Steinen 23: Milliardene, døden og telefonen (1996)

Denne uka:HEFTIG i GENEVE!HVORFOR kommer verdenshistorias største investeringsbølge nå? HVORFOR er kjempene så REDDE -og INVESTERER SOM ville f...? Her er SVARA, dessuten Tøgrims svimeslåtte intrykk fra FNs mange-milliarder-dyre åttedagers TELESJÅVV - artikkelen POLITIKERA ikke har LEST! (og det er verst for dem...)

Brennende BukseBak 1995 - 2000

Ved gjensynet med Nøttene vi la ut Under Steinen på 90-tallet, er det noen jeg syns var bra -
- og noen jeg syns var veldig, imponerende BRA!

Steinen 23 hører til denne gruppa. (Sammen med 22 og 21, bl.a. Vi er inni en god STIM av artikler!)

Det som slå meg i denna artikkelen - skrivi for strålende Connie i 1995, og lagt ut her på Steinen høsten 1996 - er de mange oppsummeringene av tendenser i åra etter 1995, som (for godt informerte folk ihvertfall) vil være sjølsagte nå, men var dårlig forstått da. Fx:

Veldig gode spådommer (1995)

- Nettet betyr den største investeringsbølgen i Verdenshistoria! "Fantasillioner er på mars."

- Store selskaper strømmer inn på Nettet og investerer uten plan, men i panikk ("brennende buksebak"-syndromet).

- Den kommende krisa for CopyRightBissniss: Film, plater, bokforlag ...

- Konvergensen, Kampen og Kannibalismen som bestemmer forholda mellom firmaer som støter sammen fra tre kanter: DataBissniss, TelefonBissniss og Medie/CopyRightBisniss.

- Sammenbruddet for gamle BisnissModeller og NettModeller bygd på gamle, rike selskapers og bransjers ønsketenkning. Som fx salg av info på Nett!

- "Bill Gates vil heller ikke klare å gjøre Nettet til sin privateiendom."

Nrk har ikke begynt å satse på Internett, men vil sikkert "føle tvangen til å gjøre det innen få år."

- Faren for at enorme konsentrasjoner bl.a. i og rundt media kan true demokratiet.

JA! Jeg er veldig fornøyd med å ha skrivi denne clarvoyante, presise artikkelen for 5 år sida! ((Og jøss, så mye penger en del pengefolk & planleggere kunne spart (og tjent!) hvis de hadde LEST tøgrim og SKJØNT at han hadde rett ...)

Sjøskryt stinker, den kommer fra hjertet!

(Kommentar ved NyUtlegg 2000-09-18)

MILLIARDENE, DØDEN OG TELEFONEN

HEFTIG I GENEVE:

VERDENSHISTORIAS STØRSTE INVESTERINGSBØLGE?

Høsten 1995 ville Conni Garfalk (ei strålende dame som da ennå var redaktør i Polyteknisk Revvy) ha no vettug om kampen mellom
PENGE-KJEMPENE om makta over kommunikasjonen i verden...

Jeg hadde akkurat kommi hjem fra Geneve, svimeslått av messa til FNs organisasjon for telekommunikasjon. Dermed fikk jeg en sjanse til å skrive om det som jeg nå, ett år etterpå, er SIKKER på må være den største investeringsbølgen i verdenshistoria.

I fjor tok jeg forbehold, og sa KANSKJE. Alt var nyere da... I Norge var mobiltelefongjennombruddet ikke et år gammalt. Skibstedt hadde for under et halvår sida(!) gått inn i internett-bissniss og dermed blitt den første virkelige utfordreren til Telenor på den TUNGE sida av dette markedet, som få tok alvorlig ved årsskiftet 94/95.

I år har jeg reist og jobba med mobiltelefonen i Litauen og Ungarn - jeg var noen få måneder for tidlig ute til å kunne bruke'n i Tsjekkia og Slovakia. (Jeg skriver dette i San Fransisco, California, og kan IKKE bruke GSM-telefonen min. Her i USA er nettet MER GAMMALDAGS enn i Baltikum og Albania!)

Internett har utvikla seg i store sprang, teknologisk og sosialt. Både på jobben og i stua i Norge er Nettet nå noe som blir virkelighet for hundretusener i de neste to åra. Og min erfaring fra i år er at følelsen av Brennende Buksebak, som driver investeringene fram (forklaring kommer lengre nede!) nå sprer seg UT fra data- og kommunikasjonsbisniss til ALL bisniss.
(Noe som sjølsagt er vel begrunna!) Mer om det seinere i høst...

Sluttspørsmålet i denne artikkelen, om HVEM SOM VIL TJENE PENGER PÅ INTERNETT, begynner åsså å klarne. Ikke BARE for meg, som er så klok, men tilmed for enkelte investorer(!) (DUMME investorer, som IKKE skjønner det, kan kontakte meg privat... husk å ikke sende penger i vanlige brev.)

Bortsett fra sånt småtteri er dette fortsatt en HØYAKTUELL artikkel, som beskriver situasjonen sånn som den fortsatt ER (only more so!) og fram for alt inneholder en analyse av ting som bør kunne være krystallklart forståelige for alle som gidder
å studere emnet. Men som likevel stort sett IKKE er forstått av norske politikere (og bisnissfolk), hva nå grunnen kan værra...

Takk for at du bestilte denna, & lev vel, Garfalk!

(På papir i Polyteknisk Revy, nr 1 & 2 1996, i ei kortere utgave - trur jeg, jeg har ikke den utgava her i USA.)

(Publisert på NETTET i september 1996)


MILLIARDENE, DØDEN OG TELEFONEN

USAs bisnissverden stuper inn i sin kanskje største omveltning i nyere tid. Norge følger ikke lenge etter.

Steinen 23: Milliardene, døden og telefonen (1996)

Det handler om kommunikasjon. (Mer nøyaktig: Kombinasjonen av breie bånd og usynlig lave priser, heftige databokser og astronomisk stor lagerplass.)

Og at at alle som jobber med "informasjon" (inklusive de dummeste former for rholdning) må legge om, så de samtidig blir data- og kommunikasjonsfirmaer.

Dermed begynner gigantiske elver av gull å svømme. Og det kommer et ras av nyetableringer og sammenslåinger. Men vil alle som investerer nå, tjene penger? Og åssen kommer samfunnet til å se ut etter de kommende jordskjelvene?

KNOCKA UT I SVEITS

Et av de voldsomste inntrykka jeg sitter igjen med etter 1995 er TELECOM-95 i Geneve.

Den var som et klubbeslag i hue! Sånn at etter ha vandra gjennom hallene et par dager, gikk jeg på byen isteden, for å se på gamle murer og stå under den berømte hundremeterhøye fontenen havna og bli våt og - kort sagt, tenke. For å prøve å forstå, hva jeg hadde lært.

Ikke fordi at det var så veldig mye nytt - som jeg ikke visste om fra før, i hvert fall. (Og det som var, måtte du være mer ingeniør og mer interessert i boksemt og kabler enn meg.) Likevel lå det en lukt av noe verdenshistorisk over de svære hallene.

Det lukta investeringer. I hvert fall en av de største
investeringsbølgene i menneskehetens historie - om ikke den største. Dessuten lukta det desperasjon.

Lukta av Penger, først: Mange av dere har sikkert lest
anslagene over hvor mye som blei BRUKT i Geneve. Bare for stands - svirrer det rundt anslag på 2, 3, ja 4 milliarder kroner.

Skjønt stands - regelen var at inne i betonghallene sto det flereetasjers HUS. Vårt eget TELENOR stilte med en bygdning større enn rådhuset i en mindre norsk kommune - og TELENOR var av smågutta, her nede. Eller hva skal man si om folk som reiser et 5-etasjers palass med utvendig glassheis - til bruk i åtte dager!

Dessuten var jo'kke det alt. Ettersom Geneve bare er en liten plærteby med drøyt 100 000 innbygere, var det langtfra hotellplass nok. Følgelig hadde de store leid rom i Paris, Madrid og andre nabobyer til gjestene sine, og FLØY dem inn hver dag.

Hva som gikk med til sjampis og nakne førskolelærere på
bakrommet og andre bestikkelser til korrupte kommunikasjonsministre osv, tør jeg ikke engang gjette på. Derimot var det helt offentlig at NOKIA hadde fest med Leningrad Cowboys for flere tusen interesserte, inklusive konsert og åpne kraner for Leningrad Cowboys øl og Vodka!

Så la oss si 4 milliarder i alt, da. Bare for å ha et tall. Men kan noen forestille seg hva slags inntekter bransjen slåss om TOTALT, når den bruker 4 milliarder på markedsføring I EI UKE?

I løpet av 20 år, (men kanskje det heller blir 10) skal
Verdens kabel skiftes ut, og fiberoptikk inn overalt, helt ut heimene. Boksene som knytter kabelen sammen skal byttes ut... boksene i heimene skal byttes ut... nye ringer av lavtgående satelitter skal henges på himmelen... og det skal spres 10 og 100 ganger MER av alt sånt enn noen gang før. For å fatte målestokken
trenger vi et tall fra Donald:

Fantasillioner er på mars.

BRENNENDE BUKSEBAKER

Lukta av desperasjon, nå:

Messa i Geneve var i 7 store haller der VENTILASJONEN var dårlig. Så mellom 8-dagershusene løp strømmer av menn i mørke dresser til svetten silte nedover ansikter på dem, og flere enn meg endte med huepine. Og det var ikke bare lite nytt. Men mange presentasjoner var utrolig dårlige. Dyre, men dumme, trakk ikke folk heller.

Hva er VITSEN? tenkte jeg. For det er ikke MEG de selger til. Ikke skjønner jeg helt hva VARENE er heller. Altså: HVA selger de, til HVEM? Og hva er det disse her har å MELDE?

Kommet ut av de glitrende salene, med rein høstluft i lungene og sveitsisk ro rundt meg, skjønte jeg at den viktigste MELDINGA var at TELECOM var et DISCO. Et sånt ekte 70-talsdisco, der alle møtte maksimum stæsja opp med platåsko og høyt hår og magan bar, for å finne noen å parre seg med. Den desperate følelsen oppstår når du er redd for å måtte gå aleine hjem etterpå.

To selskaper som håndterte dette på stikk motsatte måter, var IBM og Microsoft.

Store Blå stilte med en elegant, mange-etasjers "stand", der overbygninga ivar en glitrende stjernehimmel. Oversatt til ord blir budskapet "IBM - ingen høyere!"

Microsoft derimot, lå LIKE VED SIDA AV IBM med salens MINSTE bygning: Et lite, nærmest unseelig to-etasjers hus! Som å gå på dsco, der de andre stiller i haremsbukser av silke og med pusepermanent, i slitt dongri med høl i og uvaska hår... Microsoft følte seg ovenpå i høst, og ga denne meldinga: "Vi er så jævla bra at vi TRENGER IKKE reklame..."

Det de store gjorde, var at de solgte SEG SJØL, til HVERANDRE.

Og det haster. Den som skal surfe på den kommende bølgen, må sikre seg strategiske posisjoner, ikke sitte med gammal teknologi når ny tar over osv.

Og innafor den klassiske telefonindustrien gjelder det ALLE. For der veit alle at OM FÅ ÅR KAN INGEN LEVE AV Å SELGE TELLESKRITT.

Så alle telefonselskapene lever av inntekter som de VEIT blir vekk SNART. Og før det MÅ de finne noe annet å leve av. (Og går bl.a. på disco, på jakt etter en rik utlending å gifte seg med.)

Derfor blir en avgjørende drivkraft i investeringene nå er ikke HÅP om å være med på å hove inn gull. Men FRYKT for å IKKE være med og tape alt. 4 milliarder for 8 dager, det lukter redsel.

Storselskapene er som sprintere med ild i buksebaken, som håper at de skal klare å fly så fort at ilden blåses ut...

FARVEL TIL DET 20. ÅRHUNDRE

Det interessante er at flere enn telefongigantene kjenner det brenne. For i prinsippet gjelder det ALLE store som i en eller annen forstand lever av å produsere eller mangfoldiggjøre
informasjon.

Det er alle den 20.århundres dominerende former for LAGRING og DISTRIBUSJON av informasjon som - på ganske få år - holder på å dø.

For 20 år sida var spillefilm ei sak, avis noe ganske anna, fjernsyn noe tredje, og grammofonplater (som fortsatt blomstra) noe fjerde. De helt ulike teknologiene bestemte det. Men samme teknologi kunne også brukes av bransjer som skilte seg ut fra bruk og distribusjon: Bokforlag og avishus, f.eks.

På samme måte var en produsent av trykkpresser noe anna enn en som laga telefoner, skrivemaskiner, grammofoner, kameraer...

I dag holder alle disse skillelinjene på å viskes ut.

For det første fordi alle de ulike lagringsMEDIAENE (film, papir, riller på plastdisker osv.) blir erstatta av et enhetlig: Digital datalagring. I prinsippet blir dessuten denne lagringa så BILLIG (sammenlikna med papir, plastriller osv) at den blir praktisk talt gratis.

Dermed må f.eks. et enormt suksessfullt firma som KODAK
begynne å se seg sjøl som et datafirma. Når foto går over fra å bli lagra på film til å lagres som datafiler, må Kodak inn på datasida for å overleve. Brukerne venter dessuten ikke lengre at bilder skal være noe helt for seg sjøl, men ønsker å lagre bildene sine sammen med annen informasjon som tekst, lyd,
søkesystemer... Kodak må altså utvikle seg sjøl som
dataleverandør, eventuelt slå seg sammen med andre som har den kompetansen.

For det andre fordi KOMMUNIKASJONEN revolusjoneres. Veksten i retning av ubegrensa båndbredde, kombinert med svære mengder billig datakraft, gjør også kommunikasjonen praktisk talt gratis (sjøl om televerkene vil fortsette å sende sine vanvittig
oppblåste regninger så lenge de kan!)

Dette betyr en krise for all "tradisjonell" distribusjon, som gjennombruddet for Internett gjør akutt. Film ser du på Kino (eller på Idiotboksen), CD kjøper du i butikken, bok får du i bokhandelen (eller i posthuset) avis i kiosken (eller avisbudet kommer me'n). Men hva når du kan få alt dette på et blunk, etter eget valg, og til ingen (distribusjons)pris, over kabel rett i heimen?

Ironisk nok blir det da INNPAKNINGA, og ikke INNHOLDET, som beskytter en del av de "gamle" distribusjonsformene. Så lenge mor vil lese boka si innbindi i skinn og sydd i ryggen, og Per og Kari vil gå ut og se på film på VidLerret, sammen med mange
mennesker og med pølse til etterpå - så lenge kan du selge bøker og film i gammal form. Det går tilmed an å selge lyd på vinyl til et lite marked av ungdom og nostalgikere, som liker å skrætsje og digger de store platene...

ALL BISNISS = NETTBISNISS

Men produsenter av pop på CD? Eller videoselgere? Hva skal de gjøre når du kan hente ny tekno eller gammal tegnefilm rett inn i
stua, etter valg? Og når et sånt stykke digital info, etter at det EN gang er henta, kan kopieres privat, UENDELIG mange ganger, uten at hver kopi koster noe?

Dermed blir Sony, Disney osv. nødt til å tenke helt nytt når det gjelder kommunikasjon, og særlig åssen de skal få betalt for det de produserer.

Det samme må alle store reklamefinansierte radio- og TV-selskaper, der brukerne til nå bare har hatt tre valg: PÅ, Av eller Bytt Kanal. Hva skal de leve av hvis brukerne forsvinner over til Internett, der de snart kan få alt tradisjonell kringkasting kan tilby dem og MYE MER, med fritt valg?

Steinen 23: Milliardene, døden og telefonen (1996)

På boksesida har stensilmaskiner, skrivemaskiner og grammofoner alt forsvinni, og vi kan se slutten på fotoapparatet
med film og lydopptak på bånd. Den reine kopimaskina og faksen står for tur.

Men klokka tikker alt for TV-kassa, dette grotesk overprisa, alt for plasskrevende og lite nyttige møblet. Telefon og tilmed vanlig radio, som helt uavhengige bokser som bare kan gjøre en ting, er også dødsdømt. Alt sånt vil bli vedheng til Internett
(og eventuelt andre former for nettkommunikasjon) som blir brukt til å hente ut bilder, lyd osv - og kan kommunisere tilbake.

Dermed må alle slags boksprodusenter forandre seg - eller dø! Et selskap som Xerox innså tidlig at de kunne ikke overleve uten å ta spranget, men handla ikke dristig nok. Akkurat som IBM, som holdt igjen utviklinga av PC-er og først hoppa på da det NESTEN
var for seint.

Om vi nå tar Microsoft, året 1995s TILSYNELATENDE store
susess, så er dette selskapet egentlig i samme situasjon som IBM i (la oss si) 1980. De tjener penger og dominerer, men teknologien forandrer seg sånn at de kan ikke fortsette å tjene penger på det samme i det lange løp. (Folk vil ikke godta å lydig kjøpe svære nye programpakker bestemt av Bill hvert 5. år.) Hr. Gates må også over på HELE den STORE arenaen, hvis han skal
fortsette å være Verdens rikeste nygifte ungkar.

Alle digre firmaer som lever av jobbing med informasjon (enten de selger bilder, bokser eller avisbud) må altså forandre seg til IT-firmaer. Og de må gjøre det fort. De har få år på seg, ellers dør de.

(Vi kan også se at dette snart vil gjelde alle større firmaer UANSETT. Varehandelen, f.eks. Varehandel blir å ha informasjon om markedet, informere kundegrupper, og i økende grad, selge, via Nett. Vi kan tilmed skimte at rein produkjon vil forandre seg i denne retninga, når mange produkter teknologisk sett blir reine kopier av en datafil som du "printer" når du trenger dem, akkurat
som vi nå så lettvint kopierer tekst- og billedfiler...)

Les Fortsettelsen på artikkelen