Tullete tørk?

Her er flere historier om sjokkerende toalettopplevelser, som beskrevet av våre lesere.

Lufttørk i fart

Hva med en frisk tur på togtoalettet, med litt alpeluft kilende i enden? Det er hva Katrine opplevde på Interrail i Europa:

    «Jeg og to venninner var på interrail gjennom Europa i sommer, og standarden på togene var forbausende bra - det vil si helt til vi nærmet oss Italia ... Etter noen timer med svært dårlig standard på det meste over Alpene, begynte trangen etter et toalett å melde seg. Vi skjønte at toalettene ikke kunne være slik som hjemme - og der hadde vi rett ... Den ene venninna mi kom tilbake etter kort tid med "doleting". Hun var rød i ansiktet da hun sa: "Jeg tror ikke jeg må alikavel ...". Jeg bestemte meg for å ta en kikk. Synet som møtte meg var grufullt! Inni et svært trangt rom var det et svært lavt toalett. Kikket man ned, så man at det i realiteten bare var et hull i gulvet med en "stol" oppå. Det fantes ikke toalettpapir i nærheten (ideen var vel å bli lufttørret ettersom man kjente brisen når man kjørte...). I tillegg krenget toget slik at man ble slengt frem og tilbake. Nøden ble til slutt stor nok til at vi gikk, men neste gang tror jeg vi går på do på stasjonen!»

Toalettdronningen av Bulgaria

Den har stor makt, som har noe andre begjærer. Så som toalettpapir ...

    «Jeg og min venninne var i Bulgaria i 1993. Der pleide vi å være på et diskotek som var ganske flott, men selve toalettene var helt grusomme. Det var en gammel dame, som ikke forstod en døyt av hva vi sa, som var dronningen over toalettpapiret. Vi måtte betale for å gå inn på do, og da fikk vi med oss en tynn flik av rullen. Ikke nok til å dekke pekefingeren engang. Vi prøvde å kjøpe mer papir, og til slutt greide vi å få henne til å forstå oss. Hun holdt rullen mot oss med to pekefingre inni rullen, og vi skulle få lov til å trekke selv. Lykken varte ikke lenge! Plutselig satte hun begge tomlene over rullen, og det hele vi hadde fått rasket med oss var tre fliker papir. Selv ikke det var jo nok til å tørke en diarèrumpe.

    Mennene hadde do ved siden av dametoalettet, og gamla betjente begge doene. Flere menn prøvde å gå inn uten å betale, de mente at de ikke trengte papir, de skulle jo bare tisse. Men da ble gamla forbanna og veivet rundt med hendene, og uforståelige, sinte ord fikk dem til å dra opp en liten, slitt "dopenge". Husker en gang en ung gutt fra Norge som ba henne dra et visst sted, og nektet å betale. Han skjøv henne til side og gikk inn på toalettet. Det skulle han ikke gjort. Da han stod og tisset, kom hun inn med en bøtte vann som hun drylte inn på toalettet. Gutten ble våt til langt oppover lårene. Gjett om hun gliste tannløst da.»

Hevnen var nok ganske sikkert søt for denne bulgarske damen.

Ny innsikt, nye opplevelser

Birger forteller om sin opplevelse fra Thailand, som han beskriver som på grensen til en personlig tragedie:

    «Mitt første møte med de sanitære forhold i Thailand ble noe "spesielt". Ja, det var på grensen til en personlig tragedie! Jeg er i leiligheten til Karn. Jeg går inn på toalettet. - "Dæven, her var det mørkt". Jeg finner ingen lysbryter i rommet. Heller ikke på veggen utenfor. Ingen i rommet utenfor i det hele tatt. Men det er en lyspære i taket på toalettet. Jeg avfeier det hele med at kanskje dette huset har autobryter e.l. for enkelte rom. - En vet jo aldri. Jeg setter det i alle fall på konto for omstilling til nye omgivelser. Lyset kommer vel på når det blir mørkt.

    Jeg lukker igjen døren med det resultat at det blir stummende mørkt. - "Nei, det må være en bryter en plass", tenker jeg. Ritualet med å lete etter den fordømte lysbryteren gjentas. Men som for ett minutt siden fører det ikke frem nå heller. Det ender opp med at døren står litt på gløtt. Jeg må jo se hva jeg holder på med! Da jeg har gjort litt bimmelim oppdager jeg til min store overraskelse, og ikke minst forskrekkelse, at toalettet ikke har noen avtrekker!! Holder jeg på å bli gal? Et toalett uten avtrekker er jo en umulighet. Nærmest en selvmotsigelse. Avtrekkeren være her. Den bare må være her.

    Jeg leter høyt og lavt i det lille rommet. Men det finnes ingen ting som ligner den lille nødvendige dingsen som får "svineriet" til å forsvinne. Jeg føler meg hjelpeløs og latterliggjort. Må jeg krype ut og spørre om hjelp? "That's the thoughest move you can do in the business". Nei, det er for flaut og for dumt. Jeg leter høyt og lavt en gang til. Med samme resultat. Ingen avtrekker. Plutselig ser jeg den røde bøtta med det lille fatet oppi - bak toalettet. Jeg ser på den røde bøtta. Så på toalettet og så på bøtta igjen. Følelsen av fornuft, logikk og praktisk tankegang, og jeg skjønner at jeg har sett noe nytt. En original måte å lage til en avtrekker på. Jeg trekker ned. Jeg har redda ansikt. Med en merkelig god følelse går jeg ut fra toalettet. Jeg tar en god slurk lunkent vann. Jeg må jo kompensere for vanntapet.»

  • Les flere underholdende historier i artikkelen Dritvittige dohistorier.
  • Tilbake til hovedartikkelen.

  • Gå til DinSide Reises hovedside.