Steinen 31: Den KALDE krigen og den ØKONOMISKE krigen...

Denne uka: Den KALDE krigen og den ØKONOMISKE krigen...FJERDE og siste del av serien fra 1987 om handelskrigene mellom USA og SOVJET Før Gorbis Fall - Denne gangen sett fra USAs side, og med en ekstra hilsen til 70-årasjubilanten JAN MYRDAL! Leste du forresten NR. 1, 2 og 3?

Den KALDE krigen og den ØKONOMISKE krigen...

Her er 4. og siste bit av min ti år gamle serie om datakrigene mellom Sovjet og USA, fra den fjerne oldtid Før Gorbis Fall...

Det viktige ved denne er at den er sett fra USAs synsvinkel, mens de 3 første var sett (mest) fra Russland/"Sovjet".

Ei sak jeg alt har vært inne på, er åssen den svarte antidemokratiske, byråkratiske og kristent-reaksjonære høyrebølgen i USA alt da hadde reist krava om DataSensur. (Følg med på hva jeg skriver i PCWorld høsten 1997, så skal vi se om det ikke kommer mer om det...)

I disse spørsmåla fortsetter de ledende norske politiske og byråkratiske miljøene å følge USA kritikkløst og ukritisk - for ti år sida gjlat det COCOM, nå gjelder det Statens Spioners rett til å avlytte Din Mobiltelefon, bl.a.

Men mest interessant syns jeg det er å tenke over at mens den KALDE krigen fra den gangen er over (og Jeltsin og USA faktisk på visse måter er nesten krampaktig allierte - for ikke å snakke om Jeltsin og Kohl) -

så fortsetter den ØKONOMISKE krigen mellom USA og Russland om eksport, ikke minst av teknologi. Dette understreker poenget fra den gangen:

Den VIKTIGSTE sida ved COCOM hadde på 80-tallet i VIRKELIGHETA for lengst slutta å være militær og politisk. (Om den noen gang hadde vært MEST det.) Den var ØKONOMISK. Og COCOM var ikke en gang (i hovedsak) retta mot Sovjet, men (mer) mot USAs største handelskonkurrenter i Europa og Japan.

Ellers er det et pussig poeng at denne artikkelen blir nyutgitt på nettet akkurat den uka da Jan Myrdal feirer sin 70-årsdag. For det var Myrdals poeng var utgangspunkt for det jeg skreiv -

- og Myrdal æ'kke bare Nordens største Essayist i annen halvdel av det 20. århundre, han er åsså en Ekte Datanerd, som i sitt 70.ende år som en av de første TRE svenske forfattere har utfordra den gamle bokbransjen med å selge BOOKS ON DEMAND på Nettet!

Grattis & STÅ PÅ, JAN!

(Skrivi for ComputerWorld høsten 1987)

(Lagt ut på Nettet første gang, juli 1997)


HVA TENKER DE I WASHINGTON?

(før Gorbis Fall 4)

USA innskjerper COCOM-reglene, og Norge stiller opp. Regjeringa lager nye lover på overtid og får fart på etterforskninga mot Kongsberg. Samtidig sier "kretser på høyere hold" uoffisielt det samme som jeg har sagt i Computerworld: COCOM-boikotten svekker neppe Sovjet militært. Innskjerpinga skjer ikke fordi den norske regjeringa tror på COCOM, men fordi den tror det er nødvendig å vise lojalitet mot USA.

Men hva er USAs hensikt? Pentagon klarer sikkert å vurdere de militære virkningene av COCOM-boikotten minst like godt som vi i lille Norge. Veit de ikke at tiltaka ikke virker?

For en stund sida skreiv svensken Jan Myrdal at COCOM var slett ikke ment å ramme Sovjet. COCOM er et ledd i en handelskrig fra USA retta mot Japan og Vest-Europa!

Myrdal er ingen "Sovjet-vennlig" skribent. Få har kritisert Sovjets politikk så skarpt som ham, noe som bl.a. har ført til at Moskva ikke gir ham innreisetillatelse. Men han har kontakter på alle nivåer og en hensynsløs vilje til å slå til alle kanter. Han sier ofte, høyt og tydelig, det andre i Sverige ikke tør si.

Nå sier "høyere hold" i Norge det Myrdal sa for lenge sida. Ikke offentlig, sjølsagt, bare privat og bak kulissene. Og de er sikkert inne på en viktig del av sannheten. Sjøl om amerikansk industri klager fordi de ikke får importere fra Japan, så er mange i USA misfornøyd med at den japanske industrien har dratt fra. Og når vanlige tollmurer ikke går, så finner man på en annen vri. COCOM! Toshiba (og Kongsberg, på kjøpet) har juksa for å snike seg rundt COCOM-reglene, så da nytter man sjansen...

Men er det hele sannheten? Politikk i USA er ofte mer komplisert. Jeg tror det ligger flere forskjellige faktorer bak.

Noen i Pentagon kan ha et håp om å ramme Sovjets sivile økonomi. Det kan kanskje gå ut over det militære potensialet neste gang? Vel, de kan ha rett. Men kanskje de tar feil: Jeg har argumentert for at COCOM kan virke som proteksjonisme påtvunget utafra, og sammen med indre økonomiske reformer sette fart i databransjen i Øst-Europa. Om 20 år får vi se.

Men ut over de utenrikspolitiske argumentene finnes ei tredje, innenrikspolitisk side av saka.

Når det gjelder borgernes rett til informasjon er USA av de frieste og mest demokratiske stater i verden. I Norge er vi vant til å regne oss som best i alt, men her er fortsatt interne notater fra forsvarsdepartementet i 30-åra hemmeligstempla, i prinsippet. (Hvorfor? Kanskje fordi Hitler kan komme til å angripe oss, hva veit jeg?) Det er ikke tilfeldig at forskere drar til USA og leiter i offentlige arkiver for å finne norske skandaler. Mye er hemmelig hos oss, men offentlig over there.

Det har vært hevda at den åpenheten går for langt, bl.a. da en ung student brukte offentlige kilder til å beskrive hvordan du lager din egen a-bombe. Nå er det ikke vanskelig å lage teorien for ei a-bombe så snart du har sett smellet. Og for demokratiet er det bra at statsborgerne har rett til å vite. Heller for mye åpenhet, som i Washington, enn for lite, som i Moskva ...

Reagan-Administrasjonen har på noen felter forsøkt en offensiv mot USAs tradisjonelle åpenhet og informasjonsrett. Konservative kristne kretser bak Reagan tiltrekkes av tanken om å kontrollere og sensurere. Det har ført til framstøt for visse former for pressesensur, og kampanjer mot "ukristelig" undervisning i skolen (særlig utviklingslæra, fordi mange av Reagans mektigste

tilhengere i fullt alvor mener at verden blei skapt på 7 dager for 3000 år sida). Det har gått dårlig. Ytringsfriheten står sterkere i USA enn mange radikale europeere veit.

Men når det gjelder teknologi ligger feltet åpnere. Etter 2. verdenskrig har militær forskning gjort mange nye oppdagelser. De ble hemmeligstempla som en selvfølge. I de siste ti-åras datarevolusjon har sivil og kommersiell teknologi gått forbi våpenteknologien. Da kom kravet om at sivil teknologi må hemmeligstemples. Mange syns det lyder rimelig.

Og så de store kommersielle databasene, da. Med argumenter om USAs militære interesser gjør Reagan-administrasjonen framstøt for å kontrollere deres innhold og bestemme hvem som har rett til å bruke dem. Det er politisk umulig å innskrenke avisenes eller bibliotekenes rett til å ta inn informasjon om ny teknologi. Men det kan være politisk mulig å nekte databasene rett til å samle den samme informasjonen! Databaser har begynt med sjølsensur for å unngå mulige inngrep, bl.a. ut fra COCOM-reglene.

Nå kan jo en sovjetisk diplomat i New York gå på offentlige biblioteker og rote fram dette stoffet ... for ikke å snakke om en vesttysk eller norsk agent. Det tar tid og er dyrere, men det går. Sensur er når alt kommer til alt svært ineffektivt. Men det passer til Reagan-administrasjonens indre ideologiske klima ... kontrollert informasjon, kontrollert forskning, styring, sensur.

Den store taperen kan bli forskninga og industrien i USA. For teknologien og kunnskapene er internasjonal. Blir de mest avanserte maskinene hemmeligstempla i USA, så vil andre produsere dem. Blir visse utbredte informasjoner ikke tilgjengelige på baser fra USA, så vil baser i andre land konkurrere dem ut.

Det er ironisk, den omvendte verden: Mens Gorbatsjov i det ekstremt lukka og paranoide Sovjet ser ut til å forstå at ny teknologi trenger åpenhet, vil regjeringa i USA ha vitenskapelig sensur som er aller mest farlig for USA sjøl!

Små land som Norge bøyer seg ydmykt for COCOM-reglene, men det er hykleri: De handler av økonomisk tvang, ikke overbevisning. De banner og sverter over firmaer som svindler med reglene, fordi det skaper trøbbel med gærningene i kongressen. Samtidig prater de dritt på kammerset om storebror i Washington. I offisielle, konservative kretser i Europa og Japan vokser antiamerikanismen.

Og hvem vinner? Jeg gjetter at noen i Kreml følger med i spillet og ler hjertelig mens de klinker med vodkaen!

(November 1987)

tron øgrim