Jobber for postfolk i framtida? (Posten 2)

Denne uka: PostJOBBENE?PostKONTOR, postBUD, hele gammalPOSTEN i fare - og hva kan postFAGFORENINGENE gjørra? #2 i vår Sosiale Serie om Post-Post- Samfunnet (og her er #1)

... og i dette tiåret går PapirPosten dukken(?)

(Posten Under Steinen - I)

Under Steinen 10 la vi ut Første Del av ei 7 år gammal serie på to artikler om POSTENS framtid for FagForeningsBla' POSTHORNET.

I år 2000-kommentaren først i nr. 10 kalte jeg NyUtlegget for ei TIDSMASKIN. Som tok meg med tilbake til ei tid da Nettet IKKE hadde brutt gjennom, men det var klare varsler om at her var'e LIKE FØR.

En KulturRevolusjon på 7 år

Det som slår meg nå, når jeg leser fx Steinene 10 og 11 - som er ei
sammenfatning av mine oppfatninger for omtrent 7 år sida - er hvor VANSKELIG det var å få folk til å forstå dette for så kort tid sida.

En del tusen folk i Norge (anslår jeg) SKJØNTE at nå Gikk Skredet: De Store Nettenes Tid var rett rundt hjørnet.

NOEN skjønte åsså at Internett kom til å vinne Kampen om å bli Nettenes Nett (men Internett var ennå så ukjent og nytt for de fleste at jeg måtte forklare hva det var, stava det på den engelske måten:
Internet - og kalte det for et IKKEkommerst nett ...)

Men NÅR jeg fx intervjua ansvarlige for kommunikasjonen i store bedrifter, pressefolk, postfolk osv. i 1993, hadde mange ikke tenkt tanken at kunne bruke Epost, og tvilte sterkt på om det kom til å bli viktig i den overskuelige framtid.

Det gikk fortere enn jeg trodde ...

I år 2000 er endringa i bevisstheta så stor at å huske 1993 kan føles som om jeg husker 50 år tilbake.

Det stemte at Epost kom til å dominere kommunikasjonen Innafor Bissniss ("B2B" på moderne NettAmerikansk) før år 2000.

Men nå kan vi i tillegg si at Bissniss i Norge BLIR internett innen 2 år - ikke bare når det gjelder brev og kommunikasjon (der telefonen smelter sammen med Nettet) men åsså fakturering og betaling.

Dessuten passerte Epostutvekslinga mellom FOLK i Norge PapirPosten FØR år 2000 (målt i MELDINGER og i ANTALL TEGN SKRIVI).

Og DET trodde jeg skulle ta lengre tid. Jeg UNDERVURDERTE hvor fort Eposten skulle slå gjennom "fra heim til heim".

Enda mange regna meg som en futuristisk villbasse som OVERVURDERTE farten!

Vi ser Slutten På PapirPosten

Da ær'e trivelig å registrere at POSTFOLKA, mine mest kunnskapsrike
(post)kritikere, som har skoen på veit best hvor den trykker, nå sier at Tøgrim traff bra og sa mye fornuftig.

Som fx POSTHORNET, som snakka med meg om Fortid og Framtid i 1999, fem år etter at denne steinen blei skrivi. Og ga intervjuet tittelen "Brevet dør - leve Posten". Vi er nemlig nå i den situasjonen (HELT utrolig i 1993!) at vi SER slutten på PapirBrevet i Norge -

- og jeg tipper FØR 2010 ...

... men HVA kommer ETTERPÅ?

Men det betyr ikke at POSTEN blir mindre viktig!

Det går an å argumentere for at i NettSamfunnet blir et FinMaska Fysisk PostNett enda MER viktig enn før - sjekk fx denne artikkelen til Nicolas Negroponte, som har noen gode poenger om det.

Alt jeg sa om behovet for et SOSIALT Nett for frakt av varer mm - og om at FAGBEVEGELSEN (og andre demokratiske organisasjoner som bryr seg om folks velferd!) bør engasjere seg for det

- er MINST like sant i år 2000.

Men om vi FÅR TIL ei fornuftig reorganisering av Posten for den Nye Epoken -

- er et av de STORE spørsmåla i det første tiåret på 2000-tallet.

Mer om det kommer Under Steinen etterhvert!

(Kommentar skrivi for NyUtlegg av Steinen 11, 2000-06-23)

PapirPosten BRYTER SAMMEN?

I 1996 står spørsmålet om Papirposten skal overleve - den som(ennå) drives fra postkontorer i alle kommuner, og bæres fram avtusener av postbud langs veiene over hele landet - virkelig pådagsordenen.

De som ikke skjønner det, ha'kke skjønt no. De FAGFORENINGERsom er avhengige av posten, de PENSJONISTORGANISASJONER eller DISTRIKTSPOLITIKERE eller representanter for SMÅBEDRIFTER UTOVERI LANDET som ikke har skjønt det, skjønner ikke INTERESSENE SINE.

Høsten 1993 - altså for lenge, lenge sida! - intervjua jegulike bra folk for fagforeninga Den NorskePostorganisasjon om det.

Resultatet blei bl.a. to artikler i fagforeningsbla' POSTHORNET. #1 sto i Under En Steinforrige gang. Her er #2.

Lesninga av denne eldgamle artikkelen sier en del om hvor MYEsom har skjedd etterpå. Bare les dette:

"Det selges ikke tjenester som er billige, enkle å bruke ogfins overalt, retta mot bittesmå bedrifter, folk som aldri harlært data på jobben osv."

Sånn var det for bare drøyt to år sida...Billigsalg ogpriskrig på nett-tilbud til Heimen hadde ikke begynt.

At noen snart ville begynne å prøve å selge NETTING AV HEIMENvar klart fra begynnelsen av 90-tallet. (Men riktignok bare foret lite, futuristisk mindretall.
Flertallet, ikke minst avPOLITIKERE, oppfatta dette som fantastisk scifi nærmest på linjemed feriehytter på månen. Altså no som hørte hjemme, en stundetter år 3000 - klanskje?)

Men ennå, ved utgangen av 1993, var jeg (og svært mange andrei dette Fu-Mindretallet) tvilende til at Internet (med en t!)ville bli FORMA heimenettet tok. Derfor diskuterte jeg formersom ulik netting via telefonen eller TV'n som MER sannsynlige.

At jeg (vi) tok feil i detta, var sjølsagt ei STOR LYKKE.(Bare tenk på en verden med INTERAKTIVT TEXT-TV som HOVEDFORM fornetting av heimen! Det ville virkelig vært Hjemmenetting FraHELVETE, kulturelt sett!) HVORFOR jeg (og mange andre) tok feiler et spennende spørsmål som vi kan lære mye av å studere...menmer om det kommer seinere.

En annen feil i denna artikkelen, var TIDSPERSPEKTIVET. Om NÅRheimen får E-post, skreiv jeg:

"...det skjer nok ikke før etter år 2000. Men nå er jeg erikke så sikker på at det blir LENGE etter 2000."

Nå - i mai 1996 - er denna prosessen I FULL GANG. Riktignokhar bare noen titusener denne tjenesten i heimen ennå (for herbløffer bransjen som F... og
overdriver talla med opptil 1000%!)- MEN, likkavæl: SKREDET GÅR. Nå VEIT vi, at det vil skje.

Som jeg skreiv i introen til POSTEN #1: Radikale Tøgrim varfor konservativ...igjen!

BORTSETT FRA DET var alle spådommene i denne artikkelen - ogargumentene for dem - grunnleggende HELT riktige. Og SVÆRT nøkterne.

Jeg skriver ikke det for å drive med sjølskryt, men for å førepolemikk. Det viser nemlig, at folk som ennå trur at spådommer omat utviklinga nå skal gå raskt er overdrivi tull, TAR HELT FEIL.

Det vil IKKE gå LANGSOMMERE enn vi tror. Det er mer trolig atdet går FORTERE. Og den STØRSTE FAREN, er å VENTE FOR LENGE ogLA TOGET GÅ FRA SEG.

POSTEN i Norge HAR allerede latt flere tog gå. Les fx dette, som jeg foreslo flere ganger på starten av 90-tallet:

"Kanskje Posten og ikke Springer eller Nintendo kan skape debeste tjenestene for å få med Bestemor inn i dataverdenen?"

ÅRSSKIFTET 1993-94 hadde dette ennå vært mulig, faktisk!Schibstedtnett var ennå ikke påtenkt, mesteparten avgutteromsfirmaene ikke undfanga. Posten
KUNNE ha...

Men gjorde det ikke. PRØVDE ikke å laga et landsdekkende, sosialt e-post-produkt for massemarkedet.

Folk som satt i Postleiinga den gangen, må gjerne få syns atdet var HELT fornuftig. - I så fall har jeg INGENTING å si,bortsett fra kanskje: Okei, la oss
komme tilbake og ta dendiskusjonen om 10 år. (Eller kanskje alt om 5 år?)

Nå, 2 1/2 år etter, er jeg REDD FOR at HELE det gamlePostsystemet er LIKE VED å miste toget for godt - Hvis ikke noeSTORT skjer, VELDIG SNART.

Det betyr at særlig FAGFORENINGENE og LOKALDEMOKRATIET må få RÆVVA I GIR. Alternativene er: I GIR eller SVIDD!

Sånn sett syns jeg det er flott at vi legger ut denne biten Under Steinen rett før 17. Mai! For det er en avgjørende kamp omåssen vår bit av kloden skal se ut som står nå.

Eller hva???(Publisert i Posthornet, våren 1994)(Første gang lagt ut på Nettet i ei lengre utgave 1996-05-15)

JOBBER FOR POSTFOLK I FRAMTIDA?

(Artikkel 2 om Posten og Framtida av Tron Øgrim)

I forrige nr. av Posthornet fortalte jeg om en rundeintervjuer om Posten jeg gjorde høsten 1993.

Ei av de viktigste slutningene, var at i "Business ogByråkrati" (B&B, for å si det kort) står vi rett foran er ei storovergang fra brev og fax til forskjellige former for elektroniskpost.

Posthornet trykte et av intervjuene, med Kristenn Einarsson iDe Norske Bokklubbene. Han fortalte bl.a. om bokklubbenes storesuksess med å flytte bestilling/avbestilling fra post til tasting på telefon. (Under Steinen kommer vi tilbake til dette intervjuet seinere - TØ, mai 1996)

Indiansk brev, Nord-Amerika Vis mer

Så hva skjer i neste omgang? Kan elektronisk post også for alvor komme inn i heimen?

Og hva kan fagforeningene i posten gjøre i en sånn situasjon? Fins det noen vei framover som kan redde jobbene?

LITT OM HEIMEN OG BESTEMOR

Til hjemmebruk kommer datapost seinere enn på jobben. Menkanskje ikke så seint som mange av oss har trodd.

Kanskje mellom 25% og 50% av alle hjem har nå PC. Og for folk som har lært å bruke E-post på jobben, blir det lett å ta med denne kunnskapen hjem. Foreløpig trengs litt spesialutstyr for å sende data på telefonlinja: et modem. Men mange kan få et "forelda", fullt brukbart modem gratis på jobben... Og snart kommer digital telefon. Da kan nye PC-er plugges rett i telefonkontakten.

Likevel er en større utfordring til papirposten heime kanskje andre tjenester. F.eks. tasting på telefon, slik som Einarsson beskriver det i intervjuet. At Bokklubbene har fåtthundretusener til å bruke det er en internasjonal sensasjon. Særlig fordi de får med veldig mange som aldri har brukt PC.Bestemor, som er 80 og har dataskrekk...

Hvis Bokklubbene også får til sitt opplegg for å BETALE ved å taste på telefonen, kan MANGE tjenester forsvinne
fra postkontorer og bankfilialer og hjem til folk.

Mange internasjonale storkonserner vil gjerne ha en tråd inn i heimen vår. En mulighet er å bruke kabelfjernsyn.

I de siste 2 åra er det skjedd et teknisk gjennombrudd, som gjør det mulig å bestille video over kabel hjem og sende meldinger tilbake over kopperkabel. Altså å sitte i sofaen med TV-pistolen, og taste inn at nå vil du se Gudfaren II. Så kommer reklamen. Tilbud på en fin plastbolle, tast to tall hvis dukjøper. Et vakkert lokk i premie hvis du svarer innen 15.sekunder!

NRK og televerket diskuterer en sånn bestill-fjernsyn-tjeneste, som kanskje kan selges til norske hjem før 2000.

Springer i Tyskland planlegger et system for bestilling avalle slags varer over fjernsynet. "Elektronisk supermarked": Kjøpbrød, øl og pølse og få det kjørt rett hjem... Motto: "Alt skal kunne gjøres mens du ligger hjemme i senga!"

Nintendo har solgt spill-bokser til 1/4 av alle hjem i USA. Alle Nintendo-bokser lages nå med plugg til telefon på baksida.Ideen er at du skal kunne spille med andre over telefon. Ogsikkert også etterhvert kjøpe ting...

Sånne kommersielle systemer vil med tida også gi mulighet for å snakke inn og skrive beskjeder osv. Kanskje blir det slikdatapost kommer inn i stua til bestemor.

Og det skjer nok ikke før etter år 2000. Men nå er jeg er ikke så sikker på at det blir LENGE etter 2000.

UTFORDRINGA FOR POSTEN

I den nære framtida blir ei stor utfordring for Posten at mye av forretningskorrespondansen forsvinner.

Intervjuene bekrefter at det er ugjenkallelig. Fax har alt tatt en kraftig bit, og E-post og andre former for databruk er MYE nyttigere for næringslivet. Bokklubbene vil aldri gå TILBAKE fra tasting til kuponger, handelskjedene vil ikke gå tilbake fra datanett til papir. Derimot vil flere følge.

Jeg trur det skjer svært raskt. Men sjøl om det går littseinere enn jeg venter, er det SIKKERT. Og utviklinga kan ikke snus.

Dermed vil Posten miste store inntekter i de nærmeste åra. Forbusinessbrev er den mest lønnsomme forma for brev.

Her vil Posten ikke bare konkurrere med data. Opphevinga av brevmonopolet og utviklinga av privat post slår inn her. Erfaringer fra bl.a. EU-land viser at de private tar ikke så MYEpost, men den mest LØNNSOMME biten.

Posten kan altså bli sittene med Svarteper: Den store
MENGDENav brev, men de minst LØNNSOMME breva.

Det ligger politiske ulver på lur, som er mot all statsdriftog alle institusjoner med ei sosial side. I en sånn situasjon vilde komme med forslag om store nedskjæringer og usosialeendringer:

- "Bestemor på Finnskogen er for dyr! Nå må hun betale
hva tjenestene virkelig koster!" (30 Kr. for et postkort?)

- "Ombæring hver dag er for dyrt! Nå må bestemor på
Finnskogennøye seg med annenhver dag!"

- "Bud og kontorer i alle avkroker er for dyrt! Nå må
bestemorhente brev og pensjon på kontoret i Kongsvinger!"

- "X tusen kontorer og Y tusen ansatte er for mye! Halvparten (eller mesteparten!) må vekk!"

Fagforeningene må rekne med et mye hardere politisk klima ut på 90-tallet, der sånne forslag blir stilt på ramme alvor.

MEN POSTEN HAR MANGE VENNER!

Heldigvis har Posten i Norge også mange venner. Det visste jeg fra
før, men intervjuene bekrefta det.

Posten er viktig for Norge. Uansett om B&Bs brev forsvinner,så jobber postfolk med mange ting som folk trenger, og som IKKEkan tas over av datanett. Det gir de fagorganiserte i PostenBEDRE muligheter enn andre til å forsvare arbeidsplassene sine.

Reaksjonene mot forslag om at postkontorer skal vekk viser det. Uten Posten stopper distrikts-Norge. Lokal handel dør,lokalaviser dør, lokale småbedrifter kan ikke overleve, folk måflytte.

Ikke bare bønder og naturvernere er opptatt av det. Det vil gå ut over næringslivet i Norge hvis postnettet blir for lite og fordårlig. Mange ledere i næringslivet er bekymra - i intervjurundenmin, folk fra Handelens Hovedorganisasjon, Tine og Bokklubbene.

Dermed kan postfolket vinne mange allierte som ikke vil leggened, men utvikle Posten videre i samsvar med den nye tida.

Sjølsagt må Posten skape tjenester som er konkurransedyktige på markedet og kan tjene penger. Men Posten er også et viktigSOSIALT nett, i ei tid da mange slike nett smuldrer.

Intervjurunden viste at folk i store organisasjoner som
NorskPensjonistforbund og Norges Husmorforbund gjerne vil samarbeidemed Posten om å utvikle slike sider.

ER DET ULØNNSOMT Å VÆRE SOSIAL?

Det fins en tendens til å si at alt snakk om den sosiale sidamå vekk, nå skal det bare drives steinhardt lønnsomt. Jeg mener intervjuene bekrefta at DET er ei farlig linje - FOR POSTEN.

Posten HAR veldig stor tillit, bl.a. fordi folk flest oppfatter Posten som pålitelig og sosial. Altså FORSKJELLIG frainntrykket folk har f.eks. av bankene.

Meningsforskninga viser at både flertallet og særlig
ungdom reagerer kraftig mot jappe-tidas idealer. Dette betyr at en del av de "gode, gamle" sidene ved posten svarer til stemninger i tida på 90-tallet. Skal vi først snakke om markedet, så er "reklameverdien" av det nokså mange millioner.

Hvis Posten sjøl skulle ødelegge dette bildet som folk flesthar, kan det poste Posten dyrt.

I ei utrygg tid fins det et stort og trofast marked, nettopp i hundretusener av småbedrifter og millioner av enkeltpersoner som kjøper mange små tjenester.

I deler av næringslivet er det på moten å glemme det. Altsatses på å gjøre svære avtaler med store kjøpere, gjerneutenlands. Men her er konkurransen hard, og mange taper i detspillet.

Det var ikke små, personlige låna som bankene tapte milliarderpå. Det er ikke millionene av små brukere som svikter posten for private firmaer eller raskt går over til datapost. Istedenfor å støte disse brukerne fra seg som "for små", kan det være bedreøkonomi på lang sikt å DYRKE dette markedet.

Bl.a. ved å utvikle NYE tjenester, som Posten kan ta over nårde gamle forsvinner. Her blir det spennende å se på hva ide konkurransen fører til. (Den Norske Postorganisasjonen hadde en idekonkurranse om Posten og Framtida høsten 1993 - TØ, mai1996.)

F.eks. er de som får fordelene av av E-post nå, storbedrifter og folk som "henger med" i datautviklinga. Det selges ikke tjenester som er billige, enkle å bruke og fins overalt, rettamot bitte små bedrifter, folk som aldri har lært data på jobbenosv.

Kanskje Posten og ikke Springer eller Nintendo kan skape debeste tjenestene for å få med Bestemor inn i dataverdenen?

ET SOSIALT POSTNETT KAN REDDE JOBBER

Sjølsagt fins det tjenester som det er umulig å tjene pengerpå -
isolert sett. Som bestemors kort fra Finnskogen.

Men hva koster det SAMFUNNET om Bestemor må flytte? Sånt må sjølsagt ikke måles først og fremst i penger, det viktigste er hvor bestemor har det best. Men om hun nå skal jages inn på et rom på ei gamleheim langt hjemmefra, 15 år før hun sjøl vil, så må noen også BETALE for det.

Da kan det godt være BÅDE bedre for Bestemor, OG billigere for Stat og Kommune (altså deg og meg, som betaler skatt), om Posten får betaling for å banke på døra hennes. Som de nå prøver på Manglerud i Oslo. For å bare ta et eksempel.

Intervjurunden min i høst viste veldig sterk støtte for at Posten tar på seg sånne oppdrag. Da blir det sjølsagt ogsånødvendig å ta en politisk kamp, for at staten betaler den nødvendige delen av det et sånt SOSIALT postnett koster.

Det ligger oppgaver her som NOEN må gjøre. Det handler bl.a.om menneskers kontakt med mennesker, altså jobber som datamaskiner ikke kan overta. Stat og kommune MÅ betale NOEN fordet. Folk føler seg trygge med posten, er vant til å bruke den. Er det da GÆRENT at Posten får disse oppdragene?

Er SOSIAL blitt et stygt ord på 90-tallet? Meningsforskningaviser det motsatte. Posten kan få sterkere støtte i samfunnet, ved å ta vare på og utvikle den SOSIALE sida.

Her kan de fagorganiserte ha sin store sjanse. Det er jo såveldig mange gode eksempler på at FOLK FLEST TRENGER POSTEN! Vedå slåss for at Postverket gjør jobben sin, kan de få stor støttei kampen for å bevare hele postnettet og arbeidsplassene.

Men intervjurunden har overbevist meg om at da måfagbevegelsen handle raskt! For utviklinga går rasende fort nå. Så hvis de fagorganiserte IKKE gjør noe, kan MYE være tapt på fåår!

(Skrivi ved årsskiftet 1993-94, på grunnlag av intervjuer høsten 1993.)

tron øgrim

Vil du lese artikkel #1 om POSTEN?