Kunstig språk?

Denne uka: kunstige SPRÅK!Til ære for "DRØMMEN OM DET FULLKOMNE SPRÅK (som går for siste gang neste søndag!) og VerdensEsperantoKongressen DENNE UKA, der vi har en bit av hjertet (altså kroppen) vår, DESCARTES og Tøgrim om Språk og Virkelighet!

SpråkFilosofi, Esperanto MM, år 2000

Ny SpinnOff fra Arnfinn Christensens/Tøgrims 1989-RadioSerie "Drømmen om det fullkomne språk" denne uka.

(Mer Info om De Fem Fantastiske Programmene, se 2000-intro'n til Steinen 17)

Denne gangen: et "tjueri" -

- Descartes brev til Mersenne (der heldigvis både mottaker og sender er daue lenge før Copyrigt, så Økokrim har ikkeno grunnlag for å gå amok!)

- og Tøgrims private 1989-notat om (bl.a.) dette.

Språket I Maskina

Mellom disse notatene - begge skrivi rakst, ingen av dem formulert med tanke på ettertida (eller tar jeg feil av Descartes?) er det 360 år.

Og en enorm vitenskapelig og filosofisk utvikling.

Mellom seg rommer de åsså en enorm mengde spørsmål, fra den mest håndfaste DataTekno til den mest esoteriske språkfilosofien:

All DataTeknologi vi til nå har skapt, begynner med SPRÅK:

For Descartes-eleven Leibniz blei bl.a. Descartes' ideer utgangspunkt for både å jobbe med abstrakt matematisk symbolsk logikk (som la grunnlaget for det 20.århundrets Databehandlig) og for et livslangt arbeid med et "sant" eller "filosofisk" kunstig språk.

Andre forsøkte åsså å skape det, både i samtida og i hundreåra etterpå, helt fram til vår tid.

Språket og verdensbildet

I språkforskninga foregriper Descartes noen av de ideene som blei sentrale i det 20. århundres kamper mellom filologene, særlig Sapir-Worff-hypotesen, mot på den andre sida bl.a. Chomsky og Greenberg/Bickerton.

Enkelt sagt mente Sapir/Worff at ulike kulturer har ulike språk som igjen fører til ulik tenkning. Språket er ei slags farga brille, som former hele verdensbildet.

I Motsetning til det kom den grammatiske forskeren Chomsky og de sammenlignende språkforskerne Greenberg og Bickerton til at alle MenneskeSpråk grunnleggende sett er svært like, og uttrykker like ideer.

(Den oppmerksomme leser av Tøgrims notat vil mistenke at han som fantast og forfatter SYMPATISERER med Sapir/Worff ("skulle ønske de hadde rett"),

men som materialist og praktiker TROR på Chomsky & kb. (Det hadde vært ARTIG om det fantes nisser og troll, kanaler på Mars iogt av skjønne grønne damer med fire armer som la egg osv. Men ...)

Kunstige Språk!

Alle disse problemstillingene blir hengt opp på dagsordenen ut fra forfatterne Descartes' og Øgrims INTERESSE for å LAGE "kunstige"(?) språk.

(Jeg setter "kunstige"? i GåseTegn, fordi bl.a. teoriene til Chomsky og Bickerton faktisk gjør at vi må stille spørsmålstegn ved om det er MULIG for den menneskelige hjernen å produsere noe språk som er egentlig ULIKT grunnstrukturen i de (kanskje) 6000 "naturlige" språka vi bruker fra før.)

"Kunstige" språk som Esperanto, Volapük, SolReSol, Loglan og mange andre merkelige skapninger, er usselt behandla stebarn i moderne filologi.

Noen oversikter over språk nevner dem ikke engang, eller avviser med forakt at det er vitenskapelig interessant å utforske dem.

Det ironiske er at denne ideen har vært enormt fruktbar innafor mange vitenskapelige og filosofiske retninger i de siste 500 åra! Jfr ringvirkningene av brevet fra Descartes ...

Linux osv ...

Mi ja estas esperantisto - jeg snakker Esperanto, noe jeg (helt uten at det var planlagt!) ofte har hatt nytte av.

To interessante trekk ved EsperantoBevegelsen:

- På 80-og 90-tallet har den for alvor spredd seg UTAFOR de tradisjonelle "vestlige" landa, til stater i Asia og Afrika.

No som bl.a. har gitt meg vinduer inn i andre kulturer.

- Esperanto-bevegelsens sosiale modell for UTVIKLING av språket likner en del på åssen LINUX utvikler seg.

Jeg tror årsakene til at Esperanto "seira" i konkurransen med mange andre (og kanskje delvis "bedre" kunstige språk) og at LINUX vinner fram, mens andre (og kanskje "bedre") operativsystemer ikke får samme betydning, kan bli forstått bedre ved å studere denne modellen.

Dette skriver jeg, etter en kald, regnvåt sur OsloSommer med surt arbeid som hindra meg i å reise som planlagt til en av de mest interessante EsperantoKongressene på lang tid: I Telaviv, med seminarer lagt til den (snart sjølstendige!) Palestinske Staten.

Faen! tenker jeg da.

Men så leser jeg de to notatene nedafor - biter tenna sammen - og tenker: Vi må komme tilbake til alt dette!

(Kommentar fra Tøgrim 200-08-14)

DET GRUNNLEGGENDE SPØRMÅLET: SPRÅKET

Til ære for at NRK p2 sender OMIGJEN serien DRØMMEN OM DET
FULLKOMNE SPRÅK og VERDENSESPERANTOKONGRESSEN I PRAHA -

nedafor, to forskjellige, private notater om KUNSTIGE SPRÅK.

Nå, først om hva har det på ei DATASIDE å gjørra?

SVAR EN: Kunstig språk er opplagt TEKNOLOGI. Og jeg driver ikke ei rein "dataside" dette er ey TEKNOSIDE. Sådaså!

SVAR TO: (Mer grunnleggende!) LA OSS IKKE FISLE. Det VIRKELIGE poenget med å utvikle datateknologi, fra Babbage og før, har alltid vært å skape MAKSINER SOM KAN TENKE.

(Eller som kan gjøre ting som menneskehjernen før var aleine om, noe som faktisk bortimot betyr det samme. Sjøl om en del folk ikke liker å se det på den måten, og prøver å gjenne seg bak ord som utelukker "virkelig tenkning" som et mål.)

Men da blir FORHOLDET MELLOM SPRÅK OG TENKNING avgjørende. Og brevet fra Descartes har spilt ei svært viktig rolle i den filosofiske debatten om det.

Descartes forestilte seg, i 1629, et språk som var mærmest en tenkemaskin! (manipulering av språksymbolene sjøl, langs de ENESTE mulige regler for oppbygging av språket, måtte AUTOMATISK føre til riktig resultat!) Den intelligente leser kan sjøl tenke over det og prøve å finne ut hva denne ideen LIKNER.

Jeg syns tanken er PRAKTFULL, og brevet VIDUNDERLIG.

Jeg har åsså den oppfatninga at Descartes tok feil, filosofisk og filologisk, og at det han foreslår er umulig. Jeg mener det er empirisk bevist av moderne språkvitenskap.

Mitt notat blei laga for meg sjøl, på starten av det store og ville prosjektet som jeg gjennomførte sammen med Arnfinn Christensen: De fire timersprogrammene om kunstige språk i serien "DRØMMEN OM DET FULLKOMNE SPRÅK".

De er et forsøk på å sammenfatte, for meg sjøl, det jeg hadde oppfatta av religiøse ideer, filosofiske teorier og vitenskapelige slutninger om språks natur, særlig i sammenheng med forsøk på å konstruere kunstige språk.

Derfor er det svært summarisk og uten forklaringer. Men det vil være forståelig for folk som har jobba litt med disse problemstillingene... og jeg syns det inneholder en del svært gode spørsmål på slutten.

(Descartes lest opp i radio i serien "DRØMMEN OM DET FULLKOMNE SPRÅK, første program. T. Øgrims notat aldri før offentliggjort.)

(Første gang lagt ut på Nettet, JULI 1996)

Rene Descartes

brev av 20 november 1629 til abbed M. Mersenne

"Et universalspråk skulle bare ha en form for konjugasjon,
bøyningsmønster og ordkonstgruksjon. Og det skulle ikke inneholde noen av de feil og uregelmessigheter, som alle er ting som er oppstått ved at srpåket ødelegges i vårt daglige bruk. Bøyning av substantiver eller verb og konstruksjion av ord skulle gjøres ved hjelp av affikser, enten før eller etter rotordene. Alle disse
affiksene skulle stå i ordboka. Så det ville ikke være noe mirakel om selv enkle ånder lærte å uttrykke seg på dette språket på mindre enn 6 timer ved hjelp av ordboka...

Videre finner jeg, at man ved hjelp av en oppfinnelse både kunne komponere de enkelte ordene og gjøre det lett å lære språket på svært kort tid: Nemlig ved hjelp av orden. Man måtte skape et metodisk system for alle tanker som kan oppstå i menneskeånden, på samme måte som det finnes en naturlig orden mellom tallene i tallrekka. På et ukjent språk kan man, på en dag, lære å å sette navn på og skrive alle tall helt til uendeligheten. Og dette er jo i alle fall en uendelighet av forskjellige ord. Det samme måtte man gjøre med alle de andre ordene som trengs for å uttrykke alle de andre tingene som finnes i menneskenes ånd...

Å finne opp dette språket avhenger av den sanne filosofien. For bare den sanne filosofien kan nummerere alle menneskenes tanker og klassifisere dem i systematisk orden, og samtidig skille ut de av dem som er klare og enkle. Dette er etter mitt syn den største hemmeligheten som man kunne oppdage for å finne den gode vitenskap. Og den er avhengig av å oppdage de enkle ideene, som er typiske for menneskenes fantasi og kombineres slik at de danner alt menneskene tenker...

Jeg venter at et slikt universalspråk ville være svært lett å lære, å uttale og å skrive. Og det aller viktigste er at det ville hjelpe dømmekraften. For det ville så tydelig representere alle ting, att det ville være nesten umulig å ta feil, mens ordene i vårt språk har så uklar og forvirrende betydning at vi ikke forstår noen ting perfekt. Ved hjelp av dette språket kunne bøndene vurdere sannheten i ting, som filosofene ikke klarer å begripe nå."

Tron Øgrim: ET PRIVAT NOTAT OM SPRÅK, 1989

Teser: Syn på språk - syn på kunstige språk:

1. Hva er språk?
omgivelsene dine er språk. tankene dine er språk. minnene dine er språk. slektas minner er språk. språk er - på en måte - hele verden

2. Kunstige språk?
går det an å laga noe så NATURLIG som språk? går det an å laga noe så STERKT ("magisk") som språk? går det an å laga noe så STORT ("hele verden") som språk?

3. (standpunkt) Språk er magi:
orda er virkeligere enn verden
språket inneholder ei mystisk kraft
bokstavene inneholder Guds meldinger til menneskene i kode

trylleord, tryllespråk kan bevege materien
det fins et mystisk, guddommelig språk som ligger under
verden

dette språket kan finnes ved okkult leiting
(dette språket er skjult for menneskene, og kan aldri
åpenbares)

det går an å REKONSTRUERE det mystiske urspråket
(det går an å lage NYE språk med mystiske egenskaper)

4. (standpunkt) Språk er sivilisasjon:

Siviliserte folk snakker vakkert og kultivert
barbarenes språk er bare gryntelyder, barr-barr

de høyeste samfunns språk uttrykker den høyeste kultur
hebraisk (sanskrit, arabisk) er hellige språk

gresk og latin gjør deg klok, særlig latinsk grammatikk
fransk, engelsk, tysk er den moderne sivilisasjons språk

russisk er den moderne sosialismens språk
de sterkeste maktenes språk er mer utvikla, mer fullkomne

de klinger vakrere, uttrykker tanker klarere

bøndene snakker ikke språk men "grove dialekter"
de svarte snakker ikke kreol, men "dårlig fransk"

(underlegne språk bør forbys, i hvert fall fortrenges)

de store kulturspråka bør spres over hele verden

(å lage kunstige språk er å konkurrere med kulturspråka)

(og å insinuere at disse språka ikke er fullkomne)

(å lage kunstige språk er unyttig! og sjofelt!)

5. (standpunkt) Språk er maskin

språket er ei maskin, laga av mennesker
maskinas oppgave er å produsere sosial kommunikasjon

delene er ord, forbindelsene mellom dem grammatikk
som alle maskiner kan språket analyseres og forstås

som alle historiske maskiner er språket ufullkomment

som alle menneskelige maskiner kan språket forbedres

det går an å forbedre eksisterende språk

det går an å LAGE mer fullkomne språk

6. (Standpunkt) Språk er logikk

språk er systemer av logiske koder

ordenes oppgave er å være mest mulig presise, logiske

grammatikkens oppgave er å bestemme forholdet mellom dem

grammatikken bør bygge på formell logikk

utsagn bør kunne skrives ut som logiske sentenser

naturlige språk er ufullkomne, fordi de er ulogiske

filosofiens oppgave er å skape et sånt språk

(Dette vil være et filosofisk eller "naturlig" språk")

(På dette språket vil det være "umulig å juge")

7. (standpunkt) Språk er natur

a. hvorfor det er umulig å lage språk

Språket er et naturlig, levende vesen

(dette naturvesen har sider som ikke kan analyseres og
fattes)

språkets liv avhenger av dets frie utvikling

inngrep i det naturlige språket er ødeleggelse av naturen

språket er "en hest" eller "et tre",

det kunstige "språket" er en maskinhest eller et kunstig tre

kunstige språk blir døde, livløse og uten uttrykksmuligheter

man kan like lite "lage" språk som "lage" liv

b. hvorfor et "panromansk" språk likevel er mulig

Alt ovafor er riktig

Men det "fins" alt et "panromansk" språk"

det som er felles i de romanske språka er "panromansk"

latinske ord i verdensspråk som russisk, tysk er "panromansk"

Ved å registrere disse fellestrekka "oppdages" et moderne
latin

dette er ikke å konstruere språk, men å "oppdage" det

et slikt språk er ikke konstruert og kunstig

det er naturlig, levende og kultivert...

(osv.)

8. (standpunkt) Språk er kultur

språket er et kulturbestemt system som former tenkinga

i forskjellige kulturkretser TENKER folk ulikt

dette nedfelles i ordforråd og grammatikk

kulturens ideer er innebygd i språkets oppbygning,

forskjellene mellom kulturkretsene er svært store

derfor er virkelig oversettelse av mange begreper umulig

(og det er umulig å lage felles språk for svært ulike
KULTURER)

9. (Standpunkt) Språk er biologi

Språket er et produkt av et biologisk organ, hjernen

språket er prega av hjernens oppbygning

språkets utvikling er en del av menneskets biologiske
utvikling

ulike språkfunksjoner kan lokaliseres til ulike deler av
hjernen

noen logisk mulige språkstrukturer passer ikke vår hjerne

medfødte egenskaper former visse deler av språket

f.eks. blir kreolspråk like på grunn av oppbygginga av
hjernen

(dette gjør også at språk blir LIKE, under alle ytre
forskjeller)

(Alle språk har samme latente evne til å uttrykke tanker)

(Ingen språk er grunnleggende høyerestående" og
"laverestående")

(Det er mulig å konstruere kreolspråk med "naturlig"
struktur.)

10. 12 grunner til å konstruere kunstige språk:
for å kommunisere med folk med andre språk!

for å holde på hemmeligheter i din egen språkgruppe!

for å komme i kontakt med det magiske, det mystiske!

for å lage et fullkomment klart, logisk og vitenskapelig
språk!

for å skape fred mellom alle folk på nøytralt grunnlag...

for å fremme et nytt latin for den vestlige sivilisasjon!

for å overvinne stormaktsspråkenes tyranni!

for å spre engelsk, fransk, tysk, slavisk osv i enklere
form...

for å skape et språk som lett kan databehandles!

for å skape et språk som er lettest mulig å lære for
mennesker!

fordi du håper at språket skal brukes av millioner i hele
verden!

fordi du vil bruke språket i en labb, til å utforske språk...

fordi du er din tids største filosof!

fordi du er gal og sitter innesperra i galehus!

11. Hva kan vi lære av kunstige språk?

historie

lingvistikk

filosofi...

12. Hvorfor...

- konstruerte mange framstående vitenskapsmenn kunstige språk på 1600-tallet, mens få gjorde det 100 år etter og enda færre hundre år før?

- blei et kunstig språk anbefalt av det franske parlamentet i 1790-åra, men bekjempa av frankrike i 1920-åra?

- fikk Volapük et så eksplosivt gjennombrudd akkurat i 1880-åra, og brøyt sammen i 1890-åra?

- blei Esperanto forbudt i tyskland og sovjet i 1930-åra?

- er det færre esperantister i norge nå enn for 50 år sida, men flere i Iran?

13. Er det mulig...

- å uttrykke de samme tingene på et kunstig språk (som
Esperanto) som på et naturlig (som engelsk)?

- å påvise at et kunstig språk er lettere å lære enn et naturlig for folk i ULIKE KULTURER?

- å slutte noe om språklæring barn som vokser opp med Esperanto som FØRSTESPRÅKET?

- å lære noe om språkutvikling av den spontane utviklinga av språk som Volapük, Esperanto, Ido og Interlingua i språksamfunn
der de var i bruk over flere ti-år?

14. Kanskje...

- f.eks. Zamenhof (Esperanto) og Schleyer (Volapük) slett ikke sto så fritt da de laga sine språk, men blei styrt av strukturer som de hadde i hjernen, eller i de språka de kunne fra før?

- kunstige språk egentlig er grunnleggende LIKE naturlige språk?

- tvertimot: Kanskje en "naturlig substans" MANGLER?

- det går an å konstruere kunstige språk, som får mennesker til å

TENKE forskjellig? ...eller

- tvertimot: Kanskje alle kunstige språk som kan BRUKES også viser seg å kunne romme de samme TANKENE?

- det virkelig går an å befri språket fra de ufullkommenhetene som 1600-tallsfilosofene klaga så bittert over...eller

- tvertimot: Det kan BEVISES at denne drømmen er UMULIG?

(privat notat 23/1 1989)

tron øgrim