Til Syden med spedbarn

Da vi bestemte oss for å ta med Lillegutt på 3 måneder til Syden, var det flere skeptikere som hevet øyebrynene en tanke. “Ta med en så liten unge til Syden? Blir ikke det altfor varmt? Og hva med den lange flyturen? At dere tør!” Av Randi Grace Nilsberg

Smug på Mallorca
Smug på Mallorca Vis mer
[Ugjyldig objekt (NAV)]

At Tullemor på 4 år skulle være med, var greit nok. Hun var jo så stor. Vi dvelte ikke så lenge ved advarslene, for vi hadde hørt at de faktisk hadde spedbarn i Syden også. Vi planla alt nøye og forhørte oss litt med andre som hadde reist før. Vi ønsket å ha det så komfortabelt og lettvint som mulig, og siden det var første ferien for minstemann og vi ennå ikke visste helt hvem han var, tenkte vi at èn uke ville være nok. Valget falt på Mallorca som har tatt imot noen millioner turister før oss, og som vet hva folk krever.

Barnevogn

I feriekatalogen sto det at barnevogn kunne leies på hotellet, men siden det ikke var så lett å få bekreftet bestillingen gjennom reisebyrået, tok vi med vår egen barnevogn. Det viste seg også å være det mest fornuftige, for det ble god bruk for den under den lange ventetiden både på Gardermoen og i Palma, og småtten hadde behov for et sted å sove.

Da flyet kom, trillet vi vogna helt ut til flytrappa hvor den ble tatt hånd om av flypersonalet. Veldig greit syntes vi. Fullt så smertefritt gikk det ikke i Palma. Der fikk vi beskjed om at vogna ville komme ut på transportbåndet, og det gjorde den; på hodet, med innholdet spredt utover mange meter transportbånd, tilskitnet og med skader.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Qué pasa baby?

Selve flyturen hadde vi forberedt oss godt til. Litt godteri og leketøy var bestilt til Tullemor. Hun hadde tyggegummien klar for letting og landing, og vi hadde lest at mamma måtte ha puppen eller flasken klar så ikke babyen skulle få dotter i ørene. Men, hva når babyen ikke ville ha verken pupp, smokk eller flaske, men bare vrælte så alle andre fikk dotter i ørene?

Under landing og letting skrek han så fælt at det neppe var rom for trykk i hans egne ører, og den spanske flyvertinnen sa noe sånt som:
- Qué pasa baby – hungry?
- Just tired, mumlet mamma, uten å gå i detalj om at han bare ville sove på magen og at det slett ikke var plass for babyer på fly. Mange flyselskaper har babykurver foran i flyet (vi har i hvert fall hørt om det) men ikke Air Europa som vi reiste med. Resten av flyturen gikk helt fint, men det var litt slitsom (og trangt) å holde babyen hele tiden.

Tapas på Mallorca.
Tapas på Mallorca. Vis mer

En tåteflaske på hele familien

Da vi kom frem, ble vi stuet inn i en overfylt flybuss som ikke hadde seter, og det var her vi hadde hatt bruk for barnevogna. Det er nemlig ikke bare-bare å holde en baby på armen og samtidig klamre seg fast til en stropp i taket, og også holde øye med en 4-åring. Buss-sjåføren hadde det tydeligvis travelt, for her gikk det unna!

Da vi kom frem til flyterminalen og hadde samlet sammen skitne babytepper og andre løse deler fra transportbåndet, ventet en ny prøvelse på oss: Noen hadde mistet bagasjen sin, så bussen måtte stå og vente i nærmere to timer. I varmen var ikke dette særlig populært, verken for små eller store barn, og en ammende mamma lengtet snart etter noe å drikke. Tåteflasken med kokt vann hjemmefra ble redningen, og den ble fordelt på hele familien. Da varte den jo ikke lenge. Omsider startet bussen, Lillegutt sovnet på fanget, og Tullemor satte seg tålmodig til rette ved vinduet. Etter noen timers kjøring i mørket var vi omsider fremme i Alcudia, og ferien kunne endelig begynne.

Godt å være baby på stranden...
Godt å være baby på stranden... Vis mer

Plask og sprut

En flott leilighet ventet på oss, og de neste dagene var deilige og avslappende for alle fire. Allerede den første dagen på stranda reserverte vi solsenger og parasoll for hele uka, så vi kunne komme og gå som vi ville uten å måtte lete etter en ledig plass. Vi var glade for at vi hadde fått plass rett nedenfor hotellet, for det var så å si umulig å trille barnevogn i den dype sanden. Med barnevogn godt plassert i skyggen fra parasollen, og med barn og voksne godt innsmurt med solfaktor, fikk vi oss noen herlige dager på stranda.

Tullemor frydet seg over sola, den langgrunne stranda som var perfekt for barnefamilier og badetemperaturen. Hun var knapt tørr på en hel uke. Lillegutt tok livet mer med ro. Han sov for det meste, bare iført bleien, og våknet kun for å få en puppeskvett, litt kokt vann eller et bleieskift på solsenga. Badevannet var i kaldeste laget for ham, men det var deilig å plaske med bena i vannbøtta til storesøster. Litt sand mellom tærne gjorde heller ikke noe, men sola var sterk så til tross for høy solfaktor og sun block, var det best for babyhuden å være i vogna under et tynt helseteppe.

Noe utsvevende natteliv var ikke med i planen for denne turen, men det var fullt mulig å få arrangert barnepass gjennom turoperatøren. Det var heller ikke noe problem å ta med barna på restaurant om kvelden. Men det vi hadde hørt om at spanjoler elsker barn, stemte ikke helt, i hvert fall ikke på Mallorca. Det virket mer som om de ga blaffen. Turister har visst øya sett mer enn nok av. Servicen var grei nok, men ikke overveldende. Ekstra oppmerksomhet til barna har vi sett mer av hjemme, men vi har selvfølgelig forståelse for at øyas befolkning til tider er mette av den enorme turistflommen. Flyplassen i Palma har den største charterflytrafikken i Europa.

Trafikk

En annen ting vi barnevognbrukere la merke til, var de enormt høye fortauskantene i Alcudia. Her var det greit å være to for å løfte vogna. Fra fortauene utenfor hoteller, butikker etc var det en overkommelig kant ned til en egen “parkeringsgate” for biler, men for å komme til fotgjengerfeltene over hovedgaten, måtte man over en rabatt som var så høy at det var vrient for èn person å få med seg vogna. Det var faktisk lettere, men slett ikke trygt, å krysse gaten ved å gå ut i selve krysset, rundt rabatten og tilbake til fotgjengerfeltet.

Trafikken på Mallorca er stor, og hastigheten gjennom Alcudia sentrum ganske høy, men ikke fullt så skremmende som vi har sett i for eksempel Italia. Det er lett å leie bil, men nett til babybag var ikke å oppdrive, kun barneseter som bare egner seg for de litt større barna som kan sitte selv. Vår baby satte ikke pris på å bli satt oppreist i et sete, han som foretrakk å ligge og sove på magen. Dette ga han klart uttrykk for! Den ene dagen vi leide bil ble en prøvelse for liten og stor, så man bør kanskje tenke seg om både èn og to ganger før man legger ut på biltur i den kvelende spanske sommervarmen. Med en hylende lillebror og to stressede foreldre syntes spesielt Tullemor det var godt med noen pauser, litt is og drikke. Bilkjøring var absolutt ikke tingen for noen av oss, så det ble med den ene turen, selv om vi tross alt fikk sett oss litt omkring.

Barnevogna var det beste stedet for et spedbarn, og vi syntes synd på de parene som tilbrakte det meste av ferien bærende på sin lille bylt. En lite komfortabel trille som var det eneste som kunne leies på hotellet, og den var beregnet på litt større barn. Barneseng kunne forhåndsbestilles, men en baby har det vel så bra i sin egen, velkjente vogn.

Shopping for de små

Når det gjelder bleier og barnemat er det som regel et godt utvalg i butikkene, men er man i tvil kan det være lurt å ha litt i håndbagasjen. Leketøy er billig på Mallorca, og det var ikke småtteri Tullemor fylte kofferten med etter at hun den siste kvelden var på shoppingrunde med pappa. En Sydenflette måtte hun også ha, og det var nok av frodige afrikanske kvinner i fargerike klær som satt på hvert sitt gatehjørne og tilbød sine frisørtjenester for en femtilapp. Tullemor satt som et tent lys mens damen tvinnet tråder i glade farger rundt noen få hårstrå. Hun avsluttet med noen perler, smilte et varmt smil med feilfrie tenner mens hun strålende sa:

- Lovely!

Idet hun tok imot betalingen, slo hun av det innøvde smilet og speidet etter en ny kunde.
Ferier tar dessverre slutt. Også denne gangen kom tidspunktet for hjemreisen altfor fort. I Palma fikk vi merke at flyplassen var under utbygging. Køen foran innsjekkingsskranken gikk langt ut på fortauet. Nok en gang var vi glade for at vi hadde med egen barnevogn. 4-åringen vår viste en beundringsverdig tålmodighet der hun med tommelen i munnen fulgte køen som beveget seg med sneglefart i den trykkende varmen.

Etter enda litt venting, kunne vi gå ombord i flyet, og noen timer senere var vi igjen på norsk jord. Her ble vi møtt med regn og torden, men det gjorde ikke så mye. Vi hadde jo en deilig opplevelse å se tilbake på, og solstrålene de siste dagene hadde gitt oss nye krefter til å ta fatt på hverdagen igjen. Men innerst inne tenkte vi nok at neste gang blir vi en uke lenger!

Tilbake til hovedartikkelen.