Steinen 96: Framgang foerer til Tilbakegang? (Jungelbrev)

Denne Uka: FRAMGANG til TILBAKEGANG? (JungelBrev)Som dere forstaar av Toppen, er Toegrim i Laos. Som han syns er vakkert, trist, lavteknologisk, hoeyteknologisk, haapefullt, skremmende. I nabolandet Burma raser borgerkrigen, og i Afghanistan skyter Taliban paa 1500 aar gamle KjempeBuddhaer - og hva slutter vi av det?

KyberPoenk i Laos

Nedafor, mine notater fra en lynvisitt i Laos, ei uke i februar i 2001.

Perspektivet er dybt alvorlig, det samme som ligger i baann i god KyberPunk:

Teknologisk framgang kan foere til sosial tilbakegang.

(Skrivi for Steinen og offentliggjort paa Nettet, 20001-03-09)

Framgang foerer til Tilbakegang?

Jungelbrev

Jeg er i Laos.

Naar du leser dette har jeg vaert i alle(?) IndoKinesiske land. (Da er jeg i Vietnam.)

AAssen det er (aa vaere MEG!) i Laos, faar du et stemningsinntrykk av paa Forsida av Dagens Stein (Nr 96!)

JungelDyr (FranskMenn)

Jeg begynner aa skrive detta i et besnaerende vakkert, velkonstruert hotell ovafor bredden av Mekong. Vi har seilt paa langsom baat i en dag fra "Det Gyldne Triangel" - opiumslandet der Burma, Thailand og Burma moetes.

I kveldinga, ikke lenge foer moerket faller paa rundt klokka 6 (18) maa baaten legge til - aelva er full av grunner og farlig i moerket. Vi har stavra oss over ei vaklevoren planke ("gaatt planken!") og tumla opp ei ganske lang leirskraaning til hotellet.

Isteden for (som am'rikanera gjoer) aa rydde alt og laga en glitrende betongkoloss, har eiera bygd paa paaler, og latt jungelen faa leve videre (hm. mer eller mindre) under og rundt hyttene, med trebruer mellom hytte-romma og det enetasjes bygget med innsjekking, bar, spisesal og veranda der jeg sitter om kvelden og maarran og ser sola synke/staa opp utover Mekong.

Hotellet er bygd av tre. Som sagt, fletta bambus i veggene, alle lyder gaar rett gjennom. Enkelt, smakfullt. Et NYTT, smakfullt hotell i den 3. Verden - det lyder som en umulighet, som en kombinert HangGlider og DampVeivals (eller en Sjarmerende DNA-Pamp! Men, paa den andre sida. det fins jo enkelte saanne, naa ...)

Det er virkelig jungel langs denne 2-doegns strekken (med langsom baat) til Luang Phabang. Sjoel om det er landsbyer langs aelva, ligger de ikke saa tett. Det skal vaere mulig aa se ville elefanter langs bredden (jeg ser ingen).

Den langsomme baaten og hotellet gjoer det mulig aa komme noen meter fra (det som er igjen av) den IndoKinesiske Naturen.

Hotellet er fransk. Franskmenna bygger og driver smakfulle hoteller, det opplever jeg flere ganger (i motsetning til am'rikanera).

De er aassaa slemme sjefer for de alltid vennlige laotene som jobber for dem. Brutale. (En mann forteller at han ba om fri i kveld for aa ta seg av den sjuke datra si. - Ta fri og du har sparken! sa hans franske sjef.)

Militaer-aktige sjefer. Franske nykolonialister, med smak, kapital og dyp forakt for lokalbefolkninga, tilbake paa gamle tomter.

Konkurransen om SistePlassen

Laos er det mest tilbakeliggende landet i Indokina (teknologisk, kapitalistisk - men muligens IKKE sosialt?) - KANSKJE.

Jeg trodde det var Kampuchea. Men da hadde jeg glemt at Khmer-riket har millionbyen Pnomh Penh, et glitrede metropol (igjen), som skinner med sine overklassedistrikter og hoteller midt inne i den dype fattigdommen som hersker paa den kambodsjanske landsbygda. Laos har ingen saann Moderne StorBy.

Naa har jae'kke vaert i Burma. Jeg har bare staat paa grensa og kikka over - og hadde det ikke vaert for borgerkrigen, saa hadde det vaert mulig aa gaa (med hjelp av en liten bestikkelse ...) over grensebrua og vaere en dag paa den andre sida ... no som ville vaert aa bryte turistboykotten -

- men heldigvis blei jeg ikke frista til det. For paa Thailands grense i Det Gyldne Triangel sto folk og saa med kikkert etter Shan-folkets (eller Regjeringshaerens?) befesta stillinger inni Burma.

Shan-folket er en slags Thaier (som Laotera aassaa er, egentlig, men ikke si det for hoeyt!). De slaass for sjoelstendighet mot Regjeringshaeren, som er en bande kleptokrater, narkotikahandlere og fascister (som kaller seg sosialister) - men den politiske lakken er minst viktig.

Akkurat naa staar digre haerer paa grensa, og Thailands litt mindre korrupte haer (men det sier ikke mye!) konsentrerer sine styrker for aa hindre at krigen velter inn i Thailand. Saa grensebrua er VELDIG stengt.

Og jeg fikk noeye meg med aa se i kikkert over, og konstatere at det saa fattigslig ut, nesten ingen biler, faa folk i gatene, slitne hus, men VELDIG skinnende GullTak paa pagodene i Burma.

Saa KANSJE Burma ligger bak Laos? (Men er Burma i IndoKina? Og Thailand? Ae'kke IndoKina bare de tre FRANSKE landa - Vietnam, Laos og Kambodsja?)

Men Laos - med et folketall omtrent som Norges - er VELDIG langt tilbake for fx OSS, ihvertfall. Her er landsbyer i jungelen. Folk som lever av jakt. 85% LandsBygd, sier den offisielle statistikken.

Et lappeteppe av minioriteter. Offisielt er Laoene 60% av befolkninga (men jeg har lest andre framstillinger, som hevder at de er 40%). Uansett behersker de under halvparten av OMRAADET. I de viktigste BYENE er de bare i flertall i Luang Phabang - ellers dominerer kinesere, vietnamesere
osv.

Men en MAJORITET lever utafor de moderne storbysamfunna, som majoriteten i VERDEN naa lever INNAFOR.

The Land that Time Forgot?

Men la oss ikke krangle om hva vi kaller Puddelen, la oss sammenlikne 5 land paa halvoeya:

+ Burma, som sagt et brutalt militaerdiktatur, styrt av tjuer og langere, med en oekonomi som er varig depressiv paa grunn av de perverse styret.

+ Thailand, omraadets mest utvikla land (saa lenge vi ikke beveger oss enda lenger soerover og kommer til Malaysia og Singapore), "nesten en tiger" med over 1 million Internettbrukere av ei befolkning paa over 60 mill mennesker (offisielt - over 70 uoffisielt, naar vi rekner med med
flytninger og ulovlige innvandrere) -

- og et slags demokrati (men opiumsoekonomien er dypt infiltrert i overklassen, den nye statsministeren er mistenkelig god venn med militaerjuntaen i Burma)og gode, borgerlige aviser.

+ Kambodsja, der Pnomh Penh blomstrer igjen (men prostitusjonen, gangstervesenet og slummene aassaa er vaerre enn noensinne), der godseiera er tilbake og boendene er fattige(re en foer?),

- styrt av en "demokratisk valgt" statsminister som tapte det siste valget han deltok i, men fikk bli regjeringssjef da han trua med aa ta med seg seks provinser og gaa over til Vietnam hvis han ikke fikk posten. Han er en tidligere Roede Khmer og SovjetKommunist som naa er blitt reinvaska som Vestens Mann (men han dreper journalister og stenger aviser hele tida),

- og han regjerer over et land som er den 3. stoerste opiumsprodusenten i Vaerden (Afghanistan og Burma er nr 1 og 2. Lekkert selskap!).

+ Vietnam, 80 millioner i 2000, passerer 84 millioner og blir stoerre i folketall enn Tyskland i aar, IKKE en tiger men oensker seg aa bli det, en "kommunistisk" stat som (i likhet med Kina) blir stadig mer uhemma kapitalistisk, der folk sier at Hanoi vant krigen, men Ho Chi Minh-byen
(alias Saigon!) vinner freden og dominerer oekonomien. Et land i sydende utvikling!

+ Og altsaa Laos. En avkrok. "Kommunistisk" - men det hadde vaert umulig aa oppdage, hvis det ikke var for at avisene aer saa daarlige (det staa'kke no stygt om regjeringa der - eller om noe anna viktig, heller!) og roede flagg med sigd og hammer henger i gatene (regjeringspartiet skal ha kongress, angivelig for aa vedta aa slippe kapitalismen mer til?)

Et land med opium (men ikke SAA mye opium som Kambodsja og Burma!). Et land med korrupsjon (men ikke SAA ille som i Burma og Kambodsja!) - der skolene ser ut til aa fungere (sjoel om helsetjenesten er minimal), der folk ikke aer redde for aa snakke (sjoel om journalistene stort sett ikke faar skrive om det) - der folk er fattigere enn i Thailand og Vietnam(?), men der gangstervesenet, prostitusjonen og slummen er mindre aassaa.

Et land av landsbyer i jungelen og fjellene. Et land med de rolige, sjarmerende, soevnige KulturByene (sammenlikna med Bangkok, Pnomh Penh, Ho Chi Minh) Vientiane og Luang Prabang, der franske kolonibygg ligger mellom pagodene, og livet beveger seg langsomt.

Eller som min venn, den danske georgrafen Thue Magnussen sa det:

- Den byen i Verden der jeg helst ville bli gammel i, er Vientiane - en by der tida har staatt stille!

UXOs forhold til LTLF ...

Men.

Dette stemmer ikke.

For i virkeligheta er StillStanden i Laos bare tilsynelatende.

Egentlig er det bare i forhold til Oss - Vi, Vestingene, som har lagt BondeSamfunnet og de avsides bygdene uten stroem 50 til 100 aar bak oss - at Laos ser gammaldags ut. I forhold til LAOS har Laos utvikla seg VELDIG.

Riktignok er folk fattige som foer (eller kanskje fattigere enn foer?). Men det er en annen slags fattigdom.

Der fattigdommen foer var aarhundregammal (eller aartusengammal! I Angkor saa jeg oksekjerrer, paa 1000 aar gamle relieffer, som saa ut som de oksekjerrene khmer- boender fortsatt brukte paa 70-tallet)og AVSIDES,

- er det naa oppstaatt en ny fattigdom prega av NAERHETA til HoeyTek. Sagt paa en annen maate: Overgangen til StorbySlummen, bordellene, tiggeriet paa gata en meter fra den broelende storbytrafikken, er ofte bare faa aar vekk.

Saann er det paa LandsBygda og i MinoritetsOmraadene i alle landa her. Men la oss se paa det i Laos:

Et trekk ved den laotiske fattigdommen, er BOMBENE. Laos konkurrerer med Kampuchea om aa vaere verdenshistorias mest bomba land.

Hundrevis doer hvert aar av gamle miner og bomber som eksploderer naar folk proever aa dyrke jorda, naar skogen brenner, eller naar noen traakker utafor stien. Mange flere blir lemlesta. Beitende dyr sprenges i lufta. Jord ligger brakk av frykt for miner. De oekonomiske kostnadene er
enorme. Kostnadene i smerte har vi ingen statistiske eller teknologiske metoder for aa maale.

Bombene har et eget navn paa engelsk, et engelsk ord folk kan i Laos (men ikke i USA!): UXO, forkortelse for UneXploded Ordinance.

UXO er HoeyTek! Og det at landet er saa tjokkfullt av HoeyTeknologiske UXOer, er en viktig grunn til den LavTeknologiske Laotiske Fattigdommen (LTLF).

Toegrims sosiale Utviklingsformel: UXO = LTLF.

HoeyTekIdioti

For oss som var mot den amerikanske krigen i Indokina, er det besnaerende aa ferdes paa fx KrukkeSletta - som har faatt navnet etter hundrevis av mystiske, 2000-aar gamle krukker som staar spredd utover her og der, ingen veit hva de var til. (Ryktene sier at flere krukker fins i jungelen).

For sjoel jeg skjoente ikke hvor brutal den var - og hvor DUM den var - foer jeg kom hit.

KrukkeSletta husker vi fra avisene. Den var en del av "Ho Chi Minn-veien" - et system av skjulte stier, som NordVietnam brukte til aa sende forsyninger og soldater inn til krigen mot USA i Soer. Den gikk gjennom Laos og Kampuchea - med forgreininger her. Det gjorde KrukkeSletta til
slagmark.

KrukkeSletta blei bomba. 1/4 til 1/3 av de amerikanske LuftBombene gikk aldri av (typisk for USAnsk HiTech er en tendens til aa gjoere den for komplisert, plundersom og upaalitelig).

Dessuten hadde de amerikanske bombeflya som gikk over NordVietnam ordre om aa kvitte seg med alle bomber foer de gikk tilbake til basen (det aer'kke morro aa faa ei hard landing med tjukt av sprengstoff i magan!) Saa hver gang det var Taake over Hanoi, slapp de bombene over Laos paa vei hjem.

I tillegg kom alle minene.

Og gifta. Agent Orange, som blei brukt for "aa svi bladene av traerne" saann at USA skulle kunne se "Vietcong" fra lufta, men som "ikke var farlig for mennesker". (Baade i USA og IndoKina er folk kronisk sjuke av Agent Orange 30 aar etterpaa.)

Bombene og gifta regna over jernalderlandsbyer der folk for 50 aar sida aldri hadde hoert om hverken USA eller Kommunisme.

I dag gjoer de store deler av KrukkeSletta umulig aa dyrke. (Og Gud (eller Pentagon?) veit hva folk faar i seg FRA den jorda de KAN dyrke.) Byen Ponsavan blei saa oedelagt (og forgifta?) at den ikke blei gjennoppbygd, men flytta til et nytt sted. Kroeplinger fins overalt. Og de enorme mengdene BombeJern har skapt en ny smaaindustri, der metallet blir raamateriale for landsbysmeder, som bruker samme metoder som norske landsbysmeder for 500 aar sida.

Poenget er ikke at den andre sida var helter. (Eller ikke BARE helter, sjoel om jeg mener at den Andre Sida hadde Mest Rett.) Poenget er ikke at ikke "kommunistene" (eller hva de naa var) ikke AASSAA gjorde krigsforbrytelser, brukte terror osv.

Poenget er at de var ikke I STAND TIL aa gjoere saann enorm, LANGVARIG skade som verdens Rikeste, mest HoeyTeknologiske land.

Poenget er aassaa hvor fullstendig ABSURD det virker, aar du gaar rundt paa bakken og SER aassen folk lever, at noen i USA kunne TRO at du overbeviser JernAlderFolk i avsides landsbyer om at USA har rett, ved aa helle endelause mengder bomber ned over dem fra himmelen!

(Hvis USA ville "vinne Laos fra Kommunismen": Hvor mange skoler, hvor mange sjukehus, hvor mange veier kunne ikke vaert bygd for de anslagsvis 10 milliardene med 1970-kroner som blei brukt til aa PRODUSERE LaosBombene - ikke medregna millionene til fly og flygere, baser og
soldater, korrupsjon og narkotikasmugling, ettervirkninger etter krigen i USA osv.?)

Det er helt vilt. Vanvittig. Spraaket blir for fattig til aa skildre det flammende, broelende, blodige moetet mellom landsbyene fra 1000-tallet og den enorme, supermoderne FlyIndustrien.

Svarte Pysjamaser ...

Men bombene er bare et ekstremt (absurd og umoralsk) eksempel paa et allment fenomen.

Ta no mindre brutalt: De svarte pysjamasaene.

I USA paa 60-tallet sa de at "Vietcongs uniform" er "svart pysjamas". Men det betydde bare at de kledde seg som vietnamesiske boender.

Boender gikk i svart HjemmeVev. (Og ettersom geriljaen VAR mest boender, var det ikke rart at DEN gikk i BondeKlaer.)

I Kampuchea, da jeg var der i 78, gikk boenda med Svart Pysj. Under Roede Khmer handla de ikke tekstiler med utlandet.

I Laos gaar noen minoritetsfolk i HjemmeVev. Men langt uti landsbyene ser jeg mengder av folk i FabrikkTekstiler (og damer som jeg tror vever med bl.a. kunstsilke).

Over hele verden gaar naa svaert, svaert fattige folk med fabrikkproduserte klaer. Jeg husker fra Andes i 82, aassen de dyre, hjemmevevde pochoene med naturfarger blei solgt til turister, mens
indianerkvinnene gikk med fabrikkvevde ponchoer i industrifarger. Og stranda utafor Lima, der vi moette et par gategutter med T- skjorter der det sto: US Ski Team.

Til synelatende jernalder i Landsbyene altsaa. Men i virkeligheta har IndustriPlaggene utkonkurrert HjemmeVeven.

... og Søt Røyk

Opium. Hos de soerkinesiske, relativt nyinnvadra folkeslagene (som kom i de siste 2 - 3000 aara) var opium en del av kulturen - opium til lokalt bruk. Det var sikkert ikke sunt, men det var RELATIVT kontrollert og regulert.(Hvor gammal denne opiumsbruken var, er et anna spoersmaal.)

Det var den franske Obersten Roger Trinquier som la grunnlaget for den moderne blandinga av opium, krig, politikk og bissniss.

Etter 1945 var Frankrike i krig med kommunistiske opproere i hele Indokina. For aa mobilisere krigere fra Hmong-folket (som vi i gamle dager pleide aa kalle Meo) som franske stoettetropper, kjoepte han opp hele opiumshoesten deres og solgte den til den vietnamesiske keiseren Bao
Dai.

Profitten brukte Trinquier til aa betale Hmong-leiesoldater, uten at den franske regjeringa og koloniadministrasjonen i Hanoi fikk vite om det.

Dette systemet tok USA over naar de skulle foere krig i Laos uten for mye braak i den amerikanske kongressen. Slik finansierte de haeren til den beromte Hmong-krigsherren Vang Pao. Han blei steinrik paa opiumshandelen.

(Hva bruker jeg det blinde oeyet til? Det bruker jeg til aa se med.)

Den andre sida av medaljen var at den amerikanske haeren i Vietam sjoel blei oversvoemt av heroin. Og opium blei en gift som korrumperer politikere i alle land i omraadet. Bare i Asia regner naa eksperter med at 30 millioner er avhengige av methamfetamin-piller, som produseres i stor skala i Indokina.

Saa plutselig - paa mindre enn en generasjon - er den lokale opiumsdyrkinga i fattiglandsbyene gaatt fra å finansiere lokale laster til aa bli en del av verdensmarkedet. Baade i form av den enormt
loennsomme OpiumssEksporten, som finansierer Haerer og Regjeringer og en moderne kjemisk industri. Og i form av OpiumsTurisme - astronomisk rike (fra lokalt synspunkt)VestTurister som kommer til jungellandsbyene for aa roeyke.

Gubbene jeg saa, som sov rusen ut midt paa dagen i hytter ved Mekong, er mindre et uttrykk for Pittoreske Gamle Tradisjoner enn for den SuperMoteRiktige Globaliseringa.

LRFPs 7. Kongress!

I de sjarmerende Store Smaabyene som er kultursentrene i Laos, Vientiane og Luang Prabang, ser en nordmann de roede flagga med sigd og hammer som henger langs hovedveiene, rister paa hue og sier til meg:

- men aer'e noen som helst form for KOMMUNISME igjen her'a?

Et slemt svar er at "kommunismen" i land som Laos, Vietnam og Kina egentlig bare er et kodeord for at regjeringspartiet ikke vil gi fra seg makta og tillate opposisjon. Ellers er de autoritaere, kapitalistiske stater som minner mer og mer om Hong Kong og Taiwan i oekonomien og Singapore i politikken.

Politikken i Laos funker under overflata. Utenlandske aviser hevder at partikongressen handler om at en floey som vil ha mer kontakt med Kina svinger seg opp, en floey som heller mer mot Vietnam blir skvisa. En del mystiske bomber det siste aaret preger aassa situasjonen. I Vientiane fikk jeg hoere at folk mener det er Hmong, som har gjort opproer igjen.

Ikke Russland, nei ...

Naa aer det som sagt en del som funker i Laos. De lager fx spennende statistikker, inklusive spoerreundersoekelser, som avsloerer mye om hva folk virkelig tenker om ulike saker. (56,5 % av Vientianes innbyggere har slektninger i utlandet. Halvparten faar penger fra dem. Paa spoersmaal om hvilket land de helst vil besoeke kommer USA foerst med 32%. Men paa spoersmal om den beste MODELLEN for utviklinga i Laos, er svara: 1) Lao
37,2% 2) Japan 26,3 3) Singapore 19,9 4) Utvikla, moderne samfunn, 5,7 6) Amerika 3,6. 0,1 % svarte Vietnam, Kambodsja eller Thailand.)

Det ae'kke helt sant heller, som jeg sa ovafor, at det ikke staar noe interessant i avisene. Fx leste jeg en artikkel om at tiggera oedelegger inntrykket av Vientiane, fordi de skremmer turistene. Det er 5 typer tiggere: 1) sunne og friske 2) Kroeplinger 3) gamle 4) smaa barn 5) psykisk utviklingshemma. Det sto aassaa at man burde forklare tiggera at de skada inntrykket av Vientiane, for da ville de kanskje holde seg vekk. (Hva kroeplingene og oldinger da skulle leve av, sto det ikkeno om.)

En mer tankefull artikkel skildra livet i en 200 aar gammal landsby som bare har kontakt med omverdenen i toerketida, der det bare er 5 aars skolegang og ingen lege. En far var bekymra fordi han ville unga hans skulle ha utdannelse, men han hadde ingen slektninger i byene de kunne
reise til. Samtidig var folk redde for at byen skulle bli avfolka. Journalisten skreiv at landsbyen blei rivi opp av kontakten med samfunnet utafor og ny teknologi, samtidig som innbyggera har en frihet til aa styre seg sjoel som de ikke faar i storbyene.

Laos som Landsby -

Folk gjoer hederlig intellektuelt arbeid i Laos. Samtidig utvikler
samfunnet seg langsomt. Svaere boelger skyller inn utafra. Fra nord ruller tunge kinesiske lastebiler inn, fra soer mengder med thailandske fabrikkprodukter. Et lite land i drift mellom 4 mye, mye stoerre naboer.

Oppi dette holder altsaa "kommunistpartiet" sin 7. kongress. Der snakker man om aa bli kvitt opiumsproduksjonen innen 2005. Og avskaffe fattigdommen innen 2020. (Definert som aa skaffe nok ris, klaer, hus, medisin og skolegang - altsaa avskaffe den NAKNE fattigdommen.) Saann at
Laos kan bli kvitt stempelet som et av verdens aller minst utvikla land.

Maala aer saa langt vekk at det er ikke farlig aa stille dem saann. Meg gir de et inntrykk av at den politiske ledelsen foeler seg mer som hjelpelause frontfigurer som er noedt til aa proklamere at de gjoer noe enn som folk som virkelig har makt til aa forandre utviklinga i Laos. Partiet som en rorsmann paa en baat der roret har brekt av, men rorsmannen fortsetter aa late som om han styrer skuta.

Hvis de oppfatter seg saann, tror jeg bildet deres av virkeligheta er noksaa riktig. For like lite som minoritetslandsbyene oppe i aasene langs Mekong er store spillere i de svaere forandringene i IndoKina, like lite er lille Laos noen stor spiller i de mektige forandringene som ruller over Asia.

Vestens Revolusjonaere Forsvarere

Det er verdt aa tenke over at for bare faa tiaar sida, saa det ikke saann ut.

Kommunismen var en vestlig ide, som i Asia i foerste omgang blei omfavna av de mest framskrittsvennlige og (paa en saeregen maate) "vestvennlige" ungdommene:

Unge menn og kvinner som slutta opp om - ikke de vestlige statenes POLITIKK, men de vestlige safunnas opplysningsideer. De som mest prinsippielt avviste oestens religioese og politiske tradisjoner, buddhismen, keiserdyrkelsen, og isteden satte modernisering etter vestlig moenster, vitenskap, maskiner osv. opp som maalestokken for framgang.

Naar de blei anti-franske (anti-engelske, anti-amerikanske osv.) begrunna de det med vestlige ideer om nasjonenes rett til frigjoering (og ikke med fx den religionens overlegenhet, som islamistene). Ho Chi Minh tok utgangspunkt i den amerikanske grunnlova da han skreiv den vietnamesiske. Og de soekte sine forbilder i de vestlige proletariske partiene, som de saa som sine naturlige forbundsfeller i kampen mot de vestlige koloniale regjeringene.

De unge kommunistene i Asia var altsaa opprinnelig veldig KULTURELT VestVendte (og det finner vi aassaa hvis vi sjekker opp hva de leste av litteratur, deres smak naar det gjalt kunst osv.).

Paa begynnelsen av forrige aarhundre dro ungdommer som blei kommunistiske ledere fra Kina, India, Vietnam, Japan osv. til Tyskland, Frankrike, England, USA osv. for aa laere aassen framtida skulle se ut. (Noen tiaar seinere dro de til Russland - men sett fra Indokina var Russland aassaa et vestlig land.)

Utenom anti-imperialismen - parra med ei AVVISNING av lokale politiske tradisjoner og ideer, som blei oppfatta som hindringer i kampen for frigjoering -

- var den enorme vestlige FRAMSKRITTSTROA, som bryter gjennom i Den Franske Revolusjon og fortsetter paa 1800 - og 1900 - tallet, en grunnleggende planke i den kommunistiske visjonen.

Framskrittet blei oppfatta som uavvendelig, av to grunner: - Kommunistene var deler av en mektig, internasjonal bevegelse av den klassen som bare kunne vokse og tilslutt ta over Verden: Proletariatet.

- Kommunistene sto for den mest utvikla moderne vitenskap, for den mest framskredne industrialisering osv, som aassaa uavvendelig maatte foere til at Framtidssamfunnet broeyt gjennom.

Det er en visjon som i bunn og grunn er helt identisk med den norske, sosialdemokratiske, fra 30- og 40-tallet. Den fins uttrykt ideologisk paa de symbolske maleriene fx i Oslo Raadhus og Deichmannske bibliotek, i en blanding av maskiner, kraftige arbeidsMENN, staute kvinner med friske barn, bugnende korn osv..

De unge asiatiske kommunistene trodde, som de norske sosialdemokratene, at de hadde framtia i lomma. Foerst skulle de hive ut kolonialistene. Saa skulle de, sammen med proletariatet i alle andre land, utrydde fattigdommen. Det ville gaa fort! Og det var uavvendelig!

Roede Flagg og Gyldne Slanger

I 2001 er det helt aapenbart at den visjonen er totalt uten kraft i Laos.

Den internasjonale bevegelsen er vekk. (Og de lokale "KommunistStantene" er to StoreBroedre som laoterne har 50 aars erfaringer med, og ofte har hatt grunn til aa vaere redde for.)

Og fattigdommen? Hvem tror at partiet i Laos kan avskaffe den? Hvem tror at partiet i Laos kan paavirke skjebnen til Laos?

I denne situasjonen soeker "kommunistene" i Laos stadig naermere tilknytning til den sterkeste ASIATISKE tradisjonen i landet: Buddhismen. Akkurat som "kommunistpartiet" i Russland er blitt aapent gresk-ortodokst kristent, og "kommunistene" i Kina og Nord-Korea er blitt konfutsianister
etter moenster av "sosialdemokratene" som har diktatorisk makt i Singapore, saann holder det laotiske "kommunistpartet" paa aa bli et buddhistisk parti.'

Buddhistene har en organisasjon. De har roetter i folket. Folk tror paa dem.

De fungerer bl.a. som en viktig del av skolesystemet for fattige gutter, som er munker noen aar i ungdommen og dermed faar sjangs til aa laere noe - i Laos driver de fx engelskundervisning. (Diktatoren i Pnomh Penh, Hun Sen, kaller sin voldelige ungdomsorganisasjon for "Pagodegutta" for aa knytte an til denne tradisjonen, og sier om seg sjoel: Jeg var en pagodegutt!) Klosterskolene er ei bra side ved den indokinesiske buddhismen, saerlig saa lenge det er stor mangel paa andre skoler - men de funker ikke for jenter og foerer derfor aassaa til mer ulikhet mellom kjoenna, sa en buddhist til meg.

Gyldent utapaa?

Kommunistenes overgang til buddhismen er et uttrykk for at det laotiske samfunnet er i dyp ideologisk krise, akkurat som alle de indokinesiske samfunna.

Etter 1945 har disse landa vaert store sosiale laboratorier, der mange forskjellige ideologiske modeller har vaert proevd:

+ Kommunismen, som har brutt sammen - om ikke organisatorisk, saa ideologisk.

+ Den vestlige kapitalismen, som har gjort noen rike men mange fattige, og som under krisa i de siste aara plutselig har ruinert aassaa mange som trodde de hadde jobba seg til et sikrere liv for seg og sine.

+ Det liberale vestlige demokratiet, som svaert mange er for, saerlig naar det er undertrykt (som i Burma), men som ved makta ikke har klart aa hindre at korrupsjon gjennomsyrer parlamenter og regjering.

Ved sida av kongepalasset i Luan Phabang Laos et flunkende nytt buddhist-tempel. Gyldne naga-slanger bukter seg paa begge sider av trappa, som leder inn til en helligdom som laver av gull og edelsteiner. Det raadyre bygget faar stoette av mange givernasjoner og UNESCO.

- Jeg liker ikke dette, sa en buddhist til meg.

Det kan jeg skjoenne. Luan Phabang er tjokkfull av klostre og templer, det trengs ikke et til ... fattigfolk i Laos derimot, kunne godt brukt disse pengene.

Men for meg blir dette prestisjebygget et symptom paa den ideologiske krisa i det offisielle Laos.

Enda et problem med denne utviklinga er at en stor del av laotene faktisk IKKE er buddhister. Minoritetene, som altsaa er oppimot halve befolkninga og som ihvertfall kontrollerer over halve landet, er stort sett animister, og mange av dem staar helt fremmede for buddhismen. GullTempelet skaffer kanskje regjeringa tilhengere blant religiøse laotere, men den skaffer kanskje regjeringa fiender blant religiøse fjellfolk?

Jeg staar paa trappa og tenker paa Sukarno i Indonesia.

Han skjoente at i kjempelandet - med et flertall av (ulike slags) muslimer, men mindretall paa millioner av katolikker, protestanter, hinduer og ulike slags animister - var det livsfarlig hvis islamistene fikk gjennom vilja si, og fikk laga en strengt islamisk stat. I dag er nettopp kravet om ei islamisering av Indonesia en av faktorene, som driver staten mot splittelse.

Kan buddhistiske "kommunister" i det desentraliserte entiske og religioese lappeteppet Laos i verste fall sette i gang ei utvikling som sprenger landet?

Artikkelen fortsetter her: Thaliban og Buddha-statuene