Forskning for å oppfinne kruttet

DENNE UKA: FORSKNING FOR Å OPPFINNE KRUTTET?I 1987 sa en StatsSekretær: Norge er lite og fattig - så vi må forske MÅLRETTA, mot KONKRETE formål. (Altså for å laga SYNTETISK RØD FISK?) Men åssen kan vi DET, sa Tøgrim, når vi IKKE veit HVA som blir viktige teknologier på 90-tallet? Med ny 2000-kommentarom åssen 90-tallet BLEI ...

ForskningsPolitikk For Framtida (1987!)

Her er den ELDSTE Nøtta vi (foreløpig) har lagt Under Steinen:

En AvisArtikkel, bygd på en RadioKommentar, fra det 87. året i det Forrige Århundret (eller 88., hvis vi teller fra og med 1900 ...)

Når jeg leser'n på nytt, ser jeg at den behandler et tema jeg snakker stadig oftere om 13 år etterpå - bl.a. for PlanLeggere, Byråkrater, LokalPolitikere mm.:

- Hvor VANSKELIG det er å PLANLEGGE i en historisk situasjon, der den teknologiske utviklinga i den NÆRE FRAMTID ikke kan FORUTSIES.

ÅSSEN PlanLegge det UplanLeggelige?

Hva gjør man da?

- Investerer BREDT i KUNNSKAP. SKOLE, FORSKNING, BIBLIOTEK osv.

For HVA er de VIKTIGSTE investeringene i InformasjonsSamfunnet? INFORMASJON.

Og ÅSSEN investere i Info når stillinga om 5-10 år er UforUtSigelig? ALLSIDIG!

FORUTSIGELSENE om 90-tallet i denna Gamle Nøtta slo bra til:

Omtrent da den blei skrivi gjorde Hernæs og andre Glupinger Serrriøse ForskningsInvesteringer i utviklinga av Syntetisk Norsk Rød Fisk ...

Mens PCinvesteringer i Skolene IKKE blei gjort da, og IKKE 5 år seinere, og nesten ikke 10 ÅR SEINERE! Da hadde Hernæs og andre Glupinger åsså i flere år IKKE hadde gjort investeringer i InterNett i skolene ... eller i bibliotekene ... osv

For sjøl om gjennombruddet for PCer var synlig i 1987, så var'e få som trudde at 90-tallets teknologi skulle bli WINDOWS, og INGEN (bortsett fra reine gærninger?) som regna med at de dærre NærdeGreiene Internett skulle Forandre Verden, og Tim Bernes-Lee hadde tenkt på, men ikke lansert WWW, og Linus Torvalds va'kke 20 år.

Og NÅ - holder vi på å få stor MANGEL på UtDanna DataFolk.

Jeg er lei av å si hvor klok jeg er(var) ... Men jeg kommer ikke unna det! (Syntetisk Rød Fisk ...)

ÅSSEN laga et HøyTekSenter?

Men Research Triangle Park i North Carolina, da? Som jeg refererer til, ut fra et NRK-innslag fra Store JO Johansen, som sa at denna forskningsparken kunne bli STØRRE enn Silicon Valley?

Å ta JOJs Spissa Journalistiske Påstand om akkurat DET for god fisk, var feil! Men det var en LITEN feil ... for bortsett fra det, er alt som står om ForskningsTriangelet riktig og fornuftig. (Sammenlikn dette med fx Fornebu, og se åssen det IKKE skal gjørras.) Og det går jo ganske bra der borte åsså - sjekk peker'n lengre nede!

HovedKonklusjonen i denna Nøtta ække bare helt riktig, men åsså så bra formulert at det gjør meg glad:

Det fins tider da en ung skomakerlærling bør rømme
fra sin lest så snart som mulig!

FLERE Nøtter om å PlanLegge for det UPlanLeggelige - og om ForskningsPolitikk - og om GAMMAL Tekno og Liknende Herrligheter - kommer - så heng med!

(Innlegg i Radio NRK og PåPapir 1987)
(Første Gang Lagt Ut På Nettet 2000-07-07)


FORSKNING FOR Å OPPFINNE KRUTTET

På DAK/DAP-messa på Inforama, Oslo i november holdt statssekretær i industridepartementet Per Ø. Grimsrud tale. Han advarte mot "forskning for forskningas skyld": Vi trenger ikke oppfinne kruttet på nytt. Vi er så små og fattige i Norge at vi må forske målretta - altså med sikte på konkrete formål.

Dette er sånn trygg, konvensjonell visdom som fins i ordtaket "skomaker bli ved din lest". Men klokt sagt er det ikke. Det viser dårlig forståelse for hvordan ny teknologi slår gjennom og blir lønnsom. (Det fins tider da en ung skomakerlærling bør rømme fra sin lest så snart som mulig!)

Vanskeligheten med ny teknologi er at den har en stygg tendens til å dukke opp der den ikke er venta. Datarevolusjonen er et godt eksempel. Gå tilbake til 1937: Hvem gjetta at data ville bli en ledende økonomisk sektor om 50 år? Ingen!

(LuftSkip ...)

Luftskip derimot ... i 1931 laga de den lille tutten øverst på Empire State Building, fordi de regna med at luftskip skulle ankre opp der. Her var noe verden venta ville bli en økonomisk viktig teknologi. Men det skjedde ikke. (Det kan fortsatt skje, forresten, så la oss se opp for luftskip!)

La oss gjøre det lettere. Gå 15 år tilbake og leit etter spådommer om at biologi ville trekke til seg veldige investeringer i 1980-åra. Du finner dem ikke!

(... AtomFly)

Atomenergi derimot ... Etter 1945 kom spådommene om at før år 2000 ville vi få atomfly, atombiler, byer under tak i arktis, opplyst av atomsoler, og tilmed små atomenergiverk i hvert enkelt
private hjem. Jeg har bøker med sånne spådommer i hylla, det er artig og litt vemodig lesning. Så seint som i 60-åra jobba de med planene om kommersiell atomenergi i Norge.

I 20 år var det anerkjent visdom, at atomenergi snart blir økonomisk viktig. Det skjedde bare aldri. Miljøbevegelsen vil gjerne ha æren, men det er feil. Atomenergien krevde for store grunnlagsinvesteringer og blei aldri lønnsom, unntatt for entrepenørfirmaene!

(90-tallet?!?)

Så hva blir altså "90-åras viktigste nye teknologi"? Unnskyld, men den som kommer med skråsikre påstander om det er mest trolig
en tosk eller svindler. Å spå er en morsom selskapslek. Men det er farlig for investorer å låse seg til en bestemt spådom, og enda verre for de som planlegger framtida til et helt land.

Superledere? For 5 år sida sto dette feltet helt stille, nå er opphisselsen enorm. Men vil forskerne virkelig få fram ledere ved romtemperatur som er industrielt og økonomisk interessante? Hydrogenfusjon ved romtemperatur, da? Jordgass fra store dyp?
Eller noe helt nytt, noe ingen venter?

(PLANER for det UforutSigelige?)

Det nytter ikke å planlegge de uventa teknologiske gjennombruddene, som får sin store økonomiske betydning nettopp fordi de oppfyller behov på en helt ny og uventa måte.

Det vi kan planlegge, er å skape miljøer som mestrer mange forskjellige former for naturvitenskap på et høyt nivå. Mange av disse feltene vil i dag se "unyttige" ut. Ta matematikken og teknologien som la grunnlaget for datarevolusjonen. Det var slett ikke klart i 50-åra hvor viktig den ville bli 30 år etter ... På samme måte trenger vi "unyttig" forskning nå, for å være forberedt på de overraskelsene som ligger rundt neste sving.

(Å FORSTÅ kruttet!)

Grimsrud er redd for at vi kaster bort kreftene på å "oppfinne kruttet på nytt". Riktig, kruttet fant vi ikke opp i Norge, heller ikke datamaskina eller den nye bioteknologien. (Onde
tunger sier at de eneste norske oppfinnelser av verdensklasse er valfangstkanonen til Svend Foyn og ostehøvelen!) Vi må ta over og anvende ny teknologi, som oppstår andre steder.

Men da trenger vi noen som kan mye kjemi, så de forstår
oppfinnelsen den dagen vi får høre om kruttet! De må kunne fatte kruttmakingas teori, få kruttet i produksjon og finne nye anvendelsesområder for det. Det går ikke, hvis vi i Norge bare har forska "målretta" på områder som vi har "nytte" av, som steinbryting, fiskefangst og tømmerhogst.

(Research Triangle Park)

Samtidig med DAK/DAP-messa viste fjernsynet en reportasje av Jan
Otto Johansen. Den handla om forskningssenteret som er utvikla i North Carolina, USA. I 50-åra tok forskere, politikere og bisnissfolk utgangspunkt i at 3 universiteter lå få mil fra hverandre med billig, uutvikla land mellom. Landet blei kjøpt opp
og private og statlige forskningssentra blei invitert etter en plan, for å skape et variert forskningsmiljø.

At forskningstriangelet i North Carolina nå ser ut til å gå forbi f.eks. Silicone Valley, har to hovedgrunner:

1) Regulering, god plass, behagelige omgivelser som trekker til seg forskere fra hele verden ...

2) Her fins ikke bare data, men også bioteknologi, andre former for naturforskning, humanistisk forskning og kunst. Forskningstriangelet er integrert og allsidig.

(Forskninga og Framskrittet!)

Grunnforskning, gode bibliotekssystemer osv. er ei forutsetning
for suksessen til forskningstriangelet, i følge Johansen. Og kanskje ville det vært nyttigere for DAK/DAP-messa å ha sett programmet til Johansen enn å høre på Grimsrud.

For problemet i Norge nå er ikke "unyttig forskning", men at forskninga forfaller. Det åpnes ikke for nye forskerstillinger. Samtidig forfaller bibliotekssystemet og deler av skolesystemet.
Og det truer, i neste omgang, Norges evne til å raskt anvende ny høyteknologi. Det er nærmest en garanti for at vi skal bli hengende etter, økonomisk, i en periode da kunnskap blir en nøkkelfaktor i økonomien.

Forstår ansvarlige folk i den norske datasektoren det? Hvis ikke folk i databransjen forstår det, som lever av ny teknologi, hvem i næringslivet vil forstå denne trusselen da?

tron øgrim
(1987)