Hernes og alle barna del 2

Fortsettelse på Hernes og alle barna


4) Perleporten(?) åpner seg

Den kaninen Gudmund trakk opp av hatten ISTEDENFOR statlige penger, var en merkelig allianse med TELENOR.

Merkelig, fordi det ser ut som om den betyr at Hernæs på den ene sida ikke tar no ansvar for hva TELENOR gjør, og sier at skolene får sjøl velge hvilken Nettlevrandør de vil bruke. For det er ikke deptets bisniss, osv.

Men SAMTIDIG står han fram som en slags reklamefigur for et firma (som står på kanten mellom å være en gammaldags, sosialdemokratisk statsbedrift. og en privatisert bedrift etter 80-tallsmønster), og opptrer på pressekonferanse sammen med Hermanssen, der TELENOR presenterer sitt skoleprodukt "Den
elektroniske skolevei".

Jeg kritiserer ikke Telenor for å gripe sjansen. Tvert imot måtte ethvert firma, som slåss for å omstille seg og overleve i den nye, vanskeligere situasjonen, gripe den begjærlig! Jeg har heller ingen voldsom ideologisk motvilje mot store statlige monopolbedrifter. (Min kritikk av Telenor går på hva de gjør av den - mer om det i neste avsnitt.)

Hernes derimot, ser litt underlig ut. MENER han det der om at levrandør av Nett er ikke statens ansvar, men skolenes valg - hva gjør han da der ute, sammen med ETT "privat" firma, særlig så lenge han ikke garanterer for det firmaets produkt? (Hvor står han fram neste gang, hos Coca Cola?) Hvis skolene og markedet skal avgjøre, hvorfor da sleppe saker BARE sammen med TELENOR og IKKE med fx Schibsted?

Man kunne få mistanke om at Hernes vil eksponere fjeset for å ta æren for "den elektroniske skolevei" hvis det går godt, uten å spøtte i penger for å holde veien åpen hvis det går skitt.

Men det prinsippielt mest tvilsomme er at Hernes i et slag har PRIVATISERT en stor og viktig del av PEDAGOGIKKEN i norsk skole, og lagt den under styring av de kommersielle interessene til EN storbedrift.

Telenors "elektroniske skolevei" er akkurat nå (hvis jeg har oppfatta det riktig) to ting:

- "Mimes brønn" som er skolegreier på Internett under Telenors paraply ORIGO.
- Salg av Internetforbindelser til skoler.

Da ORIGO blei lansert i høst, forklarte Telenor at dette er et REINT kommerst produkt, der innholdet vil bli redigert ut fra hva som trekker mest INTERESSE. Hensikten med ORIGO er å selge annonseplass m.m. rundt De Gule Sider, som er Telenors katalog over bedrifter i hele landet, lagt ut på Internet.

Tom Egil Hverven, en oppegående fyr som jobber i NRK P2s datamagasin RadioNettet,
kommenterte dette
med å vise til at dette tyder på at Telenor-leiinga skjønner redaksjonsarbeid dårlig. For sånne REINT kommersielle, markedsretta produkter, går NED i presseverdenen nå (Expressen i Sverige, Dagbladet osv.).

Men altså: Det TELENOR mener med "den elektroniske skolevei" er to REINT kommerse produkter, som har til hensikt å tjene penger på skolene.

Og det er lov! Å ville selge til skolene.

Det som derimot blir innmari spesielt, er en UNDERVISNINGSMINISTER som sier: JEG ta'kke no ansvar for helt nødvendig utstyr til UNDERVISNINGA på tidas viktigste nye felt, men overlater utviklinga her til et stort privat firma -

Hva om han fx gjorde det med franskundervisninga? Sa at FRANSK, nei det vil ikke Deptet betale for, så vi anbefaler isteden at skolene utnytter produktet "Fransk Åpning" som er betalt av vinimportørene? Mekanikk og metallfag, det skal dere få av Toyota og Honda som vil selge dere "Den Gule Keiservei", mens gym må dere kjøpe av Nike, som har det ypperlige pedagogiske produktet "American Track"?

Det vår blåsvarte høyrekatolikk har gjennomført, er en storstilt PRIVATISERING av en diger bit av skoleverket, så drastisk at Calle Hagen aldri i sitt ville liv har drømt om å få til no sånt. Det er en stor skandale - som ville utløst et ramaskrik hvis det hadde skjedd på et område som folk forstår, som fransk eller gym. Men fordi data er nytt og dårlig forstått, er ikke demokratiet skikkelig oppe og går ennå. Derfor kan sånt som detta skje.

5) Med julelys og med norske flag(?) -

At TELENOR grabba sjansen er som sagt ikke er no å kritisere. (En sjef som fikk ei sånn gavepakke og sa nei, måtte godt gå ut og skyte seg etterpå.)

Hermansen kan, hvis han får TELENOR til å gjørra en årntli jobb, dessuten bli nyttig for skolen. Vitsen med å få inn UNINETT, var jo først og fremst å få framdrift - MYE skoler opp FORT. Hvis nå Telenor klarer det, og dessuten gir skolene gode tilbud - FLOTT.

Men her er det åsså grunn til å kritisere Hernæs - for ikke å ha FORHANDLA FRAM gode nok tilbud.

For det han FORHANDLA med Telenor om, var det ENESTE området der forhandlinger, strategisk sett, ikke er no vits i. Nemlig tellerskritt!

Fordi: På noen års sikt (og det kan gå ganske fort) er det klart at telefontjenester uansett blir (bortimot) GRATIS.

For folk som ikke forstår hvorfor, er det nødvendig å forklare at en samtale alt nå koster telefonselskapene internt forsvinnende lite sammenlikna med før. Det blir overkapasitet på kabler, og arbeidet som telefondamene engang gjorde, er overtatt av databokser. Dermed er det, teknisk sett, ikke lengre no dyrere å ringe til Canada enn tvers over Lillestrøm.

Så hvorfor tar Telenor fortsatt høyere fjerntakst enn nærtakst? Ikke spør så dumt: Fordi folk fortsatt er villige til å betale det! Men folka i Telenor sier sjøl at om få år blir det ikke lengre mulig å leve av å selge tellerskritt.

Det Hernes har gjort, er å forhandle med Telenor om at skolene over hele landet skal betale lokaltakst for tellerskritt for å komme på Internet!

Snakk om å være kravstor!

(Hvis noen av lesera ikke skjønner hvorfor dette var et FOR LITE krav, så les nøye alt under NESTE mellomoverskrift...)

Om Telenor kan kritiseres for no, så er det kanskje å være for grådige, og derfor GODTA det Hernæs krevde, uten å ville gi MER.

Så vidt jeg kan se, er nemlig realiteten nå at de Internet-tilbuda Telenor gir skolene, i hvert fall delvis er DYRERE enn de du kan kjøpe på gata sjøl. (Og det tilmed etter en krangel med skolekunder, som pressa prisen gikk ned)

Og nå har priskrigen begynt. Billigere vil det raskt bli. Om få år blir tilgang til de åpne delene av Internett en gratis del av telefonien, kanskje åsså av kabelTV-tjenester m.m.

Hvis Telenor da satser dumt og griidi på taktiske kroner istedenfor strategiske millioner, så kan det fort vise seg at
skoleverket var likevel ikke noe Hernæs kunne gi bort ved å komme og vitse på en pressekonferanse.

Det gjelder å VINNE skolen ved å sjarmere den med gode tilbud. Ikke å støte den fra seg med arrogante overpriser.

Jeg sier det, for å OPPFORDRE Telenor til å satse langsiktig og klokt. Det vil værra best for skolen, og for Norge, og hos meg står'e igjen ubrukt ros på ei konto etter Hernæs som dere skal få, hvis dere fortjener det.

Men da gjelder'e å handle STRATEGISK LURT. At du omgås dumme folk, er ingen unnskyldning for sjøl å bli dum.

6) Gull, røykels, myrrah bragte de -

Det Hernæs SKULLE ha gjort, er å ha tatt risken for 2 år sida
og BETALT for å få alle skoler opp.

Mye penger? TULL! Under 100 mill i teknikk ut til skolene, og 100 til i pedagogikk og opplæring, og sjåvvet ville vært på veien.

Altså 20% av det staten hosta opp for å betale ut korrupte lakseeksportører som hadde satt seg sjøl i klemma ved juks og svindel. Ikke mer enn 10% av det staten fikk fram på et blunk da banksjefene hadde spilt vekk arvesølvet på ruletten.

Winix-penga Gudmund sjøl sølte bort ville løst problemet. (Det pussige er at'n hadde råd til Winix, men ikke til Nett til unga!)

Han KUNNE klart det. Hvis Hernæs bl.a. hadde vært en sterkere politiker kunne han ha skaffa penga. Men nå -

Hadde det vært mulig å få det BILLIGERE.

Fordi: Hernæs kunne ha fått Netting av skolene gratis.

Hvorfor det?

For nå er den store kampen om Internett i gang. For to år sida fantes ikke de store Internet-investorene på det norske markedet. Nå er de der, og flere av dem investerer desperat, ja hysterisk. (Det samme skjer i utlandet, bl.a. i USA.)

De fleste storinvestorene er (som Telenor, Schibstedt og IBM) storselskaper som har mye inntjening knytta til produkter de frykter raskt kan bli vekk. (Fx Aftenposten på papir...) De prøver med rå kraft (= PENGER! PENGER!) å utvikle virksomhet på/rundt NETTET som kan erstatte de inntektene de vil miste, før de går konk.

Vi kan sammenlikne dem med hurtigløpere med ild i bokserævva, som prøver å løpe så fort at det slukker ilden...

DERFOR hadde det vært mulig å få Netta de norske skolene GRATIS. Enten av Telenor - eller hvis de, merkelig nok, ikke ville - av en eller flere andre.

Det viktige på litt sikt blir å ha kontakt med mange MENNESKER på Internet, som du tjener penger på ved å selge dem VARER og TJENESTER, ikke ved å ta betalt for Nettabbonement (som snart blir gratis likkavæl).

Derfor kan storselskaper se det å få BETALE for å Nette skolene som noe strategisk svært attraktivt. Få kontakt med hele den unge generasjonen - være den som introduserer den til Nettet!

Åssen veit jeg at de tenker sånn?

Fordi TELIA gjør no sånt i Sverige. Netter alle skoler gratis.

Etter et foredrag nylig snakka jeg med svenske datafolk som spurte om det var sant at Telenor skulle ha PENGER for å nette norske skoler? For Telia ser det som en KJEMPEGOD forretning å FÅ LOV TIL å Nette skolen...En sa at han hadde trodd at det med betaling for å Nette skolene var en Norskevits.

I Sverige går'e. Nå ser'e dessuten ut som om no liknende er på vei i England.

Det er bare i Norge sånt er umulig. Men er det umulig?

Hvis Telenor sa nei, hva ville da Telia si om de fikk sjansen? Jeg gjetter at de ville si ja.

7) Hjelp du meg som liten er -

Ærlig talt har norsk datapolitikk gang på gang minna ubehagelig mye om den historia om indianera som solgte Manhattan Island for glassperler.

Et problem er at politikera ha'kke peil.

Som sagt før: I DNA-toppen forstår INGEN (som jeg veit om) data. Der liker'em storindustri. Altså likte'rem NORSK DATA. (Stort hus, STORE MASKINER!) Så gikk det på rævva. Dermed var'e noen som forklarte at datastorindustri nå, det er PROGRAMVARE, det. Altså Winix! Og etterpå - den store stillheten, som gradvis blir avløst av Jagland som tror at bomringen rundt Oslo inneholder kunstig intelligens, og steiner og elver har hukommelse.

Men at data nå FØRST OG FREMST, fra en politisk synsvinkel, er en KULTURREVOLUSJON, å LÆRE OPP FOLK i massemålestokk (og der satsinga altså ikke er "datafabrikker" men skoler og folkebibliotek), det skjønner'em ikke. (Det æ'kke alle der som liker at folk beveger seg så fryktelig mye for seg sjøl, heller.)

Høire har i dem siste 20 åra utvikla seg til et DUMT SPAREPARTI som ikke mener stort mer om skolen enn at det må spares mer penger på alt - og så må det væra streng disiplin og mye karakterer. Å få dem bettonghuene til å gå inn for en ØKONOMISK SATSING på data i skolene virker litt mer mulig enn å få Bondevik til å vie homofile samboere.

Det æ'kke så mye lys på fløyene heller. På venstresida er mange tradisjonelt MOT teknologi - "det er sikkert overdrivi, dette her, jeg trur ikke det er så viktig" - "det ville være bedre å gå inn for å stoppe det hele".

Og Fremskrittspartiet (med små kosevenner fra Godlia Kino som Fedrelandspartiet) ække for satsing på INFORMASJONSteknologi! Får velgera deres INFORMASJON, så forsvinner'em jo -

Litt av en gjeng, altså. Men sjølve STJERNA på denne datapolitiske himmelen er Gudmund Hernæs.

Hernæs har aldri forstått NOE av de sosiale virkningene av datarevolusjonen. Det er fx han som - når EFFEKTIVE private bedrifter løser opp i rigide skjemaer med fast arbeidstid, lar folk flytte med jobben hjem osv. - vil flytte lærera INN PÅ SKOLENE etter forelda mønster fra gammaldags kontor. Der de HVERKEN har arbeidsplasser eller er effektive.

Isteden for å tenke som en moderne bedriftsleder, som legger opp til kreativt, sjølstendig, fleksibelt arbeid med målsetting Å FÅ TIL NO, tenker han som en gammaldags autoritær kontorsjef som sjekker stemplingskort og så rundt mellom skrivebordene, kneiser med nakken og er hemmelig stolt over hvor mange han har under seg. Målet til Hernæs er å ha MANGE PÅ PLASS.

Revir, ikke resultat. Sånn tenker Gudmund, og viser at han skjønner seg hverken på vettug bruk av arbeid eller kapital.

Apropos Winix, så var en viktig del av ulykka at noen fortalte Hernæs om Bill Geits, og dermed fikk'n stjerner i øya, og hundremillionene bobla som sjampanje.

Og endelig, når RASET i retning Internett som folk har spekulert om i flere år virkelig kommer i Norge -

- Når han ENDELIG hadde sjansen til å gjøre noe RIKTIG, noe STORT
- Som han KUNNE fått til uten at det kosta stort!

- DA klarte'n å gjørra INGENTING.

8) I begynnelsen var Ordet...

Noen vil sikkert syns at dette er en sjofel artikkel om Gudmund.

Ja, den er krass. Og jeg ville ikke like det om noen skreiv sånn om min mor.

Men Hernæs er ikke min mor (og det er jeg glad for)! Og ikkno vanlig menneske heller! Men en Minister.

Og det er en god demokratisk tradisjon å angripe en dårlig minister tøffere enn en dårlig bokhandler eller stakkars engelsklærer. For ministeren står lissom oppå en topp. Kritikken når ikke opp dit, hvis vi ikke kaster HARDT.

Så dere som mener jeg kaster for Hardt mot Gudmund, bør tenke gjennom om kritikken er FEIL. Har'n driti på skoa sine i de sakene jeg skriver om, eller?

Hvis han har det? Hvor blei kritikken av? Winix: en masse kritikk, MEN DEN NÅDDE IKKE HØYT NOK OPP. Internett: ikke et KNYST av kritikk! I hvert fall ikke på det olympiske luftnivået hvor MinisterMonsteret svever.

Når dette er sagt: La meg innrømme at jeg LIKER ikke Hernæs. Verst, for meg som skriver, er SPRÅKET HANS. Jeg mener, en fyr som kan stå bak ei ei formulerng om at undervisning om kunst i skolen skal bygge på:

"Inntrykk, uttrykk, avtrykk".

Hue mitt går i spinn når jeg leser sånt! Og jeg lurer på om det er jeg som holder på å bli sprø (høytrykk, lufttrykk, silketrykk, gaffeltrøkk, hestemøkk?)

Hva kan en mann som SKRIVER sånn finne på? "Vår linje for seksualopplysning må bygge på det gamle ord: Bedre en kugle i nakken enn en nagle i ....."?

Å la et tilfeldig halvrim danne retningslinjene for politikken! Ei regjering der Gudmund Hernæs er regna for det Klokeste Hue og Grehte Knutsen (agurk & kondom) for toppen av vidd (og Gro styrer grammatikken!) - og noen spør om det fins intelligent liv på ANDRE planeter?

Ok: DETTE er smålig. En FLINK, NYTTIG (og kanskje tilmed DUM MEN PRAKTISK) minister som jeg ikke liker trynet på er jo tross alt bedre for landet enn en koselig, sjarmerende, strålende intelligent minister som ramponerer alt rundt seg.

9) Alle barna på vår jord...

Men HVIS Ministeren faktisk driter på skoa gang på gang, så ær'e på tide at noen kaller en spade for et graveredskap, og sier høyt og tydelig hva saka GJELDER:

"Alle barna fikk INTERNETT på skoorn.
Unntatt Anne!
Hu bodde på landet -"

En av Hernæs viktigste kvalifikasjoner for overgangen fra den akademiske til den politiske karrieren, var hans mange små bøker om hvorfor alt går galt.

Vi trudde de var ironisk ment! Vi trudde Gudmund var ironiker og teoretiker, men ikke at de skulle bli hans praktiske PROGRAM for arbeidet med skole og universitet. Som predikanten sa: det viktige er ikke bare å SI halleluja, men å gjøre det! Men Hernæs, han gjør Halleluja, han...

Jeg forberedte denne artikkelen i over et halvår, og planla å slutte med en apell til STATSMINISTEREN:

"Kjære G. H. Brundtland!

I de siste åra har studenter og lærere gitt en av Dine ministre et nytt mellomnavn: Gudmund (må Fjernes) Hernæs.

Enig. Nå må det faenmeg bli en slutt snart Få mannen tilbake på universitetet, der han kan finne på så mye tull han vil uten å gjøre noe skade.

For at vår skole skal få den Nye Given i datapolitikken som neste generasjon så brennende trenger, må parolen bli:

REDD BARNA! DUMP TULLINGEN!

Vennlig hilsen
en Far og Velger."

Men før jeg var ferdig lurte Gro meg... Hun avsatte ham - for å be'n om å gjøre DEN SAMME BRA JOBBEN i sjukehusa som han har gjort på skolene! (Flere sjukehusprester og den Siste Olje til alle døende, uansett religion?)

Jeg ønsker sjukebrødre- og søstrene lykke til...det trenger'em. Så får vi se om det blir kirurgene eller minister'n som skjærer mest? Og om de sjuke skal betale datamedisin sjøl?

Igjen i Ruinene etter Gudmund sitter HAN nye, fra Vestlandet, og skal PRAKTISERE den dataskolepolitikken Herbæs IKKE skapte...

Men han HAR sjølsagt muligheta til å ta blanke ark og fargestifter, og skape no nytt - og bedre?

tron øgrim

Vil du lese skolepolitikk #1 #2
#3 #4?