Steinen 68: LÆREBØKENE, SKOLENE og FRAMTIDA

DENNE UKA: LÆREBØKENE, SKOLENE og FRAMTIDAI 2001 kommer SKOLEBØKER på INTERNETT! Det lova ihvertfall SkoleMinister Trond Giske da han og Tøgrim var på SkoleMøte på Bolkesjø i august. TØ støtter det i denne Nøtta fra 1997. Men FORLAGA får trøbbel!

Internett-lærebøker, Riv-Og-Hiv-lærebøker!

Vi NyUtlegger denna Nøtta fra 1997, fordi kampen om LÆREBØKENES

FRAMTID nå heiter seg opp.

I august 2000 var både SkoleMinister Trond Giske og Tron (uten d) Tøgrim på Bolkesjø og snakka.

TronD varska SKOLEBØKER PÅ NETT fra 2001! Og DET har vi ROST ham for.

ElevOrganisasjonen skal dessuten begynne sin HøstKampanje om EI uke - mer om det Under Steinen 69!

Og DE kommer sikkert til å HUSKE dette løftet, i tilfelle dem som sitter på RegjeringsPengeSekken finner på å glemme det ...

En ide i rett tid

Dette gleder oss Under Steinen - for vi mener SKOLEN er VIKTIGST

AV ALT i samfunnet nå har ment det er riktig i mange år.

Dette ække bare riktig ØKONOMISK (gratis!) og i forhold til InfoInnholdet (gjør'e mulig å REVIDERE innholdet raskt nå som utviklinga gjør at "pensum" i mange fag blir FerskVare - + det gjør'e åsså mulig for ENKELTE SKOLER (og grupper av lærere! og elever!) å lage EGNE lærebøker -

+ og å bruke lære"bøkene" på nye PEDAGOGISKE måter, bl.a. skriv, klipp, riv og hiv, sånn som jeg beskriver det i Nøtta Nedafor.

Men opp til i år har vi ikke hatt skoleministre som har skjønt at skolebøkene MÅ (og BØR!) Vandra Vidare denna Vegen.

Det Giske sa i august vil virke så sjølsagt om 10 år at unge folk vil ikke skjønne at det var nødvendig å si det. Men for få år sida var det "uhørt".

Sånn ær'e når verden forsandrer seg rundt oss hver dag!
Det som skjer, er at utviklinga teknologien gjør at EN modell for å spre Info blir upraktisk, ja umulig, mens en annen modell MÅ bryte gjennom.

Sånn sett er ikke poenget her å skryte av Giske (skjønt Tøgrim liker fyren, og syns at foreløpig har han gjort det bra) - men å peke på at han representerer et generasjonsskifte.

Enhver vettug informert politiker av TronDs generasjon måtte (før eller seinere) si dette.

Kommende ForlagsKriser

Den nåværende modellen - som står for fall - er sterkt knytta til solide systemer med avtaler for betaling av forfattere, forlag og bokhandlere.

Mange utmerka mennesker - som har gjort og kan gjøre bra arbeid for skolen - kommer derfor til å stå for reaksjonære standpunkter, i motsetning til denne UUNGÅELIGE omlegginga.

Jeg kaller motstanden deres for reaksjonær (skjønt mange av dem er POLITISK radikale) fordi omlegginga er BRA for skoleelevene, lærera og det norske samfunnet.

Samtidig har de RETT når de slåss for at det intellektuelle arbeidet med å lage skolebøker skal BETALES.

Og det er en svært virkelig fare for at (bl.a.) politikere vil BRUKE omlegginga til å SKJÆRE NED på penger som overføres til forlegging, la bokhandler gå konkurs uten å ta hensyn til den nyttige jobben de gjør for at info og kultur skal bli tilgjengelig over hele landet, osv.

Diskusjonen/kampen om DEN NYE MODELLEN

Det VI må gjørra,

- vi som BÅDE er opptatt av skolen, dens innhold, elevenes

(sosialt og kulturelt) rettmessige krav om GODE, GRATIS
LÆREMIDLER osv

- OG av interessene til forfattere, forleggere, bokhandelfolket osv, som alle gjør nyttig arbeid som KulturNorge TRENGER - er å ta hensyn til BEGGE sider:

+ BÅDE at forandringa MÅ komme (og det vil gjøre skade å prøve å stoppe den,

+ OG at vi må slåss for å få til en modell som ikke heller for mange barn ut med badevannet, men prøver å berge over mest mulig av det gode den (historisk sett) døende (papir)LæreBokBransjen står for inn i den NYE Verden.

Det krever DISKUSJON. Ikke minst med de som risikerer å tape MEST på det som nå vil skje.

Som artikkelen under er et eksempel på, har ARGUMENTENE vært kjent lenge. Vi har KUNNET føre denne diskusjonen i mange år alt.

Det er viljen som har mangla ...

Skal vi få KULTIVERTE, SOSIALE løsninger, må diskusjonen om åssen en best mulig ny modell skal se ut, IHVERTFALL komme NÅ!

(Og hvis jeg er flink gutt og LærerGuden liker meg, skal JEG komme med MER om det Under Steinen høsten 2000.)

PS:

BOKA jeg skriver om kom i nytt opplag i mars 2000. KVIKKSØLV! er IKKE hemmelig lenger, men selges i alle (gode) bokhandler til Kr 98, - Ihvertfall ei stønn til .. for opplaget er over halvveis utsolgt. Mer om boka Under Steinen 43.

Lesere i 2000 - En CAMILLA var et populært navn på en HUNDRINGS for noen år sida, da det var bilde av Søstra Til Wergeland på'n. Lesere i 2010: En hundrings var en papirlapp vi kunne betale med, den gangen det fantes fysiske penger. (Mer om det i det nye kapittel 7 i nyutgava av KVIKKSØLV!)

(Nøtta Nedafor blei opprinnelig skrivi og lagt ut på SKOLENETTET i desember 1997. Mens jeg jobber med dette klarer jeg ikke å komme inn på den gamle adressa deres. Derfor legger vi foreløpig ingen peker dit ...)

(Lagt ut Under Steinen første gang 2000-09-01))


Lærebøkene, skolene og framtida

Nå kommer ei privat historie.

Men egentlig handler den om hva SKOLER, og tilmed enkelte LÆRERE, og gjerne ELEVER (og foreldre?)kan gjøre SJÆL!

Og om hvorfor klokkene nå begynner å ringe for den gamle FORLAGSORGANISERINGA. Ikke minst for LÆREBOKFORLAG.

Det bør de tenke over - før det er for seint.

Nå, over til den private erfaringa:

1) UNGDOMMEN MASER PÅ MEG...

I sommer gjorde jeg ferdig noe som er min mer eller mindre 13. bok (litt avhengig av åssen jeg teller...). Da begynner jeg i 1972.

Men hvis jeg regner med bøker, og hefter, og aviser jeg har vært med på å lage, så har jeg jobba med TRYKK minst siden 1962.

(Og før det, kan jeg huske. For vi laga skoleavis på stensil i klassen på Bryn folkeskole, det må ha vært i 1959?)

Jeg har klistra Letraset. Tilmed jobba med blysats.
Og, i de siste ti åra, brekt de fleste bøkene mine på skjerm. Men denne boka var ei DRASTISK ny erfaring.

Litt bakgrunn: I 1975 skreiv jeg ei bok om arbeiderklassen og datarevolusjonen som het GRISEN FØR JUL. Den var jævlig bra, og den er jævlig utsolgt.

Ettersom jeg jobber med å skrive, og i de siste åra, snakke veldig mye, om framtida, data og samfunn, har jeg i de siste åra ofte fått spørsmål om det ikke kommer ei NY bok? Og jeg har svart: Jo... Men aldri fått helt tid.

I juli 1997 fikk jeg spørsmålet igjen, om når den BOKA jeg hadde lova kom.

- Ikke nå, sa jeg. Jeg skal til Australia og Fiji og sånn om 10 dager, jeg ha'kke tid!

Dermed begynte den som spurte å krangle, og det ene argumentet tok det andre - og følgen blei at jeg satte meg ned sammen med en 18-åring og så gjennom det jeg så smått hadde tatt fram og begynt å redigere, i de siste 2 åra:

2) TI DAGERS (OG TO NETTERS) ARBEID

En 60-siders artikkel om Norge fram til år 2014, aldri trykt før.

Et ti-siders utkast om venstresida, datarevolusjonen og
sosialismen, som ikke var helt ferdig.

En artikkel om Internett og arbeiderklassen, bestilt til LOs Nettsider foran kongressen i vår, som hadde stått på Internett og i ei avis, men aldri i permanent form.

En artikkel om Høyanger, kunst, arbeiderklassen og småbyen, bestilt til et symposium om aluminium og kunst!

To artikler fra PCWorld om Internett, kvinner og den 3. Verden.

Samla ga det et bra inntrykk av mye av det viktigste nye jeg hadde sagt i 1995- 97.

Så jeg satte meg ned i to døgn, skreiv ferdig den nye artikkelen og et forord.

Samtidig(!) brakk vi boka. På 4 dager.

Den ser sånn ut! Litt...hjemmebrygga. Endel TyrrkLeiffer, og særlig BrekkLeifer (linjeombrekksfeil) mot slutten, der vi fikk dårlig tid den siste natta. Jeg mener det vil gi boka samlerverdi.

10 dager etter at vi starta, hadde jeg HILSEN TIL EN GENERASJON AV KVIKKSØLV! - løgnaktige spådommer om datarevolusjonen, verden, norge og deg - (158 sider pocket A5-format) i henda.

Her er POENG nr. EN:

Det er VELDIG lett å LAGE bok nå. MYE lettere enn for bare 5 år sida.


3) NY BOK TIL EN CAMILLA

POENG nr. TO:

Boka koster i utsalg Kr. 100, -

Det er fordi jeg har gitt'n ut på eget forlag. Hadde jeg gitt'n ut på et av de mange utmerka forlag jeg HAR gitt ut på før - ville den ha kosta 170? 270? (og det ville tatt 3/4 år å få'n ut.)

Men jeg VILLE at boka skulle være billig, bl.a. fordi den skal kunne kjøpes av UNGDOM (som kan bla opp en hundrings, men ikke 270). Det går ved å velge et trykkeri som gir produksjonspris grovt 13 kr pr ex på et opplag på 3 000.

Med betaling for brekking betyr det at hvis hele opplaget skulle selges til kostpris i en smæla, så kunne utsalgsprisen teoretisk ligge under Kr. 20! Hvis vi ikke rekner NOE lagerhold, distribusjon, reklame osv.

Sånt må jeg regne med - og altså skru prisen opp til 100.

- Ikke for å tjene penger, men for å ha råd til å gi'n ut, eventuelt flere. Og det går bra, for 100.

KVIKKSØLV! er ei HEMMELIG bok - den selges i EN bokhandel i Oslo, og ellers gjennom personlige kontakter!

Det er greit for meg. Hovedsaka her æ'kke å selge en million, men at de som virkelig SPØR, kan få no.

Og det går utmerka.

4) RIV-I-STYKKER LESEBOK I FARGER?

Nok om den.

POENG nr 3. er at det JEG har gjort, KAN fx en skole - eller fem

- som IKKE får de lærebøkene den vil ha, gjøre SJØL.

Jeg tar ikke stilling til det formelle her, om den får LOV - men ØKONOMISK og ARBEIDSMESSIG er det nå fullt ut MULIG. Tilmed LETTVINT.

Og VELDIG BILLIG.

Nå snakker vi om GAMMALDAGSE bøker PÅ PAPIR...Men dette er sjølsagt ei historisk bastardløsning.

Det er fx mulig å lage lærebøker på Internett, med farger og i grafiske formater som lett kan kjøres ut på en fargeprinter lokalt.

Hva med et leseverk for 1. klasse der læreren kan trykke ut nye sider hver dag, som unga gjerne kan skrive og tegne på og rive istykker - og seinere jobbe videre på de samme sidene, som de trykker ut omigjen hjemme? (Hvis de nå absolutt skal ha papir?)

Jeg trur at hvis skolen ikke fantes, og vi skulle lage'n på nytt, er det noe sånt vi ville gjøre.

5) Skal VI diskutere dette - eller CALLE HAGEN?

Mitt FJERDE (og siste) POENG her er at det er på tide vi begynner å diskutere dette:

De gamle økonomiske og arbeidsmessige reglene for å gi ut (skole!)bøker GJELDS IKKE LENGRE.

Det er fx ikke riktig at skolebøker MÅ trykkes i store serier og ligge lenge på lagre for å bli billige. (Tvert imot, det gjør dem dyrere!)

Det er heller ikke riktig at det MÅ være svært DYRT å gi ut skolebøker i små fag, eller å gi ut fx parallellutgaver på bokmål og nynorsk - eller for den saks skyld samisk (merkostnaden her ligger nå i forfatterarbeidet, og ikke i brekking og trykking.)

Det BLIR veldig dyrt med de nåværende distribusjonssystemene, men de er forelda, økonomisk irrasjonelle!

Jeg veit godt, som forlagsmenneske gjennom 25 år (jeg grunnla bl.a. Forlaget Oktober!) at forlagsfolk vil oppfatte diskusjon om sånne ting som noe som truer dem. Og det gjør de rett i!

Sjøl vil jeg gjerne bevare både forlagsjobbene og den verdifulle kulturelle og politiske dyktigheten forlaga har. Men diskusjonen kommer nå uansett. Det er strutsepolitikk å ikke ta den.

For elever - og skolefolk - har nå faktisk RETT når de syns skolebøker er FOR JÆVLIG dyre. PRODUKSJON OG DISTRIBUSJON HOLDER PÅ Å BLI HÅPLØST FORELDA!

Vi, som bryr oss om både skoler og forlag, må:

+ ENTEN ta initiativet i diskusjonen om det, og se om vi kan foreslå systemer som BÅDE gir elevene billige (helst gratis!) bøker OG bevarer forlagskulturene

+ eller så TAR Calle Hagen og Røkke og de der over det naturlige raseriet som elevene nå føler mot dyre og gamle lærebøker, og bruker det til å få gjennom ei full liberalisering av lærebokmarkedet.

Og da ær'e ikke sikkert det blir stein tilbake på stein av de gamle forlagsmiljøene!

tron øgrim

Steinens SkoLenker:
ALLE SkoleNøttene Under Steinen