FÅ TUNGA INN FRA VINUET; HERNES

Ny: BOMB SKOLENE!Et forslag til en NY SKOLEPOLITIKK - som HADDE vært mulig i 1994. Og som KUNNE forandra både LIVET til en masse elever og lærere - og hele Norge. HVIS dem hadde vært kloke nok!

INTERNETT til ALLE skoler (1993-94!)

Vi FORTSETTER vår SkoleSerie, der vi kommer TILBAKE igjen bl.a.med GammalSteinene 7, 8 og 16, og alt har GammalStein 4
og Nystein 40 som dere kan kose dere med (og fx hive i hue på noen, sjekk del elegante knappen Nederst På Sida!

Nå Om InterNett i norske skoler - TIDLIG på 90-tallet ...

Det HADDE vært mulig ...

Joda, det hadde vært mulig.

Departementenes Nett for Universiteter og Høyskoler var et høyt kompetent InterNettMiljø tidlig på 90-tallet,

... lenge før flere av dagens NettJapper hadde hørt om at det gikk an å knytte sammen PCer med noe anna enn MicroSoft!

Og de HADDE realistiske forslag på bordet ...
... og det KUNNE ha vært gjort for en beskjeden sum penger ..
... og norge KUNNE vært Verdens SkoleInterNettNasjon nr 1 nå!

Det hadde jo vært hyggelig for den nasjonale prestisjen (og sikkert for eksporten ... og for jobbmarkedet i Norge - og ...)

Men det viktigste for meg er at det hadde vært ålreit for skolunga, lærera, og FOLK.

Men det gjorde vi altså ikke. (Hei, Hernes!)

Se tilbake og GRÅT!

(Kommentar fra TØ 2000-05-15)

DA SKOLE-NORGE IKKE NÅDDE TOGET

Skolefolk! Foreldre!

Husker dere 1994? Det var den gangen nesten INGEN hadde hørt om internett (som blei skrivi med en t!) og et pirat abbonement hos TELEPOST kosta sånn rundt 10 store lapper.

Men det var synlig (for folk som gadd å følge med) at no stort var PÅ VEI. Og det var faktisk en virkelig diskusjon i gang, i små kriker og kroker og lommer som de fleste ikke la merke til. Disse usynlige stedene var det mange som MENTE at det ville værra klokt å hake skolene på det store nettet som alt fantes: Universitetenes og høyskolenes UNINETT.

Det HADDE vært mulig. HVIS flere hadde hørt på kloke folk som (hm. hm.) MEG, da jeg skreiv denna artikkelen i PC-World høsten 1994. Og da hadde Norge sett anderledes ut. I dag, bare to år seinere.

(Som dere veit, gjorde de IKKE det. Følg med, så skal vi se hva de gjorde.)

Dette er den ANDRE av (minst) FIRE artikler om SKOLEPOLITIKK som kommer UNDER STEINEN våren 96. (Den første la vi ut for ei uke sida.) De to siste kommer snart...

Vi tar GJERNE mot kommentarer og innlegg om skolepolitikk. Og de kan godt være SINTE. Det er derfor vi legger ut detta!

(første gang lagt ut på nettet i april 1996)

FÅ TUNGA INN FRA VINDUET, HERNES!

Tid for politikk, godtfolk!

Her i bla, ifjor før valget, kritiserte jeg mangelen på norsk PC-politikk. Siden har datarevolusjonen rast videre. Og norsk PC-politikk har bevega seg litt fortere enn en død snegl - kanskje.

Derfor nå et nytt anklageskrift mot Hernes og regjeringa, fordi de ikke gjør noe med SKOLEN.

Dvs, det er verre enn som så: De LATER som om de gjør no, men i VIRKELIGHETEN gjør de ikkeno! (På utenlandsk ville folk kanskje kalle det "virtual politics"?)

Samtidig gjentar jeg et ENKELT, GREIT, FORNUFTIG og BILLIG SLAGORD som raskt vil snu Norge oppned, hvis det blir virkelighet:

ALLE SKOLER PÅ UNINETT NÅ!

Skjønner alle straks at det er bra? Ikke det? Okei, så la oss forklare hvorfor.

15 ÅR SOM FORANDRA NORGE

Alle vi klokinger som leser PC-world skjønner at
datarevolusjonen er den største forandringa i Norge i de siste to menneskealdrene. Den betyr tilmed mer enn privatbilen, blokkbyene og innlagt vann på landsbygda.

Men ikke alle ser like klart akkurat hva som er viktigst i den norske datarevolusjonen AKKURAT NÅ.

Svaret finner vi, hvis vi ser på noe NESTEN INGEN av oss dreiv med i 1985, MANGE har på jobben i 1994 og ALLE vil ha på jobben i år 2000. Og hva er det?

E-post.

Stormaskinene kom i 70-åra. Kontor-PCen på 80-tallet, hjemmeboksen særlig etter 1990. Høsten 1994 har kanskje over halvparten av alle norske hjem PC.

NESTE SKRITT er det HELT STORE gjennombruddet for elektronisk post.

E-post vokser som sopptråder i ei kompostdynge på kryss og tvers gjennom det jeg kaller B&B (Bisniss&Byråkrati). Der blir E-post viktigere enn vanlig post, fax osv i de nærmeste 4-6 åra. E-
post vil bli HOVEDFORMA for skriftlig kommunikasjon i B&B, og åsså ta over en merkbar bit av det som nå er korte telefonbeskjeder.

(Neste skritt etter det blir datakommunikasjon inn i stua til folk - for å selge underholdning, dagligvarer, banktjenester osv. Akkurat åssen denne utviklinga vil se ut er ikke klart ennå. Heller ikke akkurat NÅR den kommer. Kanskje før alle har venta det? Men den historia lar vi ligge nå.)

E-post vil snart prege dagliglivet overalt i offentlige sektor, private bedrifter, store organisasjoner osv. Det vil forandre hverdagen, jobbene, åssen bedrifter er organisert, handelen, åssen vi påvirker myndighetene - VELDIG MYE.

Stormaskiner til PC-er til E-post. Sånn har datarevolusjonen utvikla seg i Norge. Men E-post blir DEN STØRSTE OG VIKTIGSTE forandringa til nå.

DATAPOLITIKK = SKOLEPOLITIKK

Det vi har snakka om til hit har ikke skjedd som resultat av planlegging eller politiske beslutninger i Norge. Teknologien har kommi drivende innover oss fra utlandet, som været. Og stort sett uten at politikera har skjønt bæra av hva som foregår.

Kanskje det viser at vi trenger ingen "datapolitikk"? For detta løser "de frie markedskrefter" best for oss, i framtida som før?

Ny teknologi, som utvikler seg rasende fort, vil fortsette å velte inn. Å tru at vi kan hindre det er dumt og reaksjonært.

Men NÅR vi veit, at teknologi som VIL endre landet vårt hardt og fort, SIKKERT ER PÅ VEI, så trenger vi politikk - ikke for å HINDRE det uunngåelige, men for å FORBEREDE endringene som
kommer.

Jeg nevner bare to av mange grunner:

- Demokratiet. Teknologien vil endre både måten vi skaffer oss informasjon på. Informasjonen ANDRE kan få tak i om HVER ENKELT AV OSS blir åsså mye større. For å kunne BRUKE nettet, STILLE
KRAV om informasjonen der og BESKYTTE seg sjøl, trenger samfunnsborgera KUNNSKAP.

- Arbeidsmarkedet. Når jobbene blir prega av nettet, blir evne til å bruke nettet viktig både for hver enkelt som leiter etter en jobb, og for firmaer som leiter etter arbeidskraft. (For kapitalister kan det være et poeng å tenke på at typisk for "tigrene" i asiatisk økonomi, er SVÆR satsing på utdanning.)

Derfor er den viktigste datapolitiske oppgava i Norge nå, ikke fx å kreve få gravd ned en masse fiber i bakken - det presser markedet fram likkavæl, fort nok og mer enn nok!

Men OPPLÆRING av en ny generasjon, som skal LEVE MED og LEVE AV nettet som nå vokser fram. Vi kan kalle detta for en ny kulturrevolusjon - at det må vokse fram en generasjon med en ny
DATAKULTUR. Og det er IKKE noe "markedet" eller andre lavtrykk som kommer drivende vestfra, løser "av seg sjøl".

Åssen løser vi den oppgava? I et sivilisert land som Norge, gjennom SKOLEN.

Hovedoppgava blir: EN NY DATAPOLITIKK FOR SKOLEN.

BOMB SKOLENE MED BOKSER

Hva bør en skole-datapolitikk inneholde? Først (fordi vi
starter nesten på null) og i hovedlinjene kan den være SVÆRT ENKEL.

I fjor høst sa jeg, b.a. på UNINETT-konferansen der jeg var innleder (mot Gudmund Hernes, som ikke kom):

- BOMB SKOLENE MED PCER!. Og sjølsagt PCer med modem. Det skulle være dødsstraff for å selge PCer uten modem til skolene!

- ALLE SKOLER PÅ UNINETT NÅ. Ikke bare universiteter og høyskoler, men videregående, barneskoler - ALLE!

Vitsen med det, er at på få år ville det nå ALL UNGDOM. Starta vi i gang i 1995, så ville alle som blei 20 etter år 2000 ha erfaring med nettet.

Det kunne gjøres BILLIG. Fikk skolene fx bare et par hundre millioner i året til bokser.

Ikke mer enn en Winix-skandale, eller det ei pensjonskasse i Bærum soser vekk på rulletten! Bare en brøkdel av det staten betalte for å la havbruks-maffiaen få ha et berg av gammal laks på lager! Bare litt av det staten på et blunk betalte ut til en bråta innhule banker!

Staten og politikera viser stor vilje til å dekke opp katastrofale høl i kassa til fx banksjefer og skipsredere. Men mens rustne skip og gammal fryselaks er bortkasta i framtida, vil mye MINDRE beløp satsa på utdanning gi MYE økonomisk tilbake langt inn i neste århundre.

Men det skjønner nesten ingen! Og vi satser ikke sånn i Norge.

HVORFOR UNINETT?

For de av dere som ikke veit det: UNINETT er Undervisningsdepartementets nett for universiteter og høyskoler i Norge. UNINETT-brukere har full tilgang til INTERNET.

Ved å knytte alle skoler - barneskoler, ja gjerne barnehager
- til UNINETT, ville alle elever (og lærere) trekkes raskt inn i nettrevolusjonen.

Noen "liberalister" (hvis sånt fins ennå? Liberalist = banksjef som ennå ikke har gått konk og løpt til staten etter penger) vil kanskje innvende at bokser er greit, men tilknytning, det bør skolene kjøpe sjøl på "det private markedet".

Feil, dumt! For skolene har hverken penger eller kompetanse. Skulle de kjøpe hver for seg, ville bare noen få rike skoler ha råd. Og sjøl mange av dem ville fumle og rote i årevis.

Uninett fins, har erfaring og er betalt av staten. Dermed kan staten TRØKKE Uninett ned over HUE på alle skoler i hele landet, RASKT. Altså ei løsning som kan være på plass om et år, HVIS POLIKERA VIL. UNINETT er den EFFEKTIVE, RASKE løsninga.

(Uninett kan dessuten gjøre deler av skoleadministrasjonen mer effektiv og billig, hvis deptet vil. Bl.a. med samordna opptak til videregående skoler, etter mønster av samordna opptak til høyere utdanning.)

UNINETT er den DEMOKRATISKE løsninga, som kan spre nettkultur på like vilkår til ALLE UNGDOMMER.

For skolene vil tilknytning til UNINETT dra igang pedagogisk arbeid med å BRUKE nettet - klasser skriver til hverandre, elever lærer å finne fram rare opplysninger, forlag lager arbeidsoppgaver osv. Det vil sette en rakett i rrr... på ALL ANNA DATAOPPLÆRING i skolen.

Og for sleipe data-kapitalister? Det er for dumt at en kommunist-jævel som meg skal være nødt til å forklare norske kapitalister hva som lønner seg for dem. Men altså:

UNINETT kan skape svær vekst i skolesektoren som marked. Men dette er minst viktig. Hovedsaka er at det vil skape gjennomsyre neste generasjon med en ny teknologisk kultur. Når disse elevene
blir voksne, vil DE KJØPE SOM FAAN, både til jobb og heim!

Den kapitalisten som ikke skjønner at det er lurt å la STATEN ta de store, kortsiktig ulønnsomme investeringene i opplæring for å få markedet til å vokse, er så teit at han fortjener 70% straffeskatt!

HERNES VIFTER UT VINDU'

Skolene bør altså på Uninett - sa jeg i fjor høst.

Og hva sa Hernes? I vår sa ham (bl.a. i ei stortingsmelding) at skolene nå kan knytte seg til Uninett.

Flott! Absolutt et framskritt. Bare at:

Skolene får ingen PENGER for å knytte seg til UNINETT!

Skolene har lite datautstyr. Få kasser og enda færre modemer. De fleste lærere har åsså (i motsetning til akademikere, ansatte i oljeselskaper osv) aldri sendt eller fått et E-postbrev. De veit ikke at sånt fins - ikke i praksis i hvert fall - og hvis de veit det, så er de redd det eller mot det!

Altså betyr åpninga fra Hernes i praksis I HØYDEN at enkelte rike skoler i rike kommuner, som har lærere med mer enn vanlig datapeil, hekter seg på Uninett.

Bærum kanskje, eller Sola? Steder der det er størst boksetetthet både i heimen hos mor&far og på skolen. Kort sagt: Et tilbud til DE SOM TRENGER DET MINST.

Nå kunne vi jo håpe, at luringer i det minste ville begynne å PROPAGANDERE at nå fins denna muligheta. Så små forsøk kan starte her og der, ivhertfall.

Det er sjølsagt mulig, hvis du er rik, å bruke hundretusener på datautstyr på en skole. Det er åsså mulig, hvis du ikke har penger, å bruke 5000 på en gammal boks og et modem og begynne LITT. Og det kan hisse opp folk til å gå videre i neste omgang.

Men nå dukker Hernes/deptet opp i rolla som den kinesiske fyrsten i den gamle legenden om dragen. Den er sånn:

Det var en gang en fyrste som var så glad i drager! Han samla på historier om drager, og fylte slottet sitt med bilder og statuer av drager. Bare fordi han elska drager!

Det fikk den store dragen i Sør høre. Derfor kom den på besøk til fyrsten, for å glede ham. Men da fyrsten så dragen, flykta han ut bakdøra. Og snipp, snapp snute, siden har ingen sett'n.

Nåja. Jeg hører i hvert fall rykter om at Hernes/Deptet ønsker at Uninett sjøl IKKE skal gå aktivt ut og si for mye om at skolene KAN hekte seg på Uninett. For hvis for mange gjør det, sjøl uten statsstøtte, kan det bli koste for mye!

Snakket tilknytning var fin reklame i stortingsmeldinga. Men kanskje ikke like fin ute i værla, der det virkelige drager kunne ta'n på alvor og koste litt penger?

(Men merkelige, upopulære og anti-produktive skolereformer, det har'r råd til! Akk ja.)

Dermed blir hele dette initiativet til Hernes like ufruktbart som å vifte med visse organer ut vinduet. Det kan kanskje føre til ei behagelig avkjøling? Men det blir het sikkert ikke barn av det!

HVA MÅ GJØRES?

Jeg trur det er nødvendig å innse at Hernes ikke får ut fingern.

Mannen vil gjerne gå for å være klok, men det er stort sett et rykte han har satt ut sjøl. Han kan neon vitser og bruker dem i forsamlinger der de andre talerne ofte er jævlig kjedelige, og da blir mange gla. Men han er faktisk ikke klok for det.

Datapolitikken hans står I PRAKSIS bom stille, mens det skjer enormt mye viktig skolen skulle reagere på. Etter år med tull (Winix!), er Hernes nå lamma og kommer ikke av flekken.

Ettersom Gudmund trolig bare kommer til å fortsette å stå i vinduet og vise seg, betyr det at andre må ta over.

Da stortingsmeldinga var oppe i vår kritiserte bl.a. Folkvord (RV) og SV at det ikke var putta penger i Uninett for skolene.

Det er bra, men det er åsså nødvendig å utfordre de andre partiene. Hvis DNA var et sosialdemokratisk parti, som brydde seg om "like vilkår" osv., så burde de stille opp. Og SP, hvis Anne & co mener alvor med "desentralisering". Og H, hvis de vil vise at de ikke bare er en bande kjipe jævler, og at det ikke er bare svada at de tar skolen mer alvorlig enn DNA.

Politikera kommer ikke til å spøtte penger i Uninett for skolene bare på grunn av sine gode hjerter. Skal det skje no, må de presses. Og hvem skal gjørra det?

Noen som BØR komme på banen, er de store elevorganisasjonene. Det er deres medlemmer det gjelder aller mest. Deres framtid! De blir nekta sitt borgerskap i kyberrommet på grunn av - som en
kjent kineser sa - "en gammal gubbe som sitter på dass og ikke får til no, men ikke vil overlate plassen til andre".

En annen gjeng er databransjen.

Hvis vi hadde hatt lure datakapitalister her i landet, så hadde de slått sammen pjaltene sine og drivi lobbyarbeid i saker som denne. Men dessverre trur jeg ikke vi har det.

(Norske kapitalister er egentlig overraskende forsiktige med å våge no politisk. Unntatt dummingene blant dem, som søler bort penger på Europabevegelsen eller FrP. De er mer intelligente er konforme og konvensjonelle, og stikker helst ikke hue fram. En kapitalist-venn av meg sier det er fordi de er redde for at de en dag må be om penger Arve Jonssen.)

Kloke datakapitalister ville snakka med venner på tinget og i Norsk Hopperorganisasjon (NHO) og i byråkratiet og sånn, og kanskje spøtta no penger i prosjekter som kunne vise I PRAKSIS at
skoler kan få mye pedagogisk nytte av UNINETT. For å få saka på glid. Men norske kapitalister æ'kke så flinke til å tenke sånn.

Og det betyr vel at det som står igjen er de ulike dataorg'asjonene - og dataPRESSA.

Hører dere, jenter og gutter? Tar dere imot ballen? Eller må jeg skrive neste høst åsså, at nå har alt stått stille enda et år?

(Denne utgava skrivi august 1994)

tron øgrim