Tips og råd

Synes du Thailand er for kommerst, Indonesia for varmt og Australia for dyrt? Har du en måned og noen kroner til overs? Da kan vi anbefale en tur gjennom Kina. Tekst og bilde: Kristin M. Bjerkeland

Lyst til å reise til Østen og kombinere kultur og natur med badeliv og fargerike opplevelser? Kina er enormt, fjernt og kan by på overveldende kulturskatter og opplevelser. Her kan du se noen av verdens største underverker, storslått natur, godt bevarte byer, og en helt annen kultur. DinSide gir deg tipsene om reisemål, mat, priser og mye annet!

Stort og komplisert

Dagligdags på den kinesiske landsbygda: En bonde og hans vannbøffel. Foto: Kristin M. Bjerkestrand Vis mer

En Kinareise blir best om du skaffer deg informasjon på forhånd, og legger litt planer. Det er nemlig ikke verdens enkleste land å reise i. Vi la opp vår reiserute (delvis på forhånd og delvis underveis) med start i Beijing, deretter Xian, Chongqing, elvecruise på Yangze, Wuhan, Yanzhou og Lijang. Artikler om disse stedene følger etterhvert.

Vi fikk med oss en god del i løpet av en måned, men det sier seg selv at man ikke har veldig god tid på hvert sted. Et velkjent triks er naturligvis å reise om natta. Togene er greie nok til dette – det er faktisk nesten bedre å reise om natta enn dagen, fordi man da kan sove litt slik at turen virker kortere (det er ikke veldig mye spennende å finne på ombord på et tog).

Avstander: Kina er et stort land. Sjekk kartet nøye før avreise! Togene er heller ikke av de mest hurtiggående, så tilsynelatende små avstander kan ta relativt lang tid. Dette gjelder også busstransport, men da for det meste forårsaket av sen avreise (bussen går aldri før den er smekkfull), gammelt materiell og dårlig veistandard (en standard som ikke blir bedre av regn).

Kaldt, vått og kokende hett

Været kan være ganske vekslende. Dette forsterkes om du skal dekke store deler av landet, slik vi gjorde. Med startet ganske langt nord og endte et godt stykke lenger sør, i Yangzhou og Lijang. Man må med andre ord pakke for de fleste forhold. Vi anbefaler at du tar med både varme klær (på kveldstid kan det være godt å ha en tynn fleecejakke eller lignende) og soltøy som shorts, t-skjorter til bikini. Og ta for all del med regnjakke eller et annet vanntett plagg, for det kommer en skur i ny og ne. Det er for så vidt mulig å kjøpe det meste, i alle fall i byene. Problemet er at kinesere som regel er langt mindre enn oss fra vesten, så størrelsene kan tidvis by på problemer.

Billig

Prisnivået var lavere enn vi forventet, særlig på mat og tildels også transport. Flybilletten fram og tilbake kom på litt over åtte tusen når vi reiste, inkludert skatter og avgifter. På grunn av tidsnød, komforthensyn og pris, la vi inn to innenlandsflyturer. Dette viste seg å være et godt alternativ for oss, men man må ta i betraktning at kinesiske flyselskap ikke ligger på toppen når det gjelder sikkerhet. Flyene vi tok var av god standard, og flybillettene rimelige (frister en times flytur til 450 kroner mer enn 15 timers togtur til 250 kroner?). Et lurt knep er å holde seg til de største selskapene og til strekninger med mye trafikk.

Det totale budsjettet for fire uker kom på om lag 12.000 kroner, inkludert flyturene, all innenlandsk tog- og busstransport, overnatting (vi reiste tre sammen og hadde stort sett trippelrom på hotell med eget bad og dusj, og syntes selv vi levde ganske komfortabelt), mat, inngangspenger, tredagers båttur på Yangze og utflukter med egen guide. Det inkluderer også avslutning av turen i Vietnam.

Varierende standard

Dekorativ takstein i den forbudte by. Foto: Kristin M. Bjerkeland Vis mer

Standarden er gjennomgående bra, men naturligvis varierende. Det sier seg vel selv at overnatting på et ”bedre” hotell i Wuhan til 130 kroner per natt (inkludert frokost), innebærer helt andre fasiliteter enn overnatting på en rusten holk på Yangze til den nette sum av kroner tretten!

Standarden på transporten varierer også en god del. Tredje klasse på tog er greit, men ikke særlig mer enn det. Særlig med tanke på toalettmuligheter, og hvordan det ser ut der etter noen timer. Toalettene er for øvrig et kapittel for seg. Som de fleste andre land i Østen, har Kina utstrakt bruk av ”stådoer”, dvs hull-i-golvet-do. Det tar en dag eller tre å venne seg til dette, men så går det fin-fint. Det er verre å venne seg til offentlige toaletter uten dører og vegger. Sosial og frigjort ordning, som likevel kan føles litt uoverkommelig med det første. Likevel er det jo slik at må man så må man - og brått har man vent seg til det.

Kommunikasjon

En annen sak som kan føre til spekulasjoner og noen små sommerfugler i magen før avreise, er tanken på språket. Språkvansker er tidvis framtredende i Kina, fordi man ikke kan lese eller stave ordene (med mindre man snakker mandarin eller kantonesisk eller lignende, da). Et annet potensielt problem er at selv om man skulle lære seg et ord eller to, har mange ord på kinesisk fire ulike betydninger, bestemt av tonefallet. Så det er ikke alltid veldig lurt å prøve å si navnet på byen du skal til i billettluka på busstasjonen. Du kan risikere å havne et helt annet sted enn planlagt.

Løsningen på problemet er imidlertid enkel: ta med lommeparlør (anbefales, anbefales, anbefales)! I lommeparløren står ordene skrevet på engelsk, så stavet (så vi kan lese dem) med tegn for forutsatt tonefall, og deretter oversatt til kinesisk. I tillegg til nyttige ord, står der også setninger som til tider er uunnværlige. Dessuten representerer den en fin mulighet til å bli kjent med folk. Anbefales (nok en gang).

Hørselvern?

Til slutt bør vi si noe om støynivået. Dersom du ikke har reist i Asia før, er det greit å vite at du må belage deg på langt høyere volum enn hjemme. Trafikken står for oss som det reneste kaos – der det å bruke hornet i enhver situasjon heller er regelen enn unntaket. Sveiver man ned vinduet og roper litt i tillegg, får man maksimal effekt. Musikk spilles overalt, inkludert på offentlig (og privat) transport, og da i en litt annen form enn vi er vant til. Selv om enkelte prøver å avhjelpe slike forstyrrende ting med for eksempel å spille ”Carmen” med kinesisklydende toner og tale. Rørende. I tillegg snakker folk ganske så høyt. Om dette er begrunnet i et ønske om å overdøve resten av larmen, eller om det er et resultat av at man lett utvikler noe dårlig hørsel etter noen år i dette levenet, er uvisst. Sannsynligvis er det en kombinasjon.