Verdens styggeste by?

Alle bilene stuper inn i krysset samtidig og ender opp en i uoppløselig trafikkfloke. Trafikkpolitiet har forsvunnet, og trafikklysene blinker tafatt. Alle står på hornet.

SKOPUSSER: Skopusserne er overalt. En sol eller to - cirka 3.50-7 norske kroner - koster tjenesten.
Foto: Inga Ragnhild Holst
SKOPUSSER: Skopusserne er overalt. En sol eller to - cirka 3.50-7 norske kroner - koster tjenesten.
Foto: Inga Ragnhild Holst Vis mer
[Ugjyldig objekt (NAV)]

- Dette er ekte latinsk galskap, sier sjåføren.

Vinduene er lukket, det er sju mennesker i bilen og eksosen siver inn. Indianere med bedende blikk trygler om å selge fillete poser med toalettpapir. Tre unggutter knuser vinduet i nabobilen og raner føreren, treåringer med størknet snørr på kinnene banker på bilvinduet med ørsmå knyttnever:

- En sol til ett brød, señorita, klynker de.

Jeg er på vei fra Jorge Chavez Internasjonale flyplass i Lima og inn til sentrum, en tur på 12 kilometer. Det er en tur som under andre omstendigheter kanskje skulle ta et kvarter, men her tar turen to timer.

- Herregud, hvis jeg ikke får luft snart, dør jeg, tenker jeg.

Etter halvannen time svinger vi inn i La Molina, en av de bedre bydelene i Lima. Jeg ser en garasjeport i nylakkert teak, og en filial av Kentucky Fried Chicken, og tenker at jeg er reddet.

Rike turister

Lima har 7.1 millioner innbyggere fordelt på 34.802 kvadratkilometer. Byen ligger ved kysten, og Stillehavet velter innover den lange vakre strandlinjen. Den flotte stranden med den langsgående asfalterte veien er det hovedsakelig byens velbeslåtte som får nyte godt av. Bydelen Miraflores med sine lekre skyskrapere, eksklusive restauranter og prangende kjøpesentre ligger vendt ut mot stranden. Her selges kopier av små katolske husalter med andeskoloritt, håndstrikkede alpakkagensere, t-skjorter som koster en normal peruansk ukelønn, og praktfulle tepper. Her kan en kjøpe en anstendig kopp kaffe, og det er papir på toalettene. Det er hit turistene drar.

Forlatte barn

MIRAFLORES: Flotte skyskrapere og prangende kjøpesentere ligger vegg i vegg i bydelen Miraflores.
Foto: Inga Ragnhild Holst
MIRAFLORES: Flotte skyskrapere og prangende kjøpesentere ligger vegg i vegg i bydelen Miraflores.
Foto: Inga Ragnhild Holst Vis mer

Vi drar ut for å more oss og handle litt i de utallige forretningene i handlegaten Jr de La Unión i sentrum av Lima. På fortauskanten sitter en liten jente på cirka tre år. Småjenta slurper matt i seg isen. Ved siden prøver en politikvinne å mate henne med is og snacks. Småjenta stirrer ut i luften, og mye av isen ligger i striper på det lille runde kinnet. Jeg rives sønder av oppsynet av den lille indianerjenta med sin lue og møkkete små kinn. Hun har sannsynligvis kommet ned fra fjellene med foreldrene slik som så mange andre – hun har de røde kinnene som folkene derfra har.

- Hva har skjedd, vil jeg vite.

- Hun har kommet bort fra foreldrene sine, men jeg ser etter henne en stund for å se om foreldrene dukker opp, sier politikvinnen.

Folk i Lima forteller at det er sjelden at foreldrene etterlater barna sine, men at det er vanlig at foreldrene setter barna fra seg for at de skal vekke medlidenhet og trekke noen soles. Ofte står de et lite stykke unna og holder oppsikt med barnet. Dersom dette er tilfelle, har de lykkes smertelig med sitt inntjeningsprosjekt. Politikvinnen sier at dersom de ikke dukker opp blir hun fraktet til et senter for foreldreløse barn. Ifølge Instituto Nacionál de Estadística e informática i Peru lever vel en femtedel av barn mellom 0-14 år i Lima i ekstrem fattigdom. Instituttet har ingen statistikk på hvor mange av disse barna som er i arbeid, men gatebildet gir umiddelbart et inntrykk av at barna er en nødvendig bidragsyter i familieøkonomien. Det er ikke noe enkelt arbeid barna er satt til. De gnukker iherdig på bilrutene i trafikken – mange av dem rekker knapt opp til vinduene – de selger is og drops, samler flasker, pusser sko og tigger for seg selv og foreldrene. De sprinter mellom bilene og haugene av søppel i midtrabattene på veiene, og krangler om de få centavosene folk kaster ut av vinduene når de ikke lenger orker maset.

Vis hva du kan!

GATESALG: Såkalt uoffisielt arbeid preger bybildet. Mange trekker ned fra fjellene til Lima for å søke arbeid. 
Foto: Inga Ragnhild Holst
GATESALG: Såkalt uoffisielt arbeid preger bybildet. Mange trekker ned fra fjellene til Lima for å søke arbeid.
Foto: Inga Ragnhild Holst Vis mer

Elendighet til tross, Limas befolkning vet å more seg. Dans og musikk står sentralt. Langs Paseo de Chabuca Granda ligger det flere amfiteatre på rekke og rad hvor musikere og dansere øver seg foran publikum med jevne mellomrom. Det er gratis inngang, og folk strømmer til. Ved et av teatrene spiller en gruppe kreolsk musikk. Himmelen løfter seg da tre ferme damer tar mikrofonen og demonstrere hva stemmene er gode for. To småjenter danser blidt til de sprudlende rytmene.

- Ay, de kan virkelig danse, sier en av sangerinnene. Vis oss hva dere kan!

Den eldste jenta, kanskje åtte år, med fletter pyntet med plastkuler, hiver seg spontant ut i en vill dans foran 500 publikummerne. Og hun kan virkelig danse. Etter å ha holdt publikums oppmerksomhet i en fem minutter lang heftig, afrolatinsk dansesesjon, bukker hun elegant. Så er det lillesøsters tur. Hun kaster seg heller ublygt ut i musikken og svinger med den lille kroppen. Men hun vil ikke avslutte.

- Stoooopp, det er vi som spiller her, roper den ene av artistene.

Men den fem år gamle jenta mener hun akkurat har begynt og stopper ikke. For å få den vesle superdanserinnen til å runde av oppvisningen, stopper orkesteret musikken helt. Moren blir ropt frem for å vise hva hun har lært småjentene sine. Hun svinger en halvannen meter bred hekk rytmisk og elegant rundt arenaen. Publikum skjønner raskt hvem som har lært småjentene hvordan man danser.

- OK, er det flere som kan danse her, flirer de kreolske damene, og setter blikket i en distingvert antrukket mann med dokumentmappe.

– Han er neger, han kan danse, segurisimo.

Opp spretter mannen, og måler seg dristig mot trommesoloene. Like etter legger publikum fra seg jakkene og hiver seg ut i dansen. Klokken er halv seks, og bandet har akkurat begynt å spille.

Saksedansen

I arenaen bortenfor er det baile de las tijeras - saksedansen - som gjelder. To menn i tradisjonelle folkedrakter utfordrer hverandre i akrobatiske øvelser til rytmen av sakser. De blir akkompagnert av en harpe og en fiolin. Med en saks i hver hånd som de smeller rytmisk, danser de og kaster seg rundt i saltoer, finurlige sprang og vågale hodespinninger.

- Breakdansere, gå hjem å vogg, fniser jeg henrykt over de brave sprangene.

Spanjolene la ned forbud mot den spesielle dansen fra Andesfjell-distriktene fordi de mente utøverne var i kontakt med djevelen. De siste tretti årene har myndighetene anerkjent dansen som et av de mest særpregede kulturelle uttrykk fra Andesfjellene.

Lima blir sett på som en inngangsport til de store peruanske attraksjonene som Macchu Picchu, Cusco, Andesfjellene og Lima. Den store, ståkete Stillehavsbyen har likevel mye å by på for tilreisende.

  • Les mer om Lima, kongenes by
    - museer, arkitektur og mat.
  • Praktiske opplysninger
    - overnatting, visum og vaksinasjoner.
  • Mer om Peru

  • På høye hæler i Amazonas
    - bli med blant klapperslanger og taranteller i Perus jungel.

  • Rusa på høyde i Andesfjellene
    - Fra Lima til Amazonas over Andesfjellene – med høyeste punkt 4.818 meter over havet.

  • Rocka ferd i Amerika
    - les omtalen av Thomas Bobergs bok Americas

  • PeruTravelNet
    - oversikt over nasjonalparker, vernede områder og attraksjoner i Peru.

  • Latin American Informacion Center
    - side med linker til universiteter, aviser, tidsskrifter og myndigheter.
  • Kilde: LaRepublica.com.pe, Lonelyplanet.com, Perúinfo.com, Footprint, samt førstehånds erfaringer.