Verdens første pariserhjul ble presentert under en utstilling i Chicago i 1893. Hjulet var konstruert og bygget som Amerikas svar på Eiffeltårnet, som ble bygget til verdensutstillingen i Paris i 1889. Kanskje er det derav det norske navnet på attraksjonen kommer.

Det var en gang …

Mannen bak Pariserhjulet var en brobygger fra Pennsylvania, ved navn George W. Ferris. På engelsk har entreprenøren bak hjulet satt navn på attraksjonen; det som på norsk heter pariserhjul, kalles på engelsk Ferris wheel.

Tårnet han bygget raget cirka 80 meter opp i luften, og det hadde 36 vogner som hver kunne bære inntil 60 mennesker; 40 sittende og 20 stående. Det tok 20 minutter å fylle opp hjulet med passasjerer, og selve rundturen tok 10 minutter. Hver vogn var betjent av en konduktør, som hadde styring på dørene - og på eventuelle skremte passasjerer.

Hjulet kjørte inn over $700.000 i løpet av fire måneder, men kostnadene var for høye til at det kunne bli en økonomisk suksess. Hjulet ble demontert etter utstillingen, men brukt igjen under utstillingen i St. Louis i 1904. Det originale pariserhjulet ble sprengt i filler i 1906.

I ettertiden har det blitt laget mange mindre, og mer portable pariserhjul – som du sikkert har sett mange av på omreisende tivoli opp gjennom tidene. Men ettertiden har også vist at de kan lage enda større og mektigere pariserhjul enn hva Ferris gjorde i 1893.

Utsikt og sommerfugler. Øl, champagne, jordbær og sushi. Et pariserhjul kan by på så mangt:

Mer moro med DinSide Reise:

DinSide Reise tester fornøyelsesparker:

Ut på tur?

Vi har mange nyttige verktøy for deg som skal ut på reise:

Endelig blir det enkelt å lade elbilen hjemme

Familien Sørensen valgte selvrensende maling