Steinen 80 VannAper og Volapük? (Materialist eller Mystiker II)

DENNE UKA: VannAper og Volapük!(Mystiker eller Materialist? II) Tøgrim SIER han er Ateist (og marxist) og NatVitFrelst (og teknofrik) og mot overtro og TULL - men åffer samlær'n bøker om Flygende Tallerkener da? Og digger SciFi og Surrealisme og SolReSol? Fortsettelse av M eller M I (78) og HeyerdahlSteinen (77).

(Tøgrim som (Tekno)Filosof?

Under Steinen 77 la vi ut ei Nøtt om Thor Heyerdahl og framtida for (bl.a.) den Historiske Oseanografien på Internett!

Det utløste en kommentar Under Steinen 78, der Tøgrim BEGYNTE å forklare sammenhengen mellom sin interesse for Heyerdahls Fjerne Fortids-spekulasjoner og Steinens TeknoFuturisme.

Her AVSLUTTER vi med ei brei framstilling av Tøgrims eget syn på

- åssen tenkninga vil forandre seg i den nære framtid
- som en følge vitenskapens sammenstøt med samfunnet, politikken og kunsten
+ og tilslutt, en kraftig pekefinger fra Tøgrim til FORSKERA!

(skrivi originalt for Steinen og lagt ut første gang på Nett 2000-11-24)


VannAper og Volapük!

(Mystiker eller Materialist? II)

Vi begynte denne serien med å diskutere Thor Heyerdahl.

Han er omstridt:

Noen forskere er sinte på ham. Svært mange lekfolk er nærmest religiøst begeistra for ham. Leser du ham uten for mye forutintatthet, vil du (mener jeg) finne argumenter for begge deler.

Men vi havna snart over i å drøfte Tron Øgrims BEGEISTRING for Thor H.

TØs entusiasme er nemlig nettopp DRIVI av mye av det som gjør TH omstridt. Og det sier noe om Tøgrim og HANS interesser.

Så la oss se på dem.

I "Voldsomme og Kaotiske Interesser"

TØ er en svært nysgjerrig person.

TØ reiser til land der han ikke har vært før. Han ser på gamle historiske monumenter og naturfenomener som fjell og vulkaner og korallrev og går i museer og kjøper bøker. Innimellom vikler han seg inn i daglange samtaler, fx om nisser og trollmenn og massakrer.

Et menneske som sjekka noen kasser bøker TØ hadde sendt hjem, påsto at han er interessert i ALT. Noe TØ AVVISTE.

Tøgrims interesse for GRENSER

Han svarte at han fx er LITE interessert i detaljene i
bilmotoren, men MYE interessert i bilmotorens UTVIKLING. Lite opptatt av de musikalske prinsippene som ligger under klassisk opera, men opptatt av dens politiske og sosiale BETYDNING. Lite hekta av grunnprinsippene for DataProgrammering, svært hekta på DataHistorie, DataPolitikk, DataFinans, Krigene Mellom Programmene og Selskapene!

Altså ikke alt ... men kanskje visse SIDER ved alt.

En slags fellesnevner ved det Tøgrim er opptatt av, ser ut til å være at han er opptatt av både materielle fenomeners og ideenes GRENSER.

Det går an å påstå at TØ SAMLER på sånt som har å gjøre med yttergrensene til HVA SOM HELST:

- I LITTERATUREN er han opptatt av
+ SciFi og anna fantastisk litteratur - og spesielt av svært fantastiske forfattere som Brødrene Strugatski (se Steinen 63, Borghes, Mevlyn Peake (som definerer realismens grenser),

Romantiker og Fantast ...?

+ Realistisk SuperHardKokt Krim (James Elroy, Charles Wileford (som skriver om tilstander der de sosiale reglene som gjør at samfunnet kan funke bryter sammen), sosialrealisme og andre revolusjonsromaner (som handler om politiske sammenbrudd)

+ gammal kinesisk og annen "eksotisk" og romantisk poesi ( Tu Fu, Omar Khayam, Harry Martinsons Aniara) som både i språk og miljø er svært langt fra norsk dagligtale rundt år 00,

+ Ibsen - en overgangsfigur på grensa mellom den gamle og nye litteraturen, intenst omstridt i samtida og med handlinger der et typisk trekk er at forhold mellom mennesker bryter sammen.

- I billedkunsten - bilder som blander det fantastiske og det realistiske, fx Magritte, Kittelsen, Goya, Brueghel, Heartfield, mongolsk budhistisk kunst, kinesiske og kroatiske bondemalerier, kunst fra Bali, supernaturalistiske surrealister ...

- I historia er han opptatt av kriger, katastrofer, omveltninger, raske sprang, de kinesiske, cubanske, bolivianske, indonesiske, russiske, mexicanske, irske, tyrkiske, madagassiske, franske, amerikanske, engelske, nederlandske (osv!) revolusjonene, romfart, strøm, damp, Gutenberg, skrivekunsten, jordbruket, verdenskrigene, svartedauen, svartehavskatastrofen, istidene.

...og ei intellektuell skjære?

- i biologien/medisinen av muligheten for å forandre den
menneskelige organismen, (han skriver akkurat nå om stamseller og muligheten for å bygge opp ødelagte kroppsdeler på nytt), avskaffe døden, kutte ut jordbruket og produsere mat på tank, forbindelse menneske-maskin, liv på Mars og ellers utafor jorda.

- og ellers av menneskets overgang fra ikke-talende til talende vesen, når redskapsbruken begynte, menneskenes hårløshet (han fasineres av ideen om at vi engang var VannAper som vassa og svømte nede ved Rødehavet - en kjettersk teori som fx Desmond Morris tror på ...), hvorfor MenneskeApene oppsto, veldig små elefanter på øyer, kjempeblekkspruter dypt i havet, overgangen fra ensella til flersella liv, åssen livet oppsto (og kom til jorda ...?)

- I astronomien/romfarten: Han håper mer på liv under isen på Jupiters (og Saturns?) måner (og, a long shot: ved polkalotten på Merkur?) enn på Mars, han syns at å kolonisere asteroidene (sjekk
Steinen 41
og Oort-skya er mer spennende enn å terraforme Mars (og Venus?), han er for å bygge observatorier I rommet av planetarisk størrelse som kan se små detaljer på planeter rundt andre stjerner og observere de fjerneste delene av universet, og gigantiske maskiner for å sende milliarder av små
roboter som bygger roboter utover i Galaksen.

Han er bekymra over at vi ikke har sett tekn til intelligent liv utafor jorda ennå. Og han er dypt fascinert av ideen om at vårt univers er et boble-univers i et skum av boble-universer.

... og SpråkMystiker?

- I lingvistikken tiltrekkes han av at kampen mellom teorien om
at SPRÅK er grunnleggende ULIKE i ulike kulturer, og dermed FORMER menneskers tenkning grunnleggene ulikt ("Sapir-Worf-hypotesen") og teoriene om at språk grunnleggende sett er like
under alle skiller og kanskje bestemt at medfødt organisering i hjernen (Chomsky. Greenbergs universalier, moderne kreolforskning
osv).

(Tøgrim sympatiserer romantisk med Sapir-Worf, men TROR at Chomsky & co har rett ...)

- Han er opptatt av ikke helt respektable felter som Urspråk: Bickerton-Rhulens ide om at det går an å vise at alle språk på jorda er i slekt og kan samles i (kanskje) 12 familier -

- og "kunstige" språk som Esperanto (som han snakker), Volapük (som han i nødsfall kan lese, og har dedisert flere bøker på), fantastiske språk-kreasjoner som det musikalske SolReSol, det
matematisk-religiøse språket til Wilkins, det "logiske" Loglan osv. - som TØ har laga ei prisbelønt radioserie om (sjekk Under Steinene 17 og 18 og forsida på Steinen 15).

Mens mye aktverdig språkvtenskap ser temmelig skeivt på disse språka, mener TØ at de er idehistorisk viktige, sosiale og lingvistiske eksperimenter som er verd å forske i - og fantastiske, arrogante, spennende KUNSTVERK som bør studeres ESTETISK.

II En Profesjonell (intellektuell) SMUGLER

Rundt 2000 er Tøgrim først og fremst KJENT som

- DataSkribent og Sosial TeknoSpåMann,

- og aldrende Marxist og Kommunist, (som oppfattes som harmlaus og tannlaus av borgerskapet, men har nekta å fire det Røde Flagget).

- Han har dessuten skrivi mye om kunst, om teater og litteratur (mest om Ibsen!) og fått Språklig Samlings Litterære pris for det.

Slå sammen TØs (mindre kjente) interesser ovafor, med de som er kjent, og mønsteret blir tydelig:

Tøgrim som YrkesGrenseGjenger

- Datamaskinene står for den voldsomste og raskeste
samfunnsforandringa i historia. PCens og Nettets gjennombrudd er SKILLET mellom et gammalt samfunn som går under, og et nytt som oppstår. Tøgrim må trekkes til det.

- Ideene i marxismen er den viktigste UTFORDRINGA til det kapitalistiske samfunnet i de siste 150 åra. Kapitalismen har (tilsynelatende?) aldri vært så sterkt som i år 2000! Kommunismen har angivelig gått konkurs ...

Men kan det virkelig eksistere et sosialt system som kan vare evig, som IKKE bærer i seg kimen til sin egen undergang? Og særlig et så enormt foranderlig, dynamisk og kriseutsatt system som kapitalismen? Tøgrim må leite etter teorier som sier at DETTE samfunnet vil gå under, AKKURAT SOM ALLE ANDRE HØYT UTVIKLA SAMFUNN FØR I HISTORIA!

- Men kunsten da? Teorier om kapitalisme, teknologi og katastrofer, og innmaten i kunst, bilder og teater, er en av de sterkeste intellektuelle kontrastene som er mulige i samfunnet rundt år 00.

Disse kontrastene er bensinen som holder motoren til Tøgrim gående. Det er dette han skriver om. Det er derfor du gidder lese ham nå.

PreHistoria og Meg

Nå tilbake til der vi starta - Heyerdahl. Samtidig forlater jeg den litt jålete 3.personsForma og begynner å si JEG igjen.

Heyerdahl jobber med Historias Begynnelse , eller -

- overgangen fra prehistorie til historie.

Prehistoria er historia FØR historia (blei nedskrivi).

Altså før år (ca) 3 000 f.kr. i siviliserte land som Mesopotamia (="Irak") og Egypt, dvs. for omtrent 5 000 år sida ...

Og før år 1000 e.kr. i et barbarisk land som Norge, for ca. 1 000 år sida.

Noe av det spennende med OVERGANGEN fra PreHistorie til Historie er at den ser ut til å ha kommi BRÅTT.

OG at den var knytta til TEKNOLOGISKE gjennombrudd. Bl.a. InfoTekRevolusjoner!

Konkret:
+ Skrivekunsten,
+ Tallsystemer som kunne regne med store mengder
+ organiseringa av intellektuelle som (en) kaste(r)
+ store arkiver og biblioteker,
+ osv.

...og PostHistoria(?)

Men åsså andre TeknoRevolusjoner, som:

- Metaller.
- Organisering i byer(?)
- Organiseringa av stater(?)
- Reorganisering av pengesystemet(?)

Alle som følger med Under STEINEN, Ser SammenHengen mellom SÅNNE teknologisk-sosiale sprang - og dem vi er oppi nå.

Noe MINST like stort holder på å skje:

Overgangen fra PreHistoria til Historia = overgangen fra Historia til EtterHistoria(?)

Den sosiale tilstanden som Verden er i om 100 år -
- er MINST like forskjellig fra Verden NÅ ...
- som Europas Verden Under Istida (for la oss si 15 000 år sida) prega av nomadisk tamreindrift, jakt på store dyr som mammut osv

- var forskjellig fra tidlig sumerisk og egyptisk bysivilisasjon, prega av jordbruk, kanalbygging, kjempestore pyramider, et sentralisert statsapparat, skriftkultur osv. for 5 000 år sida.

Det er altså ikke rart at jeg trekkes til Heyerdahl.

Fantasien, Røverhistoriene og det Reine VannVidd

Jeg har nå bygd opp et system av AKTVERDIGE argumenter for å forsvare mine sære og fantastiske interesser.

Jeg får'e til å se ut som om det er en del av Tøgrims Tenke- og AnalyseMåte. Hans jobbing med Historiske Paralleller for å Utforske Samtida og Framtida! (Og altså Aktverdig)

Men de av mine kjære lesere som har ikke bare tenker logisk/analytisk, men åsså har estetisk/kunstnerisk og/eller psykologisk innsikt, vil nå kanskje smile litt og riste skeptisk
på hue:

- Vi tror ikke helt på deg!

Og sjølsagt har de rett.

Jeg jakter IKKE på sånne grensesoner - fx kjempespranget mellom NÅ og den nære framtida, eller kjempespranget mellom istidsfolkene og Sumer - BARE fordi jeg er ute etter å analysere og forstå, fx samfunnsutviklinga i tiåra framover.

Dette er å sperre kjerra foran hesten. I virkeligheta er det omvendt:

- Tøgrim syns det er forbanna MORRO med sånne sprang! Og jo villere og usansynligere, jo bedre!

+ Han elsker det VILLE OG VANVITTIGE i at vi går fra FattigSamfunnet på 1930-tallet og i til et overflodssamfunn der robotene gjør jobben mindre enn 100 år etter! (og kanskje et samfunn(?) der robotene har utrydda oss, 50 år etter det?)

+ Han er FASINERT av overgangen fra myter og tåke som drager og udødelige konger sviver rundt i, til storbyer med byråkrati og regnskaper vi kan lese, på nesten like kort tid for 5 000 år sida!

Tøgrims (amoralske, hemmelige, private) estetikk:

+ Det samme med Svartehavsflommen. Den æ'kke bare INTERESSANT, den er SKJØNN! (Forferdelig og Vidunderlig!) (Det er stygt å si sånt om en katastrofe der tusener sikkert døde, - men, tross alt: Det er jo over 7 000 år sida ...)

Eller VannApeTeorien. Kanskje den er kav gæren ... men den er FIN! (Det BURDE ha vært sånn, hvis TØ hadde skrivi romanen!)

Eller Schleyers fantastiske og sære språk Volapük, der det var flere hundre tusen bøyninger av verbet Å Elske (og alle andre verb ...) og SpråkForfatteren IKKE VILLE at det skulle være no ord for misunnelse, for han syns ikke folk skulle VÆRE misunnelige og SNAKKE om sånt! (Ordet fins likevel: Glöt!)

- Han BLANDER det visjonære med det nøkterne, det vitenskapelige med det fantastiske, det matnyttige med det sære og vanvittige. Han smugler underholdning inn i analysa, og verdagsrealisme inn i fantasiene.

(Og det at han SALTER de nøkterne temaene i mange av artiklene sine med utrolige og vanvittige anekdoter, åsså en grunn til at du gidder å lese ham.)

Fortsettelse på artikkelen, del III Den Materialistiske Mystiker?