Vinnerartikkel: Inntrykk fra Fredsparken i Shanghai

Under mitt 1 1/2 års opphold i Kina i 1995-96, sendte jeg mange reisebrev hjem til venner og familie. Her er en liten smakebit.Av: Marit S. Andreassen

Fremmed i Kina

  1. Artikkel to: Vindsuset etter Take off Travels konkurs
  2. Vinnerartikkel: Inntrykk fra Fredsparken i Shanghai

Jeg har slått meg ned på en benk under noen store trær som vaier i den deilige brisen og gjør de 30 gradene litt mer behagelige. Jeg spiser medbrakt lunsj og leser lokalaviser hjemmefra. Rett foran meg går en 3-4 meter bred kanal som munner ut i en innsjø omkranset av oleandertrær i rosa og hvitt.

Kinesisk operasammensurium

Ute i innsjøen er et lysthus, som man kommer til via en sikk-sakk-bro, og her er det musikkøvelse. En gammel mann spiller fløyte mens han vugger i takt med musikken (forekommer meg vanskelig å fornemme noen takt), en annen spiller erhu, et strykeinstrument med to strenger, med skjærende, klagende lyd. Enda mer skjærende er stemmen til den kvinnen som synger etter et librettohefte. Av og til gjør hun bevegelser som for å understreke teksten. Hun følger melodien til de to musikerne, noe som forekommer meg å være tilnærmet umulig. Rett bak meg, i et lysthus inne mellom trærne, er et annet selskap i gang med sin operafremførelse, og lydinntrykkene fra de to "scenene" blir et herlig sammensurium. Rundt om på benkene sitter pensjonister og prater, vel og merke på benkene i skyggen, ingen er så gale at de tar plass i sola.

Et merkelig syn?

Gjennom kanalen passerer stadig små båter, bemannet med familier på parktur. En liten gutt er styrmann på en båt, han får se meg og roper

- Pappa, se, der er en "waiguo ren"- en utlending, hvorpå hele styrmannsoppgaven er glemt, rattet snurrer rundt, og bare en hurtig inngripen fra pappaen redder dem fra et ublidt møte med kanalbredden.

Jeg har opplevd mange artige episoder der folk har vært mer opptatt av å se på meg enn av navigeringen, og dermed har rent på land, i et tre el.l. Med den ruslefarten disse båtene gjør, er det aldri snakk om annet enn et lite dunk.

Cola-smil

Hjelp - en slange! Ikke farlig i Kina. Her er slanger mat.
Foto: Dag Scheve Foto: Dag Scheve Vis mer

Rundt meg sirkler en eldre mann med et par plastposer, setter seg ei stund på nabobenken, går en liten runde, kommer tilbake og setter seg igjen, og venter --- på at Cola-boksen min skal bli tom. Når den er tom, blir man beskjemmet over det brede smilet og takksigelsene når han får boksen. Så kan han rusle videre på jakt etter nye bokser. Jeg hiver aldri en brusboks, men om man skulle gjøre det, blir den alltid funnet av noen som leter i søppelet. I Kina tas alt vare på og resirkuleres, til og med den lille ringen som man åpner brusboksene med.

Hører man ei bjelle ringe gjennom gatene, er det en innsamler på vei, han vil gjerne ha papiret ditt, aviser o.l. Jeg ser at det veies, og at folk får noen øre for det. Like bortenfor her er en stor plass hvor papirbuntene leveres. Dit er det en stadig trafikk med bunter av papir og papp som skal leveres, og de fraktes på sykler, kjerrer og rygger.

Nysgjerrig vennlighet

Tilbake til parken: Trærne beveger seg i vinden og sola får av og til fritt leide til benken min. Ei blid dame dukker fram fra buskene og sier at hvis den plager meg, er det ledig plass på en benk inne mellom trærne.

To 12-14 år gamle gutter kommer forbi.

- Hello!

De vil gjerne prate engelsk og kommer med standardspørsmålene: Hva heter du? Hvor gammel er du? Hvor kommer du fra? Svaret avstedkommer kommentarer fra pensjonistbenkene inne mellom buskene:

- A,a, Nuo`wei ren, bu shi Yingguo ren. (Hun er norsk, ikke engelsk.)

Etter en liten runde, kommer guttene tilbake med en slange i en plastpose. Med min inngrodde panikk for slanger, sier jeg at jeg ikke liker denslags kryp, hvorpå guttene vinker og sier

- Bye-bye, let us go together!, setter seg på en benk litt lenger borte og slipper slangen ut av posen. Hva som videre skjedde, var jeg ikke vitne til, ble plutselig veldig opptatt av avisen, men jeg er sikker på at krypet ble tatt med hjem til middagsbordet.