Slik blir du fotograf

Det er mange veier som kan fører til en karriere som fotograf.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Mange av de som arbeider som fotograf må satse på frilansing eller å være sin egen arbeidsgiver. Det betyr at du må starte ditt eget firma, arbeide for å skaffe dine egne oppdragsgivere og sørge for at utgiftene blir dekket ved de inntektene du kan skaffe fra kunder. Andre får jobb i aviser og magasiner, der det er mulig å reise en del.

Det finnes flere utdanningsretninger du kan velge.

Videregående skole

Etter Reform 94 er det linjen for Medier og Kommunikasjon på videregående som gjelder. Du kan fordype deg i foto, og i tillegg er fag som digital bildebehandling og massekomunikasjon lagt inn i læreplanen. Etter VK1 kan du gå ut i lære hos en fotograf i to år for å få svenneprøve som fotograf. Fotografer kan fritt inngå lærlingekonktrakt med lærliger som er 20 år eller eldre. Læretiden er fire år dersom du ikke er gått GK og VK1 i Medier og Kommunikasjon. Har du praksis som er 25 prosent lengre enn læretiden, kan du gå opp som privatist for å få svennebrev. Som lærling kan du regne med lønn fra omkring 2.000 kroner i måneden.

Fortsetter du med VK2 i Medier og Kommunikasjon, gir det studiekompetanse som gjør at du kan komme inn på høyskoler og universiteter både i Norge og i andre land. Ta kontakt med Lånekassen for å få oversikt over hvilke skoler som gir rett til studiefinansiering.

Andre muligheter

I Trondheim finnes en annen utdanningsmulighet. Norsk Fotofagskole tilbyr en toårig utdannelse der du kan spesialisere deg som portrett- eller reklamefotograf. Skolen er godkjent av Statens Lånekasse for utdanning.

Det er også mulig å gå på kurs i regi av Folkeuniversitetet eller på folkehøgskoler. Hos Kunsthøgskolen i Bergen kan man ta treårig utdannelse i kunstfoto. Oslo Fotokunstskole er en privatskole som tilbyr to års utdannelse. Denne er ikke godkjent av Lånekassen.

Fotojournalister

Som frilanser holder du utstyret selv, men kan trekke fra på skatten.
Som frilanser holder du utstyret selv, men kan trekke fra på skatten. Vis mer

Høgskolen i Oslo tilbyr landets eneste linje for fotojournalister. Her kan du kjempe om 12 skoleplasser annenhvert år, neste opptak er våren 2003.

- Ved årets opptak hadde vi omkring 600 søkere som satte vår linje på førsteplass. 65 leverte søknadspapirer og var med i opptaket, forteller lærer i fotojournalistikk Jon Petter Evensen.

For å komme inn må du enten ha studiekompetanse eller vise til erfaring som fotograf. Søkerne må levere hjemmeoppgave og fotoportefølje. Ut fra dette blir noen plukket ut til en praktisk opptaktsprøve på skolen. Materiellet blir vurdert av en kommisjon sammensatt av medlemmer fra bransjen og skolen, og det er denne vurderingen som avgjør hvem som kommer inn.

- Det er vanskelig å få fast jobb med en gang. Det er ikke uvanlig å gå fem-seks år som frilanser tilknyttet en eller flere redaksjoner før du får fast stilling, forteller Evensen.

Frilansing koster

Begynnerlønnen som pressefotograf er ikke så gal om du først får sikret deg jobb. Gjennomsnittslønnen til avisansatte fotografer over hele landet er 360.000 kroner ifølge tall fra Norsk Journalistlag. Dette er grunnlønn før tillegg og overtidsbetaling, og representerer et gjennomsnitt for alle fotografene uansett erfaring. I tillegg er det vanlig at redaksjonene holder utstyr og transport. Arbeider du freelance må holde både utstyr og transport selv. I tillegg må du besørge fakturering og regnskapsføring. Driver du eget firma får du trekke fra kostnader som telefon, datautstyr, fotoutstyr og reise. Mer informasjon om å være frilanser finner du blant annet hos Frilansklubben.

  • Tilbake til hovedartikkelen.