Steinen 85 og 32 1/2 side 2

Side 2 av den glimrende artikkelen Hvorfor skolen må knuses


36) Hva med PENSUM?

37) To problemer:
- kunnskapsmengden FORANDRER seg raskere enn noen gang før i historia. (RIKTIG og VIKTIG i januar er ikke nødvendigvis det samme i august!) Hva gjør du fx med geografi"pensum" i en verden der globuser er blitt ferskvare?
- folk skal i større og større grad IKKE inn i jobber der de gjør det SAMME, ut fra en standard jobb-beskrivelse.

38) Det ser ut for meg som om "pensum" i den nåværende betydninga av ordet på alle (eller i hvert fall mange) områder blir et forelda og reaksjonært pedagogisk begrep.

39) Lange lister med helgener og malere som "alle" skal kunne er et eksempel på det... Å LÆRE unga at kunnskap er STATISK og kan pugges en gang for alle, var kanskje(?) (sosialt?) nyttig i Kina på 400-tallet. I Norge i 1998 er det AntiPedagogisk.

40) Med det: Læreboka (som noe statisk), læreplaner som ALLE skal gjennom på gitt tid (og "alle blar rundt på samme side i historieboka samtidig, i hele Norge"!) manglende rett til å fortsette å lære hvis du ikke følger sånne planer, osv...

41) Alt sånt hører til standard puggskolen med kvalitetssortert standardinfo til hele befolkninga, altså (den revolusjonerte) 1800-tallsskolen.

42) Standard prøver? Karakterer? Jeg veit ikke om NOEN som har fått gode jobber i InfoBisniss på grunnlag av KARAKTERER... I forhold til det folk skal gjørra, blir sånne ting MENINGSLØSE
mål. (Vitnesbyrd/eksempler/demonstrasjoner om hva folk kan GJØRE er det de blir ansatt på.)
Å LÆRE unga at karakterer og prøver er det de trenger for å kunne jobbe etter skolen, er AntiPedagogisk!

43) Ytre form-greier som
- skoletimer på 45 minutter med friminutt mellom?
- skoleklasser med standard størrelse...
- der alle sitter og ser samme vei på ei tavle?
- standard skoledager
- osv osv?

44) Dette blei innført for å
- gjennomføre den standardiserte, kvalitetssorterte skolen
- administrere lærere og elever i et samfunn der folk ikke hadde (mobil)telefon og internett...(sånn at du fx kunne sette inn en vikar når du oppdaga at engelslærer'n ikke kom om mårran...)

45) I et samfunn der store, sentraliserte organisasjoner der alle jobber SAMMEN i kontorlandskaper og kommer og går på samme tid FORSVINNER -
- er det ingen grunn til at skolen skal HOLDE på denne forelda organisasjonsforma.

46) I et samfunn der det unga skal GJØRE i resten av sitt liv er å flytte seg gjennom verden, handle sammen med andre og løse oppgaver -
- er det AntiPedagogisk at SKOLEN skal være et sted der folk sitter STILLE inni ET ROM i 9 - 12 - 18 år!

47) Skolen som grupper av mennesker i forskjellige aldre, som beveger seg rundt i verden og løser oppgaver? Ja.

48) Distribuert skole med et fysisk senter det går an å stikke innom, kanskje med tilgang til lokaler her og der, og med AVTALER med andre organisasjoner som driver med produksjon/administrasjon/salg/sosiale tjenester/politikk, som går ut på at SkoleArbeiderne kan KOMME dit, delta og lære?

49) Dette er det LANGSIKTIGE målet, på (la oss si?) 20 års sikt...

50) Men dit kommer vi ikke uten en STOR, POLITISK/PEDAGOGISK kamp for en NY skoleREVOLUSJON!

50 b)(De store mulighetene for en DESENTRALISERT SKOLE, som er pedagogisk gunstig, sosialt snill og økonomisk mer lønnsom enn dagens SENTRALISERTE skole, blir fx ikke til virkelighet BARE pga. at TEKNOLOGIEN gjør noe sånt MULIG. Det kreves POLITISK KAMP for å få snudd IDEOLOGIEN som nå gjør at skoler FORTSATT SENTRALISERES, til tross for at dette ikke lengre er nødvendig og gunstig!)

51) Nå til spørsmålet om innføring av "datapedagogikk" på KORT sikt:

52) utgangspunktet her æ'kke at NOEN skal jobbe med "data", ANDRE IKKE. Utgangspunktet er at ALLE skal drive med INFO hele resten av sitt liv, enten de har "datajobb" ELLER IKKE. På jobben - og i fritida/familielivet/kulturelt/politisk...

53) Utgangspunktet er altså at folk trenger å lære ferdigheter som de kan bruke til AKKURAT HVA DE VIL SJØL.

54) Grunnprinsippet for en datapedagogikk er altså IKKE å lære unger å bli PROGRAMERERE, men å bli BORGERE I INFO-SAMFUNNET.

55) Det betyr åsså at det er FEIL å oppfatte datapedagogikk som ei "samling av kunnskaper og ferdigheter om datamaskiner og programvare" av typen:
- litt om innholdet i datamaskina
- læ'r å bruke tekstbehandler
- lær å bruken regneark
- Lær å bruke internett
- osv.

56) Det er nødvendig å lære sånt... Men INNHOLDET i denne ferdighetsopplæringa vil endre seg fra år til år, ettersom InfoTeknologien nå LYNRASKT endrer seg.

57) Dessuten er det ikke GRUNNLEGGENDE nok for oss når det vi trenger er å utvikle et PROGRAM for hva vi VIL med datapedagogikken.

58) Det er som om vi ville beskrive PROGRAMMET for NORSKFAGET som:
- Blyanten
- harde og bløte blyanter, kulepenner osv
- blyantspissere
- penaler: trepenaler, skinnpenaler
- skjønnskrift
- grammatikk
- Ibsen.

59) Feilen er at her blandes ferdigheter (viktige og uviktige) med målsettinger. Det er viktig (og vanskelig!) å lære å bruke blyant, men blyanten er et middel, ikke et mål. (Og penaler er trivielt...)

60) MÅL for norskfaget kan fx være å lære folk å
- kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig på norsk, og
- å kunne lese norsk
- å kjenne norsk litteratur.

61) Når'e gjelder datapedagogikk, så er det VIKTIGSTE at folk kan KOMMUNISERE (med andre og med InfoBaser).

62) Enkelt sagt: Internett. (Det er ikke HELT sant i 1998, men det blir sannere år for år, ettersom Alt Blir Internett!)

63) Dette er de 4 hovedmåla jeg har kommi til må være KJERNEN i en ny datapedagogikk, på kort sikt:

I. Lær å finne informasjon
II. Lær å finne folk
III. Kritisk holdning
IV. Demokrati.

64) Til I: Å lære å finne informasjon, betyr at DU skal lære å finne den infoen DU til enhver tid trenger (og ikke bare den infoen skolen vil at du på et eller anna tidspunkt skal bruke i en læreplan...)
- Er det krig i hjemlandet ditt? Trenger du info til ei skoleoppgave? Blir du banka av faren din? Vil du omvende deg til buddhismen? Vil du selge sykker'n og kjøpe en ny? Lurer du på hvor det er bra å reise fordi du har psioriasis? Er du forelska i Spice Girls?

65) Til II: Lær å finne folk betyr å finne de folka DU trenger å ha kontakt med:
- Noen som kan hjælpe deg å løse oppgava di om Finnmark eller Oslo
- Hun du gikk i barnehage med, som har flytta hjem til India
- Noen som kan skaffe deg sommerjobb
- Noen som kan hjælpe deg med språket i et brev til Frankrike
- En bedre lege...
- Spice Girls...

66) til III: Kritisk holdning handler om å lære å VURDERE infoen som flommer over deg
- Riktig og nyttig? Feilaktig og triviell?
- Hvem tjener infoen?
- osv.

67) Det er også viktig å lære om hvilken info som IKKE fins i Infostrømmen (på det nåværende & framtidige internett!) som du altså må UT I VERDEN for å FINNE SJÆL (eller som kanskje ikke fins, eller ikke KAN eksistere?).

68) PRAKTISK ERFARING er en viktig del av skoleringa i kritisk bruk av info!

69) DENNE delen av pedagogikken er dessuten AVGJØRENDE for om noe slags DEMOKRATI skal overleve

70) Om IV demokrati, nå: Dette betyr å lære å bruke Nettet til å delta i og sette i gang demokratiske prosesser...
- finne info som kan gjøre deg i stand til å mene noe vettugt
- si meninga di
- finne andre du er enige med
- drive påvirkning osv...

71) Internett er nemlig IKKE "i seg sjøl demokratisk" som mange entusiaster trur... Akkurat som boktrykkerpressa kan Nettet BRUKES demokratisk. Men det var mennesker som i politisk kamp og kulturkamp SKREIV de gode bøkene, samla penger til å trykke dem, bygde opp distribusjonssystemer og kjempa for retten til å trykke fritt, som UTVIKLA en demokratisk litteratur. Trykkpressa kunne også brukes til å trykke Heksehammeren og Mein Kampf... Det er MENNESKER, som lærer å BRUKE internett demokratisk, som avgjør om Nettet BLIR et stort demokratisk rom - ELLER IKKE.

71 b) Dette er de 4 punktene jeg etter diskusjon har kommi fram til er GRUNNLEGGENDE. Jeg vil gjerne ha kritikk fra folk som er ENIGE, UENIGE eller har forslag til ANDRE punkter!

72) Ei FORUTSETNING for at en SÅNN datapedagogikk skal kunne ta av, er at SkoleArbeidere har MOTSTANDSLØS tilgang til Nettet.

73) Du skal nemlig lære å bruke Nettet, finne info og folk osv IKKE på visse tider på dagen, et par ganger i uka e.l., men AKKURAT når det passer DEG, i DITT ARBEID (eller din fritid, eller når du vil reagere på noe politisk) - altså SØMLØS overgang fra anna arbeid til Nettet.

74) Hensikten her æ'kke en EGEN "dataopplæring" separat fra andre fag. (I så fall snakker vi ikke om datapedagogikk = Pedagogikk som utnytter data, men om egne, SEPARATE datafag!)

75) Hensikten er at hvis du lærer fransk, eller geografi, eller har gym, så skal du kunne bruke Nettet AKKURAT når det er NATURLIG i dette faget - ELLERS lærer du ikke åssen du skal bruke InfoTek i RESTEN av ditt liv!

76) Dette betyr at det IKKE går an å ha "datapedagogikk" på avlåste datarom noen timer i uka, evt "et par maskiner i et hjørne av klassen".

77) ALLE SkoleArbeidere (elever, lærere, vaktmester, kontorfolk osv.) må ha tilgang HELE TIDA, på skolen OG HJEMME.

78) Har vi råd til det? (Mer om det i del IV!)

79) ...hvis vi IKKE har råd, får vi ikke no'n datapedagogikk.

80) Å lære unge folk å bruke InfoTek NATURLIG uten å HA det, blir som å lære unger å svømme uten at de har svømmebasseng.

(Ei jeg kjenner, Jorun G, lærte brystsvømming på pulten på Nittedal i 50-åra...og ingen av de unga drukna etterpå. MEN: De lærte ikke å STUPE sånn, ihvertfall!)

81) ALLE trenger kasser&kabel (k&k) STRAKS. Sånn står oppgava vurdert fra ei pedagogisk side.

82) Betyr det at jeg mener at for en datapedagogikk er
- "harde varer" (=k&k) viktigere enn
- "blaute varer" (=opplæring av lærera, nytt lærerskolepensum, utviklinga av pedagogisk BRUK av k&k?)

83) NEI! "blaute varer" - utviklinga av pedagogikken, hele den svære prosessen der - er VIKTIGST! VIKTIGERE enn kasser&kabel!

84) Og dette er viktig å være klar over. Bl.a. fordi folk med en "ingeniørtenkemåte" (ofte menn) nå svært ofte UNDERVURDERER at den VIKTIGSTE DELEN AV JOBBEN er IKKE GJORT når skolene har fått "nok" k&k! Dette betyr åsså at nok TID&PENGER (t&p) ikke blir satt av til dette nødvendige "blaute" utviklingsarbeidet i skolen!

85) På den andre sida: UTVIKLINGA av datapedagogikk i stor målestokk kommer ikke i gang FØR folk har k&k! (Akkurat som at du få'kke utdanna svømmeLÆRERE uten svømmeBASSENG!)

86) Erfaringer fra MANGE pedagogiske prosjekter viser at folk FØRST må få TID til å bli vant til DataKasser, FØR de kan begynne å bruke dem fornuftig! (Det er derfor Statoil, som har no'n LURE folk, GIR over 10 000 ansatte datamaskin og lar'em ha'n hjemme i MINST ET ÅR før de for alvor begynner å starte prosjekter der de REORGANISERER BEDRIFTEN rundt datakommunikasjon!)

87) Erfaring fra lærerkollektiver viser, at dersom bare NOEN lærere får datamaskin, spalter du lærerkollektivet i to:
- de som er helfrelst og har kasse og syns alt er greit
- de mest skeptiske som ikke har kasse og blir enda mer skeptiske.

88) Derimot betyr at ALLE har DataKasse, at alle KAN være med på en felles diskusjon om å løse problemer med å bruke InfoTek pedagogisk.

89) I sånne prosesser er de mest skeptiske/motvillige ofte viktigere og mer konstruktive enn de HelFrelste, fordi de har mer kontakt med de PROBLEMENE som er typiske og må overvinnes
hvis ALLE skal kunne bruke InfoTek'en på en måte som passer DEM SJØL (og ikke bokseselgera!).

90) Et sluttpoeng: Noen sier at å lære unga å bruke datakommunikasjon æ'kke skolens oppgave... at det er å hjælpe dataindustrien til å tjene penger på unga, å hjælpe bisniss til å lære unga å kjøpe på nettet...

91) eventuelt at dette lærer unga best hjemme likkavæl: "ALLE" har jo datamaskin osv, så HVORFOR skal da sko'orn ta på seg denne veldig DYRE og UNØDVENDIGE ekstraoppgava?

92) Jeg gidder ikke ta hele polemikken FOR nødvendigheta av datapedagogikk omigjen, men nøyer meg med å minne om to ting:

93) I. De fleste unger - MEN IKKE ALLE - har nå DataKasser og (snart) internett hjemme. HVA MED DE SOM IKKE HAR?

94) II. Hvis skolen IKKE lærer unga å bruke Nettet FOR SEG, HVEM skal gjøre det da?

Pizzazelgera? Å selge pizza er et hederlig levebrød, men sjøl jeg (som er en gammal kommunist som ikke har skjønt noe!) mener at DE skal få pålegg om å drive en PEDAGOGISK og DEMOKRATISK opplæring i bruk av nettet!

Kommerse aktører på Nettet vil FØRST OG FREMST lære folk å HANDLE. Og det kan vi ikke kritisere dem for!

95) Skjermene ER i heimen! De helkommerse FJERNSYNSskjermene! De ikke FULLT så helkommerse INTERNETTskjermene! UNGER ned til førskolealder ER på skjermene. Ideen om at de IKKE skal ha opplæring på SKOLEN (evt "ingen på skjerm før de er 14" som dukka opp hos noen i SV, for et par år sida) betyr å overlate unga BARE til kommers SkjermOpplæring!

96) HVEM skal gi alle unger LIKE muligheter til å lære FORNUFTIG bruk? HVEM skal lære dem KRITISK HOLDNING til det som er på skjermene? HVEM skal lære dem at NÅ er det lurt å SLÅ AV og GÅ UT OG LEIKE?

Hvis ikke skolen gjør det?

97) Å være MOT datapedagogikk PÅ SKOLEN betyr FULLSTENDIG KOMMERSIALISERING OG PRIVATISERING av opplæringa i bruk av InfoTek.

98) På litt sikt vil en sånn skole dessuten bli miste all betydning og forsvinne!

99) (Dessverre er det i denne retninga utviklinga har gått på 90-tallet, fordi investeringene i SkoleData har kommet for seint og vært alt for små!)

-- så langt kom vi i juni!! --

de neste 2 delene:

V. FORT ELLER LANGSOMST - HAR VI RÅD - KOSTER DET FOR MYE?
(som jeg snakka om i Kristiansand 14/5)

VI FOLKEBIBLIOTEKENE, FOLKESKOLEN OG DEN NORSKE SIVILISASJONEN!
(kommer etter et avbrekk, ute i juli...)

tron øgrim 11/6 1998

Til NOEN TANKER OM DATAREVOLUSJONEN OG SKOLEN (I)