Vinnerartikkel: Et besøk i Hangzhou

Kineserne har en særlig forkjærlighet for sjøer. Gjennom årtusener har sjøenes skjønnhet blitt beskrevet i dikt og prosa, og har bidratt til at kineserne ser på disse gjennom et romantisk slør.Av Marit S. Andreassen

Vann er viktig i Kina.
Foto: Dag Scheve Foto: Dag Scheve
Vann er viktig i Kina.
Foto: Dag Scheve Foto: Dag Scheve Vis mer
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Mens vi bodde i Shanghai for noen år siden, ønsket vi å ta en tur til Hangzhou, en "liten" by med 1.5 mill. innbyggere som ligger 3 timers togtur fra Shanghai. Å ordne billetter og hotellrom i Kina er slett ikke så enkelt som i Norge, men med litt hjelp fra min manns arbeidsplass, var endelig alt klart . Vi lette vi oss fram til vår togavgang på den digre, kaotiske jernbanestasjonen i Shanghai, entret togets 2. etasje, og ble sammen med noen tusen andre fraktet til vårt mål gjennom frodig jordbruksland med korn, frukt og grønnsaker, med flittige arbeidere med bøyde rygger, hakker og spader overalt.

Sjøenes land

Vi hadde snaue to dager til rådighet, og valgte å konsentrere oss om omgivelsene utenfor selve bykjernen. Sentralt her er Xihu (Vestsjøen), 3 ganger 3 km stor, bare 2 m dyp. Kineserne har en særlig forkjærlighet for sjøer. Gjennom årtusener har sjøenes skjønnhet blitt beskrevet i dikt og prosa, og har bidratt til at kineserne ser på disse gjennom et romantisk slør. Det er utpekt 10 steder rundt Xihu som skal være særlig vakre, og kunsten her består i å iaktta de mange nyansene som sola og månen skaper. Her finner jeg en god parallell til oss her i Nord-Norge, som er opptatt av midnattssol, nordlys og det spesielle vinterlyset.

En vandring rundt og en rotur på Xihu er en drøm for mange kinesere, og Hangzhou er et populært mål for bryllupsreisen. Vi var heldige å få følge med et nygift par på vår rotur. Vi startet tidlig, mens morgendisen ennå la et trolsk skjær over alt. Etter hvert fikk sola overtaket, og åsene rundt byen dukket fram. Vi besøkte 2 av de kunstig anlagte øyene i sjøen, og på roturen ut dit ble vi underholdt av min mann som sprudlet slik at vår guide/roer utbrøt "Ni hen gaoxing". (Du er svært lykkelig). Han fikk også overta den ene åra, og følte seg straks hjemme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjelens tilflukt

Den beste måten å utforske omlandet på, er fra sykkelsetet, så vi leide oss to gamle vrak og tråkket i vei. Vi besøkte nydelige parker, spiste nista på en benk under piletrær med utsikt til tepper av lotusblomster, og hadde et lengre stopp på Linyin - "Tempelet for sjelens tilflukt", et av Kinas mest berømte buddhisttempler. Det ble opprinnelig bygget i år 326, og hadde i sin storhetstid over 75 haller. men det har flere ganger blitt utsatt for ødeleggelser, og det som nå står, er en rekonstruksjon fra år 1900. Hit kommer mange pilegrimmer for å be om Buddhas beskyttelse, om god høst og om helse for familien. Kvinnene bærer gule bønneposer, og de som har gått hele runden, fester en rød blomst i håret. Ofte kan man se kvinner som gnir seg oppetter en søyle, de ønsker å overføre noe av tempelets kraft til en syk del av kroppen sin. Ved inngangen selges røkelsespinner, og hele området var stinnt av røyk.

Flygende fjell


Like ved tempelet ligger et 167 meter høyt fjell, med det velklingende navnet "Fjellet som fløy fra det fjerne". En indisk munk som besøkte stedet for flere hundre år siden, sa at akkurat det samme fjellet hadde han sett i sitt hjemland, og lurte på når det hadde fløyet til Kina! Fjellet har utallige trapper og stier hvor vi vandret i tett skog. Ved foten av fjellet er der ikke mindre enn 380 skulpturer hugget inn i fjellsiden, dette ble gjort i årene 900-1400. Et fantastisk skue!

Kuppet til te-drikking

Sykkelturen fortsatte oppover i åsene hvor teplantasjene ligger tett, delvis anlagt i terrasser. Veien ble etter hvert ganske bratt, og hadde det ikke vært for at vi hele tiden befant oss i tett bambusskog, kunne vi sammenlignet landskapet med Madeira. Vel framme ved Drake-kilden ble vi "overfalt" av et kobbel med damer som pratet i munnen på hverandre, gestikulerte og ropte, vi forstod at de ville ha oss som gjester i "restauranten" sin hvor de serverte te. Restauranten bestod av et langbord i grøftekanten, med minikrakker til å sitte på. Teen de serverte var den berømte Longjing-teen, som regner for å være den beste i Kina, og den var brygget på vann fra Drakekilden . Vi hadde en artig halvtime her, men måtte bryte opp for å ta fatt på heimturen.

På vraksyklene med dårlige bremser ble turen ned de bratte bakkene mer slitsom enn turen opp, men vi kom da velberget ned. På slettene inn mot byen passerte vi Tiger-kilden. Her har vannet så høy overflatespenning at teen løfter seg 3 mm over koppens kant uten å renne over.

Silkemuseum

Vi rakk ikke å se så mye av byens sentrum, som Marco Polo besøkte og beskrev så begeistret allerede i 1280. "Byen har 1 million innbyggere, har 12.000 steinbroer, 3.000 badeanstalter og 10 store markedsplasser med overflod av alt spiselig, av perler og kunst, og det er visselig sant at disse menneskene spiser både kjøtt og fisk til samme måltid", fortalte han. Men da vi hadde fått til et besøk på silkemuseet hvor hele framstillingsprosessen ble vist, fra silkeormene, spinningen, vevingen, fargingen til de ferdige plagg, samt spaserturer langs Xihu i lune kvelder, speidende ut over blankstille vann, og med små flaggermus flaksende omkring ørene, ja da kjentes det som om vi hadde fått oppfylt vårt ønske om å oppleve det beste av Hanzhou.

  • Tilbake til konkurranseartikkelen her.