Steinen 88 Sivilisasjonen etter 2000 og biblioteket

DENNE UKA: Sivilisasjonen etter 2000 og biblioteketVi har skrivi FOR LITE om BIBLIOTEKER Under Steinen! Det by'ner vi nå å rette opp ved å legge ut DENNE Nøtta, som samtidig fins P(å)P(apir) i det utmerka bla' Bok og Bibliotek Store TeknoForandringer har alltid krevt BiblioteksForandringer, sier Tøgrim. Gjalt det bare FØR - og ikke NÅ?

InfoSamfunnets KulturHelter

La oss innrømme no PINLIG:

Dette er den FOERSTE Nøtta Under Steinen (Sia Starten i 96!) om BIBLIOTEK.

Det er DESTO MER PINLIG, ettersom Tøgrim, når han drar rundt og snakker, stadig SIER at informasjonsRevolusjonens HELTER i Norge er Laerera - og Bibliotekarene. (Og han holder foredrag om dem åsså. Bl.a. i mange Fattige Biblioteker!)

Han STREIFER INNOM temaet i MANGE av Skoleartiklene Under Steinen - for i Tøgrims Modell for En Sosialt Vellykka DataRevolusjon, henger FolkeSKOLE og FolkeBIBLIOTEK intimt sammen.

Bibliotekenes Rolle står tilmed omtalt i Resymeet til den DataSkoleBoka han nå har prøvd å skrive i en del år: HVORFOR SKOLEN MAA KNUSES.

Les bare hva han skriver Sist Under 32, der han lover å legge ut resymeer til foredrag han holdt våren 1998! Det siste av dem skulle vaere:

VI FOLKEBIBLIOTENE, FOLKESKOLEN OG DEN NORSKE IVILISASJONEN!

(Men HAR han lagt det ut ennå? Nei.)

Nei, noen Nøtt Under Steinen, blei det ikke før Red. av Bok Og Bibliotek, (den Kjente Løve og Tiger) Chris Ericksen, SPESIALBESTILTE denne til et nummer som bl.a. SPESIALBEHANDLER sånne ting. Sjekk det ut, det er mye bra stoff der!

B&B har Naere ForBindelser med Nettsia www.bibtils.no.
Kontakt med redaksjonen, tinge abbonement osv. kan du på [email protected]

Ettersom denne Nøtta altså er BLODfersk (Noen Nøtter har nemlig BLOD!) og tilmed fortsatt Ute PP når'n legges ut, skal jeg ikke si mer om temaet enn:

Bra jobba, Chris!

Og vi lover at det skal IKKE gå 5 år, før vi tar opp temaet neste gang ...

(Første gang P(ublisert)P(å)P(apir) 2000-12)

(Lagt ut På Nettet første gang Under En Stein I Skogen 2001-01-12)


Sivilisasjonen etter 2000 og biblioteket

Rundt hvert hundreår i Norge, fra og med 1800 til i dag, har det samla seg historisk dynamitt som sprengte fram svære historiske forandringer.

Hver gang har det vært et viktig ledd i utviklinga at store reformbevegelser satte SKOLE og BIBLIOTEK på dagsordenen ...

... bare ikke i år 2000? (Men kanskje trenger vi ikke sånt etter år 2000?)

Jeg jobber med teknologi og samfunn. Jeg er opptatt av hva som skjer med MASKINENE (jobbene, de sosiale forholda, bosetning, by-land, klasseskiller, kjønnsskiller, skiller mellom rike og fattige land, kulturen ... osv) når TEKNOLOGIEN endrer seg.

Ettersom vi står foran de største kortsiktige teknologiske endringene i menneskehetens historie, tror jeg at vi åsså står foran de største, raskeste og mest uforutsigelige sosiale og kulturelle forandringene.

Lærdommer fra fortida?

Åssen skal vi møte sånne forandringer sånn at menneskene blir med og samfunnet forblir sivilisert? En viktig metode er å LÆRE AV HISTORIA:

Vi kan se på tilsvarende perioder i fortida, og se hva folk gjorde da. Hva de gjorde feil - hva vi skulle ønske de hadde gjort! Og ikke minst: Hva de gjorde riktig.

Da får vi raskt øye på biblioteket:

Fx for 200 år sida, da Norge seilte baklengs fram mot 1814. Før noen ante det, skulle bygging av en slags norsk stat og et norsk demokrati begynne. Blant de målsettingene de tidlige nasjonale demokratene stilte, var at Norge måtte få bibliotek. Deichmann, denne EldsteBroren blant norske folkebiblioteker, var en frukt av denne ReformTida.

Eksplosjonen for 100 år sida

For 100 år sida sto Norge foran et nytt, stort sprang framover.

På den tida kom den voldsomme industrireisinga (som dukker opp som litterært tema, med ulikt fortegn, både hos Bjørnson, Ibsen og Hamsun - for ikke å snakke om hos en mengde andre) og den svære bølgen av tilflytting til byene.

Gærne svenske fremmedarbeidere drar land og strand rundt og bygger E-verk og trekker kabel, lager hele byer rundt elektrokjemiske fabrikker og legger jernbane overalt! (Heldigvis var mesteparten av den normalspora ...) De går på dans om lørdan og slåss med bønder med kniv om jentene deres ... og de FAGORGANISERER Norge.

I ei tid da alle andre dessuten organiserer seg: Fiskere og bønder, kapitalister og "husmødre" (en glemt yrkeskategori fra forrige årtusen ...)

Det norske politiske systemet - sjølstendigheta fra Sverige, kvinnestemmeretten, partiene osv - blir til. Statssystemet, bl.a. bygd på statlige økonomiske eininger som StatsKraftVerkene, JernBaneVerket, TeleVerket osv. blir reorganisert og får den forma vi har kjent i mesteparten av vårt liv (og som blir demontert nå).

Det moderne Norges fattigslige røtter

Det så kanskje ikke sånn ut ... for samfunnet var fattig (både folk og de politiske myndighetene).

Spedalskhet herja fortsatt på uteliggende, myrlendte, overbefolka og underernærte gårder på Vestlandet. I Christiania levde 70% "i armod". Det var barskere definisjoner enn i dag: Bestemora mi, som var slumsøster i Frelsesarmeen, fortalte meg at på Vaterland gikk kvinner barbeinte om vinter'n fordi de ikke hadde penger til strømper og sko.

Kulturelt og økonomisk var'e åsså fattige tider.Staten så seg ikke råd til å kjøpe leiligheta til Norges mest berømte forfatter gjennom tidende. Så Ibsens møbler og andre litterært og nasjonalt interessante gjenstander blei spredd for alle vinner, og blir først bit for bit samla til et (ufullstendig) museum nå, 100 år etterpå.

Stortingsmenna syntes heller ikke at de hadde råd til like brei jernbane gjennom Setesdalen som i resten av landet! Så de bygde SMALSPORA - for å spare noen kroner ... Derfor blei det aldri lønnsomt å hekte Setesdalsbanen på resten av Jernbanenettet. Og banen er nedlagt i dag - og dalen et fraflyttingsdistrikt. Dyr sparing, altså.

Biblioteket som sosialt redskap

Men EI sak så faktisk det fattige Norge seg råd til:

Satsing på ALMUESKOLE og FOLKEBIBLIOTEK!

Tanken bak satsinga på Folkebiblioteket - fra berømte reformatorer som Nyhus (som nettopp var fra Deichmann!) og de kloke kulturpersoner og politikere som støtta dem - var demokratisk, sosial og nasjonal:

- ALLE i Norge, uavhengig av om de var i by eller på landet, var rike eller fattige, unge eller gamle, var utdanna eller ikke -

skulle ha tilgang til det viktigste av den nasjonale kulturen og verdenskulturen.

Jeg tror at det var noe av det klokeste generasjonen rundt 1900 fikk til.

Vi kan ikke forestille oss en Einar Gerhardsen - Norges mest dominerende politiker i det forrige århundre! vokst opp i en gråbeingård på Oslo indre Æst, i de samme gatene mine der bestemora mi så kvinner uten sko i snøen - UTEN allmueskolen og folkebibliotektet.

En grunn til at det tross alt gikk så bra i Norge, at utviklinga etterhvert blei så sivilisert og at så mange blei med, var at industrialiseringa blei fulgt av utbygging av skole og bibliotek.

Og det hadde vært fullt ut mulig å industrialisere uten fx folkebiblioteker. Sånt har skjedd andre steder. Og resultatet har blitt tøft.

Informasjonen Utvider Seg!

Nå er vi i starten på den største InfoEksplosjonen i historia.

(Og det er egentlig den som driver bl.a. alle de andre teknologiske forandringene nå).

Mens jeg skriver dette (november 2000) er vi den delen av Verdens befolkning som har tilgang til Internett anslagsvis 400 millioner, 5%.

I Norge, som er nr 2 Nett pr. Nese, ligger faktisk tilgjengelighet på oppimot 60 % (mitt skjønn). Anslag over sider tilgjengelige på Internett sist sommer er 500 milliarder(!) - mer enn 80 pr menneske på Jorda.

Historisk sett ser vi at Info'ns betydning stadig har vokst i Europa i de siste 1000 åra:

- Mens Info'n som var tilgjengelig for folk flest og tilmed elitene i middelalderen stort sett var tradisjonell, og ny info bare trengte langsomt ut fra bl.a. klostrene -

- EKSPLODERTE den ut i samfunnet under reformasjonen/renessansen/den vitenskapelige revolusjonen, hjulpet av det praktiske stykke InfoTeknologi som Gutenberg fant opp -

- den blei en stadig viktigere del av all INDUSTRIproduksjon fra og med den (damp)industrielle revolusjon etter år 1800,

- og reiv LANDSBYGDA og de fjerneste delene av Asia, Afrika og Amerika med i Europas/NordAmerikas utvikling etter at bensinen og elektrisiteten slo gjennom på 1900-tallet.

I år 2000 holder raskt skiftende Info på å bli den viktigste råvara i all menneskelig virksomhet, fra fysisk produksjon og handel til politikk og kunst.

Men KunnskapsPolitikken Skrumper?

MEN: Rundt 1800 og 1900 oppfatta de klokeste og mest sosialt ansvarlige i samtida at informasjonen til folket var et skjebnespørsmål for å klare forandring. Derfor satsa de på bibliotek.

Rundt år 2000 derimot

- mens vi står foran forandringer som i de neste 20 åra blir STØRRE enn 1450-1550, 1780-1830, 1890-1920 -

er det største SOSIALE InformasjonsNettverket i Norge - bibliotekene - på sultekur. Det fins ingen stor, offentlig, politisk plan for utvikling og utvidelse av dette nfoNettet.

INGEN sentrale politikere SNAKKER om bibliotek heller! Ingen av dem har noen store TANKER om hva det skal brukes til.

Det ser ut som en historisk ironi at mens Info som råstoff blir dominerende i all samfunnsutvikling, blir forståelsen av Info heller mindre enn før.

Men, altså: Kanskje TRENGER vi det ikke?

Kanskje blir den InfoMengden som spontant gjøres tilgjengelig av Basene som ligger Der Ute og Nettet som Folk Skaffer Seg Sjøl, at en sivilisert BiblioteksPolitikk blir unødvendig?

Ei målsetting for DataFolkeBibliotekene

Tvert imot: Når Infomengden vokser i retning det utenkelig store, blir arbeidet med å gjøre Info'n tilgjengelig for folket stadig viktigere.

Så hvis En Med Makt - Ministern, eller Gud, eller den største av dem alle, denne mektige demokratiske abstraksjonen, FOLKET - kom til meg og sa: Gi meg en skisse av hva en fornuftig bibliotekspolitikk for tida etter 2000 burde være, ville jeg svare:

+ Målsettinga må være den samme som før:

ALLE skal ha tilgang til den viktige informasjonen de trenger. For at de skal kunne klare seg best mulig i de voldsomme forandringene som kommer, og for at de - håper vi - skal kunne være deltakere i en demokratisk diskusjon om åssen vi vil at samfunnet skal forandre seg.

+ Altså et Demokratisk og Sosialt BiblioteksProgram, der målet er at ALLE SKAL FÅ VÆRE MED PÅ? FESTEN.

I dette arbeidet vil midlene skifte.

Det handler ikke på samme måte som før om å opprettholde ei boksamling på hvert Nes - sjøl om det kan og bør handle om å opprettholde et bibliotek på hvert nes!

Fram for alt blir BIBLIOTEKAREN, den lokale InfoArbeideren, stadig viktigere. Og hun får (minst) 3 oppgaver:

Og flere, større Oppgaver:

1) Være veilederen ved InfoPorten, som kan hjælpe alle som trenger det innover i de gigantiske InfoMengdene som nå blir tilgjengelige.

Det Veldige Verdens(WWW)Biblioteket, større enn det de rikeste og sterkeste regjeringer hadde for få år sida, er et mektig redskap for "svake" enkeltmennesker ...

Men de som er best til å bruke det, er de som står sterkest fra før.

Folket trenger folkebibliotekaren for å kunne få full nytte av disse svære mulighetene.

2) Forvalte og beskytte den gamle Info'n, beskytte bøkene, og sørge for at de blir med over i det nye (WWW) biblioteket.

All gammal "unyttig" kulturell, kultivert og historisk info må skannes og lagres på nytt! Infon som blir med over må'kke begrenses til "moderne", "nyttig", "aktuell" og kommersiell info, da mister vi historia og kulturen vår.

Mere lagring i større LokalBiblioteker!

I praksis får vi ubegrensa mengder (nesten!) gratis lagerplass.

NRK fjernsynet sletta de fleste programmene om Fysikk På Roterommet av (faren min) Øgrim & Ormestad for å bruke taper til noen hundre kroner omigjen ...

Det var dumt da, og helt unødvendig nå. Å hive info isteden for å skanne den, blir en verre forbrytelse enn noen gang før!

3) Det Nye Verdens(WWW)Biblioteket blir dominert av Info som kommer langt borte fra. Det er mye bra ved det - mesteparten av Verden er ikke der vi er.

MEN: HVEM skal sørge for dokumentasjon og lagring av det som skjer her? Info om hvem som lever her, hva vi gjør og diskuterer, åssen vi synger, åssen det ser ut her?

Det lokale biblioteket må få ei økt rolle som ikke bare port til fjern info, men røkter av den lokale info'n som til nå har forsvinni, eller i høyden bare har eksistert liggi begravd dypt i arkivene, tilgjengelig kanskje for en historiker hvert hundreår.

Det store (WWW)biblioteket vil bestå ikke av et stort sentralbibliotek, men av mengder av lokale biblioteker som dokumenterer SITT "sted" (enten det defineres av emne eller geografi ...). Om VÅR Info skal finnes der, er avhengig av hvor mye vi investerer i VÅRE biblioteker!

Hører du (ministern, Gud, FOLKET)?

tron øgrim