Steinen 19 Bestemor aleine i KyberRommet

Denne uka:HVA MED DE FATTIGE?Nå blir'e Fart i NettFesten. Men får ALLE våre med? Hvem bryr seg om Tøgrims yndlingsmennesker, Far I Stuen og Bestemor på Stokmarknes? Et SOSIALT innlegg, spesielt for RADIKAL UNGDOM (i alle aldre!)

Steinen 19 Bestemor aleine i KyberRommet

Hva med de som Ikke Er Invitert Til Festen?

Til denne Nøtta fra 1994 har jeg egentlig svært lite å tilføye.

Den er skrivi (mentalt) i 1993. Den gangen var'e viktig å forklare folk at

+ Epost kom FORT (noe de hadde vanskelig for å tro),3 og at

+ Erevolusjonen ville bety en voldsom revolusjon i liva til

folk (noe svært mange mente var det reine tull!).

Enhver informert leser i år 000 vil se at spådommene mine var heller for konservative enn for radikale.

(EN spådom var for radikal: Den med fjernsyn rett i heimen fra Telenor/NRK. Det dumme er at det var DERES spådom - jeg er/har alltid vært - skeptisk til Vi-doyoy ånn demmand!)

Ellers ær'e der alt samma:

+ Nedlegging av post

+ og bank,

+ personlig overvåking på Nettet

+ like tilbud til rike og fattige?

+ over hele landet?

kort sagt: ALT det viktige vi diskuterer (ihvertfall noen av oss!) NÅ.

I 94 vare ikkeno diskusjon, i 96 hadde den begynt ... nå er spørsmålet om KLASSESKILLER et av de vanligste, når jeg snakker på skoler, - eller internt i databedrifter, faktisk.

Det som har skuffa meg mest, er åssen en del av mine gamle kamerater, raddiser (hm?) av min generasjon, hardnakka nekter å godta at detta er viktige KLASSEspørsmål og POLITISKE spørsmål, og sånn hindrer at (mange på) VENSTRESIDA kommer på banen når'e
gjelder å forsvare folk på disse områdene.

Hvis DataGuden elsker oss, har det kanskje endra seg i 2005?

(Kommentar fra Tøgrim til NyUtlegg 2000)

INTERNETT OG FATTIGFOLK

Her er en ny ELDGAMMAL artikkel: fra MARS 1994. Den gangen virka den
EKSTREMT futuristisk på enkelte folk...

Nå, 2 1/2 år etter, er den naturlige reaksjonen heller : "næ, så lite dristig du var!"

Her står'e at e-post vil ha brutt gjennom i norsk bissniss før år 2000... - ja, ikkesant? Og at
HEIMEN vil værra netta opp i god tid før år 20010 - ja, gjett om!

Hensikten med å skrive den første biten om framtida var, som vanlig i den fjerne fortida, å FORKLARE folk NOE om det som kom til å skje (og som de fleste ikke skjønte) for å legge GRUNNLAGET for diskusjonen i den ANDRE biten:

Åssen går'e med de som blir HENGENDE UTAFOR?

For de av dere som har fulgt trofast med Under Steinen (og evt åsså Tøgrim på papir) kan del en derfor virke som om gjentakelse av noe jeg har skrivi uppattatt og uppattatt... Men det er et pedagogisk poeng i at jeg UNDERVURDERTE farten i utviklinga den gangen.

Fordi at NÅR ei utvikling skjer, som kan GÅ UT OVER de i samfunnet som IKKE er med på festen. Og den utviklinga skjer UTEN at de som har'e morro BRYR seg om det, og de som det går utover VEIT (no særlig) om det.

OG den utviklinga dessuten nå går FORTERE enn sjøl de dristigste av oss(?) venter.

Da betyr vel det at spørsmålet er ENDA VIKTIGERE enn jeg mente det var i 1994?

Spørsmålsstillingene i SISTE DEL er nemlig på INGEN MÅTE forelda. Heller motsatt.

(Den viktigste MANGELEN i analysen fra 1994 mener jeg ellers var ei undervurdering av muligheten til å bruke Nettet til POLITISK SPIONASJE mot folk flest. En kombinasjon av de (sikkert ufullstendige) opplysningene i Lund-Rapporten (som bl.a. forteller om registrering av folk på kommunelistene(!) til RV helt opp på 1990-tallet) pluss de veldig økte søkemulighetene i fantastiske søkemaskiner som Alta Vista og HotBot, gjør at jeg nå er mye mer bekymra for det enn jeg var da.)

Når'e gjelder ting som RASKT kan endre samfunnet, så er i 1996 over halvparten av postkontora alt (i ferd med å bli) lagt ned, vi kan se en diger bevegelse i banktjenestene over på nettet på kort sikt, og store investeringer holder på å bli gjort i hjemmebutikk og
internett-på-teve. Bare for å nevne NOE.

Våren 1994 var det DISKUSJONER om sånt. I 1996 INVESTERES og HANDLES det.

Vel og merke fra BISSNISS. Detta er Calle Hagens Våte Drøm: Markedet Rår, og det Politiske og Sosiale Norge VELDIG lite.

I artikkelen kaller jeg de personene jeg er redd dette skal gå utover for Bestemor på Stokmarknes og Far I Stuen. Jeg kaller ikke dem for fattigfolk. De er det ikke heller (sjøl om enslige, kvinnelige minstepensjister er blant de fattigste i Norge.) Hovedsaka er at de havner utafor den nye tekniske kulturen, som hverdagslivet blir avhengig av.

Ut fra utviklinga nå, vil jeg skjerpe fokuset her. Jeg tipper at bl.a. amerikanske erfaringer, med at internett passer BRA for mange PENSJONISTER MED PENGER (som er kanskje er dårlige til beins og ikke vil gå så mye, men som har RÅD til å sitte hjemme og betale for teknologi), trur jeg, at bransjen VIL tilpasse tilbud for MANGE ikke-teknologiske mennesker MED GOD RÅD.

De VIRKELIG fattige derimot. Hva vil skje med dem? Industrien driter i dem, og det gjør staten (og de store partiene? og den offentlige debatten?) åsså.

Dette mener jeg nå blir KJERNESPØRSMÅLET.

Jeg skulle egentlig legge ut detta til ære for ungdom som bryr seg om fattigfolk... fordi jeg var på sommerleirene til Norsk Målungdom og Sosialistisk Ungdom tidlig i august... Så blei det for en lang tur til Østerrike-Ungarn og for mye solskinn, og vi blei GRUNDIG forsinka! Men:

- Nå som de fleste UNGDOMSORGANISASJONENE ser ut til å forstå at noe digert og alvorlig, som blir viktig for DERES GENERASJON, er i gang.

- Og tilmed mange VOKSNE POLITIKERE har begynt å røre urolig på seg, og kommi noe ut over nivået med at det er hukommelse i elver og steiner (som en viss partiformann i et VELDIG STORT PARTI trur)

- Og DEBATTEN om dette ABSOLUTT har begynt, både i pressa og blant Folk Flest (den debatten som IKKE fantes våren 1994) -

Da går'e kanskje an å slenge fram spørsmålet om HVA VI GJØR MED FATTIGFOLKA fram som ei utfordring for FLERE enn bare noen sosialt bevisste ungdommer?

(utgitt på papir våren 1994) (publisert på nettet første gang i august 1996)

Steinen 19 Bestemor aleine i KyberRommet


BESTEMOR ALEINE I KYBERROMMET

I de neste 15 åra kommer vi til å oppleve en av de største og
raskeste teknologiske revolusjonene i norsk historie:
Norge kommer på Nettet. Nettet med stor N: Maskiner og kontorer og bedrifter - og fram for alt FOLK - vil være knytta til hverandre over ett, stort, sammenhengende dataNett, der adresser i Nettet blir viktigere enn gate- etasje- og
romadresser ute i den gammaldagse materielle verden.

Ut med post på papir (og bastarden fax): E-post vil ta over. (Egentlig burde det hete K-post: Kybernetisk post.)

Ut med telefonbeskjeder på motpartens svarer: Du sender et kybernetisk snakkebrev isteden. (Vi må bli kvitt den håpløse angloismen "Voicemail").

Nettet vil altså ta over en god del av oppgavene som vi nå løser med gammaldags papirpost og analog telefon.

Snart blir det mulig å gjøre mye mer. Med større båndbredde kan du pøse hele biblioteker over til en du samarbeider med. Sende bilder og film. Flytte penger.

Nettet blir som et usynlig huldreland bak vår fysiske verden. Som en parallell verden: Et kybernetisk skapt rom - kyberrom - der avstandene er andre enn ute i vårt ytre, fysiske rom.

BISSNISS OG BYRÅKRATI

Om få år vil adressa vår i dette kyberrommet være viktigere i jobben til mange av oss enn akkurat hvor på jordkloden vi er. Og kyberrommet vil omslutte og dominere hverdagen i Norge.

Det første store spranget holder på å skje i B&B - bissniss og byråkrati: E-postrevolusjonen.

E-post sprer seg nå fra flere ulike kanter. Akkurat som når en stille vannpytt fryser om høsten, og isnåler eter seg ut over vannflata fra mange forskjellige kanter:

Blant akademikerne fins den statlige Uninett-kulturen, en underkultur i det store internasjonale Internet. En masse folk bruker Nettet og sprer kulturen på denne måten.

Samtidig kan staten summere opp at Uninett er byråkratisk effektivt, bl.a. for samordna opptak til videregående utdanning. Dermed kommer presset fra toppen for å utvikle nett for større deler av stats- og kommunesektoren.

Mange organisasjoner med internasjonale kontakter bruker e-post ut i verden, som raskere og mer effektivt enn brev og telefon.

Mange storselskaper vellykka erfaring med interne nett i huset. Men foreløpig er de fleste ikke vant til å sende E-post utafor bedriften, på samme måte som fax.

Men snart skjer et SPRANG. Akkurat som da faxen kom. Det var liten vits i å ha fax aleine... men da "alle" du ringer til sier "send meg en fax om det", løp du ut og kjøpte fax. Sammen med alle andre som ikke hadde fax...

KULTURREVOLUSJON I FLERE TRINN

Vi er nå like før det punktet der folk sier "send meg en E- post".
Da vil isnålene bygge bru til hverandre, til et klart,
sammenhengende lag dekker vannspeilet. Og plutselig
kommuniserer "hele Norge" med E-post over Nettet.

Det vil ha skjedd før år 2000. Dvs... for B&B-delen av Norge.

En annen del av Norge kommer til å henge etter: Heimen. Der blir det et gap på flere år. Og akkurat ÅSSEN heimen kommer på Nettet, er heller ikke klart. Ennå.

For å forstå hvorfor, er det nødvendig å innse at teknologiske revolusjoner IKKE først og fremst er teknikk, men mest KULTUR.

Biler var i bruk i England før 1840. (Voldsom kamp fra en allianse av hesteeiere og jernbaneinteresser hindra bilen i å slå gjennom.) I Norge derimot, kom ikke bilen for alvor før etter 1910.

De første amerikanske fjernsynssendingene var rett før 1930, og det moderne fjernsynet var utvikla på 40-tallet. I Norge slo det ikke gjennom før etter 1960.

For at en teknologi skal slå gjennom, må den ha ei FORM og en PRIS som gjør at folk kan bruke den. Det må også finnes et klart forstått SUBJEKTIVT BEHOV for teknologien, og VILJE - et ØNSKE - om å ta den i bruk. Først da kommer den teknologiske revolusjonen.

Alt dette henger nøye sammen med endringer i kulturen. Teknisk kultur bestemmer bl.a. hva slags elektronikk folk klarer å styre. (De fleste kan ikke programmere tidsinnstillinga på en steikeovn eller videoboks.)

HVORFOR HEIMEN MÅ SLEPE ETTER

Smak og behag, virkelige behov blanda med vaner og moter bestemmer hva folk SYNS de har bruk for - fx walkman men ikke
roterende juletrefot som spiller Du Grønne Glitrende, mobiltelefon men ikke elektrisk tannbørste.

(Det er derfor "multimedia" er et håpløst produkt for
massemarkedet i de nærmeste åra. De aller fleste SYNS IKKE at de har behov for å lage tegnefilm og komponere musikk hjemme, og SKJØNNER IKKE at de trenger leksikon på CD der de får se hvite italienere kakle når de slår opp på høns.)

E-post i B&B tar over klart definerte oppgaver. Erstatter sirkulasjonskonvoluttene, brev, fax, etterhvert de korte, irriterende telefonbeskjedene.

Det er klart for deg HVORFOR du må bruke E-post på jobben: Fordi mottaker ønsker det. Eller fordi sjefen forlanger det!

Pris? Jobben betaler.
Vanskelig å bruke? Ja (syns de fleste), i starten. Men på jobben er du i en kultur der alle er i samme båt, og andre kan lære deg opp.

Hjemme derimot? Hvorfor skal du ha E-post hjemme? Du skriver (nesten) ikke brev. For å sende 5 julekort?

Og hvor skal du LÆRE å bruke E-post? Hvis du ikke tar med deg den kulturen fra jobben, er det ganske bratt opp. Og de du skal sende noe til, har heller ikke datakasse med modem og E-postadresse.

Så hvorfor skal folk få seg E-post i heimen?

Hvis de ikke er enten A) arbeidsnarkomane som alltid vil jobbe eller B) datafriker som vil kose seg med elektroniske oppslagstavler og det som verre er - så har de, i 1994, INGEN GOD GRUNN.

NETTET VIL FORANDRE SAMFUNNET

Men gjør det no da? Hva taper Far I Stuen og Bestemor På Stokmarknes på at de ikke er på nettet?

I første omgang - ikke så mye. Ikkeno! trur jeg.

Men i neste omgang...
Nettrevolusjonen kommer til å endre SAMFUNNET. Nettbruken i B&B kommer til å begynne med å gjøre de gamle vante greiene som om ingenting hadde skjedd - hakke ned tekst og sende den, bare med noen tastetrykk isteden for skriver og konvolutt og alt det der.

Kulturelt vil det ta TID før både mennesker og programmer tilpasses til å gjøre alle mulige ANDRE ting, som du ALDRI kunne gjørra med gammaldags brev/fax/fon. Mennesker er konservative. Teknologien er ny og ekkel og klumpete og full av faenskap.

Steinen 19 Bestemor aleine i KyberRommet

Men etterhvert vil folk jobbe PÅ EN ANNEN MÅTE. Fx samarbeide over Nettet med hundrevis av kilometer mellom seg, som om de satt i samme rom. Løse mange slags oppgaver på helt andre måter enn før - kanskje fortere, mer effektivt. (Med
menneskenes utrolige evne til å gjøre framskritt til tilbakeskritt, vil noen oppgaver sikkert også bli løst mer slitsomt og byråkratisk enn før!)

Det vil endre alt fra geografien til markedet.

Fx har VG akkurat flytta inn i en ny 13-etasjers bygning i Oslo, der lillebror Aftenposten får lov til å leie i kjelleren. For at "alle journalister skal kunne være i samme hus". Det er sikkert effektivt
- i 1994.

Men jeg tipper at om noen år vil man kalle sånne hus for "før-kybernetisk arkitektur". Og ei avis - eller et konkurrerende medium, som kanskje bare fins på nettet - som har sine medarbeidere spredd ut over svære områder i den fysiske virkeligheten, men konsentrert i "samme kontor" i Kyberrommet, vil kunne konkurrere ut VG. Bl.a. fordi journalistene er nærmere det de skriver om, og fordi konkurrenten har så mye lavere utgifter
til bygninger...

KYBERMARKEDET INN I STUENE

Vi har ikke plass her til å fortsette å diskutere sånne eksempler.
Men noe av det viktige, er at mye ARBEID vil gjøres i
Kyberrommet, og mesteparten av ARBEIDSTILBUDET vil skje
der.

Samme med andre slags tilbud. Banktjenester fx. Bankenes store sjanse til å bli kvitt folk er å tilby folk som har E-post tjenester over Nettet. Sjekk kontoen din, overfør penger hjemmefra (eller fra jobben, når sjefen ikke ser på). Spar køen på bankfilialen av folk som skal dytte papir ut og inn.

Men i neste omgang betyr det at de som er på nettet vil kunne få de beste tilbudene. De ikke-kybernetiske, som må stå i bankkø, risikerer dyrest lån og høyest rente...

Nå vil Nettet komme til Heimen likkavæl - til de minst
kybernetiske, til vår venn Bestemor, pensjonisten, og til Far I Stuen som er veiarbeider eller norsklektor eller snekker eller sta landhandler som blir slått konkurs av RAMA/ROMO/RUMU og de andre (som har supereffektiv intern kommunikasjon).

Sjøl om de ikke vil ha E-post og ikke vil kjøpe databoks osv osv. Det kommer til dem likkavæl, TRENGER seg inn i stua og livet deres hva de enn sier.

Grunnen er at Heimen er et digert MARKED. De er KUNDER.
Og som den forrige store utviklinga av salgsapparatet var FRA småbutikker og TIL storsentra, så blir neste trinn INN I
STUENE.

Direkte bestilling hjemme fra soffan, av alt fra ny film på TVn til øl og pølse og skjorte og kjole er et kappløp som flere svære kapitalgrupper har starta alt.

NRK og Televerket er i gang med et prøveprosjekt for å evt. selge deg den filmen du ønsker rett hjem - før år 2000.

Springer i Tyskland har et enormt prosjekt der de bl.a. planlegger å gjøre det mulig for folk å bla seg gjennom et supermarked, bestille det de vil ha, og få det kjørt til døra. Motto: "alt skal kunne gjøres hjemme fra senga"!

TAPER BESTEMOR NETTREVOLUSJONEN?

Det er flere veier som kan tenkes å få sånne kommerse utgaver av
nettet inn i heimen. De gode gamle telefontrådene. Eller kablene vi får betal-fjernsyn på. Etterhvert sikkert også mange andre muligheter.

Teknologien er ikke ferdig. Ikke tilbudene heller. Hvem som har det teknologisk, økonomisk og KULTURELT riktige tilbudet - det som du ikke kan avslå - er ikke avgjort ennå.

Men det skal skje mye rart, hvis heimene IKKE er ganske godt kopla opp før - la oss si - år 2010.

At B&B kommer på Nettet, vil få svære virkninger. (I første omgang bl.a. en økonomisk trøkk mot Postverket.) Men folka som jobber i B&B, vil i hvert fall ha muligheter for å diskutere det som skjer. Arbeidsmiljø, fx. (Ikke det at den diskusjonen er kommi særlig langt, i dag...)

Men hjemmemarkedet, som ikke en gang VEIT at
bissnissgigantene planlegger å hekte det opp - hvem forsvarer Bestemors og Far I Stuens interesser der?

Når vi snakker om kultur, fx. Hva blir det kulturelle
INNHOLDET i et hjemmetilbud, hvis det BARE er utvikla av folk som vil SELGE til Stuene? Tupperware? Enorme baser med dustete spill og amerikansk mykporno? (Den amerikanske pornomaffiaen investerer svære summer i ny teknologi for tida.)

Hvis du skal kunne bestille film - hvem sørger for at du åsså kan bestille bra film, fx barnefilm? Hvis du skal kunne bla i baser, hvem slåss for at du åsså skal kunne bla i baser med nyttig informasjon for deg, fx dine rettigheter, lovverket, opplysninger om hvor i
kommunen du kan henvende deg for å få hjælp med problemer, osv?

Priser og tilbud: Hvis det nå er sånn at for å få banklån, eller plastboller, eller øl og pølser og sydenreiser, så er de gode tilbudene på Nettet - hvem sørger da for at Nettet inn i heimen også kommer fram, for en billig penge, til utkanter og avkroker, og ikke bare der folk bor tettest og altså er mest lønnsomme?

BESTEMOR I EN GJENNOMSIKTIG VERDEN

Siden dette nummeret handler mest om sikkerhet, så la oss slutte
med et raskt skråblikk på Bestemors mulige problemer her og.

Mange dystopiske forfattere (forfattere av anti-utopier, mørke framtidsvisjoner) har fortalt spøkelseshistorier der noe som likner sterkt på Nettet blir brukt til total politisk kontroll.

Av flere grunner er tviler jeg på det. Bl.a. informasjonsfilosofi: Overvåkning er ikke mest teknikk, men mest intelligens. Total overvåkning uten vett er vanligvis ineffektivt. Mange eksempler fra USA og Sovjet viser det. Og Nettet er ikke intelligent - ennå.
(Bank i bordet!)

Når det gjelder å FÅ UT informasjon som du VEIT FINS
derimot, blir Nettet alle skurkers beste venn. Copyright? For noe som fins på Nettet? Det blir en umulighet. Produksjonshemmeligheter? Når du VEIT at en teknologi fins, og kan kartlegge åssen den blei utvikla? Håpløst. Alle sikkerhetssjefer kan bare gi opp.

Bestemor har hverken copyright eller driftshemmeligheter. Men hun har et privatliv. Og nå blir det totalt gjennomsiktig. I hvert fall på alle områder der hun var i kontakt med Nettet.

Har bestemor hjertefeil? Alt nå veit forsikringsselskapene for mye om sånt. Hva om de deler det med reiseselskapene, som syns det er for dyrt med døde pensjonister på Madeira?

Overtrakk mannen hennes konto'n for 20 år sida? Er datra hennes narkoman? Hvem kan være interessert i det? Bankene, alle som selger på avbetaling, Brødrene Bløffs Kirke for Blødende Hjerter?

Blei sønnen hennes en gang tiltalt i en sedelighetssak? I så fall skal det, etter vår vakre og moralske datalov, være ulovlig å ha private dataarkiver der han står oppført.

Men når Nettet er det største dataarkiv mennesker noen gang har skapt? Når ulovlige (i Norge) datalister kan ligge på Caymanøyene, og kopieres over hele verden på et øyeblikk. For å kjøres mot gamle historier i avisene, telefonlister, flyttemeldinger, skattearkiv - alle slags legale arkiver, som TIL SAMMEN kan fortelle om fengselsstraff, skandale, jobber sagt opp, flytting, osv. osv.

Har Bestemor en bitter hemmelighet hun vil skjule, så kan AKKURAT DEN finnes i store søk på nettet. Og kanskje stoppe lån, kreditt, leilighet i det nye borettslaget, jobb som barnevakt -

Teknologisk er dette uunngåelig. (Begrensninger i retten til å FINNE informasjon blir like umulige som begrensninger i retten til å pisse i skauen.) Juridisk kan jeg bare tenke meg en løsning: Begrensninger i retten til å BRUKE informasjon til å nekte folk
varer eller tjenester.

Men hvem har mulighet til å forsvare sine rettigheter under sånne vilkår? Hvem vinner, når Bestemor sier hun blei nekta leilighet på grunn av sin sønn og borettslagets advokat svarer: Han har vi ALDRI hørt om?

Anatole France sa at likhet for lova er at de fattige og de rike har lik rett til å sove under bruene.

Steinen 19 Bestemor aleine i KyberRommet

Så lenge det spontane markedet rår aleine over Nettrevolusjonen, er det tusen måter bestemor kan tape på. Og nå kommer nettet RASENDE som et snøras i fjellet om våren.

Det jeg liker dårligst med denne situasjonen, er at vi mangler en DISKUSJON om hva det betyr.

Det er på tide at vi kommer i gang med den diskusjonen. Ellers kan Nettfesten bli svært morsom for mange andre, men Bestemor på Stokmarknes og Far I Stuen må stå utafor og grine!

(skrivi 1994-04-19)
tron øgrim

Beslekta artikler Under Steinen: HØYANGER, POSTEN 1 2