Dør Høyanger? - del 1

Ny: ARBEIDERKLASSEN og HØYANGER!15. mars starta arbeiderserver'n MARCUS Til ære for det fortellinga om åssen det vil gå med en flott, gammal PROLETAR-BY hvis folk der ikke skjønner at DEN GAMMALDAGSE STORINDUSTRIENS TID er FORBI!

Dør Høyanger? - del 1

Notat til NyUtLegg 1. mai 2000:

På ArbeiderKlassens KampDag - knapt 5 år etter at jeg var i Høyanger - legger vi ut artikkelen om Arbeiderklassen og Småbyen (og mye, mye mer) igjen.

Dette var den 3. Nøtta Under vi la ut i 1996. Og den varsla at Den (halv)Gamle IndustriArbeideren Tøgrim ikke hadde tenkt å glemme Hvor Han Kom Fra før han havna i (Data)Journalistikken og Under Steinen!

SteinArbeider ...

Jeg var IndustriArbeider og FagForeningsGutt i de beste åra av mitt liv, og er ugjenkallelig forma av det.

Både når'e gjelder åssen jeg ser på og analyserer TEKNOLOGI - på en nokså KONKRET måte, i forhold til praktiske problemer og arbeid -

Og når'e gjelder holdninga til teknologi og FOLK. Teknologi handler ALDRI bare om MASKINER (og slett ikke bare om økonomi!). Men ALLTID om folk som jobber, og deres daglige liv.

Derfor har det åsså blitt en del artikler om arbeidere og fagbevegelse Her: Sjekk fx Under Steinene 50, 10, 11, 19, og 49

Og, ikke minst: FLERE kapitler i Tron Øgrims bok KVIKKSØLV som kom i ny 2000-åra utgave i MARS i år! Sjekk bl.a. INNHOLDSFORTEKNELSENS kapitlene I. 2. A. III, (mye IV), V og VIII!

EtterpåTanker

Ved utlegget 5 år etter, 4 korte kommentarer:

1) Når'e gjelder UTVIKLINGA for IndustriArbeiderKlassen i Norge, og IndustriArbeiderByer som Høyanger, er jeg MER bekymra enn i 1995.

2) Når'e gjelder forholdet Sentrum-Distrikt, ser jeg en veldig sentraliseringsbølge rundt år 2000 som en FØLGE av Internett, bl.a. fordi fagfolk blir SUGD ut av småkommuner. (Jeg er foreløpig åsså MER bekymra enn i 1995.)

3)DISKUSJONEN har sjølsagt kommi mye lengre enn i 95. Den gangen følte jeg meg veldig ALEINE mye av tida ... ånn ære ikke nå, og DET er bra!

4) No av det MEST interessante for meg nå er å lese omigjen kommentarene om TEKNOLOGIEN: "Industriell LEGO", "UFD - Uendelig Fri Design" osv. Disse tankene er MER aktuelle, VIRKELIGERE nå enn den gangen.

Anakronismer, TøgrimTabber mm ...

Ei pussig liten sak i denne artikkelen (og på forsidene av Steinen 2 og 3) er henvisninga til FafForeningsNettStedet MARCUS. Planene der var en veldig store i 1996 - som det går fram av peker'n til Tøgrims lille intervju med Rudjord - no som forteller om hvor LANGT VEKK året 1996 er, og hvor MYE nettet har utvikla seg etterpå.

Men: Sjøl om ikke alle LuftSlott blei bygd, så var MARCUS en START, og bidro til å dra (ofte konservative!) FagForeninger på Nettet. Og det er jo strålende!

Ellers to TøgrimTabber, som er typisk for et HåndLaga NettSted som Steinen, (og som vi IKKE redigerer vekk i ettertid):

+ Tøgrim kaller seg KASSANDRA, og skriver (i hurten og sturten) at hun slapp all verdens ondskap ut av eska si. Og det er, (som Pål Steigan var raskt ute med å Strengt Varlse) TULL! Dama med eska var PANDORA, mes KASSANDRA (akkurat som Tøgrim) kom med UBEHAGELIGE VARSLER!

+ Ei første, kortere, utgave av denna artikkelen blei Lagt Ut På Papir i ei BOK fra AluminiumsSymposiet høsten 1995. Vi mangla TITTELEN på boka, og lova freidig i mars 1996 at: (Vi skal værra flinke gutter og legga inn skikkelige opplysninger neste uke.) Siden har'e gått noen uker uten at rettelsen kom, må vi innrømme ...

DØR HØYANGER? er den Steinen-artikkelen som fins i FLEST utgaver. Minst 6! I symposiet På Papir 1995, så Under Steinen i ei lengre utgave i mars 96, samme vår i ULIKE bearbeideinger PP i Klassekampen og Høyanger, i ei ny utgave i 1. utgave av Kvikksølv! juli 1997, og endelig i ei revidert utgave i Kvikksølv! i mars 2000.

Det slår meg at jeg bør tilbake igjen ... og laga no NYTT om åssen det GIKK med Høyanger (og IndustriNorge!) - kanskje i 2005?

(Kommentar fra Tøgrim 2000-05-01)

ARBEIDERA og DEN NORSKE SMÅBYEN

Her kommere no om et av HOVEDEMNENE i den norske historia i år 1900 til 2000.

Altså i FORRIGE århundre! For utviklinga som er i gang nå, forandrer det norske samfunnet LYNRASKT.

Den gjør bl.a. at vårt århundres norske HELTEBYER - steder som RJUKAN, ÅRDAL, NOTODDEN, SAUDA, NARVIK, ODDA osv osv -

- Byer som kom fra INGENTING og blei født i røyk og
dynamitt-drønn og rasende kamp mellom gærne,
visjonære gründer-kapitalister og Verdens dyktigste ingeniører og svære, svettende bander av fattige
bygdegutter og svensker og anna avskum som blei ARBEIDERE og omskapte HELE NORGE -

- disse tøffe, usnobbete byene fulle av tradisjoner
og kloke arbeidsfolk (byer som er no av det her i
landet jeg elsker mest) - ligger an til å gå DUKKEN på få år. (Kanskje. I VERSTE FALL.)

I juni 1995 blei jeg invitert til å snakke på et seminar i en sånn by: HØYANGER. Det handla om
ALUMINIUM, og resten av gjengen var KUNSTNERE! Et flott og selsomt stønt, spørru meg!

Av seminaret blei det et innlegg som kom til å handle om MYE rart. Sjølsagt om arbeiderklassen og småbyen,
men åsså om FRAMTIDA for INDUSTRIEN, KUNSTEN, TEKNOLOGIEN, DEMOKRATIET... (osv!)

Ei nokså FORKORTA utgave av denna artikkelen er gitt ut i ei BOK om aluminiumssymposiet som jeg ikke har tittelen på her... (Vi skal værra flinke gutter og legga inn skikkelige opplysninger neste uke.)

Denne UFORKORTA utgava er aldri offentliggjort før. Jeg
legger'n ut til ære for arbeidersørvern href="http://www.fb.no/">MARCUS -
oppkalt etter den store MARCUS THRANE - som hadde sin
offentlige lansering 15. mars 1996!

Ellers - en hilsen til Per Quist, som laga symposiet,
og alle hyggelige deltakere og arbeidsfolk i høyanger -
STÅ PÅ!

(publisert for første gang på nettet, mars 1996)

Dør Høyanger? - del 1


DØR HØYANGER?


TANKER OM BYEN, ARBEIDERKLASSEN, KUNSTNERA, -OG ALUMINIUM

(1. innledning)

En vakker junidag 1995 var jeg på Høyanger og snakka.

For meg, som provinsgutt fra Oslo, var det en stor opplevelse. Det var første gang jeg var i denne industribyen (-bygda?) - et trangt sted mellom fjord og fjell, "der ingen skulle tru at nokon kunne bu", om du så på det med øyne som er vant til Østlandet.

Høyanger er sjølsagt et resultat av det svære, storslåtte historiske eventyret, industrireisinga i Norge etter 1905. Da blei nettopp sånne fantastiske steder til - byer som Høyanger og Rjukan, som vokste opp av jorda ikke på århundrer (som fx Kongsberg og Røros) men på et øyeblikk!

Og dette miraklet blei betalt av et utrolig, heltemodig, ødeleggende og imponerende slit. Arbeidet, motet og intelligensen som er lagt ned i stedet var det som slo meg mest,

- både når jeg gikk langs elva og på veiene neri sentrum,

- på tur rundt fabrikken (der jeg heldigvis hadde en
historiebevisst, erfaren arbeider som viste meg rundt)
- og på vei til fjells en solrik kveld, med en arbeidsbane som gikk stupbratt oppover fjellsida, og skremte vettet av en flatlansfyr med høydeskrekk, samtidig som det ga et uforglemmelig inntrykk av det monumentale ARBEIDET.

Et spesielt fargeskjær lå over denna turen, for meg, fordi det industrieventyret som Høyanger var en del av, nå er over.

Sola går ned over den gammaldagse storindustrien. Så hva med Høyanger? Hva med stedet? Hva skal arbeidsfolka leve av, kan byen deres overleve?

Det er no'n tanker rundt detta jeg har skrivi ned her.

(2 diskusjonen)

Her skulle jeg snakke, på et seminar om kunst... og aluminium... og arbeid... og framtida.

En vanskelig jobb. Fordi min oppgave var å være en slags optimistisk Kassandra.

Kassandra åpna (som dere husker?) kista som all verdens ondskap kom ut av. Optimistisk Kassandra er altså en sjølmotsigelse - en umulighet, egentlig.

Men.

Siden 70-åra har jeg, som arbeider og tillitsvalgt, debattant, datajournalist, foredragsholder for industrien og tilmed konsulent, jobba med spørsmål om datateknologi og framtida.

Jeg kan ingenting formelt om emnet (har ingen papirer,
eksamener)... men jeg har etterhvert gitt ut ei bok, noen tusen sider artikler, og kommi med nok forutsigelser til at folk i bransjen som har p&p (penger & peil!) trur at jeg ofte har rett.

Og.

Jeg mener det er helt sikkert at det norske samfunnet nå står overfor ei veldig omveltning. Jobbene vil forandre seg (gamle forsvinner, nye oppstår), handelen, bosettinga.

Dette var det min oppgave å SI i Høyanger. Og det betyr sjølsagt - i verste fall! - å ringe dødsklokker over byen.

Men mitt håp er at det skal fins no på Den Andre Sida - og at intelligensen, vilja, seigheta som bygde opp Høyanger for snart 100 år sida kan legge et nytt grunnlag for et fortsatt livskraftig sted i det neste århundret. Altså en Optimistisk Kassandra.

Publikum for detta foredraget var - potensielt sett - 4 grupper:

I. Ledelsen på verket. De var ikke i salen.

II. Arbeidera/fagforeninga. Dette var en hverdag, gutta på bruket var på jobb, og fagforeningsfolka hadde viktige forhandlinger. De var altså heller ikke i salen, stort sett.

III. En gjeng tilreiste kunstnere. Mange av dem sa at de syntes synspunktene mine var spennende.

IV. Folk fra fylkes- og kommuneadministrasjonen. En av dem (fylkeskultursjefen) sa etterpå, at han syntes det jeg sa var unyttig og uvirkelig, og ikke ga arbeidera noen praktisk inspirasjon til å gjørra no for å få byen til å overleve.

(Dette er ikke direkte sitat, men min oppfatning av det viktigste han sa.)

Denne siste reaksjonen er interessant, og nyttig. Den er nemlig, mener jeg, helt kav gæren.

For det første fordi jeg HAR snakka om detta spørsmålet for fagforeninger i snart 20 år, og har mye erfaring med at fagforeningsfolk oppfatter denna diskusjonen som viktig og nyttig. (Store bissnissfolk å. Men det er et anna spørsmål.)

For det andre fordi en masse folk ikke skjønner - eller ikke VIL skjønne - hvilke endringer som er på vei. Derfor var det bra at denne karen uttrykte dette synet så klart og tydelig i debatten. Vi trenger å gå ut fra det og diskutere videre. FORDI:

- HVIS folk flest (fx i Høyanger arbeidere, tillitsvalgte, velgera, kommunen, politikera, bedriftsledera) reagerer sånn, og går ut fra at INGENTING virkelig nytt vil skje, og det er unyttig
tull å diskutere det -

- DA blir resultatet temmelig sikkert økonomisk og sosial katastrofe. Hvis ikke Gud (eller noen med større makt og mere penger, fx Kjell Opset) holder sin hånd over, og beskytter de som ikke vil beskytte seg sjøl.

Her skulle jeg egentlig referere hovedinnholdet i foredraget mitt på Høyanger i juni. Men fordi det viktigste for meg var nettopp denna reaksjonen etterpå, og diskusjonen vi stort sett IKKE fikk om det, skal jeg nå ikke bare gjenta noen poenger derfra, men åsså prøve å provosere til videre ordskifte.

(3. mennesker, samfunn, teknologi)

Historia til menneskeheten kjenner minst 4 svære, teknologiske
revolusjoner, som har forandra samfunnet fra topp til bånn:

- Jordbruksrevolusjonen, som i noen deler av verden starta for kanskje 10 000 år sida,

- Damprevolusjopnen (den 1. industrielle revolusjonen), som starta rundt år 1800,

- Bensin- og elektrisitetsrevolusjonen, som var godt i gang rundt år 1900,

- "Datarevolusjonen" (It-revolusjonen, kommunikasjonsrevolusjonen osv. osv - kjært/fælt/svært barn har mange navn) som er i full gang før år 2000.

Når det gjelder teknologiske revolusjoner, er det viktig at vi forstår at hovedsaka er ikke MASKINER, men MENNESKER. De handler ikke om at noe blir finni opp (fx forbrenningsmotoren), men om at
noen tar maskinene i bruk (fx at fiskere i Norge tar i bruk motor i småbåter istedenfor årer og seil).

For å forstå teknologiske revolusjoner, trenger vi altså ikke først og fremst å forstå teknologi (skjønt det er nødvendig). Det er VIKTIGERE å forstå forhold i menneskesamfunnet, som gjelder bl.a. økonomi og kultur.

Det siste er aller mest undervurdert. Folk tar nemlig ikke i bruk maskiner BARE fordi de er billige eller "nyttige". De tar dem åsså i bruk fordi de passer inn et eller anna sted i kulturen (fx fordi det er mange småbåteiere langs Norskekysten) og fordi det fins et visst kulturelt nivå som gjør at folk kan beherske
teknologien (det fins nok folk som har greie på motorer). Dessuten handler teknologi om drømmer, om symboler, om sosiale håp. (Enkelt uttrykt: Når ungdommer i Oslo går med mobilsvar i beltet, er det fordi de vil værra hippe og ønsker seg kjærster.)

Teknologisk REVOLUSJON snakker vi om når

- en teknologi slår gjennom, på et helt område, og kanskje i hele samfunnet, RASKT. Jo raskere og mer omfattende, jo større revolusjon.

- dette teknologiske gjennombruddet fører til OMVELTNING av åssen (og hvor!) folk lever, produserer, handler osv. Jo større revolusjon i teknologien, jo mer omveltning i samfunnet.

I Norgeshistoria kjenner vi til åssen den første industrielle revolusjonen (dampen) utvikla Christiania fra en søvnig småby med under 10 000 innbyggere får år 1800 til en ti ganger så stor storby 100 år etter.

Industrien, kystrutetrafikken, togene osv som var et produkt av den første industrielle revolusjonen, fikk byer til å vokse opp over hele landet, og slo svære høl i den gamle, nokså lukka bygdekulturen, som i deler av landet hadde vært temmelig uforandra i flere hundre år.
Den moderne norske politikken - med alt fra fagforeninger og målrørsle til partier og politiske aviser - er et produkt av denne første industrielle revolusjonen.

Den andre industrielle revolusjonen skapte, som nevnt, på et øyeblikk byer som Høyanger og Rjukan... Oslo vokste til 1/2 million, og et sluttprodukt blei fantastiske "byer" på søyler i Nordsjøen der det bodde og jobba like mange som i mange norske småbyer rundt år 1800. Bilen, flyet, elektrisk lys, samlebåndet, små motorer i alle hjem (vaskemaskiner, vifter, mixmastere), telefonen, radio, fjernsyn - alt dette skapte et moderne "BY-Norge" der sjøl de fjerneste bygder på et vis blei forstadskommuner til storbyene.

Dør Høyanger? - del 1

Sentraliseringa - statbyråkratiets veldige vekst i det sjølstendige Norge, sammenslåing av kommuner, avfolking av utbygder, suget etter å få ungdom inn til storbyene, sammenslåinga av bedrifter, og til slutt, det store støtet for å få Norge inn i EU - henger nøye sammen med utviklinga av den andre industrielle revolusjonen.

- Erfaringer fra disse tidligere industrielle revolusjonenene og

- analyse av det norske samfunnet, økonomien og kulturen og

- kunnskap om teknologier som er på vei (under utvikling, eller allerede ferdig utvikla!)

gjør det mulig for oss, å til en viss grad forutsi hvorfor, åssen og når den neste teknologiske revolusjonen vil utvikle seg, og

forutsi noe om hvilke virkninger den vil få i det norske samfunnet.

(4. Tre brutale lovmessigheter.)

Det går an å slå fast flere lovmessigheter, som gjelder for
industrielle revolusjoner. Jeg nevner bare enkelte av dem her:

- Teknologi bryter gjennom I SPRANG.

Utviklinga skjer IKKE jamnt, litt etter litt. I 1900 var det 3 biler i Norge. I 1920 var bilen brutt gjennom. I 1960 sto vi unger utafor butikkvinduene i Oslo og glodde på prøvebildet på fjernsynsapparatene. I 1970 var det iddiotkasse i nesten hver heim.

Månten etter at jeg var på Høyanger, i juli 1995, gikk Norge forbi Sverige og Finland og blei verdensleder i mobiltelefoner pr. innbygger. Hvem hadde trudd det for to år sida? Gjennombruddet var et skred, som begynte i (kanskje) mars 95 - det skjedde altså lynraskt.

Den som trur at utviklinga skal gå langsomt og at vi skal få mange år på å forberede oss, når en ny teknologi først slår gjennom, ligger altså an til å få svinebank!

- Teknologi virker voldsomt på BOSETTING.

Alle tidligere teknologiske revolusjoner har FLYTTA folk i massemålestokk, raskt og brutalt.

JORDBRUKSREVOLUSJONEN flytta, i følge moderne historisk teori, hele folkeslag, når dyrkinga gjorde at folketettheten blei så stor at de rykka inn og koloniserte områder som før hadde vært brukt av jegere og samlere. Noen språkforskere mener at når språka har samme røtter fra Norge og England til Persia og India
(indoeuropeiske språk) eller i store deler av det svarte Afrika (bantuspråk), så skyldes det at nokså små folk for mange tusen år sida oppdaga jordbruk, og dermed i veldig fart spredde seg over svære kontinenter.

HURTIGHETA i byutviklinga i Vesten i de siste 200 åra er godt kjent for oss. Akkurat nå skjer ei enda hurtigere utvikling i den 3. verden, der byer som Lima (Peru) på 50 år vokser fra 1/2 million til (kanskje) 10 millioner. Før år 2000 vil (i følge FN-statistikk) et flertall av menneskeheten for første gang bo i by
- i slumbyer i den 3. Verden. Denne utviklinga er skapt av bensinen og elektrisiteten.

Disse svære folkeforflyttingene har aldri vært FRIVILLIGE! (Utviklinga på Høyanger har vel åsså gitt eksempler på det?) Så når Ottar Brox for noen år sida sa, at det er SIKKERT at bosettningsstrukturen i Norge i framtida vil bli som nå, snakka han - tull.

- FØRST slår teknologien gjennom. Så går det noen år. SÅ kommer raset av samfunnsmessige omveltninger.

Eksempel: Bilen. Den hadde etablert seg rundt 1920, antallet biler vokste langsomt til 1950, så tok tallet virkelig av. Men etter 1950 (altså etter 30 år) begynte åsså utbygginga av SOVEBYER virkelig å skyte fart rundt storbyene (fx Lambertseter i Oslo), og tidligere småbyer/bygder forvandla seg til sovebyer (fx
Lillestrøm utafor Oslo).

Det sosiale livet der blei prega av at folk jobba et anna sted og satt hjemme i stua om kvelden. Handelen blei mer og mer avhengig av at folk MÅTTE ha motorisert trillevogn for å gå i butikken. Det blei, som lastebileierforbundet sier, sånn at "Uten bilen stopper Norge!"

Det som skjer, er at folk FØRST vender seg til å bruke den nye teknologien "på gammaldags måte" (fx bil istedenfor hest i varetransport). SÅ oppdager de, etter noen år, at det går an å bruke den nye teknologien til å gjørra ting som før var umulig (kjøpe billig tomt langt på landet og kjøre til jobben, istedenfor å gå/ta trikken.)

Sånn vil, åsså i framtida, ny teknologi FØRST bli introdusert på jobben, i heimen, osv. Så "trekker utviklinga pusten" ... og så kommer ET RAS av forandringer.

Fortsettelse på Dør Høyanger?