Steinen 27 Saddam Husseins største feil

Denne uka: SADDAM HUSSEINS STØRSTE FEIL- en PROFETISK artikkel fra 1991. Som IKKE er blitt mindre aktuell pga. regjeringsskiftet... Bør LESES av Saddam, Jagland og andre åpne og intellektuelt nyskjerrige mennesker, som HELT SIKKERT vil endre politikk på grunnlag av den!

DataRevolusjonen - Saddam - den 3. Verden, NESTEN 10 år etter

Her kommer ei Klaa-ssisk Nøtt fra 1991, med mange innertiere -

GODE treff når'e gjelder å Spå Framtida.

Men først, no om hva som IKKE har endra seg fra DA til NÅ:

Deja vu 91 - 00

- Denne Nøætta blei SKRIVI i året 91, da Saddam førte krig mot Kurdiske Kvinner og Barn, og "vi", leda av President Bush, førte krig mot Irak -

- lagt ut forrige gang i 1996, den dagen da Jagland blei statsminister(!) og jeg nettoipp hadde vært i Palestina/israel

- og lagt ut omigjen høsten 2000, i ei uke da Midt-Østen står i fare for å gå opp i flammer og UtenriksMnstr Jagland(!) er i Israel/Palestina for å prøve å få til Fred(!)

- og Saddam sitter fortsatt. Han fører fortsatt krig mot kurdiske og shia-muslimske kvinner og barn. Og Vesten (USA, England, Norge) fortsetter å føre krig mot irakiske kvinner og barn. Og en ny Bush seiler KANSKJE mot å bli president i USA

(Iflg noen kilder har 1,5 millioner barn dødd av sanksjonene mot Irak i de siste 10 åra.)

So what else is new?

NÅ har Skredet STARTA!

Svaret er: Det meste!

I 1991 kom jeg med ei rekke SPÅDOMMER. Som jeg sa i 1996, virka de svært dristige den gangen, men ikke så dristige nå.

I 91 pekte jeg på at den SOSIALE delen av DataRevolusjonen - dvs de svære endringene i SAMFUNNET - stort sett ikke hadde starta.

Det har de nå.

Om SOSIALT BRUK sa jeg i 1991, at vi vil få "Hjemmebank uten betjening! Postbud uten postkasse! Supermarked på telefonen(?)"

DataKassa ville bli bært med overalt og brukes ... ""som postkasse og "utvekst på telefonen" (eller kanskje som en del av den)."

Jah!

Hard(Vare) SpåDomsKunst!

Når'e gjelder tekno'n ... ståre neri her at i "de kommende tiåra"

får vi:

- optisk databehandling
- boks så stor som en sukkerbit
- taleforståelse
- projeksjon rett i øyet ...

Alt er her NÅ, etter MINDRE enn 10 år! Riktignok stort sett i labbene - men godt før 2010 er alt Her Ute Blant Folk.

Så det traff bra, ja. Men ær'e noe jeg BOMMA PÅ, som jeg spådde i 1991? Hva med denna her, fx:

FEIL om BYENE?

" de økonomisk dynamiske delene av bylivet vil forsvinne UT AV BYEN" - og vi vil få "hardere og mer eksplosive storbyer".

Foreløpig VOKSER jo en by som Oslo (fx) i ØKONOMISK betydning pga Internett (støvsuger resten av landet for DataFolk!). Med et forbehold: OSLO BØRS er nå ikke lengre et BYGG som ligger neri Sentrum, (et sted der gatejentene og menn med bil svirrer rundt).

Men en DATABOKS som er gjemt Et Hemmelig Sted På Landet ... Og Men MASSEarbeidsLØSHET i Oslo har vi ikke fått ...

Jeg mener likevel forutsigelsen holder.

Se på storbyene i NordEngland, i det sørlige Belgia, forstedene til Paris, Flint USA osv. Dette er områder som har MISTA økonomisk betydning.

Og se på utviklinga av Moskva, St LeninsBurg, Warszawa, Beograd - for ikke å snakke om Beijing, Lagos osv. Disse byenes ØKONOMISKE betydning vokser fortsatt, men de BLIR hardere.

La oss se på de NESTE 10 åra, om ikke mye av den ØKONOMISKE utviklinga åsså snus UT av byer av OSLOs type ...

HER bomma Tron:

Men EN feil gjorde jeg systematisk i 1991:

I år 2000 slå fast, at endringene kommer mye FORTERE enn jeg skjønte for 10 år sida (eller ihvertfall enn jeg våga å si ...)

Og det gjelder IKKE MINST når vi snakker om HOVEDTEMAET i artikkelen: Den 3. Verden.

Jeg bruker forma "i de kommende ti-åra" når jeg påstår at DataRevolusjonen vil starte der for alvor.

Men det har alt skjedd. I det FØRSTE tiåret.

Når'e gjelder InterNett, så ær'e i følge min sjekk siste uke KANSKJE 6 av FNs 188 medlemsland som IKKE er hekta på!

(Det gjelder i så fall 4 små øystater i Stillehavet + Afghanistan, Nordkorea og Myanmar (alias Burma). Men jeg har en mistanke om at det er FÆRRE - og at fx øystatene HAR (litt? litt mer?) Nett, men bare ikke er registrert ennå.)

Nettet i den 3. Verden

Opptil nylig trudde jeg at IRAK var helt Av Nettet - men nå fikk jeg nettopp nyheta om at den første InterNettKafeen er åpna i Bagdad ...

Og den høsten jeg skriver, har KINESISK gått forbi japansk og tysk, og blitt Nettets språk nr 2. Jeg anslår at 30 millioner bruker Kinesisk på Nett NÅ -

Det betyr at KinesiskNett ALEINE er større enn HELE Internett var i 1995.

Og ENGELSK er i disse måntene på slutten av 00 - begynnelsen av 01 iferd med å bli FORBIGÅTT av alle andre språk tilsammen, sånn at UNDER halve Nettet for første gang er ENGELSKSPRÅKLIG.

STORE språk her er KOREANSK (15 mill), SPANSK (15 +-?), PORTUGISISK og RUSSISK (10 mill hver). ARABISK er beregna til å skrubbe over 10 mill NESTE ÅR, INDONESISK/MALAYISK vokser raskt osv.

Kampen om VerdensDominansen

Så vidt jeg kan se, er den 3. Verden OVER HALVE NETTET før 2005.

I 91 skreiv jeg at ProgrammeringsHegemoniet kommer til å flYTTE seg fra rike land i Nord til Store Miljøer i Sør.

Og at ungdommer fra Sør vil lage Programvare om blir verdenssensasjoner etter år 2000 ...

Siden det har fx INDIA blitt ei ProgramStorMakt - FX Norsk IBM har avdeling i Bangalore - og det er flere år sia en ung inder dro til USA og solgte sin oppfinnelse for flere 100 mill til Lilleblaut (Hotmail!).

Jeg skreiv i 91:

"PC vil trenge inn i alle kriker og kroker, i alle menneskesamfunn på hele jorda i de kommende tiåra."

FEIL. Dette skjer NÅ. Og DENNE delen av prosessen - Verdens GJENNOMTRENGING av kasser, Nett, Mobiltelefoni - vil være FÆRI før år 2010. Og før det året vil åsså de STORE forandringene være Godt I Gang!

Mer om Under Steinen om DataRevolusjonen og den 3. verden:

Steinen 12

Steinen 35

(kommentar skrivi for NyUtlegg av Steinen 27 2000-10-16)

FRAMTIDA sett fra 1991

Her er ei artikkel jeg skreiv til COMPUTERWORLD, på bestilling
av den utmerka mann og nåværende redaktør Hroar NÆRDAL, i det vakre og spesielle året 1991!

Lest igjen, 5 år etterpå, slår det meg hvor RART dette lød for 5 år sida - futuristisk, ekstremt, overdrivi

- og hvor SJØLSAGT det virker nå. (Heller konservativt enn for dristig... heller fantasiløst enn for fantastisk!)

SPÅDOMMENE SLÅR TIL (velkommen etter...)

Her kunne det sjølsagt værra morro å gjenta mine vanlige hurrarop for meg sjøl (så KLOK du er, Tron! Takk, takk...)

- men et hovedpoeng er heller at:

- for 5 år sida var vi FORAN det store (sosiale) gjennombruddet...

- NÅ (høsten 1996) er vi MIDT OPPI (begynnelsen av) det.

Jeg skriver detta, samme formiddag som Norge får en ny (dypt naturvitenskapelig og datateknisk ukyndig) statsminister, som reorganiserer regjeringa med en ny (forhåpentligvis kyndig?) teknologi - eller framtidsminister.

Dette skjer MANGE ÅR for seint.

Det var FULLT mulig å se, i 1991, at nå kom heimentettet, storbyens fall, endringene på arbeidsmarkedet. (Grunnleggende sett var det mulig å oppfatte mye av dette i 1981.)

At heimenettet skulle bli INTERNETT var ikke synlig. At nett- tjenester til heimen skulle værra vanlig dagligvare om 4 år var ikke synlig. Osv. Men AT disse tinga sto PÅ DAGSORDENEN var klart.

At tilmed POLITIKERA nå har skjønt det, i så stor grad at de ikke bare SNAKKER om det, men tilmed HANDLER, er et uttrykk for profetienes TOTALE SEIER.

DEN 3. VERDEN, 1996

Utviklinga som her er beskrivi i den 3. Verden, er i full gang:

Nettopp kommi tilbake fra Israel/Palestina, leste jeg i Gamle Jeruslem den palestinske avisa BILADI, som fortalte at israelske telefonleverandører etter den siste krisa hadde kutta tilgjengeligheten til Internett på Vestbredden.

På dette tidspunktet er sandinistenes bruk av Internett for å spre sine budskap internasjonalt (og, vil jeg gjette, å hindre massakrer fra den mexicanske hæren, ute av syne for den store verden) flere år gammalt.

Datarevolusjonen er altså blitt politikk, tilmed i fattige og undertrykte deler av den 3. Verden.

STORKRIGEN jeg spådde, der et 3.Verden-land SLÅR TILBAKE (mot et rikt land i Nord, eller kanskje mot en overlegen nabo i Sør) har IKKE kommi ennå - takk gud! (eller Babbage...) Men den kommer nok.

Den spådommen jeg kom med i 1991, som jeg nå IKKE trur på, er her:

"Nord vil beholde sitt hegemoni i utviklinga av bokser i flere ti-år framover. For denne delen av jobben krever stor kapital, store organisasjoner og avansert teknologi."

FLERE ti-år?

Før Kina eller India eller Sørøst-Asia eller andre luringer tar over produksjonen av bokser?

GLEM DET!

(Trykt på papir i ei kortere utgave i ComputerWorld 1991)

(Lagt ut på Internett i lang utgave for første gang i Oktober 1996)


De neste 50 åra:

ETTER INDUSTRIEN

eller

SADDAM HUSSEINS STØRSTE TABBE

I de neste 50 til 100 åra vil datarevolusjonen snu alt oppned.

I Norge blir forandringene fra år 1991 til 2041 større enn fra 1891 til i dag. Verden - og særlig den 3. Verden - vil forandre seg MER.

Tre paradokser:

- I de neste ti-åra vil teknikken utvikle seg sånn at vi ikke klarer å kjenne igjen boksene. (Optisk databehandling? Boks stor som en sukkerbit til å ha i øret? Taleforståelse, bokser for analfabeter? Projeksjon på brilla, eller rett på øyet? Eller det cyberpunk-folket liker å drømme om: Direkte plugg inn i hjernen?)

Men: Den viktigste delen av utviklinga i disse åra blir ikke teknisk, men forandringer av samfunnet..

- Den nye teknologiske revolusjonen er et produkt av Nord. Mange er redde for at datamaskiner skal legge grunnlaget for historias mest effektive politistater i Nord, der Storebror virkelig ser alt. Eller at vitenskapen skal gi Nord ei så sterk teknologisk og økonomisk overmakt, at Sør vil miste alle sjanser.

Men: I virkeligheten vil Sør få helt nye muligheter til å slåss mot Nord. I datarevolusjonen ligger kimen til at Sør kan ta den økonomiske og politiske makta fra Nord.

- Når begynte dataalderen? "Med Babbage." "I 40-åra!" "I 1970!" Men sannheten er at datarevolusjonen har ennå ikke begynt.

PCens styrke, reaktorens svakhet

Når skjer en teknologisk revolusjon? Når en ny teknologi begynner å trenge gjennom i alle "porene" i samfunnet, så den forandrer folks dagligliv.

Perus viktigste forfatter i vårt århundre, Jose Carlos Mariategui, fortalte åssen lastebilen endra landsbygda på 1920-tallet. Økonomisk ga den fjerne storgods og landsbyer helt nye markeder. Men enda viktigere var revolusjonen i ideene: Med bilen kom aviser. Bak rattet satt frekke sjafører, romantiske som romfarere, med historier om alt sånt som skjedde langt vekk som presten og godseieren holdt kjeft om. Og storbyene slutta å være uoppnåelige som andre planeter. Haika du på planet, var Lima bare ei uke borte - 3000 års åndelig isolasjon brutt ned på 10 år!

BILEN og ELEKTRISITETEN er de største revolusjonene i det 20. århundret til nå. Ikke fordi de blei OPPFINNI (de grunnleggende oppfinnelsene blei gjort 50-100 år før). Men fordi de SLO GJENNOM, og forvandla alle lands ansikter.

Men atomenergien da? Eller romskipet?

De er oppfinnelser fra vårt århundre, som i motsetning til bilen og strømmen IKKE har fått stor betydning.

I 1945 starta "atomalderen" - men den blei aldri noe av! For A-teknologien er ikke egna til daglig bruk i samfunnet (ikke i sin nåværende form, i hvert fall). I 40-åra kom bøker om atombiler, atomfly, atomkomfyrer, byer i Arktis under ei glassklokke, varma opp av atomsoler på høye stolper. Men disse løsningene var ikke mulige! Altså blei "atomalderen" bare et skremsel om verdens undergang, og et dyrt supplement til verdens el-produksjon. Men pek på EN gjenstand rundt deg, som er skapt av "atomalderen". Prøv å finne ET sted (utenom Tsjernobyl, Nevada, Bikini og andre katastrofeområder) der A-alderen har endra folks DAGLIGLIV!

"Romalderen" er nesten likedan. Sputnik i 1957 eller Gagarin i 1961 har I PRAKSIS bare betydd små endringer i dagliglivet (satelittantenner, teflonsteikepanner). Olsen har ikke fått romskip i bakhagan, hun kjøper ikke billett til månen hos et stort flyselskap som i klassiske "2001". Den virkelige romalderen starter ikke før viktige deler av PRODUKSJONEN flytter opp i rommet. Og det skjer først på 2000-tallet.

KULEPENNEN er en teknologisk revolusjon som har hatt større betydning i jordas (kulturelle) liv enn både A-energien og romskipet.

Datarevolusjonen har ikke begynt, fordi den ennå ikke betyr noe i dagliglivet til folk!

De fleste i Norge har ennå ikke rørt et tastatur. Teknologien er altså bare sånn måtelig spredd. Aviser som Computerworld skrives for en ghetto med noen titusener innbyggere. For de fleste er språket der bare litt mer forståelig enn jiddish. Det fins et kultursprang mellom de få innafor og det store flertallet utafor.

Men i motsetning til romskipet og den store reaktoren er PCen som teknologi egna til å trenge inn i alle kriker og kroker, i alle menneskesamfunn, over hele jorda. Det vil skje i de nærmeste tiåra. Og DA får vi den helt store smellen.

Den kommende kulturrevolusjonen i NordLa oss først se på hva som kommer til å skje i Nord. Teknologisk veit vi at de nærmeste tiåra vil bety enormt. Men det sosialt viktigste vil bli utviklinga av de billigste boksene:

- De vil bli miniatyrer (lettere, mindre)
- De vil få enormt økt datakraft, men enda viktigere: lagerplass
- De bil bli knytta til standardiserte kommunikasjonssystemer som blir raskere, enklere å bruke og billigere
- De vil hente mye mer informasjon enklere og billigere
- De vil bli mer brukervennlige (og alt utstyr til daglig rutinebruk blir kompatibelt)
- og de vil fortsette å synke eventyrlig i pris.

Med "billig-revolusjonen" vil det følge en KULTURREVOLUSJON:

- ALLE SOM VOKSER OPP VIL RUTINEMESSIG BRUKE BOKSER. OG IKKE BARE PÅ JOBBEN/SKOLEN, MEN PRIVAT, HJEMME, HVER DAG.

I 1991 brukes den gjennomsnittlige norske PC som en avansert skrivemaskin. I tillegg fins spesialister, som bruker PC til bestillinger, regnskaper, matematikk, grafisk, programmering osv.

Den miniatyriserte personlige boksen vil bli brukt på en helt annen måte: Som notatblokk, sjuende sans, personlig arkiv ("her er mine referanser"), sender og mottaker av beskjeder ("jeg opererer blindtarmen, kan dessverre ikke komme på jobben i dag" ... "Anne, kan du kjøpe 6 egg? Svigermor vil lage eggedosis i kveld..."), kanskje privat bankterminal.

Den blir ikke ei hobbymaskin, men en sosial nødvendighet, som postkasse og "utvekst på telefonen" (eller kanskje som en del av den). Nødvendig, selvfølgelig og usynlig, som telefonen og transistorradioen i dag. Og sammen med bokser brukt i alle jobber, vil det gjøre datateknologi til en del av alles hverdag.

Det betyr ikke at folk må skjønne det som skjer inni. Like lite som folk behøver å være bilmekanikere eller kunne trafikkreglene for å ta bussen. Det blir nok å kunne enkle rutiner for å få tak i det du trenger. Kunnskap om sånne rutiner vil bli en del av kulturen, slik som viten om bussholdeplasser og hold-pengene-klar er en del av storbykulturen nå.

Den nye overklassen - den nye underklassenMen det vil være en fordel å vite mer. For ettersom den nye teknologien bryter som en stormflod inn over samfunnet, vil både overklasse og underklasse forandre seg. Og herrene over den nye teknologien vil bli en viktig del av den nye overklassen.

Overklassen har alltid forandra seg. Middelalderens herskere var JORDEIERE. Gr?nderne i 1800-tallets Norge kunne ofte et FAG: En dyktig skipper, kjemiingeniør eller handelsmann som svingte seg opp. I dette århundret har stafettpinnen gått over til folk som er spesialister på PENGER: Kreditter, emisjoner, selskapsformer.

Den vil gå videre til spesialister på ulike former for INFORMASJON: Åssen du setter sammen viktige informasjonsbiter, skaffer informasjon FØR ANDRE, finner HEMMELIG OG FØLSOM kunnskap, åssen forvandle informasjon til penger og makt. Det kan være folk som utvikler harde eller blaute varer, eller har uvanlig innsikt i åssen muligheter som alt fins kan utnyttes på nye måter. Eller som er eksperter på å kommunisere TIL folk.

Det blir ei trist tid for sløve gamle penger, og ugreit for den åndelig degenererte delen av borgerskapet. Men moro for smarte bondegutter som Elvis, Al Capone og Petter Smart.

Underklassen vil forandre seg mer enn overklassen. For den nye bølgen av datarasjonalisering skyter fart, forsvinner rutinejobbene som arbeidera har levd av i de siste 100 åra.

Industrien vil slutte å være en sektor med jobber i produksjonen. Sjøl ikke den mest underbetalte thailandske slavearbeider kan konkurrere mot neste århundres skjortesyer- programmer. Og blådress-proletaren i det rike Nord er like dødsdømt som hestekusken og den sveitsiske klokkemakeren før ham.

Denne utviklinga er i gang nå. I gamle industriområder i Europa og USA har hele landsdeler synki ned i fattigdom ettersom den tradisjonelle industrien forsvant. Jeg har studert noen sånne områder, bl. a. i Vallonia (fransk Belgia). Arbeidere som for 20 år sida hadde heva seg opp i en slags lavere middelklasse, lever nå i permanent arbeidsløshet og med små håp for neste generasjon. Liknende forhold fins f.eks. i Nord-Frankrike, Nordengland-Skottland, "rustbeltet" i USA - og om få år vil enorme områder i Østeuropa være ENDA VERRE.

Men f.eks. i Norge har tilbakegangen i industri blitt oppveid av oppsvulminga av service-jobber. Blir det redninga? Blåsnippen som hvitsnipp, om ikke nå så i neste generasjon: Petter blir bokspusher, mens Anne får jobb på McDonalds?

Det blir i beste fall en kortvarig løsning. For i neste omgang vil fallende priser og sterkere bokser/programmer tvinge gjennom rasjonaliseringa av hvitsnipp-sektoren. Før eller seinere må kontorautomatiseringa skyte fart. Og en dag kommer hele sektorer til å falle: Hjemmebank uten betjening! Postverk uten postbud! Supermarked på telefon (?)

ALLE rutinejobber er i faresonen i de neste tiåra. Antallet er HISTORISK DØMT til å gå ned. Og de som overlever, blir nettopp "Mcdonalds": Enkle, uten muligheter, dårlig betalt.

Å komme seg UT av underklassen vil enda mer enn før bli avhengig av å være SKOLEFLINK, eller i hvert fall god til å lære: Du må kunne suge opp ny informasjon raskt, vise at du kan takle jobber som IKKE er rutinejobber.

Les fortsettelsen på artikkelen