Steinen 29 Undervurderer COCOM Sovjets økonomi?

Denne uka: DATATEKNOLOGIEN og SOVJETS KRISE En INNSIKTSFULL artikkel av STEINENS SJEFS-TENKER som viser hvor KLOK han var, ALLEREDE FOR TI ÅR SIDA! (Og hadde Gorbi bare hørt på MEG...så hadde nok ikke mye gått anderledes.) Nr 2 i vår Spennende Serie: Før Gorbis FALL

Russlands KORS, 1987 - 2000

Under Forrige Stein (28) starta vi en serie med Nøtter om DataRevolusjonen og SOVJETs framtid, skrivi i 1987:

Steinen 28 (1997) Kan COCOM lamme Sovjethæren? (Før Gorbis fall I)
Steinen 29 (1997) Undervurderer COCOM Sovjets teknologi? (Før Gorbis fall II)
Steinen 30 (1997) Gorbatsjov - Datarevolusjonens mann i Sovjet?
(Før Gorbis fall III)
Steinen 31 (1987) Hva tenker de i Washington? (Før Gorbis fall IV!)

Vi la den første gang ut 10 år etter at Tøgrim skreiv den. Da trengte vi fortsatt ikke (mente vi) forklare fx hva COCOM betydde ("COCOM-saka" opptok datafolk i 87, og utløste disse artiklene.) (For info om COCOM, sjekk Ny 2000-intro til Under Steinen 28.)

I 1997 hadde Sovjet blitt skrella for 13 randstater pluss (det da i praksis sjølstendige) Cherchnya. Men det Russland som var igjen, var fortsatt godt gjenkjennelig som SovjetStaten i slanka form (akkurat som Sovjet etter 1924 var gjenkjennelig som Tsar-Russland fra før 1914 i slanka form).

Om hva jeg tror om den (MØRKE?!?) framtida til Russland NÅ (år 00), sjekk NYINTRO til Steinen 28.

Til DAGENS Nøtt har jeg faktisk lite (nøtti! (heh, heh!) Nytt å si, (fordi jeg sa så MYE i NYINTRO til 28 ...)

Bortsett fra at jeg vil trekke fram dette lille sitatet, fra Langt Nede i artikkelen fra 87:

"Det er ikke den naturvitenskapelige basen Sovjet mangler. Det er evnen til å utnytte nye oppdagelser i økonomien."

Dette stemte da, det stemte i 87, og det stemmer ENDA BEDRE i 00!

Den "naturvitenskapelige basen" har lidd i de siste 13 åra. Den er blitt sultefora og har fått svinebank.

Men den er fortsatt GRUNNLEGGENDE INTAKT, så lenge de HøyTeknologisk Trente MENNESKENE som er den viktigste ressursen fortsatt fins i Russland og kan ARBEIDE. (Akkurat som TYSKLANDS høyteknologiske basis grunnleggende var intakt i ruinene i 1945, sjøl om det ikke syntes på overflata.)

Men den såkalte kapitalismen i de siste ti åra har ikke på noen måte forbedra vilkåra for å UTNYTTE denne NatVitBasen. Det var ille under den såkalte sosialismen før 90, etterpå har det blitt dårligere.

Eller, som ei eldre kvinne sa til meg i St.Leninburg i 1995:

- Her har det alltid vært helt jævlig. Og nå er det enda verre!

Hva som skal til for å SNU Russland er et av de store uløste spørsmåla ved inngangen til det nye tusenåret. Alle de vestlige politiske og økonomiske Guriene og KvakkSlaverne med hestekurene som de tok seg rådyrt betalt for, hadde IHVERTFALL IKKE løsninga

(Skrivi ved NyUtlegg Under Steinen 2000-11-06)

SOVJET og RUSSLAND:

En gang midt på 80-tallet fikk jeg refusert en kronikk i ei stor avis, med en blyantpåtekning om at den var "rasistisk" mot russere.

Problemet er at jeg LIKER og BEUNDRER russere. Jeg har hatt fantastisk lærerike intellektuelle samtaler på gata i Murmansk og St. LeninBurg, for ikke å snakke om bøker og museer og så hyggelige og hjertelige og alt det der.

Men det jeg gjorde var å beskrive, nokså nøkternt, opplevelsen av å komme over grensa i 1986 (og bl.a. bli sjekka med metalldetektor i et TOG - "tavaritjs lokomotivfører, dette tog er kapret. Kjør til Svartehavet!!! ?????) av en soldat som klappa meg ømt i skrittet, men ikke sjekka min enorme, låste koffert. Jeg skal ikke si at han som refuserte det var Hu... som jobba som ku... r.. i Da... (han ligger forresten under St... åsså..) Men poenget er altså at det blei for sterkt for ham. Han trudde jeg overdreiv, på ondsinna vis!

Det gjorde jeg ikke... jeg var GO'sinna, stort sett. Men hver gang jeg kommer tilbake til Russland, tenker jeg på forhånd at MINNENE mine overdriver. Så kommer jeg fram og finner ut at IKKE FAEN, det er jo VERRE.

Hvorfor dette anekdotiske pratet foran en ti år gammal artikkel om DATATEKNOLOGI?

Av tre grunner:

    1) SPRIKEN mellom de "to kulturene" - sjakken, kunsten, den
    strålende organisasjonsevnen, konversasjonene, romstasjoner og genial krigskirurgi og matematikk MOT møkka, korrupsjonen, det offentlige forfallet, presidenten som enten er døende av senilitet eller av alkoholisert lever, gangstere med flatt hår, visittkortene fra 15 horehus stikki under døra, menn med blodige ansikter som veiver dritings fra den ene sida av gata til den andre midt på en onsda formiddag - er et av de store mysteriene for nordmennesker som besøker Russland. (Om det har jeg mange meninger, og derfor stopper jeg før vi begynner å diskutere Ivan, Peter, J... osv.)

    2) Denne spriken viser seg VOLDSOMT i teknologien. TILSYNELATENDE er Russland en teknologisk supermakt. TILSYNELATENDE er Russland et lutfattig land på randen av sult, der folk på landet bærer vann i bøtter.

    3) Mange (av oss) hadde VENTA at denne spriken skulle blitt MINDRE i de siste ti åra. Tvert imot: Den er blitt STØRRE! Det er blitt FLERE datamaskiner, modernisering av deler av det sentraliserte apparatet, næringslivet osv, samtidig som at forskere skyter seg, atomfysikere og ansatte på a-energiverk streiker, og livet til fattigfolk bryter sammen, ikke bare økonomisk, men åsså teknologisk (kloakken, vannforsyninga, transporten, strømmen, forbruksvareproduksjonen osv...)

Dette er altså en artikkel som ikke er blitt MINDRE aktuell i de
siste åra, men MER!

Og ØKONOMISK har de grunnleggende problemene, som fantes i den korrupte byråkrat-økonomien og hindra demokratisk og sosial modernisering, gått FORVERRA over i den nye korrupte gangster- økonomien vi ser i dag.

Igjen en artikkel med temmelig BRA analyse, syns jeg... men vent til dere leser NESTE artikkel: DER tok jeg feil!!!

(fortsettelse følger...)

(Trykt på papir i Computerworld 1987, Utgitt på Nettet første gang i februar 1997.)

Forrige: Kan COCOM lamme sovjethæren?

UNDERVURDERER COCOM SOVJETS TEKNOLOGI?

(før Gorbis Fall 2)

Jeg har argumentert for at virkninga av COCOMs boikott på Sovjets
militære sektor er liten, isolert sett.

Men i den sivile sektoren er det trolig annerledes.

Sovjets sivile økonomi ligger bak vestens på viktige områder. Effektiviteten og resursutnyttelsen er lav. Kvaliteten på mye av produksjonen er dårlig. Metodene for produksjon og administrasjon
er gammaldagse. Nyvinninger sprer seg bare langsomt eller blir ikke tatt i bruk. Dette blei katastrofalt tydelig nettopp da datarevolusjonen skaut fart i Vest, og Sovjet plutselig blei hengende mye lengre etter.

Mye av dette har å gjøre med systemet, og kan altså ikke rettes opp bare ved nytt og bedre maskineri eller fiksere administrasjonsmetoder.

Men samtidig er det klart at ny teknologi også trengs. Sovjet har en skrikende mangel på datakraft i produksjonen, administrasjonen, forskning og skoleverk. Masseutdanning av folk som kan bruke slikt utstyr henger dermed også etter.

For å fylle igjen disse gapende høla trenger Sovjet å importere: Maskiner, ekspertise. Og COCOM kan kanskje hindre import av utstyr og ekspertise som forskjellige sivile industrier ikke får skaffa seg (skjønt de militære kunne fått tak i dem, med sine større resurser). Når COCOM nå skremmer mange viktige vestlige firmaer fra å ha sjøl "uskyldig" kontakt østover, så vil det forsinke og fordyre også slik import som strengt tatt ikke står på COCOMs lister, og det vil gjøre utvalget mindre for sovjetiske kjøpere.

De økonomiske skadevirkningene av dette i Sovjet blir beregna i vest. Og det er klart at det svir.

Er da kanskje hensikten med COCOM å sørge for at Sovjets sivile økonomiske sektor blir svekka? Det kan få militære virkninger på lengre sikt: Når hele sovjetøkonomien svekkes, så blir det også vanskeligere å opprettholde store militærutgifter...

Hvis det er hensikten, så må et par premisser bli oppfylt dersom planen skal lykkes:

  • Sovjet må være ute av stand til å kopiere og produsere sjøl, de varene som COCOM hindrer fri import av.

  • Sovjet blir derfor på egen hånd ute av stand til å ta spranget inn i data-alderen, og bygge sin egen, avanserte data-industri.

For hvis Sovjet på tross av Cocom-listene kan ta spranget inn i data-alderen, så blir virkningene av COCOM-boikotten i høyden midlertidige. En langvarig svekking av sovjet-økonomien vil ikke bli følgen av boikotten.

Det kan være en tendens i vest til å undervurdere Sovjet-teknologien. Bildet av menn i bondsk blådress som selger klumpete, gammaldagse industriprodukter er en kjent sjablong. Når denne klisjeen er så utbredt i Norge, så står den desto sterkere i USA, COCOM-boikottens hjemland.

Det er klart at Sovjet har hatt store problemer med å starte en datarevolusjon i landet. Men hovedårsaka er ikke at Sovjet er et slags teknologisk og vitenskapelig U-land.

Den sovjetiske økonomien er paradoksal, nettopp fordi svært avanserte og svært tilbakeliggende sektorer ligger ved siden av hverandre. En vestlig universitetsmann fortalte meg hvordan han på universitetene så eksperter lage elektronisk måleutstyr på nivå med det beste i verden. Og i butikkene rett utafor fant han ubrukelige kjøleskap og andre elendige elektriske varer.

Samtidig er ikke alle sovjetiske varer dårlige heller. Typisk for den sovjetiske teknologien har vært en forkjærlighet for enkle, robuste, gjerne litt gammaldagse men velprøvde løsninger. Når Sovjet nå har gått fra USA i kappløpet om den første romstasjonen er det med hjelp av raketter som i grunnleggende design er uendra siden 60-åra. USA kjørte på med romferja som var svært avansert, men eksploderte og la hele USAs romforskningsprogram i ruiner. De russiske rakettene er mer gammaldagse, men de fungerer.

Kineserne hadde i 50-åra mye erfaring med sovjetisk utstyr, og mye kritikk av det. Men etter at de fikk tilgang på mye vestlig teknologi i 70-åra fikk den sovjetiske teknologien en betinga rehabilitering. Kinesiske ingeniører sa at en del av det vestlige utstyret var for komplisert og krevde for mye service. For et U-land som Kina var sovjetiske tilbud noen ganger mer egna.

Når det gjelder å få skoleelever fram til universitetsnivå har Sovjet gått forbi USA. Sovjet utdanner flere ingeniører, naturvitenskapsfolk osv. pr. innbygger. På mange områder i forskninga ligger Sovjet helt i spissen i verden. Det gjelder bl.a. en del av den grunnforskninga som la grunnlaget for datarevolusjonen. Men det er typisk at mange oppdagelser gjort i Sovjet først blir tatt i bruk i industrien i Vesten. Det fins tilmed eksempler på at sovjetiske bedrifter har kjøpt sovjetisk teknologi tilbake fra vest!

Det er ikke den naturvitenskapelige basen Sovjet mangler. Det er evnen til å utnytte nye oppdagelser i økonomien.

Datafolk jeg har snakka med som har vært i Sovjet, fortalte at de traff kolleger på høyde med de beste de hadde møtt i Vesten, som dessuten brukte helt nye vestlige maskiner, programmer osv. av høy kvalitet.

Jeg trur derfor at så lenge vi vurderer spørsmålet reint teknisk, altså ut fra det teknologiske og naturvitenskapelige nivået i Sovjet, så finnes mulighetene der for ei svært rask utvikling av en sovjetisk datarevolusjon. Og om det skjer, så vil det sjølsagt også på lengre sikt undergrave virkningene av COCOM-boikotten.

Hvorfor har Sovjets datarevolusjon likevel gått så langsomt? For å finne svaret på det må vi studere det sovjetiske samfunnet. Og her finner vi også noe av forklaringa på Gorbatsjovs dramatiske brudd med Bresnjev-tida. Om det i neste artikkel.


(november 1987)


Forrige: Kan COCOM lamme sovjethæren?