Jobbene etter 2000?

DENNE UKA Arbeidera og DataRevolusjonen?Den moderne IndustriArbeiderKlassen OPPSTO med de to FORRIGE TeknoRevolusjonene. Hva skjer med den NÅ? Her er en 2000-spådom Tøgrim laga for LO-Aktuelt om fagforeninger & jobber framover ...

GRISEN før 1. mai 2000 ...

I 1. MaiSteinen 2000 legger vi ut ei nøtt Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (i de seinere år omdøpt til LO) -s blad

LO-Aktuelt

ba meg skrive i sitt SISTE nr i det FORRIGE årtusen. Der de ba meg se på hva som vil skje med JOBBENE, FAGBEVEGELSEN osv i det NYE hundreåret.

Det var et oppdrag jeg var glad for og stolt av. Både fordi hjertet mitt er der (til venstre!) hos ArbeidsFolka! (Og blodet mitt er RØDT!) Jeg syns disse spørsmåla er svært, svært viktige.

NettUtgava vår Under Steinen er noe LENGER enn den som kom P(å) P(apir).

ArbeiderSpørsmålet på 20-HundreTallet

Derfor setter jeg pris på både at redaksjonen (og andre i ulike deler av LO-apparatet) verdsetter at jeg tar opp disse sakene.

Og den plattforma de ga meg for å drive fram denne nødvendige diskusjonen, med de som trenger den mest: Arbeidera og deres tillitsvalgte.

Bakgrunnen min for å bli pønk DataGuri var bl.a. bekymring for hva DataRevolusjonen kan bety for den tradisjonelle (Industri)ArbeiderKlassen.

Som dagens artikkel forteller, lærte jeg svært mye av det jeg etterpå har brukt som Sosial DataJournalist (foredragsholder, konsulent) som IndustriArbeider og TillitsValgt.

Sjølsagt litt ironisk for en fyr som nå får mesteparten av regningene sine betalt av Kapitalen! Men ideologisk og politisk har jæ'kke skifta side. Det jeg er mest opptatt av, er hva de digre samfunnsforandringene som nå kommer vil bety for dagliglivet til vanlige folk.

Tøgrims FØRSTE DataBok:

Den FØRSTE boka laga om Data og Samfunn handla om det:

GRISEN FØR JUL (1985).

GRISEN i tittelen er IndustriArbeiderKlassen i de Rike Landa. Og dere veit hva som skjer med GRISEN i Jula i Norden ...

Den handler om automatisering/robotisering og åssen
DataRevolusjonen vil avskaffe RUTINEjobbene (samlebånd, kasse i butikk osv.) som skapte jobbene til DE FLESTE i de rike landa på 1900-tallet.

Og de økonomiske, sosiale og politiske virkningene av det.

MESTEPARTEN av det jeg skreiv om i GRISEN har nå skjedd - eller
holder på å skje. Den er ei jævla bra bok! Og ENORMT utsolgt (men om DataGuden Elsker Meg, skal vi prøve å få ut et nytt opplag i 2000 eller -01)

I mellomtida er Dagens Nøtt, fra desember 1999, en bekreftelse på hvor riktig analysen i GRISEN var: en slags kortversjon "GRISEN - 2000"

LO og KVIKKSØLV!

I motsetning til for 15 år sida (da bl.a. en eldre, konservativ generasjon og sekteriske skiller i fagbevegelsen gjorde at mange
folk var redd sånne som meg) blir jeg nå bedt om å være med på å DISKUTERE sånne saker mange steder i fagbevegelsen.

Og jeg innleder på mange kurs og møter i LO, forbund, foreninger og klubber - fx LandsMøtet i Norsk Grafisk Forbund våren 1999, med en frisk og delvis voldsom diskusjon etterpå!

Jeg blei invitert til å skrive artikkel om det til NettStedet til den siste LO-kongressen i 1997. Innlegget fins i boka KVIKKSØLV! (Kapittel V: Skal de få kappe hue av arbeiderklassen?) som kom i
2000-års-utgave i mars i år: Sjekk HER og mer
deltaljert INNHOLD HER.

Disse spørsmåla diskuteres ellers i KVIKKSØLV! i kap. II: Dør Høyanger? (som fins i ei tidligere utgave Under Steinen 3, og som vi legger ut på nytt 1. mai 2000!), og i kap. I, IV, VIII osv.

Noen har brukt KVIKKSØLV! som materiale til deltakera på faglige kurs.

HAMMER eller AMBOLT?

Andre artikler om tap av jobber, fagbevegelse og IT osv. fins Under Steinene 10, 11, 19 (som legges ut på ny i løpet av år 2000) og 49. Dessuten i KlasseKampen PP SISTE AvisDag i 1999 og FØRSTE 2000 (kommer åsså Under Her med tida).

Ei Erfaring jeg har fra å diskutere ArbeiderKlassen og Framtida, er at noen blir REDDE. Og sier:

- SITUASJONEN virker HÅPLØS, vi kan'ke gjørra no!

Jeg er UENIG! FRYKT kan skape FRAMSKRITT hvis den fører til at folk GJØR NO. Og det er DERFOR jeg maler Faan på Veggen - der han hører hjemme for at folk skal se'n og slåss me'n!

Mitt ønske æ'kke å SKREMME folk til PASSIVITET. Men å få folk til å forstå situasjonen bedre, sånn at de kan BESTEMME seg for om de vil værra "Hammer eller Ambolt?" som Göhte sa!

Skal ting SKJE med oss eller skal vi bli GJORT ting med? Skal Arbeidera værra OBJEKT eller SUBJEKT i historia?

Arberbevegelsens historie siden 1800 har handla om å gjørra arbeidera til SUBJEKT: BESTEMME SJÆL istedenfor å bli BESTEMT OVER! Det er BARE fordi jeg vil at FagBevegelsen FORTSATT skal HANDLE, at jeg skriver og snakker om disse sakene!

VenstreSida?

Men HANDLING krever KUNNSKAP. Jeg mener det ER mulig å gjørra no med situasjonen - men det krever at vi VEIT noe om den!

Heldigvis begynner'e nå å bli mange i Fagbevegelsen som SKJØNNER, at vi må gjøre hjemmeleksa vår og først LÆRE om det som holder på å skje med oss, hvis vi vil ha sjangs til å FORANDRE den.

Den Røde VenstreSida - som jeg har tilhørt hele livet - har tradisjonelt slåss for analyse, kunnskap, intellektuelt arbeid i arbeiderbevegelsen. Den BURDE gå i spissen for å diskutere sånne saker som dette åsså.

Dessverre har'n IKKE gjort jobben sin som ledende, radikal og kritisk SURDEIG når'e gjelder Data og Samfunn. Mange folk har store kunnskaper og fornuftige meninger -
- radikale datafolk, faglige aktivister og aller mest ungdommer -

men mange (halv)gamle Raddiser på (mer eller mindre) min alder er ærlig talt jævlig DÅRLIGE. Det er en tragisk svikt, som forsinker muligheten til at FolkFlest kommer på offensiven på 2000-tallet.

1950 eller 2000?

De dummeste av mine gamle kamerater reagerer ENTEN med å "værra mot DATA" (som om spørsmålet er: "For eller mot DATA!") ELLER med
å si: Det dærre med IT er bare noe tull alt samma, det vil ikke forandre situasjonen for folk".

En mer subtil (feil)slutning er simpelthen å behandle alle politiske spørsmål som om INGENTING grunnleggende holder på å hende. Et eksempel på sånn analyse fins i en dobbeltartikkel laga av en Gammal Kammerat fra mitt Gamle Parti AKP, Harald Minken.

Harald er en utmerka aktivist, en av dem som har stått på i alle år og aldri snudd. Egenskaper jeg setter pris på! Samtidig har han laga en analyse av det norske samfunnet og den sosialistiske revolusjonen, som bl. a. er lagt ut i tidsskriftet Røde Fane og dessverre nå åsså gjort til et kapittel i partiets nye studiebok.

Etter min mening er det hakkande gæærnt! Minkens beskrivelse av Norge dekker ikke DataRevolusjonen i det hele tatt. Han beskriver Norge som om vi fortsatt var på 1950-tallet (til nøds på 1980-tallet ...)

Sammenlikn Minkens syn med det Tøgrim skriver nedafor og i GRISEN KVIKKSØLV! osv. Det er 1000% uforenelig. Enten HM eller TØ gir folk et helt uriktig bilde av situasjonen i Norge nå.

Jeg tror at analyser som Minkens (uansett hans aller beste hensikter) avvæpner arbeidsfolk foran de største forandringene verdenshistoria har sett, og bare kan lede VenstreSia til nederlag.

Flere 2000-spådommer

TusenÅrsSkiftet var et påskudd til å komme med ForutSigelser. Og Tøgrim, som Proff SpåGuri, laga sjølsagt MANGE!

Noen ligger Under Steinen alt. Bl.a. hans spådom om STEINEN og Resten Av Sitt Liv Under 33 og om Kommende Sosiale Stormer i den 3. Verden Under 35.

Flere andre, bl.a. i PCWorld om TeknoUtViklinga, Investeringene Framover, Verden om 100 år osv. skal vi legge ut med tida ...

Jeg er sjølsagt ikke så dum at jeg historia vil vise at ALLE disse spådommene traff

- men jeg har et håp om at om 100 og 30 og 10 år vil folk si at de var med på å trekke i gang DISKUSJONER, som pekte RIKTIG VEI.

Aller mest vil det glede meg om de blir brukt sånn ÅSSÅ av arbeidere, faglige tillitsvalgte og mine unge (og enkelte gamle!) kamerater på VenstreSida, sånn at FolkFlest kan komme i gang med nødvendige diskusjoner før det er ALT for seint.

Dessuten ønsker jeg alle mine lesere - Røde, Blå, Gule, Grønne, Svarte og GjennomSiktige - en HJERTELIG 1. mai 2000!

(Kommentar fra Tøgrim 2000-04-28)

(Første Utgave PP LO-aktuelt 1999-12)

(Lang Utgave første Gang På Nett Under Steinen 50 2000-04-28)


JOBBENE ETTER 2000?

1/1 1900 hadde den nye Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon 1578 medlemmer. Det var ikke opplagt at denne svakelige speungen kom til å vokse opp!

Så kom RALLARNE og bygde JERNBANE og STRØM og KJEMISK INDUSTRI - - Narvik og Rjukan og Høyanger og Slemmestad. Og fagbevegelsen blei den største og viktigste folkebevegelsen i Norge på 1900-tallet.

1/1 2000 kan vi, hvis vi skryter litt, si at LO er nesten 1000 ganger større enn for hundre år sida!

Men samtidig raser industrien. Hver dag blir jobber vekk.

Fins industri og arbeidere i NESTE årtusen? Og fagbevegelsen - har den ei framtid?

I. ARBEID i STEIN(støv)ALDERN

En strålende vårdag i 1969 satt jeg bakpå skuter'n til en
kamerat, på vei til Norit Takpapp, Øst i Oslo.

Jeg hadde jobba på avispakker' på Dagbla, fast, men uten avtale. Så nekta vi å jobbe gratis med ekstratrykk som vi før hadde fått betalt for. Papiret fossa utover gølvet i pakkeriet, og en gjeng unge pakkere fikk aldri komme tilbake.

Nu skulle jeg lære å lage takpapp-ruller. Kompisen min rulla opp pappen på ei roterende stang. Når måler'n viste at rullen var lang nok, skar han av rullen med en skarp, krum linoleumskniv og røska den sidelengs av stanga.

Over til nestemann, som pakka rullen inn i papir og satte den på ei trepalle.

Jeg skulle løse av litt forsiktig. Men plutselig fikk kompisen min hånda i klemme i en snurrende rull og brakk armen. Og jeg måtte begynne å kjøre hans maskin før lønsj.

Det var steintungt arbeid - 5 og 1/2 dag i uka, med en 5 minutters pissepause i timen. De tyngste rullene kunne veie 50 kg og kom hvert 50. sekund. Noen dager lempa jeg over 30 tonn.

Jeg blei råsterk!

Fabrikken var 100 år. En av innerveggene var en klippe med litt vannsikl og mose på. Maskinene var knapt fornya etter krigen.

Takpappen blei dratt opp og ned mellom ruller i et basseng med flytende asfalt. Røyk pappen nedi der, måtte vi fiske opp endene med båtshaker og spleise dem sammen. Fikk du asfaltdråper på fingrene, kunne de svi seg inn til beinet.

Vi skar opp sekker med skiferstøv og slengte i et åpent trau. Fra en sprekk på undersida av trauet sildra steinstøvet ned og satte seg fast på den tjærevåte pappen.

I fabrikken hang en dis av skiferpulver, som prikka i øya og gjorde snørret i nesa svart tross de klamme støvmaskene av papir. Steinpudder lå på gølvet som snødriver, vi spadde det opp med snøskuffer og slengte det opp i trauet igjen så støvføyka sto.

En av de gamle gutta satt i garderoben en dag og lurte på hvorfor han hosta opp rare grå klumper. Og det var så tungt å gå i trapper - En annen hadde besøkt en pensjonert kompis på sjukehuset. Han hadde fått halve ansiktet skjært vekk på grunn av kreft.

Jeg har aldri røyka. Får jeg lungekreft noen gang, skyldes det året på Norit.

II EN ArbeidsVerden blir Vekk

Jeg skriver ikke dette for å si at Norit var et hælvete. For jeg syntes ikke det!

Norit var tungt, hard og møkkete arbeid, og jeg holdt ikke ut så lenge. (Det er jeg glad for, mest på grunn av steinstøvet.)

Men jeg hadde det spennende, lærerikt og hyggelig. Og det forberedte meg på 10 år på bryggeriene Schou og Ringnes, som jeg ofte lengter tilbake til.

UNGDOM I DAG ville oppfatta Norit som reint hælvete. (Og arbeidstilsynet ville forhåpentligvis stengt fabrikken på timen.) Men for bare 30 år sida syntes vi det var normalt!

Og 30 år før var det mye verre. Jeg har treft skogsarbeidere som la seg med vått tøy i kalde kojer midtvinters, og damer som jobba i gruver i Belgia da de var 4-5 år (der både kvinne- og barnearbeid var forbudt!)

For 200 år sida var det industribyer i Tyskland og England der de FLESTE arbeidera døde i hver generasjon. Nye, friske bondeunger måtte hentes inn for å erstatte den døde arbeiderklassen.

To ting endra dette:

- Maskinene/teknologiens strålende utvikling!!
- og Fagbevegelsens strålende KAMP!!

Maskinene tok over det knusende tunge slitet. Løfta og bar og slepte. De lukka prosesser inne og gjorde bruken av råvarer mer effektiv.

Men teknologien gjorde ikke automatisk jobbene mindre farlige for arbeidera. Mange eksempler, fra eksploderende elvebåter på Mississippi til Alexander Kielland-plattforma, fra Tsjernobyl til Sellafield til Rocagil i Romeriksporten, viser at ny teknologi kan godt bli FARLIGERE for arbeidera enn før! Hvis
den BARE skal brukes til å produsere billigere og mer effektivt.

Fagbevegelsen måtte SLÅSS for investeringer som beskytta arbeidera mot å bli rivi i to av åpne bånd og forgifta av lynol.

Men sånn forvandla åsså teknologien og fagbevegelsen sammen arbeidsplassene så enormt at det er vanskelig å forestille seg.

De DREPENDE, ØDELEGGENDE, OPPSLITENDE jobbene blei stort sett vekk. Arbeideren fra 1800 eller 1850 hadde sett på oss som jobba i 1975 og 2000 som STEINIKE LUKSUSDYR!

Men samtidig gjorde åsså automatiseringa at FØRST blei SLITET vekk (eller i hvert fall mindre - eller i noen jobber: Mindre fysisk og mer psykisk).

Men i neste omgang blei JOBBENE vekk.

I 1975 var jeg godt svarte- (eller røde)lista, og søkte 35 jobber før jeg fikk jobb på Schous. i 1999 er over 30 av bedriftene vekk. Norit og Schou åsså, og håndpakkinga på Dagbla'. Og snart stenger Ringnes på Grünerløkka.

De fleste jobbene i skauen og i handelsflåten er åsså vekk. De fleste i gruvene på Svalbard.

Mesteparten av IndustriNorge fra da jeg var ungdom, er nedlagt.

III ArbeidsMaskiner før år 2020

Det er viktig at vi skjønner at denne utviklinga er IKKE slutt. Og forandringene går FortereOgFortere!

I Norge har nye jobber i kontor, service og handel mer enn erstatta industrijobbene.

Nå er det deres tur. Og det vil gå fortere enn i industrien.

For å rasjonalisere industri var dyrt. Det krevde svære
investeringer i samlebånd og roboter. Og å rigge sånt tok tid.

Men i handel og kontor er en mengde datautstyr alt på plass. Internett oppå trengs det NESTEN bare ny programvare for å bli kvitt en mengde jobber. Og å dytte inn nye programmer går fort - og er billig.

Omtrent alle de rutineMENNESKEjobbene som fantes på et kontor da jeg vokste opp, fra sentralbord til arkivering, holder nå på å bli spist av datamaskinene og forsvinne.

Der menneskearbeid fortsatt trengs, kan jobbene ofte sendes på kabel til utlandet. Minst et rederi får gjort regnskapsføringa rundt halve jordkloden, på Filippinene. NettArbeid kan kjøpes overalt på Jorda, der det er billigst!

Bank slukes av Internett. Bankfilialene forsvinner.

Mengder av supermarkeder erstattes av HjemmeBestilling på Nettet.

Små datamaskiner bygd inn i innmaten av alt fra biler og store anleggsmaskiner til vegger, vann og strøm i fabrikker og boligblokker vil melde fra når noe går gæli. Det betyr enklere service - og færre jobber.

Samtidig kommer en ny bølge roboter, som vil ta mange av de frakte- slite- og lempjobbene som mennesker fortsatt har.

Snart rusler de av seg sjøl rundt i gangene på hoteller og sjukehus, vasker, tømmer søppel, leverer bestilt mat, og hjelper pleiere å løfte og frakte pasienter.

Som gammal trøckfører feller jeg ei tåre, men framtidas
gaffeltrøck er robotstyrt.

Og før eller seinere vil robotstyrte vogner ta over mye av transporten ute på gater og veier. Jeg veit ikke når, men før eller seinere vil robotstyrte vogner ta over ute på gata åsså. Jeg TIPPER at det blir i min tid.

Akkurat som MESTEPARTEN av industrijobbene fra 70-tallet er vekk i 1999, vil DE FLESTE jobbene som nå fins i industri, transport, bank, handel, kontor og service vil være vekk i 2020...

IV. HVILKE JOBBER blir igjen?

Data fjerner først og fremst sånt arbeid som er RUTINEMESSIG, sånn at våre (nokså dumme) datamaskiner KAN gjøre dem uten å behøve å løse NYE problemer.

Det skulle egentlig være okei - for alle MENNESKER kan gjøre klokere arbeid enn som så (det er bare dumme sjefer som ikke skjønner det).

Teknologien KAN altså frigjøre oss til å gjøre morsommere og mer spennende arbeid.

På sjukehus kan folk som slipper å vaske gulv, re senger og trille mat, fx bruke mer tid på å snakke med pasientene, trene opp de som skal rehabiliteres osv. Sånt krever nemlig MenneskeKlokskap, som maskinene IKKE har.

MenneskeArbeid blir menneskelig kontakt, rådgivning og
opplæring. Alt fra å være BarneHageOnkel til å lære opp
brannvern til sjøss!

Og sånt som har med kunst, formgivning og utvikling å gjøre.

En robot kan lage standard plank. Men en kunstsnekker i en verna treby som Risør, der detaljene i gamle hus skal gjenskapes når de blir utslitt, må fortsatt være et menneske.

Og et program kan brekke en tekst til ei NettSide. Men et menneske må til for å gjøre NettSida overraskende og vakker, med en design du reagerer på fordi du aldri har sett'n før.

Det fins ubegrensa muligheter for å skape sånne jobber, som samfunnet trenger og er fine å ha!

Men det går ikke AUTOMATISK sånn.

Hverken Teknologien eller TurboKapitalismen SKAPER disse jobbene AV SEG SJØL.

Nå blir teknologien mest brukt til å spare penger ved å sparke folk, uten at det blir skapt nye jobber isteden. I mange land har det skapt langvarig massearbeidsløshet.

Det blir stadig færre industriarbeidere. Men KLASSESKILLENE blir større, både i USA, Europa og Verden. Aldri har det vært så stort skille på rike og fattige som i 1999!

V. FAGBEVEGELSEN???

Fagbevegelsen blir pressa hardt.

Arbeidsgivere prøver å nytte sjansen nå som jobber forsvinner og fagforeningene blir svekka til å gå på offensiven for å fjerne mange rettigheter, knuse fagforeninger og spitte og herske:

- "Gammaldagse arbeidere" får vite at de er for "lite fleksible" og dyre,
- Ungdom at de skal være glade for å få å jobbe for lav lønn og uten rettigheter,
- mens en del svært attraktiv arbeidskraft (fx programmerere når det er mangel på dem) kan få skyhøye, individuelle lønninger, og får høre at de har INGEN interesse av fagforeninger!

Men sjøl HøyTek-arbeidsfolka i Silicon Valley merker at de blir skvisa når markedet svinger ned, og har begynt å gå organisere seg.

Trenger vi altså Fagbevegelsen etter år 2000? Ja, mer enn før, NETTOPP på grunn av den raske teknologiske revolusjonen!

Den må slåss for -

- at teknologien skal BRUKES til å SKAPE de nødvendige nye, mer intelligente jobbene FOR ALLE, ettersom de gamle forsvinner.

- at vi IKKE skal bli delt i "A-lag" som får ubegrensa godt betalt (så lenge markedet er på topp!), "B-lag" som får jobbe uten rettigheter, og "C-Lag" som går rett på dynga.

- at ALLE skal få være med på festen, og INGEN blir satt utafor!

Det blir en vanskelig kamp... og hva som kreves for at den skal vinnes krever en egen kronikk (minst!)

MEN SKAL fagbevegelsen ha nubbjsangs til å henge med, må den gjøre HJEMMELEKSA si, og ikke OVERLATE den viktigste nye teknologien til den andre sida!

Altså et nyttårsforsett for LO:

INTERNETT til alle forbund, foreninger, samorger, klubber, tillitsvalgte og medlemmer innen 2002!

tron øgrim