Steinen 81 & 28b: Dans med et lik - hyllest til WP 4.2

DENNE UKA: Parallell Historie (Steinen 28 b!) Et Lik Går igjen!SKJØNTE DU IKKE åffer Steinen 28 dukker opp OMIGJEN? Da ær'e vel bare ei løsing: DU MÅ INN OG SJEKKE! HER er 28b Forside og Den Strålende, Berømte Nøtta om WordPerfect 42! (til sammenlikning: er er 28 Forside og Nøtt!)

WP-Nøtta fra Bakafor TIDEN ...

Vi skal nå - på den FØRSTE dagen i NOVEMBER i år (totusenog)NULL - avsløre HVORFOR det er TO Steinen nr 28 Under Steinen!

Og ja - jeg SKRIVER med WP 42 ENNÅ. SOM JEG SPÅDDE. (DENNE kommentaren er skrivi med HVIT skrift, på BLÅ BUNN, i Gode, Gamle 42! Det kommer litt mer om dette nedafor, åsså.)

Steinen i et Parallelt Univers

DENNE Steinen stammer fra NOVEMBER 1996. Men sjekk lista på bånn av sida - og du finner en ANNEN Stein nr. 28. Klikk deg inn på den og den har et anna innhold. Den er datert FEBRUAR 1997.

Åssen kan det være MULIG?

Svaret er sjølsagt at universet ER som drømmerne, som Dunne og Borghes og de moderne unge kvantefysikerne har påstått:

Et uendelig antall PARALLELLE universer. Dvs Uendelig fra før, men Flere og Flere BLIR'E. For universet FISJONERER:

Hver gang vi skal gjøre et VALG, fx, - ta en øl til eller ikke? Gjør vi BEGGE DELER, og universet sprekker i to - (minst! for noen ganger tar vi isteden en cola - eller kaffe. Eller vodka. Eller ...)

Det skjedde i Nov 96. På den ene sida la vi ut Steinen 28 og forberedte oss på Steinen 29. På den andre sida gjorde vi IKKE det. Utpå våren blei vi flaue, hoppa over det GAMLE alternativet til 28 og gikk RETT på 29 i februar 97 (som DA blei nr. 28)

Her har vi beviset altså. PARALLELLE UNIVERSER FINS!

Foran Fisjonen (Val(g)ets (K)val)

Men åssen HAVNA vi i en situasjon der vi framprovoserte at Universet Delte Seg?

Vi STARTA Steinen Friskt og Modig i Februar 1996. Ukentlig! Vi skal ha 5-årsjubileum snart ... ikke mange NettSider i Norge er så gamle. Og litt seinere skal vi feire Steinen 100. Men hadde vi HOLDT farta fra våren 96, hadde vi passert 250 Nøtter før det, sånn rundt Jul.

(Jeg håper at de som er i de(t) universe(t/ne) som klarte å HOLDE på UkeUtgivelsene har en fin fest! Dvs. jeg er SIKKER på, at noen av dem HAR fine fester.)

Men. Utover sommern og høsten by'nte det å bremse. Vi jobba som jævelen sjøl, og fikk ikke tid!

Tøgrim reiste Verden Rundt og intervjua DataGurier sammen med en kreativ den kreative gærningen Bjørn Benkow og et tim ålreite folk. Ut av det kom en time fjernsyn som jeg er stolt av: "Når ord blir gratis" (Sendt i NRK 1 Fakta På Lørdag 1997-01-04.)

Men. Steinen bevega seg langsommere ... og lang som mere ...

og l a n g s o m m e r e . . .

Et løftebrudd spøker for oss -

Så blei det altså sånn, at vi LOVA å legge ut en Stein med en svært POPULÆR! artikkel om Word Perfect! før jul 96.

Og det KLARTE vi ikke. Dvs vi som er HER, klarte det ikke - mens vi som er DER, i et univers nær oss, klarte det! (Med et skrik, tipper jeg ...)

I Steinen 28 (som vi ikke fikk ut) varsla vi at NESTE stein (som skulle blitt 29) skulle komme før jul. Den kom HELLER ikke - før utpå nyåret, og da blei DEN 28 (ettersom vi hadde DROPPA 28!) Mens for oss ANDRE - (litt) der borte, blei VÅR 28 29 ...

Vi lova og lova å få'n opp hver uke igjen, og mente det, og brøyt løftene straks!

Og nå har de vi der borte gitt SIN publiserte 28 til oss, så VI endelig kan publisere den HER. 4 år etter! Vi takker hjerteligst oss sjøl for at vi har gitt oss denne muligheta, og nytter sjangsen til å ønske oss en god jul!

28 + 28 b + 81 (- 82) + 42 + 27!

Vi legger ut Nøtta Under Steinen 28 som IKKE blei noe av (fra nov 96) som 28 b, og SAMTIDIG som nr. 81.

Det er fordi den jo er NY (for dere - med mindre noen av dere har sniki dere over fra ANDRE universer?) og derfor hører med i den NYESTE rekka. Men samtidig er den UTARBEIDA i 96, og bærer i stil og tema PREG av det. Så dere som leser Steinen Kronologisk, kan altså lese den i BEGGE sammenhenger. Hvis dere vil.

Martin pekte på at vi BURDE legge'n ut som nr 82. (28 - 82, tok dere den! Og dessuten OM 4.2! Kuult.) Desverre har Tøgrim spist så mye Engelsk Ku (eller EU-ku!) at han tok ikke det poenget.

Dermed bomma vi med ei uke og fikk'n under 81 isteden. MEN! 28 (som ikke blei noe av) blei jo VARSLA under 27 - og dessuten er den egentlig FØR den NÅVÆRENDE 28 - så den KUNNE åsså vært kalt 27 b! Og 27 er 3 x 9 eller 3 i 3, og 3 x 27 er - 81!

(Merkelig. Det er mer mellom ...)

OG! Hvis vi LEGGER sammen 29 og 81 (eller 28 og 82) får vi 100, som er det JUBILEET vi skal feire snart! (Ihvertfall får du det hvis du har spist nok EU-ku, sånn at du ikke oppfatter at det er 110 - som er 100 + 10, eller 11x11 - 1 (hvis vi regner gærent en gang til! Eller kanskje det STEMMER, i et anna UNIVERS!) og

Steinen 11 er om POSTEN nr 2, og det er åsså 2 nr 28, og ...

Møøø! - vi stopper der.)

Mitt kjære Wp 4.2

Nå om Nøtta Fra Bakafor Tida. Den smaker YPPERLIG. DEILIG å se den igjen! Som en del av de gamle Nøttene jeg legger ut, som bare er blitt BEDRE idag enn jeg oppfatta at de var da jeg skreiv dem. Som sagt skriver jeg i WP42 fortsatt. Og grunnene for det er bare BEDRE enn de var i 96. Og det jeg sa om datautviklinga, var på flere punkter RIKTIGERE enn jeg skjønte.

La oss se på det.

For det første er (gammal!) WP det mest behagelige, ergonomiske av alle de tekstbehandlingene jeg har prøvd. Til tross for at det er ELDGAMMALT - fra midten av 80-tallet faktisk.

En grunn er at det mangler mus. Og når jeg innimellom er NØDT til å bruke mus noen timer, kommer jeg tilbake til WPs ulogiske, tilfeldig organiserte tastaturfunksjoner, (som gjorde at jeg
pleide å kalle programmet "Wørdføkk") med en glede som om jeg kommer hjem.

Det forferdelige Word

En annen grunn - som jeg faktisk ikke NEVNTE i 96! - er at SKJERMBILDET er så mye bedre enn i det avskyelige Word. I 4.2 er det LETT å se forskjell på komma , og punktum . - på kolon : og semikolon ; - å fange opp et ekstra mellomrom i og mellom ord osv. Alt dette er vanskelig og ubehagelig i det dårlig grafisk designa Word.

Word har dessuten balla på seg en masse irriterende, påtrengende funksjoner som ingen har bedt om. Den mest toskete er den "artige" bindersen med de unyttige tipsene, som jeg aldri har hørt noen snakke om med anna enn hat og forakt.

Minst like praktisk ille - for meg - er høyere ver av Words tendenser til å putte inn funksjoner jeg IKKE VIL HA, gjenta avsnitt fx, og de er nesten umulige å slå av for meg som ikke bruker Word. Det fører til at hvis jeg MÅ bruke BillWrite, velger jeg heller Wordpad.

I tillegg har Word gjort akkurat det jeg anklaga WP for - only more so: Skapt nye versjoner som ikke kan leses av de gamle. Og laga et stadig mer oppblåst program som ikke enkelt kan plukkes ut og kjøres på små, gamle maskiner osv.

Jotakk, det går bare bedre med alder'n!

Der har nå Bill G fått et problem med at han ikke KLARER å lage et godt, "strippa" lite program som kan puttes inn på lommePCer og mobber og konkurrere med fx Symbian.

WP derimot, ær'e LETTERE å bruke enn for få år sida. Jeg er IKKE blitt skvisa ut fra kommunikasjon med andre dokumenter og formater, som jeg hadde frykta. Isteden er det blitt lettere fx å klippe og sitere - og sende.

Å dra filer ut fra nettet via Word eller et anna "høyere" tekstprogram går fort - så fort at farten min i WP gjør at jeg ikke har noe behov for å bruke andre programmer når WP er der.

Og ettersom jeg får alt jeg trenger inn på en diskett i brystlomma, trenger jeg bare ei kasse med et åpent høl for å være klar til å jobbe etter 5 minutter.

Det er synd at jeg ikke får inn WP på de virkelig bittesmå, Psion 5 fx. Og en hovedgrunn til at jeg IKKE fyrer Linux på fx maskina jeg skriver på nå, er at jeg har trøbbel med å få alt i 42 til å funke oppå Linux. (Hvis noen mener de har ei enkel løsning på det, tar jeg gjerne mot tips.)

Men stort sett er jeg MER fornøyd med å bruke 42 som det VIKTIGSTE arbeidsprogrammet mitt enn noengang siden jeg ga opp skrivemaskin'!

Høyere utgaver av WP, da? Når jeg har tilgang, funker de (naturlig nok) ofte best av alle og med færrest mellomledd når jeg skal fra 42 og ut til Nettet eller tilbake. Men ellers er det ikke naturlig for meg å jobbe i dem.

Det er no gæli her, som ikke er rekti ...

Det virkelig fantastiske er at nå skryter jeg av et ELDGAMMALT program, som heller ikke var særlig Perfekt (tross navnet) fra starten av!

MESTEPARTEN av all DataUtvikling i Verden (målt i Menneske/timer, programlinjer, penger - uansett!) har skjedd ETTER at 42 blei til.

LIKEVEL har ingen greid å lage et enkelt SkriveProgram som en YrkesSkriver og Proff som meg finner kan MÅLE SEG med disse SteinAlderGreiene!

Og SLETT IKKE Giganten MicroSoft. Og det kommer jo slett ikke av at de er dumme ... (Sjøl om det er lenge sida MS har Kasta No Penger på meg, så er jeg IKKE blant de mest rabiate kritikera av Bill & co. Folk er forblinda av fordommer, mener jeg, når de ikke ser den store DYKTIGHETA som er forbindi med den veldige KapitalAkkumulasjonen i Seattle.)

Det KAN ikke være umulig, TEKNISK! Derimot trur jeg problemet må være noe i sjølve systemet, som gjør at de ikke kan VILLE det. Kort sagt inntjeningsmodellen. Som knytter fortjenesten til stadig nye ver-er, til å pumpe opp forbruksvare til FORBI der den er nyttig for Deg&Meg, til å sy sammen programvara sånn at den ikke KAN plukkes i småbiter sånn at reisende YrkesGutter som meg kan få med akkurat den skrutrekkern vi trenger, og SLIPPER å ta med hele verktøysskapet.

Kort sagt, som jeg sa i 1996:

De driter i oss!

Når'e gjelder WP, og HVA som tok livet av WP, så ligger'e ei InsiderBok Der Ute, ALLMOST PERFECT av WP-gründeren Pete Peterson. Dere som vil, kan jo sjekke den opp og se om dere syns den bekrefter eller avkrefter mine analyser.

Når'e gjelder ADVARSELEN til MICROSOFT, som artikkelen fra 96 SLUTTER med, -

Og som går ut på at de ikke kan REGNE MED å diktere kundene sånn som de HAR gjort, og dytte på oss all slags gærne binderser og skit! - men må begynne å ta HENSYN til at vi vil sette sammen innmaten i PCene våre SJØL, sånn som det passer OSS og IKKE DEM:

"Om 5 og 10 og 15 år har det vokst opp en ny generasjon, som klarer å mekke sånt sjøl, millioner av dem, ...

Bill Gates: Kom ned fra den høye hesten eller DØ!"

- så var det ENESTE feilaktige i denne spådommen TIDA!

For det TOK ikke 10 eller 15 år. Det har tatt UNDER 15 år, og nå ER vi der, og utfordringa heter FX LINUX!

Og DEN utviklinga har gått fortere enn jeg trodde, ja.

Så kanskje vil denne Nøtta være ENDA BEDRE i 2005?

PS:

Artikkelen om BRUKERGRENSESNITTENE og HVORFOR jeg ikke tror på IKONER ligger fortsatt i kladd ...

... men den dukker nok opp, her Under Steinen, en dag. Hvis ikke en eller annen BlaUtgiver får lyst til å kjøpe'n først?

(Lagt ut på Nettet første gang i DETTE universet 2000-11-01)

ROS AV WP 42, KJEFT MOT WINDOWS, TRUSLER MOT BILL! osv

Her er (ENDELIG!) artikkelen om hvorfor jeg FORTSETTER å bruke WP 42 (som tekstene Under Steinen er skrivi med, INKLUSIVE denna!) -

- og trolig vil FORTSETTE med det til over årtusenskiftet! (hvis det forsatt fins no'n Tøgrim - og no'n PCer og no INTERNETT! - inn i børjan på det 3. årtusen...)

Ved gjennomlesing av denna KLOKE artikkelen, som NETTOPP har stått på trykk, føler jeg ikke behov for å komme med MANGE tilleggskommentarer...

Bare to:

LilleBlaut og det Nye Vindauget!

1) I sannhetens navn må jeg innrømme, at det stort sett G^ÏR AN å kjøre WP42 i et høl gjennom Windows 95! Tidligere utgaver av Win gikk altså som regel RASKT på trynet når jeg prøvde å kjøre LIKET gjennom dem - WIN95 NESTEN aldri (en gang i månten, kanskje...)

Detta sier jeg IKKE for å trøste mine venner i LilleBlaut (som av og til kaster penger på meg, så Klokt, Sympatisk og Vennlig!) men fordi det faktisk er sant...

Og reint bortsett fra det, endrer det INGENTING på sluttkommentaren, som handler om at BILL må PASSE SEG!

Bare DUMMINGER tukler med GNAGERE hele da'n!

2) Til spørsmålet om (æsj! huff!) MUS:

I California her om da'n intervjua jeg Kai Krause, som sa omtrent detta:

"Power users tukler ikke med musa... De er tastaturorienterte og bruker makroer."

Før detta har jeg alltid vært litt FLAU fordi jeg ikke likte dyret, EGENTLIG... men IKKE NÅ LENGER! Det er DERE, MuseMenn (og Damer) som IKKE er POWER USERS! som skal værra flaue! NæNæ-NæNæ NÆH-Næ! (hø. hø. hø.).

(De av dere som ikke engang VEIT hvem Krause ER, har sjølsagt IKKENO å stille opp med!) (HØHØ!)

3) Ellers har jeg jobba MER med spørsmål om BRUKERGRENSESNITT og sånt i høst - og har utvikla en argumentasjon for HVORFOR det utvikler seg GÆRNE VEIEN (= Hvorfor Mus og Windows er FEIL)

- som jeg håper å komme med på Trykk (=Nett!) når jeg får (sukk) TID.

(Her kan sjølsagt GENIALE datafirmaer, som vil ha GODE IDEER, bare ringe/breve (="maile", på NewNorwegian) tel meg, hvis de ikke klarer å skjønne det sjøl!)

(Trykt på papir første gang i PCWorld, høsten 1996)

(Lagt ut på Nettet første gang i november 1996)


HVORFOR JEG FORTSETTER Å DANSE MED ET LIK

(Død over Word, leve
WordPerfect!)

WP er dau, sto det på forsida av Computerworld i november. Og i 1.desember var kjempeoverskrifta: UT MED WP!

Altså slutten på programmet som, gjennom ulike, forskjellige smertelige metamorfoser, har fulgt meg i over 10 år nå. Som jeg lærte, med så mye slit og fortvilelse, våren 1985. Som jeg har hata så inderlig, så mange lange
kvelder og harde netter.

Vi har forandra oss mye i denne tida, både WP og jeg. Blitt eldre, mer utflytende og herja... Men nå er det altså slutt. Nå skal vi skilles, for en av oss skal legges i grava. Ikkesant?

Ikke sant! For JEG kommer til å FORTSETTE å bruke WP.

- Nå har'u vel gått over til WORD! sa gamle venner overlegent til meg etter jul.

- Nei, sa jeg. Jeg fortsetter med WordPerfect - 4.2!

Utover våren og sommeren viste det seg at WP var ikke helt dødt likkavæl. Men det der med 4.2! - fortsetter å føre til voldsomt heva øyenbryn.

Men jeg gir meg ikke! Og ikke bare fordi jeg er en håpløs raring, som elsker å støtte små, tapte saker (som Volapuk, fred på jord, Øst-Timors og Tsjertsjenias frigjøringskamp, Nei til EU og liknende). Og driter i hva
hele verden ellers mener om det.

Men fordi jeg er en beinhardt realistisk bissnisskar under det røde skallet, som VEIT at WP 4.2 er best FOR MEG!

Og i dette ligger det ei historie - som handler om databransjen, og åssen du og jeg blir lurt, og ikke bare om fortida, men åsså om framtida, og hvilke
programmer som kommer til å overleve i det LANGE løp. Så hør her:

1) Jeg og Word Perfect

Våren 1985 kjøpte fattern sin første datakasse, gjennom et vanvittig(!) gunstig tilbud fra skribentenes datagruppe. Jeg trur den kosta 35 000 - to diskettstasjoner hadde'n å (men sjølsagt ikke harddisk).

Med i pakka var en printer, som dessverre ikke klarte å sette æøå, og leverandøren klarte heller ikke på 2 år å forklare åssen det kunne Rettes på.

Da kom en kompis av meg innom, åpna et deksel bakpå og dytta ned en dipsvitsj. Akk ja, det var dengangen vi fant oss i sånt - og det på pakker ti titusener av GAMLE kroner! (Noen leverandører vil gråte av lengsel
etter de gode gamle dager når de leser dette.)

Jeg har før fortalt om åssen jeg satt i påska, da jeg skulle gjørra færi to bøker, og prøvde å få tekst ut av den kassa. Med ørten hundre siders innføringsbok i WP versjon - det må ha vært minus sju, eller no sånt.

Det gikk to døgn, og jeg skjønte ingenting. Jeg blei desperat. Forlaga venta. Da oppdaga jeg at innføringa forutsatte kjennskap til Corona datamaskin, som var ei ny ørten hundre siders bok.

Dermed la jeg begge instruksjonsbøkene til side og begynte å slå løs på tastaturet. Og etter noen timer blei det tekst.

Det har jeg gjort sida, og aldri mer åpna ei instruksjonsbok for noen boks eller program. (Flere år seinere fikk jeg et ideologisk fundament for det i et sitat fra Hr. Bernhard Steen, Norge: "Instruksjonsbøker er feigt". Helt
enig - og åssen går det med salget av den siste boka di, Bernhard? Men nok om det.)

Nå var jo'kke det bare morro. For WP var (og er) håplaust anti-intuitivt.

Det er ingen logisk sammenheng mellom hvor funksjonene er på knappene. Jeg ska'kke kjede folk som ikke har brukt denna gamle kjerra med eksempler men bare nevne at jeg sjøl rutinemessig bruker seks forskjellige måter å slette og flytte tekst på, som ligger bak minst 10 ulike taster uten no vett eller fornuft - og det fins flere. Dessuten fins samme funksjon (fx arkivering) bak flere ulike tastetrykk. Seinere versjoner har nemlig
flytta funksjonene, mens de samtidig ligger igjen som en slags fossiler der de opprinnelig lå.

Viktigere enn dette er spørsmålet om hvor allting ER? Siden det ikke er logikk i systemet, mens det bare er blitt større og større med åra, må alt du virkelig trenger å vite PUGGES. Fattern, som er skolelys og
naturvitenskaper, gjorde det i sin tid, og har pugga nyere utgaver åsså, så han veit det.

Jeg derimot. Hvis jeg skal omdefinere margen. Få vekk orddeling. Nå ja, la meg ikke kokketere, akkurat sånt veit jeg, fordi det er funksjoner jeg trenger, dermed HAR jeg pugga dem. Men det er en drøss med andre ting - spesialtegn fx, grafiske formater, nei, jeg orker ikke.

Jeg ha'kke bæra sjangs til å finne'rem, og jeg nekter å slå'rem opp, dvs, jeg hakke no oppslagsbok, og ikkeno hjelp-fil heller (jeg sletter sånn dritt, for meg funker det bare som veikart der alle veiene har feil navn, det
gir meg bare lyst til å gå å henge meg - og nå snakker jeg ikke spess om WP, men om alle hjelp-funksjoner jeg noengang har vært dum nok til å prøve).

I tillegg laga'rem altså nye versjoner...der'em ikke bare flytta funksjonene bak nye taster, men dessuten endra formatene, sånn at en eller annen gang mellom versjon 3,8 (?) og 4,2 (var'e mellom 4,1 og 4,2?) bytta'rem ut
måten å skrive æøå på, og seinere en gang mellom 4,2 og 5,1, med hælvetes kødding med mine tusener av gamle filer som resultat, og regnefunksjonen funka ikke når'u trakk opp en gammal fil, og tabulator'n, sånn at om du hadde satt ting på linje sprika'rem plutselig hiten og diten... og hvis du hadde en eldre ver. på kassa di kunne du ikke lese filer laga i en nyere ver. osv.

Og...

Nei. Men detta er nok. Til å få fram at jeg veit ALT om kritikken av WP. Kjenner'e på kroppen, faktisk.

2. Fargenes Forbannelse!

Så jeg trudde aldri at jeg skulle begynne å elske WordPerfect. Men det
gjør jeg faktisk.

Enda folk begynte å hetse meg fordi jeg ikke gikk over til "nye, mer moderne" tekstbehandlere I HVERT FALL i 1989. Sånn at jeg sneik meg rundt hushjørnene og ikke sa alt for høyt hva jeg skreiv på i no'on år, for
ikke å virke dum.

Men nå ær'e slutt, Jeg bruker WP og jeg er STOLT av det! Sier jeg nå. Egentlig...ikke strengt tatt fordi jeg elsker WP (kan noen elske et så vanskapt dyr, bortsett fra en mor, altså en Mormon?)...men fordi at Hun
Andre er...

Nei, la meg forklare det konkret. Med bilder og historier, som en prest:

Nylig lånte jeg ei ny, bærbar Pentium-kasse. Fin som bare det, brukbar fargeskjerm og greier. Og sjølsagt Words for Windows.

Jeg satte meg ned og skreiv. Og opplevde at - for første gang siden 1985! - jobba jeg i en tekstbehandler som IKKE GREIDE Å FØLGE FINGRA MINE!

Plutselig var jeg en halv linje foran det jeg så på skjermen - og bråstoppa, og fikk hetta. For å MISTE TEKST er det store marerittet for oss som lever av å produsere, på skjerm. (Eller, som det heter: what you dont see is what you do'nt get.)

Plopp, der kom orda mine! Men i mellomtida hadde hjertet mitt nesten sprekt, og konsentrasjonen lå på trynet. Nå var jo'kke grunnen BARE at noen late skurker som skriver programmer for Microsoft har dytta så uhorvelig mye skall mellom fingra mine og tekstbehandler'n at bokstavene må vandre noen lys-sekunder gjennom professoren for å komme fram til skjermen. Faktisk har nok ikke gutta klart å skrive så mye program ennå, skjønt de prøver...

(Jeg nekter å tro at det er JENTER som har skrivi denna programvaren, for de er mer praktiske og fornuftige og ikke så arrogante. Ikke sant, jenter?)

Men kassa hadde en STRØMSPARER som fikk den til å sløve uhorvelig ned innimellom når stikk-kontakten ikke sto inne.

Og hvorfor det? Fordi den hadde fargeskjerm.

Nå er no av vitsen med en bærbar at du skal kunne skrive uten å ha'n plugga i veggen. På den andre sida, hva er vitsen med å ha en FARGESKJERM på en bærbar du skal drive tekstbehandling på?

Egentlig ingen. Bortsett fra at WINDOWS kan du i praksis ikke kjøre uten fargeskjerm (for da blir de uforståelige, anti-intuitive ikonene som er stjælt fra MacIntosk enda mer utydelige). Og Word for Windows er akkurat som Finnbeck og Fia, Knoll og Tott eller Frank Sinatra og Maffiaen: Uatskillelige.

Vil du altså skrive med Word, så M^Ï du ta med Windows på kjøpet! Det minner meg om en spansk film jeg så, om en fyr som gifta seg med ei dame han elska, og i medgift fikk hennes gale mor og 15 slektninger med inn i heimen.

Ikke bare fordi du tvinges til å ha fargeskjerm.

Men åsså fordi du tvinges til å reise rundt med ei unødvendig stor, tung kasse - med strømsparer og ekstra batterier og dritt - og en stor disk, fordi den hælvetes familien på 15 (Windows!) tar så jævlig mye plass!

Når'u reiser som meg, lett, relativt røft, med tog og buss, i den 3. verden osv, vil du ha ei BITTE LITA kasse. "LommePC" (eller palmtop, som dem sier i Palm Beach), lommelyktbatterier, svartvittskjerm, kortlager uten
bevegelige deler - no a la gamle Pocket, som jeg elska (bortsett fra at de jeg brukte gikk alltid ned når jeg trengte'rem mest). Noe du kan gjemme i veska på hotellrommet, under skittentøyet. Noe du kan BÆRE.

Men prøv å få ei kasse som kan kjøre Windows på fargeskjerm I LOMMA! Det går kanskje - hvis lomma di er så stor at du får en fem kilos smågris oppi (smågrisen har ei mer praktisk form).

No sånt skal jeg altså godta, for å SKRIVE?

3) Mus, sprit og anna morro

Men ikke nok med det. For her gjelder prinsippet om at "Tar'u den, så
tar'u den!" Så i tillegg til ei stor, tung dundre av ei kasse, tvinger Words meg til å bruke MUS.

Men æ'kke det ålreit, da?

Nei!

Men hør nå her'a Tron. Mus er jo så mye LETTERE!

To svar:

1) Nei. For deg, kanskje, men ikke for meg.

Jeg er "tastaturorientert" (trur jeg, men jeg er aldri helt sikker på om jeg bruker sånne knoteord riktig). Det skal visst bety at jeg liker å trykke på knapper. Jeg har skrivi på maskin i 35 år, og jeg beveger meg effektivt
og uten ubehag gjennom menyer og over sider ved å bruke piltaster m. m.m.

Jeg liker IKKE, og det føles IKKE naturlig for meg (eller "intuitivt" som visst skal bety det samme?) å rulle ei mus på bordet og samtidig myse etter ei bittelita pil (eller måke, timeglass, klokke, blodpropp i øyet eller hva
det nå forvandler seg til på skjermen).

Kanskje jeg ville like det om jeg kunne bruke pekefingern direkte, og trykke LETT på skjermen...men mus, nei.

Så kan du gjerne si at det er lett FOR DEG! Så hyggelig, min venn, men det hjælper ikke MEG, når JEG jobber.

2) Ja, i noen sammenhenger, når jeg skal fomle meg gjennom programmer jeg ikke til daglig bruker, og ikonene er spredd i hytt og pine, så er det "lettere" å bruke mus, tilmed for meg.

Men det viktigste for meg til daglig er ikke om ting er "lette" men om de er PRAKTISKE! For vanligvis jobber jeg med ting jeg KAN. Og da er det viktigste RETT PÅ SAK, PRESIST og FORT.

Og å fomle med ei mus er ingen av delene.

Arkivere fx. Jeg er steika sikker på at jeg åpner eller lukker arkiv med tastetrykk, evt. henter dokumenter, evt. hopper AKKURAT til det ordet jeg vil i en 15 siders tekst, MYE fortere enn du klarer å skli deg fram med mus og klikk og dobbeltklikk.

Musa er forbanna UPRAKTISK i mitt daglige arbeid. På skrivebordet der den store maskina mi bor, er det ikke plass til å skli'n rundt - og om jeg rydder plass, grå'n seg fort fast i sand og brøsmuler og må skrus opp med skrutrekker og vaskes med sprit.

Jeg starta ikke med å skrive med PC for å fordrive tida med å vaske såre mus med sprit - jeg veit om bedre ting å bruke både sprit og mus til!

Og på reise-PC-er er de små musegreiene enda mer langsomme og ubehagelige.

Enda mer upraktisk og idiotisk enn fargeskjerm på en fem-kilos(!) lomme(!!)PC!

Reint bortsett fra dem datagutta jeg kjenner som virkelig blei FLINKE til å bruke mus, 18 timer om da'n...og måtte amputere armen ved skuldern etterpå

(frykta dem, i hvert fall).

Alt dette for å skrive! Det er som om du ved lov skulle pålegges å bære rundt på et 20 kilos elektrisk orgel med bulgarsk rytmeboks, for å få lov til å synge i badet...

Les videre i artikkelen, om GammalWippens Venner!