HVORFOR PAPIRAVISENE DØR

DENNE UKA: HVORFOR PAPIRAVISENE DØR (presse og journalister 1)Under Steinen 44 har vi Snudd På Flisa ... istedenfor svaret til Ketil Heyerdahl i NJ, starter vi en SERIE om Pressa, Journalistene og Redaksjonene i InterNettFramtida. Opprinnelig skrivi på OPPDRAG av Norsk Journalistlag foran Landsmøtet i 1999, kommer den nå, bearbeida til FIRE futuristiske PresseNøtter Under Steinen utover våren.

AVISER og JOURNALISTER (1)

Døden Banker På...

Denne uka starter vi Under Steinen en serie om
- Avisenes
- Journalistikkens og
- Journalistenes FRAMTID.

Jeg har skrivi mye om det i de siste åra, og gjort forutsigelser bl.a. i boka KVIKKSØLV og flere artikler i PCWorld.

Norsk Journalistlag

Desto hyggeligere var det da å bli invitert til å skrive om spørsmålet til landsmøtet 1999 i fagforbundet til mine kjære Kolleger, Norsk Journalistlag.

Blant de mange orga'sjonene jeg er med i er FrilansKlubben (FriLansFriMurerSkapets SammenSvergelse i NJ), et ofte kaotisk bror- og søsterskap der jeg har møtt mange ålreite og gærne mennesker og lært mye.

Ellers i NJ har jeg åsså vært invitert rundt, fått mange venner og hatt Heftige Opplevelser. NJ er et progressivt og (ofte) sivilisert FagForbund som gjør mye bra!

Så når NJs framtidsutvalg ba meg skrive et notat om pressas framtid til landsmøtet, blei jeg glad. NJ trykte det i et hefte som blei sendt ut som en del av landsmøtediskusjonen.

Denne AvisSerien:

Etterpå redigerte jeg om notatet til fire temaartikler, som gikk i
"Blåmanda" - spalta jeg hadde i Klassekampen fra høsten 1998 til september 1999, som NÅ (våren 2000) kommer Under Steinen! De het:

(1) HVORFOR PAPIRAVISENE DØR
som kommer nedafor, Under Steinen 45

(2) HVEM skal styre InterNettPressa?
(om InterNettAviser Under Steinen 46)

(3) DEN REDAKSJONSLØSE REDAKSJON
(om oppløsninga av RedaksjonsKollektivet og reorganiseringa av
journalistenes Arbeidsplasser, KANSKJE Under Steinen 48)

(4) JOURNALISTER og ØL!
(om faglig strategi KANSKJE Under Steinen 49)

Det er åsså naturlig å se denne serien i sammenheng med artikkelen NESTE UKE, som var et svar på et voldsomt angrep Norsk Journalistlags ansatte jurist, Kjetil Heyerdal, retta mot Jon Johansen, Gisle Hannemyr, Tøgrim og noen millioner andre journalister, datafolk, demokrater, linuxbrukere og mennesker:

GÆREN JURIST angriper JOURNALISTENES VENNER (Kommer, kommer!)

(Etterhvert skal vi åsså få lagt ut Tøgrims TIDLIGERE
Presse&DataArtikler Under Steinen.)

PapirAvisenes Krise har Begynt!

Utviklinga fra våren 1999 til i dag har bekrefta det bildet jeg laga
den gangen.

Om noe uventa har skjedd, så er det kanskje at ting har skjedd FORTERE enn jeg kanskje venta (eller ihvertfall tørte å si):

- PapirAvisenes KRISE blei for alvor synlig i løpet av 1999.

Store ANNONSEaviser som Aftenposten, Bergens Tidende og ComputerWorld fikk trøbbel med at særlig JobbAnnonser svikta på papir og forsvant over på Internett.

Dette kan bare være et FORVARSEL om det som nå må skje raskt med andre store annonsemarkeder, særlig sånne som gjelder yngre folk med mye penger (og mye NettErfaring) som fx bolig.

- NettAvisene gikk I VÆRET i 1999.

Det gjaldt BÅDE aksjekursen, fx utviklinga i retning av at Schibstedts NettBissniss gikk i retning av å bli mer "verdt" enn hele resten av konsernet, og NettAnnonseMarkedet, som for alvor blei en stor konkurrent for alle andre AnnonseMarkeder.

Diskusjonen må begynne!

KONKLUSJONEN her er at:

NEI DESSVERRE, de PROBLEMENE DataRevolusjonen og Nettet fører til for den Tradde PapirPressa (og SNART for andre former for Presse, som Tradd Strømmende Fjernsyn) vil IKKE forsvinne av seg sjøl!

JA DESSVERRE, Papiravisenes tid er SNART forbi. FØR fx jeg ønsker det.

(Jeg er PapirAvisMann og PapirElsker! Og jeg er glad i mine kolleger, PapirJournalistene! Og jeg sier IKKE dette fordi jeg ønsker dem vondt!)

Nei, vi blir IKKE kvitt disse problemene ved å putte hue i sanda og nekte å snakke om dem (eller ved å trekke på skuldra av de som tar dem opp, fx Tøgrim, og si at HAN er bare en Urealistisk TulleBukk!).

Konklusjonen år 2000 blir DEN SAMME som den som står våren 1999, nederst i denne artikkelen:

- Alle som liker aviser og frie ytringer, alle journalister og pressefolk må BEGYNNE å diskutere hva vi skal gjøre!

(Og om journalister eller andre vil diskutere det med Tøgrim, fx ved å invitere ham på MØTE, kan de fx skrive til ham på [email protected]!

(Opprinnelig PubbaPåPapir som en del av et notat for Norsk Journalistlags Landsmøte 1999) (Denne utgava del 1 i en serie på 4 som gikk i Tøgrims spalte Blåmanda i Klassekampen våren 1999)

(Første gang På Nett 2000-03-24)


HVORFOR PAPIRAVISENE DØR

Norsk Journalistlag hadde landsmøte sist helg. Jeg har vært delegat på 2 NJ-landsmøter før, ført bitre kamper og tapt!

I år var jeg der ikke FYSISK. Men jeg var med "i sjela" (=som TEKST!) fordi jeg var invitert kjære kolleger til å skrive for landsmøtet om DEN TEKNOLOGISKE REVOLUSJONEN og PRESSAS FRAMTID.

Hele notatet er 4 ganger så langt som jeg får lov til å skrive i BLÅMANDA! Det behandler FIRE TEMAER. De 3 siste er INTERNETTAVISER, REDAKSJONSLØSE REDAKSJONER og FAGLIG STRATEGI. (Jeg skriver kanskje om dem her seinere, hvis det passer.)

Men FØRSTE tema er PAPIRAVISENES DØD! Her kommer et sammendrag. Det bør interessere ikke bare mine venner i NJ, men åsså venner av DEN papiravisa som du leser nå.

Og det er skrivi ut fra et ønske om at BEGGE slags venner ikke skal gi opp, men STÅ PÅ!

OMORGANISERINGA KOMMER

I de neste 20 åra vil pressa omorganiseres totalt. Dette er ikke forstått av de fleste som jobber i pressa og folk flest ellers.

Historisk er vi vant til å tenke på papiravisene som RYGGRADEN i pressa. Nå ser vi slutten på papiravisene. Papiravisenes DØD!

Alle som trur at papiravisa vil leve evig bør se på historia til musikkindustrien.

Tidlige lydopptak kom bl.a. som Edisons voksruller. De blei erstatta av ulike former for grammofonplater. 78-plata vant. "Steinkaka" blei igjen erstatta av LP-en og singelen, som blei erstatta av musikk-kassetten og CDen. Nå holder formatet for distribusjon av musikk på
å bli fr om at sjøl om vi velger å lese på papir LOKALT, behøver vi ikke DISTRIBUERE Info på papir.

Nå har vi åsså alternativer til å LESE på papiret. Når nettavisene leses av hundretusener om dagen, beviser det at folk ER villige til å lese på skjerm. Og skjermene får stadig skapere kontraster og bedre
farger, og de blir tynnere og lettere.

En annen utfordrer er en fantastisk oppfinnelse fra USA: Aktivt papir! Dette er papir-aktige ark som inneholder tusener av små kuler med pigmenter i. Pigmentet programmeres til å flytte seg på kommando,
så "papiret" funker som en dataskjerm som kan gjengi trykt tekst, bilder osv.

Ei aktivt-papir-side kan på et øyeblikk forvandle seg fra å være et utdrag fra telefonkatalogen til innledninga til Lasso Rundt Fru Luna. I teorien kan ei sånn side tilmed vise film!

Jeg veit ikke OM og HVOR FORT aktivt papir evt. kommer. Men alternativer til papir er på vei. Enten det blir masseproduserte billigskjermer, aktivt papir eller andre teknologier, blir de enormt mye BILLIGERE enn produksjonen av fjell av trykt papir.

Vi ser den uavvendelige slutten på distribusjonen av papir!

Strategisk betyr dette at PAPIRAVISA DØR. Dette handler ikke om hva vi liker eller ønsker. Jeg er papiravismann, jeg elsker papiraviser, og er stolt av at jeg foreslo navnet på KLASSEKAMPEN!

Kanskje Klassekampen og Dagen fins på papir i 2020, men da er de spesialutgaver av helt uvanlige aviser for skruer og samlere.

HVA MED POSTEN??

Utenom at papir ALLMENT er dødsdømt som distribusjonsmedium, ser vi SÆRLIGE faktorer som undergraver papirAVISA i den nære framtida:

I. Sammenbruddet for PapirPosten.

I 1998 gikk tallet på E-postsendinger (over 1 milliard) forbi antallet brev i PapirPosten. Talla er ikke helt sammenliknbare (det er ikke HELT samme slags brev), men de uttrykker en veldig flytning FRA papir og over til internett.

Og mens alle 4,5 millioner i Norge hadde tilgang til PapirPosten, hadde bare rundt 1,5 millioner tilgang til Internett/E-post. Det er ingen tvil om hvilken PostTeknoPlattform som vinner.

BissnissPost er økonomisk viktigst for PapirPosten. Tilbakegangen i sånn post vil være med på å skape underskudd. Nå ser det ut til at posten og politikera vil svare på det med:

- takstøkninger
- differensierte takster ulike steder i landet

I fjor høst hørte jeg at sånn utvikling av portoen nå gjør til at det kosta over 10 000 kr. å abonnere på ei svensk dagsavis fra en by som ligger rett over grensa.

Jeg frykter dessuten at de vil åpne for

- slutt på postombæring hver dag (ikke post på lørdag, post annenhver dag osv.)
- ikke postombæring overalt i landet.

Dette kan bli et knusende slag mot det store flertallet av små lokalaviser, nynorskaviser og meningsaviser som er avhengige av posten.

PAPIRFORBUD!

II. Oppsvulma papirbruk som følge av PC-revolusjonen gjør at FORBUD
MOT INTERN PAPIRSIRKULASJON kommer i stadig flere bedrifter.

En grunn er at papiret blir DYRT. Men viktigere er at i InfoBedrifter
- fx av typen Anderson - er informasjonen de ansatte samler en avgjørende del av råmaterialet og kapitalen. Skal den være tilgjengelig og søkbar, må den ligge på nett og ikke er bortgjemt i skap og permer. Derfor forbyr Anderson intern papirsirkulasjon, og hindrer ansatte i å ha mye papir på kontoret. (Ingen har faste
kontorer der de KAN samle mye papir!)

Mange andre InfoBedrifter, banker osv. innfører nå samme modell. Dermed lærer titusener å hente info på skjerm daglig. Og de bruker MYE NettAviser - og skummer fx ofte Dagbla/VG på skjerm isteden for å kjøpe dem.

ANNONSENE FORSVINNER

III. Annonsene er avisenes tradisjonelle smør-og-brød. Men strategisk er annonser på internett mye mer brukervennlige enn i papiraviser.

Skal jeg kjøpe en brukt barnevogn til barnebarnet, kan jeg velge å kjøpe Aftenposten-Adressa-BT-Stavanger Aftenblad-Fevennen hver dag for å bla i flere kilo papir og finne ingen barnevogn. ELLER å søke
på ei NettSide, der jeg dessuten kan sende en E-post til selgeren straks jeg har finni et brukbart tilbud.

Så vidt jeg kan se var volumet av Internett-annonsering i Norge i 1998 70 millioner. Det er lite, sammenlikna med de STORE reklamekanalene... Men ut fra starten på 0 i 1995 er veksten stor. Vent 5 år, etter at hele folket er Netta og hundretusener (minst) er på InternettBank... og se om ikke PapirAnnonseMarkedet BLØR!

IV. Papiravisene har MISTA det monopolet på ØYEBLIKKSNYHETENE. Nå er minst 4 medier RASKERE med Nyeste Nytt enn papiravisene. Hvis en ny Estonia synker, eller storkrigen bryter ut i Kossova, (dette
er skrivi først i mars. tø) får folk opplysninger på minuttet på Nettet og svære magasiner hver halvtime på fjernsyn.

ETTER AVISENE??

Kåre Frydeberg laga Schibsteds internett-satsing da han kjøpte
Oslonett og døpte det om til Schibstedtnett høsten 1995. Dermed starta kappløpet mellom norske aviser på nettet.

Den høsten var han og jeg på Mediatinget, ei bransjeforsamling for annonsemarkedet. I Frydenbergs foredrag var to hovedpoenger at
- papiravisene hadde mista øyeblikksnyhetene og
- kom til å miste annonsemarkedet.
- Men hva blir igjen av avisene da? spurte jeg. Blir det sånne aviser som på Wergelands tid? 8 sider avis, 3 sider Welhaven mot Wergeland og 3 sider Wergeland mot Welhaven?

- Kanskje det, svarte Frydenberg.

Jeg skriver ikke dette fordi jeg ØNSKER at det skal bli slik, men fordi denne utviklinga er UAVVENDELIG.

Derfor må VI - demokrater, raddiser, målfolk, kvinnfolk, arbeidsfolk, fagorganiserte journalister og andre vettuge folk - STARTE
diskusjonen om

- ÅSSEN kan vi slåss for å opprettholde ei god og mangfoldig demokratisk presse etter papiravisene?