Olsens TEORIER!

DENNE UKA: Olsens TEORIER! ( ROBOTFOTBALL? II)ANDRE del av serien om Drillo og Datarevolusjonen. Drillo var den FØRSTE teoretikern i i InterNasj Foppall som brukte IT til å TALLFESTE sjangsene. Det GIKK på LandsLaget men IKKE i Wimbeldon - og HVA kan ANDRE som jobber med IT og reorganisering Lære av det?

ROBOTFOTBALL? (del 2)

DRILLO og DATAREVOLUSJONEN

eller

Olsenismens som eksempel på
REORGANISERINGA AV ARBEIDET!

Dette er den andre av TO Nøtter Under Steinen til ære for DRILLO!

Jeg slutta den FØRSTE artikkelen om Egil Olsen (Under Steinen 53, sjekk HER) med å peke på at -

Drillos teorier for åssen man vinner i fotball bygger på databehandling.

Ikke fordi han begynte med datamaskin. Men det gjorde ikke Babbage heller...

Men fordi han begynte med systematisk tallfesting av viktige sider ved fotballen.

Og fordi han brukte ny INFOrmasjonsTEKnologi til å finne fram til sånne tall.

I dag - historia om åssen han gjorde det:

(Skrivi for Under En Stein i Skogen)
(publisert på NETTET første gang 2000-05-26)

Olsens TEORIER!

Olsens TEORIER!

Jeg veit ikke NÅR Egil Olsen begynte å analysere fotball som TALL.

Men jeg veit når han for første gang laga en brei presentasjon av TEORIENE sine for åssen man kan tallbehandle fotball for å VINNE.

Det skjedde tidlig på 70-tallet, i den berømte oppgava hans om fotballmål. (Der han åsså diskuterer lagoppstilling fra 1800-tallet og framover, og sammenhengen mellom utviklinga av kapitalistisk effektivitetsteori og endringer i fotballtaktikken. Og mye mer.)

1) Olsen begynner å DataBehandle ...

Der brukte Olsen InfoTek til å kvantifisere fotballkamper på en ny måte.

Teknologien han brukte var analog: Fjernsynets videoopptak av kamper. Ut fra dem tegna han ballens bevegelser på millimeterpapir, og tallfesta det som skjedde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og fant bl.a. ut at det blei skåra mest mål på motstanderen, når ballen var i nærheta av motstandernes mål!

En sjølsagthet, ikkesant? Men Olsen brukte det til å vise at det er viktigere HVOR ballen er på banen enn HVEM som har den.

(Og ut fra det går det an å utvikle en masse teori for når'u prøver lange pasninger (og når IKKE!) og avveiing av folk som er gode i lufta kontra på bakken og høyt og lavt press osv. osv.)

(Men om det fins det nå etterhvert gode bøker på markedet av Drillo og andre. Det står tilmed en hel del brukbart i Øgrims intervju med Olsen i boka Tron Øgrim treffer 10 sportsgærninger. Så nok om det her.)

Poenget er at en mengde av de opplysningene Olsen henta ut og kvantifiserte, var USYNLIGE før den nye teknologien kom! Altså før en mengde kamper begynte å bli tatt opp på video:

Hvor mange pasninger som blei slått i hvert VM...hvor mange trekk ballen gikk i et lag før den skifta eier...hvor langt hver spiller løp i løpet av en kamp...osv.osv.

Men en Egil Olsen måtte til for å både se at de var der. Og gjøre det harde og systematiske arbeidet, som forente praktisk fotballkunnskap med skolert og disiplinert vitenksapelighet, som gjorde det mulig for ham å lage et mer eksakt analysesystem som sa ham hva som skapte og ødela målsjanser.

2) NYOPPFINNING AV FOTBALLSPILLET

Drillo brukte kvantifiseringa av kampene til å GJENNOPFINNE fotballspillet.

Som alle veit er et hovedide i Olsenismen:
+ organiseringa av hele laget
+ fram for å satse på "geniale" enkeltspillere.
+ Og ikke minst organiseringa av laget uten ball.

Fx: Mens tradisjonell fotball har vært veldig orientert mot stjerner, som skal skåre mål eller stoppes med frimerke, bygger Olsenismen på soneforsvar. Som handler om at det er viktigere å hindre ballen i å komme nær mål enn å hindre akkurat en spesiell spiller å få den. Altså en annen slags forsvarsspill.

(Jeg kan'ke no særlig om sjakk heller... Men så vidt jeg skjønner, må dette være et taktisk skille som er analogt med det historiske skillet i sjakk-taktikk mellom sjakken på 1900-tallet, som la mest vekt på elegante kombinasjoner, og sjakken i vårt århundre som la mer vekt på å bygge opp posisjoner på brettet.)

Drillo spilte de spillera han hadde som ei korthånd:

Kalkulert hvilke sammensetninger som ville gi best sjanse til å skåre framover og tette bakover.

Ettersom det statistisk sett er mye lettere å hindre mål enn å få mål, bygd på et maksimalt effektivt forsvar.

I mangel av virtuositet, bygde han på bedre kondisjon, holde ut, løpsstyrke, hodestyrke, trene dødballsituasjoner, og få mål til slutt (og gjerne gå ut mer offensivt til slutt, som i Brasilkampen). Osv.

3) Olsenismen og Norges Sjanser

Denne organiseringa har gjort at Olsen har fått fram to norske lag VM og et NESTEN til EM. (Og når Semb forsiktig forsøkte å forlate dette spillet - og spille mer "offensiv, aggressiv fotball" - ramla det norske landslaget nesten UT av det NESTE EM. Helt til laget la om og spilte mer Olsensk - og kvalifiserte seg med glans.)

Til tross for at ferdighetene til enkeltspillera internasjonalt sett har vært på det jevne - og ofte litt dårligere enn lag Norge har spilt jamt med eller vinni over, vurdert mann mot mann.

Kritikera av Olsenismen har klaga over mye defensivt spill og lite virtuose angrep. Men virtuose angrep lages av virtuose angrepsspillere, og det hadde ikke Norge (bortsett fra på slutten av Olsens periode.)

Andre lag med virtuoser (som Brasil) vinner med dårlig organisering og virtuose angrep. Olsens lag uten virtuoser vant med at Olsen spilte de korta han hadde best mulig. Og det er nettopp det som beviste hvor glup Olsen var, at han vant med lag uten virtuoser!

4) Kunne Drillo forbedra Brasil?

Olsenismen er en teori for å maksimalisere sjansene for å lage mål ut fra spillera som er på laget - derfor er det ikke NØDVENDIGVIS en teori for å bare tette bakover og bruke Flopasninger.

Et lag med mange ballakrobater og ekstremt gode spisser ville Olsen altså organisere annerledes. Derfor Drillos mye siterte uttalelse om at han (= hans måte å organisere på) kunne gjøre Brasil til et bedre lag!

Men av forskjellige grunner (og den viktigste var at Egil O. kom fra et lite land uten internasjonal prestisje i fotballen - fikk han aldri sjangsen til å demonstrere teoriene i et virtuost lag.

I Norge derimot! For de som ser på resultatene til landslagssjef Drillo SOM HELHET, fra hans første til hans siste kamp (som tross alt bare var et ettmåls tap mot Italia) er det helt klart at Olsenismen har vist seg veldig effektiv for å organisere nettopp de BEGRENSA ressursene i det norske landslaget til å slå fotballstormaktene.

Drillo SA at han kunne sette finger'n på akkurat HVA som kan få et lag SVAKERE spillere, som er GODT ORGANISERT, til å slå et lag med (individuelt) OVERLEGNE spillere, som er DÅRLIG ORGANISERT.

Og det har han bevist! Ikke bare Drillos egne tall, men åsså tallene som står i fotballstatistikken:

88 kamper 46 seire 26 uavgjort 16 tap

målforskjell 168 - 63

Og TO seire over Brasil!

Det er ikke bare veldig imponerende.

Det er åsså svært interessant!

5) Olsenismen og KRITIKERNE (Wimbeldon!)

Olsens TEORIER!

Da Drillo var landslagssjef, stakk kritikera hue opp hver gang landslaget fikk et tilbakeslag - som når det IKKE vant over Marokko og Skottland i VM 98 (skjønt vanligvis er uavgjort på bortebane et okei resultat i internasjonal fotball).

Det de ikke skjønte, er at når et lag uten enormt sterke spillere vinner FORDI det er godt organisert, ser det ille ut i det øyeblikket organiseringa ikke helt funker. Som flere av spillera forsøkte å forklare ei pottesur presse etter Marokko og Skottland: Når systemet vårt IKKE virker, ser det veldig dumt ut!

Så hver gang Olsen IKKE fikk systemet sitt til å funke helt, kom en masse kritikere og sa NEI! nå må Olsen HOLDE opp! Nå må han finne på no NYTT! Vi må komme VIDERE! osv.

Men i virkeligheta var problemet som når trafikklysene går i et komplisert kryss midt i røsjet: Et ORGANISERT system blir veldig ineffektivt i det øyeblikket organiseringa bryter sammen. Svaret på det er ikke å kaste all organisering på båten (slukke resten av trafikklysa!), men å organisere BEDRE. ("Det var ikke systemet vårt som var feil i kampen mot Skottland, men at vi IKKE spilte etter systemet vårt!")

Det samme problemet støtte Drillo på - bare 10 ganger så sterkt - som trener for Wimbeldon. Overfor en spillergjeng der noen ikke KUNNE eller VILLE forstå teoriene og systemet, MÅTTE resultatet bli ekstremt ille.

Som det blei.

Som all anna organisering - industrielt, sosialt, militært, i et teater, en redaksjon, ei politisk kampanje eller på et hvilket som helst anna område - som bygger på streng, frivillig disiplin, rast bryter sammen i kaos, dersom en vesentlig del av de som skal organisere/organiseres, velger å gå på bærtur for seg sjøl isteden.

6) TEKNOLOGISKE REVOLUSJONER og NYORGANISERING

Ei viktig sak er at det Egil Olsen EGENTLIG har gjort -

- i bunn og grunn er akkurat det samme som millioner av andre mennesker snart blir nødt til å gjørra:

folk som jobber i pirate bedrifter og statlige etater og kommuner og organisasjoner og foreninger -

blir nødt til å REORGANISERE ARBEIDET SITT.

DAMPMASKINA førte til reorganisering av produksjon ikke bare i fabrikkene, der den slo ut håndtverksproduksjonen og innførte masseproduksjon.

Den reorganiserte åsså forholdet mellom by og land,
- ved at landdistriktene ikke lengre i samme grad produserte alt mulig til eget konsum, men
- ved at de blei spesialisert til å masseprodusere enkelte avlinger som blei sendt langt av sted med tog og båt, og så fikk de det de mangla tilbake igjen, via handel med byene.

Tilstrømminga til byene reorganiserte byene, som fikk alt fra skoler, bankvesen og aviser til en mye mer finmaska administrasjon, voldsomt oppsvulma handel, et moderne politi, sjukehus og store politiske og faglige organisasjoner.

7) Ny TEKNOLOGI = ny DAGSORDEN

Sa jeg at DAMPMASKINA gjorde dette?

FEIL. Dampmaskina gjorde det MULIG. Og tilmed NØDVENDIG, for dampmaskinas nye byer og nye kommunikasjon kunne ikke funke sammen med middelaldersk organisasjon, bygd på middelaldersk produksjon.

Men sjølve reorganiseringa - av alt fra produksjon, finans og handel til presse, politikk og statsapparat - måtte gjørras av MENNESKER. Som måtte oppfinne fx TRANSPORTEN på nytt. Eller SKOLEVESENET. Eller FORLAGA. Eller POLITIET.

Det var en vanskelig, kaotisk og ofte voldsom prosess, som tok mange år. Med MYE prøving og feiling!

På samme måten gjorde BENSINEN og ELEKTRISITETEN (som for alvor slo gjennom rundt år 1900) ei ny reorganisering både mulig og nødvendig.

Bare tenk på reorganiseringa av kontorene rundt skrivemaskina og telefonen! Av media rundt først radio og så fjernsyn!

Faktisk var denne reorganiseringa mye voldsommere og mer omfattende, fordi strøm og bil er mye mer egna til å trenge inn i alle kriker og kroker i et samfunn enn tunge og store dampmaskiner.

Og om vi fx noen gang i det forrige århundre klarte ei vellykka reorganisering av byene rundt personbilene - ? Min spontane reaksjon er at det klarte vi IKKE.

8) Bensin, strøm - og TAYLORSYSTEMET

Ny teknologi driver gjennom reorganisering på minst to måter:

- For det første blir den tvingi gjennom, fordi gammal organisering ikke lengre svarer til behova ny teknologi stiller.

(Svær transport av mennesker og masse til moderne produksjon kan'ke rommes innafor middelalderbyens system av gater og porter, fx.)

- For det andre blir reorganisering MULIG, fordi teknologien gjør det mulig å gjøre "det usynlige synlig" og forbedre og proffesjonalisere sjøl de delene av produksjonsprosessene som ikke direkte blir påvirka av teknologien.

Drillo var fx i sin historiske fotballforskning innom Taylorsystemet (som åsså Lenin skreiv om). Det gikk ut på å måle nøyaktig hvor lang tid hver del av arbeidsprosessen tok.

Ved å kvantifisere og analysere hver bevegelse, kunne arbeidere lære å unngå ineffektive og vende seg til effektive bevegelser. Sånn at de jobba fortere, sjøl når de ikke fikk nye maskiner. Drillo mente at sånn effektivitetsteori åsså smitta over på fotballen og endra fotbaltaktikken.

(Taylorsystemet lå i bånn for ei form for rasjonalisering som blei dypt og inderlig hata av arbeidere i industrien i Norge etter krigen. Arbeidsfolk mente at det dreiv opp arbeidstempoet til det blei umenneskelig, at arbeidera blei gjort til maskiner og at de ikke fikk noe igjen for det.)

(Men Lenin mente at Taylorsystemet ikke nødvendigvis måtte brukes sånn. Styrt av arbeidera kunne det brukes til å øke den samla samfunnsmessige rikdommen og dermed gjøre hvert enkelt medlem i samfunnet rikere. Sa Lenin.)

9) Reorganisering i DataAlderen

I dag er Taylorsystemet forelda, Sjøl i tradisjonell produksjon er FARTEN PÅ MASKINENE nå så mye viktigere enn farten på de enkelte menneskelige bevegelsene, og arbeideras OVERVÅKNING av det som skjer er mye viktigere enn deres SVETTING.

Og for databehandlere, journalister, lærere, telefonselgere, sikkerhetsvakter osv er bruk av HUE mye viktigere enn maskinmessig trening av stadig gjentatte, fysiske bevegelser.

Men den gangen Taylorsystemet KOM, var et viktig poeng at det kunne effektivisere "GAMMALDAGS" (=ikke-maskinelt) arbeid ved å gjøre opplysninger om det synlige, som før var usynlig.

Ny teknologi som stoppeklokker, fotografiapparater, film, hullkortmaskiner gjorde det mulig å samle inn og analysere store mengder opplysninger om folk som rulla kringle eller hogde stein. Og effektivisere dem.

På samme måten gjorde ny teknologi (særlig nøyaktig registrering av store mengder data) det mulig å få fram tidligere usynlige opplysninger om fx kjøp og salg. Virkninger av reklame. Sjukelighet og kriminalitet. Osv.

Dermed blei det på 1900-tallet (og alt før gjennombruddet for PC-en) mulig å effektivisere reklamekampanjer, direkte salgstilbud, helsevesen, politiovervåkning osv. Og det revolusjonerte igjen bransjer som forsikring.

Bransjer som altså ikke nødvendigvis blei forandra fordi folk tok i bruk nye maskiner, men fordi ny informasjon blei brukt til å forandre åssen folk jobba uten maskiner.

Fortsettelse på Olsens TEORIER!