5000 skoler på nettet? - del 2

Fortsettelse 5000 skoler på nettet?


KOMMER GUDMUND NED AV GJERDET?

Jeg skriver dette i begynnelsen av februar. På software 1995 er det akkurat avslutta et seminar som It-politikk for skolen.

Gudmund Hernes skulle dit og holde åpningsforedrag. Og pressekonferanse. Og noen hadde venta at nå skulle han slippe ut noe viktig nytt. Men hva sa han, egentlig?

Omtrent det jeg hadde rekna med på forhånd.

Dvs, det sa han IKKE. For som noen av oss også kanskje hadde tenkt, så sa han INGENTING. Han kom nemlig ikke (som så ofte før), men sendte en statssekretær isteden.

Hun sa også nesten ingenting.

Bortsett fra at det var fint med It på skolen, men det kunne ikke staten bruke mer penger på.

Her var altså alt ved det gamle.

Derimot sa flere av de gutta som JOBBER for deptet med å LAGE en ny IT-politikk som skal komme seinere i vår, lyder som tyder på at de syns at noe må gjørras, nå.

Dessuten bekrefta UNINETT-sjefen Petter Kongshaug ting som han har sagt, bl.a. i et brev som blei offentliggjort av Heidi Egede-Nissen i Computerworld og i intervju med meg i programmet Sånn Er
Livet, NRK radio P2. Han sa bl.a. at:

5000 skoler på nettet? - del 2

- Det er viktig at folk i hele skolesektoren lett kan snakke med hverandre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvis UNINETT skal kunne spille noen rolle, så trengs det en (politisk) strategi på nasjonalt plan.

- Det billigste vil være å gjennomføre sentrale forhandlinger om harde og blaute varer og linjer.

- Sånne forhandlinger må føre til etappevis tilknytning av skoler over et endelig, KORT tidsrom.

Her trengs det altså PLAN, MANDAT, og TIDSPLAN. For å få hekta på 4408 (i følge Kongshaug) skoler.

Dermed har vi problemstillinga satt på spissen.

Kommer hr. minister'n til å hoppe ned av gjerdet og slå til? Eller blir han sittende og gjør ingenting?

HVIS HERNES HAR PEILING...

For Hernes er det et problem at hans FORRIGE store skoledata-sak gikk så usedvanlig på trynet: Winix...og det kan kanskje skremme ham til å bli svært forsiktig og sitte alt for lenge på gjerdet?

På den andre sida: skal han vise at han kan FÅ TIL NOE, må han snart røre seg nå. (Til Bringsværds utmerka fynord "Den som står med begge beina på jorda, står stille", kan vi her føye til et noe beiskere, fra Arnljot Eggen: "Den som sitter på gjerdet, blir sittende fast i piggtråden".)

Og Nett for skolene holder på å bli Ei God Sak. Den blir stadig bedre utreda. Det handler ikke om å kaste ubestemte mengder gryn bort på Tåkevare ("Whapourware") men prøvde produkter, til en kjent pris. Altså ingen gjentakelse av den vonde erfaringa med W...

Fremmer Hernes dette forslaget, kan han få støtte fra politikere og miljøer (lærere, elever!) som normalt ikke elsker ham, men som likevel blir nødt til å innrømme at dette ei stor og flott og nyttig sak.

Norge er et lite, rikt og høyt utvikla land, sosialt ganske homogent (likt over det hele, med mye mindre indre forskjeller enn fx USA) og med en snobbete datakultur, der folk raskt kjøper en masse prestisjekasser de ikke har bruk for!

Alt dette gjør at det er MULIG å gjennomføre en sånn reform med stor gjennomslagskraft i Norge. Og akkurat dette er vel ikke gjort i noe anna land i VERDEN?

Det bør væra en uimotståelig fristelse for en fyr som Hernes, som vil være visjonær, til å slå til nå.

Og hvis han lar vær, SMULDRER sjansen til at KUF kan gå inn og gjørra no stort og fint måned for måned, ettersom de rike og framskredne skoleeiera går igang hver for seg. Hernes må gripe
sjansen, eller glippe den. Time and tide wait for no man!

(Gudmund! Jeg skriver om deg i 3.person fordi du sikkert helst vil finne ut sånt sjøl, og ikke ta råd fra sånne syrlige kritikere som deg. La meg derfor si, vennlig støttende og oppmuntrende som jeg er, at jeg tipper du er en luring, som har innsett alt jeg har sagt her før du leste denne artikkelen.)

(Men hvis du ikke får ut finger'n...blir jeg også nødt til å innrømme at jeg tok feil, og du er dummere enn jeg trudde.)

5000 skoler på nettet? - del 2

Alt i alt trur jeg at G. H. er en rasjonell mann - og at det altså er grunn til å tru at han viser det ved å få til et konkret forslag. Ja, kanskje alt nå, i vår.

SLANGEN I PARADISET

Informerte folk i lærer-og elevorganisasjoner skjønner sikkert
at alt er ikke gloria.

Forslag fra Gudmund? Gloria for skolen? Tvert imot!

La oss flå vekk alle innvikla tekniske spesifikasjoner, tariffer for linjeleie og anna sånt kludder, og se på hva Hernes KANSKJE vil tilby skolene - hvis han tilbyr NOE:

UNINETT/Kongshaugs forslag går grovt sett ut på å gi skolene gratis bokser som de kan henge sine lokalnett på. Bokser nok til alle skoler anslår han til omlag 50 millioner. (Bare videregående skole anslo han, i radiointervju med meg, til omlag 1/10 av denna summen.) Dessuten forutsetter detta forslaget en sentral opprustning i UNINETT, som staten betaler.

Hernes (eller hans spøkelse, statssekretæren) sa på Software 95 at mer penger til IT i skolene kom ikke på tale. Og spesielt ikke noen IT-milliard! Nå kan det hende at Gudmund syns at 50
millioner ikke er "mer penger". Det er i hvert fall absolutt ingen milliard.

Men for skolene er det bare BEGYNNELSEN når den fine kassa og tilknytninga til UNINETT kommer.

For hvis de ikke har noe å HENGE i denne kassa PÅ SKOLEN - ingen skjermer, tastaturer, ikkeno LOKALNETT - så kan de ikke få til det som er hensikten med hele greia: At MANGE lærere og
elever skal kunne sitte og jobbe på nettet SAMTIDIG.

Innkjøp av alt detta, sier Deptet, skal "skoleeierne" stå for. Altså kommuner og fylker. Som alt nå sparer på skolen.

HENSIKTEN med å knytte alle til samtidig og dekke utgiftene sentralt, er å få ALLE MED. I praksis vil det at staten ikke betaler de svære LOKALE utgiftene likevel bety, at mulighetene blir dårligere i fattige kommuner i utkanten.

IKKE BARE BOKSER OG PROGRAMMER

Dessuten gjelder Nett i skolen ikke bare teknologi - sentral tilknytning, lokale bokser og skjermer og programmer og greier.

Det er faktisk noe anna som er viktigere. Det er mennesker - dvs opplæring av mennesker, og det betyr PEDAGOGIKK.

5000 skoler på nettet? - del 2

Du kan'ke bare gi folk en høvel og si: Sett igang og lær bort sløyd. For hva hvis lærer'n aldri har tatt i en høvel før?

Da må han a) først lære sløyd sjøl. b) så lære å lære bort sløyd.

Lærerne, dissa gamle, grå og slitne hverdagsheltene, må lære å bruke Nettet sjøl. Og det koster tid og penger - det skjønner alle. (bortsett fra kanskje noen topp-politikere?)

Og NÅR de har lært det, må de lære PEDAGOGIKK for området - å BRUKE det på en måte som unger kan ha nytte av. Men pedagogikken de skal lære bort er for det meste ikke laga ennå! Det sitter folk på hver sin tue og er flinke og jobber med sånt, men her er vi tidlig i verden.

Og utvikle sånt, koster også arbeid, og penger.

Å ha BARE bokser og linjer, men IKKE læreropplæring og pedagogikk, det er som å få video - men ikke noe å spille på'n. INNHOLDET er viktigst, ikke boksen den spilles på.

Men hvem skal betale utgiftene for detta, ettersom det ikke skal betales sentralt fra? I PRAKSIS vil Hernes sikkert mene at det kan skoleeierne fixe ved å være "mer effektive" og "knipe litt her og der".

Altså i praksis ta penga fra de blinde og dyslektikerne og hjelpetimer til hyperaktive og vedlikehold og sandstrøing om vinter'n og andre nødvendige ting, sånn som politikera pleier.

LIKEVEL, KJÆRE VENNER, LIKEVEL...

I en sånn situasjon kunne det sjølsagt være fristende å si NEI TAKK! hvis/når et tilbud om å knytte skolen til nettet kommer. Ikke før vi får penger til det viktigste på andre områder, som politikera har forsømt!

Ei sånn reaksjon er forståelig. Men den vil væra feil. FORDI:

Både elever og lærere TRENGER datarevolusjonen inn i skolen. Det er en viktig velferdssak. Det gjelder også skolens framtid. Og det går FOR SEINT nå.

Nett til 5000 skoler - kanskje på 2 år? I HVERT FALL på under 4 år! kan reise denne viktige saka OVERALT.

Mange skoler vil ikke kunne utnytte tilbudet godt i begynnelsen. Men dermed blir spørsmålet om utstyr, undervisning og pedagogikk helt klart, og det går an å jobbe videre med det.

La Nett-tilknytninga ligge, og hele saka ligger og råtner og stinker på ubestemt tid.

Mange skoler har dessuten NOE utstyr, og EN DEL kompetanse, og kan begynne å utnytte det de har, lære og utvikle ting STRAKS.

Dessuten kan Nettet bli et nytt medium for demokratisk kommunikasjon mellom skolefolk - elever, ansatte, lærere. (Og særlig hvis organisasjonene er klar over det, stiller krav og skolerer folk for det!)

For å utveksle praktiske erfaringer. Spre pedagogikk - all slags pedagogikk, ikke bare datapedagogikk. Og utveksle paroler, stille krav!

Alt dette gjør at å hekte skolene på Nettet SÅ FORT SOM MULIG blir et NØKKELSPØRSMÅL, som mange andre avhenger av.

Altså er det viktig at skolefolk og organisasjonene skjønner sine interesser her. Og ikke tviler og venter, sjøl om reformen fra starten av ikke får den forma som hadde vært best for skolene og landet.

Hernes BURDE ha sneia en liten milliard, fx. av noen av de trygdepenga som blei brukt på å betale jappe-moroa til konkurse banker...Og rusta opp skolene på brei front, i og utafor datasektoren!

Men når det IKKE skjer, er skolene på Nettet likevel et skritt i riktig retning. En BIT av det vi trenger, som vi bør være med å legge på plass, så vi kan slåss for NESTE bit.

5000 skoler på nettet? - del 2

SLUTTORD TIL DATAINDUSTRIEN

Helt i enden her, noen ord til DATAKAPITALISTENE. Dere i bransjen, som lever av å selge dissa varene...

Jeg, som er sånn forstokka gammal rød mann (antikapitalist!) sakner i denna situasjonen sårt LURE DATAKAPITALISTER.

Det æ'kke min bisniss å hjælpe pengefolka til å skjønne hva som er bra for dem, sånn allment sett. Men det pussige er, at på akkurat dette området svarer databransjens interesser ganske bra til folkets interesser. (Skoleelevenes. Læreras. Nasjonens.)

Dette lyder ha-stemt, men er egentlig nokså lett å se:

- Ungdom i skolen nå har interesse av ei dataopplæring som bare så smått er kommet i gang, ut fra det de skal drive med i resten av sitt liv.

- Lærere har interesse av det, fordi de faktisk bryr seg om elevene sine, og fordi de vil ha fordel av det sjøl, faglig.

- For den norske nasjonen er rask spredning av kunnskap viktig både for økonomien og demokratiet.

Databissnisfolk, nå. Hva er deres interesser? Om vi glemmer at de kanskje bryr seg om Ungdommen og Demokratiets Framtid, akkurat som andre folk, så kan vi jo gå ut fra at de er interessert i å tjene penger! (Det er jo egentlig jobben til kapitalister, er det ikke?)

Rask SPREDNING av bruk av datateknologi til ALLE deler av det norske samfunnet, betyr at MARKEDET for databransjen vil øke enormt. Er ikke det lett å forstå?

5000 skoler på nettet? - del 2

Når det gjelder skolene og UNINETT, nå. Enkelte kommerse nett-selgere kan tenke at faen heller, det er jo mye bedre at det overlates til private...Så får vi vår bit.

Det er KANSKJE et poeng, ut fra deres isolerte synsvinkel. Men kanskje IKKE! For ei reint privat, kommers løsning for skolene, vil bety at Nettbruk sprer seg LANGSOMMERE i skoleverket som
helhet.

De skolene som HAR kjøpekraft...kjøper seg plass på Nettet. Sjølsagt gjør de det!

Men problemet er, som alle veit (bortsett fra japper som har vært utenlands siden 1985?) at svære deler av norsk skoleverk har LITE kjøpekraft! Og vi trenger at elevene som kommer derfra OGSÅ er med på Nettrevolusjonen.

At det problemet IKKE vil bli løst av det private markedet, uten statlig hjælp, må sjøl den mest mørkeblå høyremann kunne forstå.

Derimot kan statlig hjælp føre til mye MER Nettbruk, som igjen kanskje også kan øke markedet for kommersielle Nettselgere.

HVOR ER DATALOBBYEN?

For databransjen SOM HELHET vil 5000 skoler på Nettet være et svært skritt framover. Både som markeder for alle slags harde varer, blaute varer og tjenester. Og som fabrikker som spruter ut i samfunnet folk som er databrukere.

5000 skoler på nettet? - del 2

Dette er lett å forstå. Det jeg skulle ønske, var at det fantes lure datakapitalister som trakk konsekvensen av det.

Smarte bransjer, som ser at deres politiske interesser kan tjenes/trues av politiske vedtak, ligger på politikera og driver med noe som heter LOBBYING.

Moss Glassverk f.eks. Se som de pirker i Berntsen når de skal ha'n til å tjene interessene deres! I det siste halvåret har de hatt Leppa Fra Grodud ute på flatmark, og jaga'n hit og dit.

Eller Kjøttindustrien. Da de fant ut at NHO hadde tatt kontingenten deres og ville bruke den til propaganda for EU - enda kjøttindustrien var mot. Hele landet hørte åssen de skreik! NHO måtte gi seg, kjøttsjefene kjørte penger over på NEI-sida, og det betydde nok minst en tiendels prosent...

Skjønner dere, dette handler ikke om glass eller JA/NEI, men om å forstå situasjonen sin og være TYDELIG.

Databransjen ekspanderer enormt, og dessuten skal den drive med INTELLIGENSINDUSTRI. Men den virker lite intelligent, sammenlikna med andre bransjer. Mer sånn dinosaur: Stor rompe, lite hue.

5000 skoler på nettet? - del 2

Akkurat nå skulle jeg ønske at hue var større. At det fantes en TYDELIG gruppe i bransjen som kunne si til seg sjøl at "5000 skoler på Uninett innen to år er i vår interesse", og derfor bestemte seg for at "da må vi lobbye for å få det gjennom!"

Og som breiere og på lengere sikt, stilte seg spørsmålet:

"Hva kan vi, lure datakapitalister, gjøre for å støtte en politikk som betyr en raskest og breiest mulig utvikling av dataopplæringa i skolen?"

Pengegutter som jobber i bransjer som selger skrot og sprer søppel, de forstår å stille sånne politiske spørsmål. Men penga i databransjen, som faktisk nå sprer varer som er sosialt og økonomisk viktige og nyttige, de skjønner'e ikke!

Eller tar jeg helt feil? Er det bare jeg som ikke får øye på dem?

tron øgrim

(skrivi i februar 1995)


Vil du til den FØRSTE eller
ANDRE skoleartikkelen?