Sykkelbloggen

På denne siden kan du lese om Bjørn Eirik Loftås' utrolige sykkeltur fra Jessheim til Tromsø våren 2008.

Publisert
Sist oppdatert

DinSides teknologiredaktør Bjørn Eirik Loftås vant over elementene - og kondisen. Fra 15. mai til 5. juni 2008 tilbakela han de 180 milene fra Jessheim til Tromsø, på en billig sykkel fra Samvirkelaget.

Treningsgrunnlaget var dessuten minimalt. Loftås var overvektig og hadde langt lavere oksygenopptak enn gjennomsnittet da han startet. Han hadde dessuten knapt syklet en mil til sammen de siste årene.

- Det tok ikke mange dagene før kroppen begynte å bli med på notene, og det som hadde startet som en kamp mot meg selv ble til en fantastisk opplevelse av natur, mennesker og forskjellige kulturer i det langstrakte landet vårt. Det blir garantert flere slike turer, forteller Loftås.

Les mer om forberedelsene til sykkelprosjektet

OPPDATERT! Nå er bloggen lagt opp i en litt mer lesevennlig utgave. God fornøyelse!

Sykkelbloggen


Store bildespesialer fra turen:

Del 1: Fra Løten til Meløy (60 bilder):

Del 2: Fra Meløy til Tromsø (41 bilder)

Dag 1, 15. mai 2008: Jessheim - Sand i Nord-Odal

Sykkelbloggen

Ja, da er jeg endelig i gang. Var litt bekymret for at jeg hadde pakket for mye på den stakkars sykkelen, den virket litt ustø før jeg satte i gang, men det har gått fint. Startet hjemmefra kl 13, i lett duskregn og rundt 10 grader. Utrolig at det skulle regne akkurat i dag, etter en fantastisk periode med høye temperaturer og sol fra skyfri himmel.

Syklet riksvei 2 Kongsvingervegen til Skarnes, deretter inn på riksvei 24 mot Sand, og Sognabben Camping. For det meste flatt terreng, og de få bakkene jeg støtte på var ikke uoverkommelige på noen som helst måte.

Totalt var den første etappen på ca 5 mil, og den ble tilbakelagt på 3 timer og 20 minutter - inkludert en kjapp pause på Skarnes. Og det holdt i dag. Det er faktisk det lengste jeg har syklet siden 2002!

Jeg overnatter i en enkel hytte på Sognabben camping, som ligger noen kilometer syd for Sand sentrum. Det er kaldt her, spesielt på gulvet, så jeg har inntatt soveposen i sofaen - hvor jeg ikke har umiddelbare planer om å flytte meg fra.

I morgen har jeg ambisjoner om å sykle til Elverum. Etappen er på 78 km, og det blir spennende å se om kroppen holder. Foreløpig har den i hvert fall fungert ganske bra.

Skikkelig hjemmekoselig hytte!
Skikkelig hjemmekoselig hytte! Vis mer

Dag 2, 16. mai 2008: Sand i Nord-Odal - Elverum

Sov ikke særlig godt i natt, det var ikke noen pute på hytta, så jeg måtte bruke fleece-jakka under nakken. Fikk et par timer sammenhengende søvn fra kl 6, og var klar til avgang litt over 9. Været var omtrent som i går, tung tåke hang nedover liene og det duskregnet.

Jeg kom imidlertid ikke langt før det første problemet plutselig meldte seg. Da jeg trillet sykkelen ned trammen knakk festet på den ene sykkelveska. Strykkarakter til Lidl, altså! Så da måtte jeg bruke fantasien, og heldigvis hadde jeg et par stropper til overs som jeg brukte til å surre begge veskene fast.

Sykkelbloggen

Jeg priser meg lykkelig over at det ikke skjedde på hovedveien! Rett og slett flaks at det ikke skjedde i går. Vel, sånt må man vel kalkulere med når man velger det billigste av det billigste.

Kroppen føltes fin, og det gikk radig i starten. Men regnet tiltok, og det ble snart rett og slett fryktelig kaldt. Jeg hadde ikke tatt på meg ullundertøy, men hadde heldigvis regntøy. Det ble imidlertid nesten uutholdelig kaldt på fingre og tær etter hvert, hansker, joggesko med tennissokker ble søkkvåte, og sistnevnte var nok ikke det lureste jeg kunne utruste meg med.

De første milene bestod stort sett av stigninger, motvind, regn og til dels hagl. Etter hvert kom jeg til et skilt som meldte om 7% helning rett vei, og da måtte jeg juble litt for meg selv. Da det flatet ut var jeg kommet til tettstedet Gata i Stange kommune, og her var det heldigvis en nærbutikk som var åpen.

Jeg kjøpte en power-drikk, fire bananer, melkesjokolade og noen nøtter. Hadde feilberegnet litt med maten, det er utrolig hvor fort kroppen blir sulten når man bare trør og trør.

Inne på butikken hadde flere lokale figurer samlet seg. De lurte fælt på hvor denna kroppen hadde tenkt seg i detta været. En hyggelig eldre mann anbefalte meg å ta en avstikker for å unngå trafikken på riksvei 3. Veien ville ende i Løten sentrum, og det skulle væra oljegrus hæle vægen, ble jeg forsikret.

Det stemte - nesten. Først måtte jeg forsere flere kilometer med bratte stigninger. Deretter flatet det ut, men så kom grusvegen. Den nærmest sugde sykkelhjulene til seg, og det ble etter hvert veldig slitsomt.

Sykkelbloggen

Kjente det svært godt i hele kroppen nå, og vurderte å ende etappen da jeg omsider var framme i Løten sentrum.

Jeg bet i stedet tennene sammen og tråkket videre. Men da jeg kom til Myklegard motell ble fristelsen for stor. Jeg hadde nærmest mistet følelsen i hendene og tærne, og siden det var 16. mai og Brann-kamp på TV, og frokost var inkludert i prisen, var valget enkelt. Jeg ringte og avbestilte hytta jeg hadde bestilt noen kilometer lengre framme.

I dette været og i den formen jeg er i nå, er 7 mil omtrent det maksimale av hva jeg anser som forsvarlig.

Etter seks timer på veien var det utrolig deilig å få vrengt av seg gjennomvått tøy og få dusjet vel og lenge i kokvarmt vann.

Sykkelbloggen

Etterpå ble jeg liggende nærmest apatisk på senga en halvtime før jeg begynte å organisere tingene mine. Med litt nøtter, bananer og sjokolade kom kroppen seg ganske raskt.

Pakkingen hjemme på Jessheim gikk nok litt for fort, det merker jeg nå. Jeg kunne for eksempel med fordel tatt med et ekstra par sko. Men litt kreativitet løser det meste:

Sykkelbloggen

Det ble en litt underlig lyd av stegene mine, men jeg holdt meg i hvert fall tørr på bena. Dette blir løsningen for meg i morgen, på selveste 17. mai.

Det er meldt ned mot 0 grader i morgen, så nå gjelder det å kle seg godt - med ull innerst, regntøy, skoposer, hansker og lue. Det var ikke dette jeg hadde sett for meg på disse etappene, altså!

Jeg hadde opprinnelig tenkt å sykle til Koppang i morgen, men det er mulig jeg tar en natt på Rena, om været ikke bedrer seg.

Dag 3, 17. mai 2008: Elverum - Koppang

Hadde et fantastisk opphold på Myklegard. Først vant Brann mot Vålerenga, og deretter sov jeg søtt i ni timer. Da jeg våknet var det veldig lyst ute, og et øyeblikk trodde jeg at været hadde snudd. Det viste seg imidlertid å være nysnøen på bakken som stod for lyset, dessverre.

Jeg tror nesten ikke jeg har opplevd maken på nasjonaldagen i alle de 16 årene jeg har bodd på østlandet. Og så skjer det akkurat når jeg skal på sykkeltur. Utrolig. Enkelte hevdet at jeg startet på turen en måned for tidlig. Jeg frykter nå at de hadde rett.

Jeg spiste en god frokost, og smurte med meg noen blingser til turen. Håper ikke de ble sure på meg på Myklegard for det.

Sykkelbloggen

Etter å ha pakket alt på nytt (det tar tid!) var jeg omsider klar for avreise rundt kl 10. Været var trøstesløst, men jeg hadde kledd meg så godt jeg kunne: ull innerst, fleecejakke og regnjakke utenpå. To par sokker på bena, så brødposer, så sko. Lue i ull og Tinsulate-hansker, treningsbukse og regnbukse.

Sykkelbloggen

Jeg er direkte flau over at jeg kunne legge ut på denne turen i joggesko og bomullsokker. Jeg har virkelig fått føle på kroppen hva det betyr å ha dårlig fottøy.

Til tross for elendig vær var terrenget relativt enkelt å sykle i. Ikke det mest spennende kanskje, men jeg underholdt meg selv med å titte i veikanten. Det er utrolig hva man kan få øye på der, jeg så blant annet en død bever og sko som gapte med sålen, ikke ulikt slike som Donald Duck alltid får på kroken.

For spesielt interesserte kan jeg fortelle at jeg syklet langs riksvei 3. Jeg kunne tatt østsiden av Glomma, men siden det var 17. mai og lite trafikk falt valget på hovedveien.

Pose utenpå hanskene var et tips jeg fikk fra min far. Det viste seg å være gull!
Pose utenpå hanskene var et tips jeg fikk fra min far. Det viste seg å være gull! Vis mer

Plutselig var jeg på Rena, klokken var bare 1330, og jeg ble veldig i tvil om jeg skulle avslutte etappen allerede da. Jeg stakk innom bensinstasjonen, og ekspeditøren mente at campingplassen på Rena ikke var åpnet for sesongen ennå. Jeg spurte om hvordan veien videre til Koppang var, og fikk til svar at den var uten de verste stigningene. Men på den annen side var det hele 6 mil dit.

Jeg bestemte meg for å prøve likevel.

Været skiftet i ett sett, fra gløtt av sol til snøbyger. Det var rett og slett ufyselig å sykle. Nordavinden rev og slet i kroppen, og poseløsningene på bena viste seg å være en vits. På hendene derimot, hadde jeg tredd på poser fra RIMI og Europris utenpå hanskene, og det hjalp veldig. Jeg frøs ikke på fingrene i det hele tatt, selv om hanskene etterhvert ble gjennomvåte av svette.

Da det var to mil igjen var jeg så sliten at jeg begynte å snakke med meg selv. -Kom igjen nå. -Ikke stress. -Du kommer fram. -Ta tiden til hjelp. Det er en absurd situasjon, jeg har ikke vært så sliten noen gang, tror jeg.

Da jeg kom til Stai i Østerdalen rakk jeg bensinstasjonen på stedet rett før den skulle stenge. Det var jo 17. mai, den store pølsedagen. Jeg fikk den nest-siste løkpølsa med bacon-rullings, og den gikk ned på høykant. Jeg betrodde damen bak disken at jeg tror jeg hadde dødd om stasjonen hadde vært stengt.

Jeg kjøpte tre flasker vann og en Pepsi Max til kveldskos på hytta. Sjokolade hadde jeg i veska fra før. Og med bare én fattig mil igjen visste jeg at dette kom til å gå bra.

Klokka 1840 trillet jeg inn på Koppang Camping & Hytteutleie. Den nederlandske(?) damen i skranken var hyggelig, og lot meg få låne en pute. Jeg fikk også en polett til tørketrommelen. Jeg var gjest nr to i dag, sa hun, og eneste hyttegjest.

Sykkelbloggen

Hytta er grei nok, men det er iskaldt her. Dusjing foregår i et fellesanlegg, og koster 10 kr for fire minutter. Slik må man finne seg i når man låner campinghytte. Men kontrastene til Myklegard er enorme, og jeg må innrømme at det frister med flere overnattinger a la Myklegard, med TV, dusjing så lenge jeg vil og ikke minst en god frokost & niste.

Nå er jeg veldig usikker på hva jeg foretar meg i morgen. Jeg innser at det er rene galskapen å sykle videre med joggeskoene mine. Jeg opererte i en stortå da jeg var tenåring, og hatt en del plager med den siden. Den har verket som besatt i de iskalde og våte sokkene i dag.

Problemet er at det er søndag i morgen, og butikkene på Koppang er stengt. Det er kanskje fornuftig å ta en hviledag her, det føles i alle fall slik nå. Vi får se hvordan natten blir, og ikke minst - været i morgen, før jeg tar en avgjørelse. God natt!

Les videre: Sykkelbloggen dag 4, 5 og 6

Kommentarer? Bruk debattfeltet nederst!

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer