Steinen 30: Gorbi datarevolusjonens mann? (før Gorbis fall III)

DENNE UKA: GORBI - eller DA JEG TOK FEIL...?Da Tøgrim dr.. på sko'on! Det ENESTE historisk kjente eksempel på at Tron Ø NOEN GANG har tatt FEIL! Ei uTROLIG vending i artikkel 3 i vår fanTASTISKE serie om Før Gorbis Fall! Men en BRENNAKTUELL forkommentar om ALBANIA ... og JAGLAND! (Fikk du forresten lest 1 og 2?)

KAN Russland "ta av"?

Her er den 3. i serien av GammalGammalSteiner - opprinnelig skrivi på 80-tallet - om datarevolusjonen og Sovjet:

Steinen 28 (1997) Kan COCOM lamme Sovjethæren? (Før Gorbis fall I)
Steinen 29 (1997) Undervurderer COCOM Sovjets teknologi? (Før
Gorbis fall II)
Steinen 30 (1997) Gorbatsjov - Datarevolusjonens mann i Sovjet?
(Før Gorbis fall III)
Steinen 31 (1997) Hva tenker de i Washington? (Før Gorbis fall
IV!)

Om vurderinga av det jeg skreiv på 80- og 90 - tallet - hva som traff og hva som bomma - har jeg stort sett skrivi så mye Under 28 og 29 at jeg har lite mer å tilføye, nå i desember 00.

Etpar tanker kort nevnt i forbifarten, bare:

- Jeg, som ikke hadde vært i Sovjet (bortsett fra på ei ukes TogGjennomReise) feilvurderte situasjonen fordi jeg DERFOR hørte FOR MYE på de vestlige korrespondentene i Moskva.

Som er veldig ideologiske. Med en kraftig tendens til profesjonelle optimisme som hauser opp ethvert spor av noe de føler kan utvikle Russland "i riktig retning" (= ProVestlig Demokrati (tjah? Jeltsin stjal jo valget i år - men Bush prøver jo på akkurat det samme i USA nå ...) + Stort, Åpent Marked).

Så jeg har lært av det å ikke stole på dem og søke andre kilder.

Nå refererte jeg jo faktisk åsså Medvedevs skepsis, som viste seg å treffe blink.

Dessuten hadde jeg en ikke helt ueffen kritikk av HVORFOR det ville bli trøblete for DataKapitlismen å bryte gjennom i Sovjet:

- Bl.a. den manglende underskogen av nyskapende og dristige småfirmaer.

Så vidt jeg skjønner gjelder det problemet ennå.

På 80-tallet skyltes det den korrupte statskontrollen.

Nå er statskontrollen DELVIS vekk (men bare delvis, og de delene som er igjen stinker) - til gjengjeld fins en korrupt GangsterKontroll.

OG en tendens til at KAPITALEN konsentreres om ekstrem, kortsiktig, røverisk spekulasjon i ei sånn grad at det blir vansker med penger til folk som faktisk prøver seg med SKAPENDE bisniss - inklusive TeknoBissniss.

LIKEVEL ... et par tendenser som KANSKJE peker den andre veien:

- BALTIKUM og særlig Estland, er den delen av ExSovjet som virkelig ser ut til å kunne komme "på høyde med Vesten" på NOEN områder ivhertfall.

Estland har fx ifølge noen statistikker, mer internett pr. nese enn Frankrike (sommeren 2000).

Men på den andre sida ... så var Baltikum alltid utypisk - i Tsar-Russland åsså ...

Men igjen: Som jeg skriver i 2000-intron til 28, så går NettBissnissen i Russland veldig fort framover -

og russiske PROGRAMMERERE er berømte, og ifølge noen jeg snakka med, i ferd med å bli UTSOLGT på VerdensMarkedet!

Min FramtidsDom over Russland i de Tidligere Nye 00-kommentarene Under 28 og 29 har vært temmelig NattSvarte.

La meg derfor ta alle forbehold, og legge til at HVIS Nett-og ProgramererBoomen holder, så KAN det kanskje likevel oppstå en "mektig ny konkurrent for japansk, vesteuropeisk og amerikansk
dataindustri" i Russland - som jeg spådde, under helt andre forutsetninger, på 1980-tallet.

(Kommentar skrivi ved Nyutlegg av Steinen 30 i desember 2000)

GORBI - eller DA JEG TOK FEIL...?

Jeg lova forrige gang at dere skulle få lese det ENESTE historisk KJENTE eksemplet på at jeg NOENGANG har tatt FEIL! (De andre har jeg skjult, hø, hø.)

Okei, her kommer'e:

TRON FRA TRO TIL TVIL...

Artikkelen under viser at i 1987 TRUDDE jeg - LITT - på Gorbi.

Ikke at han var sosialist eller kommunist eller no sånt tull...
men at hans øKONOMISKE (og ikke bare mer eller mindre "demokratiske" program for reform av Sovjet KANSKJE kunne ha en sjangs.

Stikkordet var at jeg så på Gorbi FøRST OG FREMST som en politiker som samla støtte i de (davÆrende) herskende klassene i Sovjet (militÆre og økonomiske statsbyråkrater) fordi han lova TEKNOLOGISK MODERNISERING. Altså - som overskrifta sier - at han var "datarevolusjonens mann" i Sovjet.

Denne analysen var RIKTIG - mener jeg vi kan se nå - når det gjalt å forstå hvorfor Gorbi kunne samle så mye støtte, tidlig i sin karriere, bl.a. fra de militÆre topp-sjefene. (Panikken deres overfor de nye amerikanske militÆrteknologiske gjennombrudda, som bl.a. viste seg i krigen mot Irak få år etterpå, var et viktig argument for at de ville ha den forsteina Bresnjev-gjengen UT av ledelsen i Sovjet-staten.)

Derimot VAR den feil, når det gjalt å vurdere hans SJANGSER til å få GJENNOMFøRT dette programmet.

Historia viser nemlig, at mens Gorbi i starten LOVA ganske høyt og tydelig å gjøre noe med datarevolusjonen m.m., og det betydde en god del (la oss si) i 1985-86, så var det effektivt ute av
russisk politikk som kampsak allerede i 1988-89!

Da hadde nemlig Gorbi mista det politiske initiativet. En mann som het Jeltsin hadde i opposisjon mot ham vinni valget i Moskva. Estland, Lettland og Litauen bevega seg mot uavhengighet. Krisa vokste mot et nivå omtrent ingen hadde trudd var mulig få år før: Sovjets oppløsning, krigen i Tsjertsnya, og de krisene (og, trolig, krigene) som følger ETTER den...

Og begynnelsen på en sovjetisk dataindustri, som kunne konkurrere med USA-Europa-Japan? Ligger, i det nye, kaotiske gÆngster-Russland, fullstendig knust.

Jeg FORVEKSLA altså at Gorbi og (en del gutter Sovjetisk topp-politikk rundt ham) klarte å STILLE riktige spørsmål, og uttrykke noen øNSKER om en annen datapolitikk -

Med deres MULIGHETER til å gjørra noe med det. Jeg forveksla varm luft med virkelighet, for å si det sånn.

Så jeg OVERVURDERTE gorbis betydning TOTALT!
(Riktignok gjorde DE FLESTE andre kommentatorer i verden - og Norge! - det samme, kanskje tilmed i STøRRE grad enn meg... men jeg bør jo EGENTLIG vÆre litt KLOKERE enn alle de andre...hø, hø.)

LÆRDOMMER, ALBANSKE BORGERKRIGER m.m...

Ær'e no'n lÆrdommer av det? Ja, minst 2:

1) Det er viktig å ikke OVERVURDERE betydninga av politikeres uttalelser, intensjoner og planer når det gjelder utviklinga av datarevolusjonen!

Husk på at Gorbi i 1985-86 (i motsetning til Jeltsin, i 1997) fortsatt var en av de MEKTIGSTE politikere i Verden - med bortimot ABSOLUTT MAKT i SUPERMAKT nr. 2... Og en mulighet til å kommandere industri og økonomi som svÆrt få andre statsledere har...

(Og som fx JAGLAND ikke har, TAKK GUD!) MEN DET HJALP IKKE!

Dette kan vÆre et poeng - tilmed i SMå norske politiske forhold - når mer eller mindre luringer kommer med litt uforståelige, halvbakte glupe planer om å "sette fart på norge" ved å samle(?) en bønsj med dataluringer på en gammal flyplass(???) og liknende.

2) Det er viktig å ikke UNDERVURDERE vanskene med å REVOLUSJONERE økonomiene i de tidligere "sosialistiske" landa i østEuropa...

Mens jeg skriver detta, er en slags borgerkrig i gang i Albania. Jeg kjenner Albania fra 5 besøk på 70-tallet, og var der dessuten som journalist i 1992 og 1995.

Derfor veit jeg bl.a. at beskrivelsen av Albania som "Europas fattigste land" er en sannhet med modifikasjoner. Albania var fx totalt elektrifisert, med svÆre reserver av hydroenergi, og en bra infrastruktur for å bygge dem ut. Albania hadde åsså et temmelig brukbart utdanningsvesen, med et høyt utdanningsnivå og brukbar standard på viktige medisinske og industrielle områder.

Og det interessante er at mens landet i 1992 var på trynet, ga utviklinga i 1995 inntrykk av klar økonomisk framgang. åRSAKENE (fra smugling til billigarbeid i eksil og hjemlandet) er ei lang historie å diskutere.

Men uansett var det opplagt lettere å snu lille, kompakte Albania (3,5 millioner innbyggere, 4 timer med båt fra Italia) -

- enn det digre, kaotiske og over svÆre områder mye MINDRE utvikla Sovjet (eller dets rest, dagens Russland).

Ei av sakene Albania KUNNE håpe på, var å ta spranget OVER de siste 20 åras utvikling, og bruke sin billige, høyt utdanna arbeidskraft til å ta mye lønnsomt (etterhvert) høyteknologisk arbeid for rikere europeiske naboland...Dette var ihvertfall drømmen til enkelte av de mest visjonÆre albanske politikera. Og den så, på papiret ivhertfall, ikke så helt håplaus ut.

Likkavæl, Albania gikk overende.

Så konklusjonen blir DET Æ'KKE Så LETT! Nei, det er FAEN så vanskelig...

Og er Albania idag et bilde av Russland imårra?

UHA!

(Lagt ut på nettet i MARS 1997)

(Første gang på papir i Computerworld for omtrent 10! år sida!)

tron øgrim
(november 1987)


GORBATSJOV - DATAREVOLUSJONENS MANN I SOVJET?

(før Gorbis Fall 3)

Hvilke virkninger vil COCOM-reglene få på sovjetisk økonomi? Det avgjøres neppe i Vesten, men i Moskva. Det avgjørende blir hvilken vei Sovjets økonomiske system går i de nÆrmeste åra.

Fra 1945 til 1970 halte Sovjet inn på Vesten på mange områder. Sovjet passerte USA i produksjon av jern og stål. Skolesystemet gikk forbi USA i produksjon av realfagsstudenter og ble tilmed først i romfartsteknologi. Det satte den store skrekken i politikerne i Washington. USA gjorde et krafttak for å få en amerikaner først på månen! Etterpå mista USAs offentlighet interessen for kappløpet, og nå er Sovjet foran igjen.

Sovjet var fortsatt mye fattigere, produserte med dårligere kvalitet, og var (tross de store framgangene på det akademiske området) ikke et sånt drivhus for utvikling av ny teknologi som USA. Og den sovjetiske levestandarden ble liggende langt etter den vestlige. Men disse resultatene viser likevel en viktig styrke ved den sovjetiske økonomien: Evne til å oppnå store resultater ved beinhard prioritering av noen få sektorer.

Problemet var bare at disse sektorene var ikke lengre viktigst for å utvikle hele økonomien. I Vest var datarevolusjonen i gang. I Sovjet var det ingen datarevolusjon.

Først på 50-tallet var politisk dogmatikk et hinder for kybernetisk forskning, på samme måte som i genetikken og språkvitenskapen. 30 år seinere var det ikke lett å få paranoide politifolk til å godta pc-er i et land der enkle kopimaskiner var underlagt restriksjoner for at de ikke skulle bli "misbrukt".

Men fram for alt mangler den sovjetiske økonomien mekanismer som belønner teknisk utvikling. Systemet for styring og plan fungerer slik, at den enkelte økonomiske enheten ikke har fordel av å innføre ny teknologi som f.eks. gir besparelser. Tvert imot: Ny teknologi betyr omlegging av produksjonen med problemer og rot i overgangstida, bedriften må skaffe nye kontakter som kan ta service osv. For den enkelte byråkraten skaper det personlig ekstraarbeid og risiko uten belønning.

Sovjet mangler også underskogen av småfirmaer som kan ta risikoen ved å satse på å utvikle eller selge en ny ide. Sånne firmaer fins bare i den svarte (formelt ulovlige) sektoren, som ikke akkurat er kjent for å vÆre teknologisk nyskapende.

Det gikk så lenge det viktigste å få til en enkel utvidelse av produksjonen, mens teknikken bare langsomt endra seg. Men da rask innføring av ny teknologi blei ei hoveddrivkraft i internasjonal økonomi, ble disse svakhetene skjebnesvangre. Teknisk og vitenskapelig kunne Sovjet henge med, tilmed utvikle visse former for spissteknologi.

Men det økonomiske systemet hindra Sovjet i å innføre den nye teknologien i massemålestokk i den sivile sektoren. Og gapet fram til Vestens økonomi ble raskt større ...

Mens Bresnjev satt ved roret ble slike problemer feid under teppet. Men trykket vokste under lokket. Situasjonen var et mareritt for økonomer som jobba med utenrikshandel. Og politikere med evne til å tenke framover måtte se at hvis gapet fikk vokse i 10 eller 20 år ville det skape svÆre problemer på alle områder.

Gordon Walker er korrespondent for The Guardian i Moskva. Hans tese er at Gorbatsjov er datarevolusjonens mann, med støtte fram for alt fra sjiktet av yngre universitetsutdanna mennesker som ønsker modernisering. Jeg hørte Walker forklare det med stor entusiasme i PEN-klubben i Oslo, da han presenterte boka "Kjempen Våkner" (Dreyer, 1986). Alvin ("Den 3. bølgen") Troffler sa lignende ting etter et besøk i Sovjet.

Det er gode poenger her. Gorbatsjov vil ha større intellektuell frihet og økt intellektuell kontakt med Vesten. Hans økonomiske reformer vil gi bedriftene ansvar for resultatene på godt og vondt: Overskudd kan bli i kassa, men underskudd betyr konkurs. Og Gorbatsjov vil åpne mulighet for lovlige private småfirmaer. Alt er økonomisk gunstig for å spre ny teknologi raskt.

Propagandaen framstiller ham som en ny med Lenin. Ei mer treffende sammenlikning er kanskje Maggie Tatcher ... som "jernkvinnen" vil han sanere gamle og tradisjonsrike, men nå uøkonomiske sektorer og satse på de nyeste, mest moderne og høyteknologiske. Sosiale ordninger som hindrer det vil han ha vekk, f.eks. oppsigelsesvernet i industrien. En av hans minst populÆre reformer er innføring av skiftarbeid uten lønnstillegg! Det har skapt misnøye, protester og tilmed streiker.

Walkers entusiasme for Gorbatsjov viser også lederens kanskje sterkeste side: Støtte i intelligentsiaen, som var fortvila over Bresnjev. Større intellektuell frihet betyr mye for arbeidet til journalister, kunstnere osv. Deres entusiasme preger både media og vestlige journalister, som lever i et intellektuelt miljø i Moskva. Altså får Gorbi svÆrt god presse, både hjemme og i Vest!

Men Gorbatsjovs problemer kommer ikke fram i lovtalene i vestlige aviser. Medvedevs Gorbatsjov-biografi er mer skeptisk. Skepsisen gjelder et nøkkelproblem: Kan Gorbatsjov få gjennom de økonomiske reformene han ønsker? Millioner av byråkrater bygger nemlig sin makt og velstand på at systemet er som nå.

Moskva-korrespondentene refererer taler og vedtak om økonomiske reformer. Men Medvedev sa i 1985 at byråkratiet saboterer slike vedtak effektivt. Sovjet-borgere jeg snakka med i 1987 sa at fortsatt er nesten ingen ting gjort i økonomien. Gorbatsjov er midt i en hard kamp om den økonomiske politikken. Han har mektige motstandere, og resultatet er ikke avgjort.

Hvis Gorbatsjovs motstandere vinner vil det trolig bremse utviklinga av en dynamisk sivil dataindustri. I så fall kan COCOM-restriksjonene koste Sovjet dyrt, fordi det blir ekstra dyrt og tungvint å importere utstyr landet ikke kan produsere.

Men får Gorbatsjov gjennom sine reformer fullt ut, kan resultatet ironisk nok bli det stikk motsatte av USAs ønsker! Får en kapitalistisk databransje vekstmuligheter, kan COCOM-reglementet virke
på samme måte som proteksjonistiske importrestriksjoner: østeuropeerne får monopol på sitt indre marked og kan tjene penger uten å måtte konkurrere med billigere og bedre varer fra Vest. COCOM kan bli "den beste vennen" til voksende nye datafirmaer i Ungarn, øst-Tyskland og Sovjet sjøl ... Og om 20 år veit vi kanskje, at boikotten la grunnen for en mektig ny konkurrent for japansk, vesteuropeisk og amerikansk dataindustri.

tron øgrim

Sovjet før Gorbies fall 1, og 2!