La oss kolonisere Jordas måne Cruithne! - del 2

Fortsettelse på La oss kolonisere Jordas måne Cruithne!.

DEL II

Rullende RomBoks Isteden?

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.

Vanlige ArkitektTegninger for "Menneskelige Habitater i Rommet" (RomByer, kaller jeg det) pleier IKKE å gå ut fra at vi skal bygge PÅ asteroider.

Det de tegner, ser ut som store, runde hermetikkbokser eller hjul, som roterer. Og hovedgrunnen er at de skal forsyne innbyggerne med JordGravitasjon, åsså kjent som 1 G.

(Nesten)vektløsheta på Cruithne vil få vann og fugler og mennesker til å oppføre seg merkelig. Et vindpust kan få deg til å lette fra bakken, og du kan løpe eller sykle på undersida av taket.

Dette er den artige sida. Men vektløshet fører åsså til muskelsvinn, og får bl.a. knoklene til å miste kalk. Trolig æ'kke det bra for mennesker på lang sikt...

Ei løsning kan være at folk sover og trener/sporter i roterende hjul, som kan ligge i hulrom inne i månen eller i tomrommet over den. Rotasjonen kan gjøre at kroppen føler en "gravitasjon" på rundt 1 G.

Men altså: Rullende Rombokser kan produsere bortimot normal "tyngdekraft" for folk og dyr og bekker og trær på innsida av boksen HELE TIDA. Og det er sånne boksers viktigste fordel framfor Cruithne.

Deres store ulempe er at de blir OVERMÅTE dyre å bygge. Diameteren på boksen/hjulet må ikke være for liten, for da blir forskjellen i "tyngdekraft" du føler mellom hue og beina når du står oppreist, ubehagelig stor. Helst noen hundre m, eller kanskje flere km.

Vil du bygge sånne digre bokser i tomme rommet, blir FRAKTA av fryktelig kostbar. Å lage færi deler nede i det enorme G-feltet til Terra kan vi bare glemme. Skal du skyte opp ByggeStein fra Luna må du få noen MILLIONER på plass først, og bygge et STORT, TETT SKROG før du kan flytte inn folk.

På Cruitne derimot, kan du begynne i det helt små. Sette opp ei lita brakke. Lage en liten hule. Legge lokk på en enkelt dal.

Byggematerialene er jo der på forhånd - du trenger ikke skyte opp noe som helst.

(Jeg tror dessuten at Cruithne, som et EKTE stykke RomNatur, har en mystisk sjarm som en menneskelaga boks vanskelig kan få!) Men er en Rullende RomBoks den eneste praktiske løsninga (eller kanskje to habitater som roterer rundt hverandre i hver sin ende av en lang kabel?) så er den ideelle, BILLIGSTE løsninga å bygge den et sted der det ALLEREDE svever gratis materie i nærheta - fx ved Cruitne!

(Som dessuten har den fordelen at den ÅSSÅ er lett å nå fra Luna, hvis vi likevel vil prefabrikere noen deler der.)

Altså: Hvis kravet på 1 G hele dagen gjør at du absolutt VIL bygge Rullende Romboks, så lag den forankra i - eller i bane rundt - Cruitne.

(Men for RomTurister, som er på Cruithne ei uke eller en måned, vil vektløsheta kanskje ikke være noe problem?)

Konkurrerende KoloniProsjekter?

Vi KAN altså kolonisere Cruithne. Men HVORFOR bør vi gjøre det?

USA og andre stormakter investerer i å lage en bebodd base på Mars.

Og noen av planleggera har en langsiktig drøm: Å "terraforme" Mars - skaffe planeten tjukkere luft og sette i gang en drivhuseffekt som kan gjøre den varmere, sånn at den blir beboelig for planter, dyr og mennesker.

Men:

Ei bosetning på Mars vil kreve enorme investeringer bl.a. i:
- En flåte med dyre romskip,
- Solide anlegg som beskytter folk mot kulde og vind på Mars
- Kjemisk utstyr som produserer rakettbrensel så folk kan reise tilbake igjen.

Men fram for alt vil det kreve enorme MENNESKELIGE investeringer:

- Reisa tar år.
- En stor del av et menneskeliv forsvinner på EI reise til Mars.
- Ei bosetning på Mars er LANGT borte fra resten av MenneskeHeten.

Og TerraForming? I følge en flittig forfatter og proff RomOptimist som Robert Zubin vil det ta MINST 1000 år.

Rask teknologisk utvikling kan kanskje få det til å gå fortere - men det vil uansett ta LANG tid. Og å skape en helt ny økologi på en hel planet er et kjempeprosjekt, der mye lett kan gå gærent. (Sjekk erfaringer fra den GAMLE planeten vår!)

Cruithne er ikke bare på alle måter et billigere sted. Det er åsså ei snillere reise:

- Roboter kan gjøre alt klart på forhånd.
- Reisa tar i verste fall månter, i beste fall uker (eller kanskje dager). (Som en gammaldags tur over Atlanteren, men uten bølger og isfjell.)

(Vi må innrømme at det æ'kke så jævla OFTE det kan gå så fort! Så detta blir LITT haip ... Men fx i ÅR (2000) KUNNE folk virkelig ha muligheten til å ta en liten SommerTripp til Planeten Stavanger ... og det ække så mange andre planeter det er mulig med!)
- Du trenger ikke romskip som kan tåle luft eller lande og lette på en planet.
- Og ikke engang romskip som inneholder noe særlig brennstoff: Med MagnetKanon, digre slynger eller annen teknologi som står fast i begge ender, kan du sende avgårde skip så store som en buss, med nesten bare mennesker, luft og anna nyttelast.
- Du er nær , kan (ofte) snakke med folk på videotelefon i SannTid, ha InterNettKontakt via laser med satellitter i Jordbanen, det er kanskje praktisk mulig å sende hjelp i krisesituasjoner.
- På Cruithne kan folk føle seg som deltakere i Jordas liv, ikke som utpostbeboere i et fjernt eksil.
- Cruithne gir tilmed mulighet for turisme.

Og Stavanger kan flyttes til Cruithne i våre barnebarns levetid!

MÅNEN er den andre kloden der baser nå planlegges.

Jeg gidder ikke bruke mye tid på å argumentere mot Luna. Det er opplagt at Cruithne ikke bare både er billigere - og trolig tryggere - å kolonisere. Men åsså et mye rarere og artigere sted å være!

Cruithne som KUNST

MIN hovedgrunn til å drømme om å dra til Cruithne er nettopp det.

Jeg tror mange av oss gjerne vil dit, av samme grunn som at noen av oss vil til Tristan Da Cuna, Sør-Georgia, Sørpollandet, Grønland, og vandrer i Jotunheimen.

Å reise til rare og nye steder er KUNST.

Cruithne er et merkelig sted, noen vil sikkert syns at (mini)planeten er stygg, noen vil syns hun er vakker.

Solsystemet vårt har bare 9 offisielle, kjente planeter (men mange astronomer syns at den ytterste, Pluto, er for liten og sær til å telle som planet), og de har omtrent like mange litt større måner.

Men det inneholder uendelig mange sånne steinklumper som Cruithne. Over 6000 har tilmed navn, og er vel verdt å studere som TEKST - de heter fx Abstracta, Adolfine, ASCII, Astronomia, Aurochs, Bacon, Baptistina, Bauhaus, Beer, Bourgeois, Bounty (et bra sted for RomMytterister?), Carmen, Candy, Casanova, Dato, Diesel, Dobermann, Dodo, Einstein, EMP, Evita, Esperanto, Fabiola, Fanatica, Fantasia, Flagsymphony, Freia, Freud, Fuchs (atomspionen?) Geisha, Gekko, Hal, Hamburga, Hammonia, Hansa, Hansen, Hel, Hemmingway, Industria, Isberga, Ivar, Jack London, Joncox, Johnny, Kafka, Kalle, Kamel, Karma, Ko, Louvre, Maren, Mark Twain, Martir, Mr. Spock, Muchachos, Netto, Nocturna, Nonna, Nora, Nyx, Obs, Oja, Old Joe, Pele, Philosophica, Photograpica, Piccolo, Pingouin, Poesia, Queen's, Rip, Rosenkavalier, Sats, Skepticus, SURF, Sunshine, Sy, Tea, Tempel, Thora, Tone, Tove, Tito, Utopia, United Nations, Universitas, Ute, Vaticana, Wombat, Wu, Xiwanggongcheng, Yuanlongping, Yeti, Zamenhof, Zao, Zatopek og Zulu!

Der ute svever steiner som (ennå ikke!) veit at de er oppkalt etter Tyske Filosofer (Kant, Leibniz) Gamle Forfattere (Dante, Dickens, Lev Tolstoj, Sappho), Gamle Guder & Helter (Pyrrus, Wodan ) Nye og Gamle Kontinenter, Land, og Byer (Asia, Bali, Danmark, Danzig, Sumer, Tuva, Hiroshima, Yan'an, Korsør!), Rockere (Clapton, Hendricks, Lennon, McCartney, Morrison, Yoko, Zappafrank!) Andre Musikanter (Pavarotti, Piaf, Sinatra, Viktor Jara, Vysotsky) Malere Med Modeller (Brueghel, Goya, Magritte, Picasso, Guernica, Maja) FilmFolk (Chaplin, Fellini, Kenrussel, Kubrick, Lucas, Marilyn, Warhol) SciFiFantaster (Alexejtolstoj (nevø av Lev!) Asimov, Capek, Clarke, Delaney (og romanen Dahlgren) Farmer, Heinlein, Hubbard (scientologiens grunnlegger?), Lem, Flammario, Sagan, Strugatskia, Swift, Tolkien, Tsiolkovskaja, Verne, Wells), KrimSkrivere, Detektivene og Skurkene deres (Conandoyle, Ilfpetrov, James Bond, Sherlock, Moriarty, Ostapbender!) Virkelige Skurker (Murdoch, Tanaka), Mordoffer og Morder (Montezuma, Pizarro), Fascister (Dolfuss, Flynn, Hamsun), Martyrer (Annefrank, Dreyfuss, King, Kirov, Loyola, Ossietzky, Palach) og andre HelteModige FrihetsKjempere (Madresplazamayo - !en favoritt!).

Som StjerneBildene, bærer AsteroideNavna bilder fra Jordiske Myter og rom, fx Det Ville Vesten (Cassidy, Flagstaff, Shane) og sjølsagt inneholder VerdensRommet enormt mange andre navn fra Det Amerikanske Rom, som Jefferson, Lincoln, Paine, Eddisona, Keller, Kennedy...

Mange andre Nasjonale VerdensRom fins åsså, fx det franske rom, som bl. a. inneholder asteroidene Diderot, Galois, Bistro og Saint-Exupery (han med Den Lille Prinsen, han fortjener virkelig en asteroide!)

I det NORSKE Rom er det noen ganske få MikroPlaneter, med forutsigbare navn som Grieg, Heyerdahl, Ibsen, Nansenia.

StorSvenskene derimot! Her er et MINDRE utvalg av hva de har finni på i Rommet: Gothlandia, Gunilla, Hedin, Kiruna, Lagerlof, Leifandersson, Lindgren, Lulea, Moberg, Nordenskiold, Olson, Olaus Magnus, Ornskoldsvik, Ostersund, Pellesvanslos, Soderblom, Stromholm, Sundsvall, Svea, Swedenborg, Uppsala, Wallenbergia!

Nostalgiske KOMMUNISTER finner en masse MinneSteiner etter det Sovjetiske Verdensrom: Utenom asteroidene Tovarishch (kammerat!), Komsomolia, Leningrad og Stalingrad, får de et gjensyn med kunstnere og politikere fra ulike SovjetEpoker: Gorky, Kardinskij, Lunacharsky, Makarenko, Mayakovsky, Pasternak, Ostrovskij, Sholokhov, Shostakovich, Solzhenitsyn, Dimitrov, Ioffe, Kalinin, Karl Marx, Radek, Zhukov. Og sjølsagt Planeten Wladilena!

Et KOMMERSIELT VerdensRom fins åsså der ute, med opplagte eller mistenkelige navn som Disneya, Hooveria, Lada, Mercedes, Nike, Pobeda, Soros, Toyota, Vespa.

Og et ABSURD VerdensRom. Eller hva syns dere om asteroidene Smaklosa (åsså svensk?) og Unsold?

Kall meg barnslig ... men bare NAVNA gir meg lyst til å besøke Smaklosa, Bistro, Beer, Muchachos, Isbergia, Sceptikus, Hamburga, Nyx, Kafka, Old Joe og Zappafrank!

Men mer alvorlig: Sånne Steinfnugg er noe av det mest typiske som fins i Universet. Sett fra vår synsvinkel er det uendelige mengder - mange flere enn alle stjerner og store planeter. I solsystemene, mellom stjernene, kanskje åsså mellom galaksene?

Bare i VÅRT solsystem er de milliarder. De fleste av dem er Langt Ute og likner mer på skitne snøballer enn på et stykke pukk som Cruithne.
Men tusener som henne svever i vårt nære nabolag, det Indre Solsystemet.

Å besøke henne er å lære noe viktig om Universet - akkurat som å reise i en stor ørken, gjennom en stor skog eller over et stort hav er å lære noe viktig om Jorda vår. Sånt gir råmateriale både til vitenskapen, filosofien, kunsten og for følelsene. Ville jeg altså 3 månter til en Asteroide hvis jeg hadde sjangsen?

Ja.

Ville du?

Ei bosetning på Cruithne trenger ikke noen bedre begrunnelse enn å lage en stasjon på Antarktis eller bygge en stor katedral.

BRUKSVERDIEN av Chruitne: Gruvedrift!

Men en koloni på Cruithne vil åsså være mye NYTTIGERE enn noen stasjon på Antarktis eller katedral. Eller noen koloni på Mars eller Luna.

Mange IngeniørNerder har pekt på at asteroider er de BESTE stedene i solsystemet for å drive gruvedrift, metallurgi og mange slags kjemisk industri:
- Det er billig og ufarlig å minere ut store steiner der du ikke risikerer å bli knust av stein som ramler ned fra taket.
- Raffinering av metaller og andre mineraler med konsentrert sollys i tomt, vektløst rom er mye mer effektivt enn nede i et tyngdefelt og en atmosfære. Der kan vi åsså lage materialer med kvaliteter som vi aldri kan få til på jorda.
- FRAKT fra Jorda til Cruithne er dyrt, men fra Cruithne til Jorda er billig: Du kan lande fra bane rundt jorda med systemer av fx glidefly og fallskjermer, som kan bygges som "emballasje" for produkter fra Cruithne.

- OG - historisk sett viktigst AV ALT: det er MILJØMESSIG skånsomt mot Menneskenes Viktigste Felles Eiendom - Planeten Tellus:

+ Ingen forbrenning av olje som fører til drivhuseffekt. Ingen varmeforurensing. Ingen forurensing av tungmetaller og anna kjemisk forurensing. Ingen ødeleggelse av Jordas overflate med svære høl og industrianlegg.
+ På Cruithne kan sånn produksjon skje i områder som IKKE deler atmosfære med de områdene der menneskene bor. Og et biprodukt av fx metallutvinning vil bli surstoff, vann osv som kan brukes til å utvide menneskenes boligområder.

Har Cruithne den rette geologiske sammensetninga, kan det godt hende at all gruvedrift etter jern og mange andre metaller helt kan flyttes fra Jorda og dit.

Og har hun IKKE det? Så er Cruithne ideelt plassert til å starte gruvedrift på ANDRE asteroider, som helt sikkert har alt Jorda trenger. Som sagt: Det er titusener av dem, bare i det INDRE solsystemet!

FORSVAR av Tellus

Cruithne ligger fint an til å OBSERVERE disse asteroidene. Og særlig de (på kort sikt) VIKTIGSTE av dem, hennes søstre NEOene.

Utenom menneskene sjæl, er NEOene den største trusselen mot livet på Jorda.

Alle som har unger som liker dinosaurer, veit at de blei utrydda av en asteroide (eller komet) som ramla ned i Mexicogulfen for 60 millioner år sida.

Og de fleste som har unger som liker å gå på kino, veit at hvis en asteroide ramma jorda NÅ, ville det kanskje bety at vi fulgte i dinosaurenes fotspor. (Vil du se hvor NÆR noen av NEOene kommer I ÅR, så sjekk HER.

Sånne katastrofer er ikke uvanlige i JordeLivets Historie. Derfor tar nå bl.a. FN denne trusselen på alvor. Og astronomer jobber med å kartlegge alt som kanskje kan treffe oss.

Men det æ'kke så enkelt. NEOene, som har størst sjangs for å treffe oss, har ustabile baner som blir forstyrra av Jorda og andre planeter de passerer nær. Cruithne fx vil få banen kraftig forandra om 8 000 år, når hun plasserer nær Venus.

Og de mange titusen andre, som går lengre ut, får banene forstyrra av Jupiter, de støter sammen og sender biter i alle retninger osv.

Dessuten stuper kometer i lange baner inn fra det YTRE solsystemet, både sånne som vi aldri har sett før (og derfor ikke kjenner banene til), kjente kometer som ÅSSÅ kan få banene forandra osv.

Alt dette kaoset gjør at det ikke er SANNSYNLIG at Jorda treffes igjen - det er SIKKERT.

Cruithnes bane - fra Mars og helt inn til Merkur - er ideell for å OBSERVERE det indre solsystemet. Digre teleskoper kan henges i bane langt oppe og sjekke alle himmelretninger samtidig.

Dessuten kan Cruithne på sin HesteSkoFerd produsere NYE observatorier og plassere dem ut i mange ulike baner, sånn at hele det indre solsystemet kan overvåkes i Sann Tid på en måte som er umulig fra noen få observatorier i SAMME bane.

Alt dette utstyret, kopla sammen i et InterPlanetarisk AntiAsteroideInterNett, kan samles og bearbeides i store datamaskiner på Cruithne til et mye mer fullstendig bilde av mulige farer enn vi kan få fra Jorda.

(Datamaskiner plassert i vakuum og skygge inni Cruitne kan dessuten holdes svært KALDE, og dermed bli mer effektive enn maskiner som må jobbe ved jordtemperatur.)

HVIS vi finner en Skummel Stein, vinner vi dermed den aller VIKTIGSTE fordelen vi kan ha i forsvar mot en Stor Smell: TID.

Det gir oss mye større mulighet til å HINDRE smellen.

Å sende opp en gjeng amerikanske HurraGutter, leda av en avdanka gammal astronaut og med atombomber i bagasjen, er nemlig IKKE en effektiv og trygg måte å HINDRE et treff på.

Men å sende BIER til en Kartlagt Fare LENGE før. Som kan rigge opp MasseDrivere - kanoner som skyter store mengder av massen på Asteroiden/Steinen ut i en sånn vinkel at den ENDRER BANE.

Og hvor skal sånne BIER sendes fra? Skal de oppfinnes og produseres i hysterisk fart og sendes opp fra JORDA, for å nå fram (kanskje) tidsnok)?
Eller skal Cruithne sende avgårde noen av sine allerede ferdigproduserte roboter, med velprøvd teknologi som har fungert lenge i vektløshet og vakuum?

Eller kanskje dirigere til det Farlige Objektet BIER som alt for lenge sida blei sendt FRA Cruithne og til andre deler av solsystemet, og som derfor alt er i nærheta?

Som investering i Jordas framtidige sikkerhet mot sammenstøt, er kolonisering av Cruithne med RomRoboter sannsynligvis den beste investeringa menneskeheten kan gjøre!

En Milliard Bebodde Verdener?

Dessuten er Cruithne mye mer typisk for framtidige MULIGE bosetninger utafor Jorda enn fx Månen og Mars.

Innvendinger mot disse planetene står ovafor. Dessuten har vårt solsystem har bare EN liten, PolarKald planet som Mars, og bare EN liten, LuftLøs, SteikovnVarm/Frysebokskaldplanet som Luna.

Alle de andre større planetene og månene er svært ulike dem - bl-a- enten mye varmere enner mye kaldere, og skiller seg dessuten fra dem på mange andre måter åsså. Derfor kan Teknologi som utvikles for å kolonisere fx Mars, ikke brukes uten forandring på Merkur, Venus, Jupiter, Ganymede, Neptun eller Pluto.

Cruithne derimot! Roboter som har klart jobben bra på der, kan sendes rett videre til nye jobber på 10 000 nye asteroider!

Sjøl om de fleste asteroidene ligge lengre ute, er forholda stort sett svært like - og sjøl ganske langt ut kan vi kompensere for det svake sollyset med digre, lette, billige speil av metall/plast.

Asteroider er det svære mengder av - mer enn nok til at hvert menneske, hund, katt, gris, sau, ku, kamel, bjørn, elefant, giraff, sel, hval og kjempeblekksprut på Jorda kunne ha sin egen, hvis vi rekner med de fjerne, iskalde IsOgStein-Klumpene ute i Kometloftet (Kuiper-beltet utafor Neptun og den enorme Oort-skya som ligger enda lenger ute).

Ute i kometloftet kan vi riktignok ikke rekne med sola som energikilde ... men til gjengjeld blir det stadig mere VANN jo lengre vi kommer fra Sola, som inneholder både Deuterium til hydrogenreaktorer og Oksygen som mennesker og griser kan puste i.

Når grunnlagsinvesteringene er gjort ved at EN asteroide er kolonisert blir det MYE billigere å gjenta det tusen ganger. Og omtrent GRATIS å gjenta det en milliard ganger etter det!

(En del av planen for å kolonisere Mars er å lage baser på en av de små MarsMånene først. Men Phobos og Deitmos er asteroider. VIL tullingene først kolonisere Mars, er det derfor billigere å kolonisere Cruithne FØRST, og så sende BIER som gjør ferdig baser på MarsMånene derfra!)

Sånn kan Roboter som bygger Roboter sendes i langsomme baner fra småplanet til småplanet - og melde fra: Ny MenneskePlanet Innflyttingsklar NÅ!

SmåPlanetene som Frihetens Framtid?

Før jeg visste om Cruithne foreslo jeg (i et foredrag i studentgruppa SIGAR) at koloniseringa burde starte på den største asteroiden i det indre solsystemet: Ceres.

På Ceres er det skikkelig plass - mer enn i Algiere, fx. Og hun er så stor at du ikke riktig klarer å forsvinne ut i rommet ved å ta løpefart (sjøl om du bare veier noen gram).

Jeg nevnte som en mulighet at Ceres kunne brukes til å prøve å skape et utopisk, kommunistisk samfunn fra bånn av. Av folk som slutta seg sammen frivillig for å prøve å leve uten klasser, penger, grenser og krig. Og ikke av innbyggere i et diktatur, som blei tvingi til å leve på en spesiell måte av makthavere som kaller seg kommunister.

På møtet var libertarianeren og SciFiForfatteren Øyvind Myhre. (Jeg liker ham godt!)

- Da kommer jeg og sprenger dere i lufta! sa han.

- Men Øyvind, sa jeg,

- Det er asteroider NOK der ute!

Så ALLE som har sin UTOPI - eller sin IDIOSYNKRASI - eller bare ikke liker RØYKERE eller IKKErøykere eller VEGETARER eller HUNDER eller Jim Reeves - kan prøve å skape et samfunn som passer dem SJÆL, UTEN å plage og undertrykke andre!

Du og survivalistene kan få deres egen! Damer som ønsker å leve uten menn, og avle bare jentebarn! Nynorskfolk som vil ha en rein LandsmålPlanet på I-målets grunn, og andre som vil snakke Dagsnytt&BergeFurreNynorsk! Riksmålsforbundet! Køntri- og Trekkspelltilhengere! AmcarFolk! Samer og Færøyinger og Esperantister og Bridgespillere og Spiritister -

Det æ'kke noe å krangle om: Øyvind kan gjerne på både Wladilena og Pellesvanslos av meg, tilmed Karl Marx (og omdøpe'n til Ayn Rand?) - jeg drar bare lenger ut, der det ligger noen milliarder store snøklumper som SIPO kan prøve å finne meg blant.

- Det er småplaneter nok til ALLE!

Bare blant NEOene er det flere med overflate som middels europeiske land, som Sveits og Danmark. De 4-5 største av de mange hundre som ligger i baner 60 grader før og etter Jupiter har samla overflate større enn Bangla Desh. MASSEN av asteroider i beltet mellom Mars og Jupiter er en brøkdel av Månens. Men den tilgjengelige OVERFLATA deres er mye STØRRE enn Jordas. Osv.

Men, som sagt: Overflate betyr ikke no særlig! Og bare i indre solsystem har Asteroidene plass til mange ganger jordas befolkning. Med en livsstandard mye høyere enn den flertallet på jorda har nå.

Sikkerhetsventil! Nødutgang!

Og dette mener jeg fortsatt:

- at hvis amerikanske DusteMonopoler og exSosialistiske FrihandelsByråkrater og Dansk Folkeparti/Jörg Hitler/Calle Hagen og krig og miljøødeleggelser føkker opp planeten -

- så er det vel bra om vi i det store flertallet av outsidere har et sted å stikke av til?

Det sjarmerende med Cruithne er at her har vi BÅDE en mulig, billig og relativt enkel og lavteknologisk begynnelse på koloniseringa av asteroidene -

- og et STORT EVENTYR!

Det er en mye enklere ingeniøroppgave å kolonisere Cruithne på 2050-tallet enn det var å bygge digre oljeplattformer i Nordsjøen på 1960tallet.

Dessuten er det MYE mer nyttig og spennende for menneskeheten!

Mine barnebarn på Cruithne!

Vi KAN begynne i det små. FORT!

Vi KAN sende små, billige sonder (MYE billige enn MarsSondene USAnerne mister hele tida) i løpet av få år, og begynne å samle Info.
Sånn at ingeniøra og arkitektene og byplanleggera og økologene kan begynne å tegne og tenke -

og utopistene og drømmera og ekstrem-sportera og FN og (ja, vi lever i et kapitalistisk samfunn...) reisebyråene og hotellkjedene og Microsoft kan begynne å fable og fantasere og intrigere.

Og vi KAN begynne å sende roboter dit om kanskje 20 eller 30 år, SIKKERT før 2050. (Da kan det stå ei MoælvenBrakke færi til midlertidige besøk åsså.)

Og vi KAN ha en liten dal klar før 2100. Kanskje LENGE før!

Hadde ikke det vært forbanna artig?

tron øgrim

Beklager – dette elementet er ikke lenger tilgjengelig.