Sleipe salgstriks

Digitalkamera som viser seg å være leke i plast, juks i korttriks og elektroniske dippedutter som ikke fungerer. Det er mye å se opp for, for en nordmann med handlesug i utlandet.

Vi har tidligere skrevet om hvordan selgerne forsøkte å lokke T. Jenssen til å kjøpe digitalt videokamera på Lanzarote. Han ble lurt og lokket med fantastiske priser på det siste innen DV-kameraer, men da det kom til stykket og Jenssen ville handle, viste det seg at han kun var blitt usatt for "lokketilbud". Han fikk ikke kjøpe det kameraet han var interessert i; selgerne hadde det plutselig ikke inne på lager - men de hadde selvsagt flere andre, eldre kameraer som egentlig var "av mye bedre kvalitet og et bedre kjøp". Alt bare lureri, selvsagt. Du kan lese hele denne historien her.

Men Jenssen er absolutt ikke alene om å ha opplevd liknende historier i utlandet. Skroll ned for å lese lesernes verste historier om sleipe salgstriks i utlandet.

Triks på Gran Canaria

Vi har vel alle sett dem, der de sitter og trikser med kortene sine og vil ha forbipasserende til å satse penger på korttriksene. Har du satset, men tapt alle pengene dine? Kanskje er forklaringen på tapsprosjektet den samme som det Dag-Ove opplevde på Gran Canaria:

    "Det hele begynte med at jeg stoppet på gaten i Playa del Inglès og kikket på en kar som trikset med en kortstokk (store kort). Han hadde satt opp en bod og det sto også flere rundt han og kikket på. "Trikseren" inviterte meg til å satse penger på et av spillene hans. Dette gikk ut på at han hadde tre kort liggende på en rekke og jeg skulle satse penger på at jeg klarte å finne tilbake til dette ene kortet som jeg selv valgte, etter at han hadde byttet om på kortene mens de lå på bordet (fungerer på samme måte som tre kopper med en ball under den ene). Jeg satset 1.000 pesetas og når han begynte å stokke om på kortene ble det stor ståhei på flere av de andre personene som så på, noe som gjorde at jeg ble distrahert og tapte pesetasene. Dum som jeg var satset jeg nye 1.000 pesetas, men denne gangen fulgte jeg med kortene på bordet uten å bry meg om personene rundt meg. Da så jeg at han på en eller annen måte hadde lurt inn et ekstra kort slik at han egentlig stokket om på fire kort. Det fjerde korte "mikset han inn i blandingen" så raskt at jeg nesten ikke så det. Det lå nå tre kort på bordet og jeg kunne vinne tilbake det jeg hadde tapt. Jeg ville velge det kortet som lå lengst til venstre, men beveget hånden mot kortet som lå i midten - da begynte personene som hadde laget ståhei å peke på kortet til venstre. En av personene kikket faktisk på kortet uten at "trikseren" så dette og nikket til meg mens han pekte på kortet til venstre, likevel valgte jeg kortet i midten, pga. det ekstra kortet han hadde blandet inn og fjernet, og vant dermed tilbake det jeg hadde tapt. Selvfølgelig ville han at jeg satset mer, men da gikk jeg bare min vei."

Fra korttriks til vennligere butikkmysterier på Gran Canaria:

    "På tur til Gran Canaria for en uke siden ble jeg fristet til å kjøpe en Game Boy Advanced. Prisene på veletablerte og "sikre" butikkene var rundt 7-800 kroner. Det jeg ble tilbudt var en til cirka 360 kroner. Siden butikken lå rett ved hotellet tok jeg sjansen. Da jeg kom tilbake til hotellet viser det seg at Game Boyen er av typen "only to be sold in Japan", og manualen var kun på japansk. Jeg anså at det ikke var noen problem med manualen, da det er ganske begrenset funksjonalitet i en Game Boy, men jeg var mer spent på nordiske spill. Disse virket heldigvis også, så da ser jeg på kjøpet som et rimelig godt kjøp. Men man blir litt usikker på hvordan et originalt "only to be sold in Japan"-produkt havner på Gran Canaria ...

ILLUSTRASJONSFOTO: Bildet har ingen sammenheng med teppehistorien i artikkelen.
ILLUSTRASJONSFOTO: Bildet har ingen sammenheng med teppehistorien i artikkelen. Vis mer


Teppe-trøbbel i Tunisia

Etter å ha lest denne leserens historie fra Sousse i Tunisia, blir det vanskelig å stole på tunisiske teppehandlere og taxisjåfører:

    "Vi bestillte taxi på hotellet for å dra inn til Medinaen (marked/torg) for å handle. Da taxien kom spurte sjåføren hvor vi skulle, og da vi fortalte det sa han at det var så fryktelig dyrt i Medinaen men at han visste om en mye billigere butikk - han skulle til-og-med vente mens vi handlet der. Da vi kom inn i butikken begynte det med at vi fikk prøve oss på teppeveving/knytting, for deretter å bli ledet inn i teppeavdelingen. Personen som snakket med oss snakket godt svensk, så det nyttet ikke å gi kommentarer til hverandre på norsk. Vi ga tydelig uttrykk for at vi ikke var interessert i å kjøpe teppe, men han sa at han bare skulle vise oss teppene og så kunne vi si hvilket vi syntes var finest ... Det endte opp med at det ble kjøpt et teppe, og prisen .... litt over 12.000 norske kroner (og da hadde vi prutet). Halvparten ble betalt i butikken der og da med Visa og resten skulle vi betale når vi fikk teppet til Norge. Vi ble også fortalt at vi bare måtte betale norsk moms på det resterende beløpet.
    Da vi kom ut fra butikken kjørte taxien oss tilbake til hotellet, for vi fant ut at vi hadde brukt nok penger den kvelden ... Vel framme på hotellet ble vi kontaktet av en som jobbet der. Han sa han la merke til hvem som kjørte taxien og spurte hvor vi hadde vært. Vi fortalte det og det var da vi fikk høre at vi var blitt lurt. Et slikt teppe som vi hadde kjøpt ville vi fått for 6.000 kroner med litt pruting i "en normal butikk" ... Vi tok opp saken med reisearrangøren og turistkontoret i Sousse - reise arrangøren tok mest affære, og det endte med at andre turister skulle bli advart mot å handle i den butikken.

    Vel hjemme i Norge kom teppet tilsendt etterhvert. Vi hadde da funnet ut at vi ikke ville betale mer enn det vi betalte på forskudd, og hentet derfor ikke teppet da det ville koste oss cirka 6.000 kroner pluss 24 prosent moms av 12.000 kroner (selgeren hadde sagt at vi bare måtte betale mva av restbeløpet!!!! Vi bet i det sure eplet og godtok et tap på 6.000 kroner. Vi ble til og med kontaktet (per telefon) og spurt hvorfor vi ikke hentet teppet, vi forklarte saken men fikk likevel ikke prutet prisen ned. Teppet ligger nok den dag i dag hos tollerene i Oslo, fordi det koster mye for butikken å få dette tilbakesendt til Tunisia, og de hadde jo uansett solgt teppet til en god pris ...

    Dette var sommeren 2001 og i vår ble vi igjen oppringt av en representant for butikken som skulle forsøke å selge oss noen silke-tepper. Han forklarte at det var noen nordmenn som hadde bestilt teppene da de var i Tunisia, men at de hadde skilt lag da de kom til Norge og hadde derfor ikke råd til å betale teppene. Videre forklarte han at han da ringte til "gamle" kunder og tilbydde disse til en meget fordelaktig pris. Vi var selvfølgelig ikke interessert og forklarte han hva som hadde skjedd. "Selgeren" skulle selvfølgelig sjekke saken og ordne opp for oss ... Vi hørte aldri noe mer, og ikke tror jeg vi vil gjøre det heller."

Billig elektronikk i Hong Kong

Elektroniske dippedutter i Hongkong viste seg å være "billige" på mer enn én måte:

    "Da jeg var på ferie til Hongkong for noen år siden skulle jeg se etter billig elektronikk.
    Jeg gikk til et strøk med masse småbutikker innen elektronikk. Det var så masse der at det var vanskelig å velge. Plutselig så jeg en liten shop der det var nesten stappfullt av mennesker.
    Av ren nysgjerrighet gikk jeg bort, og så de delte ut reise-TV og andre ting.
    Det var nesten et show, de delte ut små, innpakkede gaver som man skulle pakke opp ”senere”. Og så drev de med auksjon; de viste fram et produkt og sa veiledende pris, og de fleste tingene ble solgt for under en 100-lapp. De hadde også konkurranser der, der folk kunne gjette hvor lenge man kunne bruke denne her med to små batterier osv … Jeg aner ikke hvorfor, men jeg kjøpte barbermaskin, radio, reise-TV osv… fikk også med meg noen små gaver. Men som elektronikk flest så kan man ikke prøve dem før man har kommet tilbake til hotellet ...

    Det var ingen av de tingene jeg kjøpte som fungerte tilfredstillende, og det hendte at det lå en helt annen ting i pakken enn hva de påsto. Det de sa var en klokke var en sykkelhastighetsmåler osv ... Jeg brukte vel et par hundre kroner, men de må ha tjent mange tusen der.

    Trikset deres var å skape show, leie inn mennesker som er der for å skape stemningen. Det var liksom bare småpenger.. Hva er liksom en 50-lapp? Men etter den turen lærte jeg en ting: Er det for godt til å være sant, så er det ofte det."

Bare plast i Hellas ...

Denne leseren fikk et supertilbud på et digitalt videokamera som han bare måtte slå til på. Det førte til at han fikk tittelen "Årets innkjøper" på jobben ...

    "Jeg var på firmatur i Hellas (Thessaloniki) i oktober 2002. Midt på
    gaten på dagtid var det en mann som kom bort til meg med en pose med et helt nytt digitalt videokamera i. Det var pent pakket inn i et lag med tynn, gjennomsiktig plast, med
    prislappen fortsatt på. Videre lå det i en pen bæreveske. I vesken lå ledninger, bruksanvisning
    og et lite bordstativ. Han sa at jeg kunne få kameraet til cirka 2.000 kroner, noe som jo er svært billig for et slikt kamera ... Jeg tok det opp og kikket på det. Han skrudde på et par knapper gjennom plasten, og viste meg at displayet bak på kameraet fungerte. Han trykket på flere knapper, og ikonene på displayet forandret seg. Han valgte blitz-innstilling, og trykket på blitz-knappen, og det blitzet. Alt så ut til å være i skjønneste orden.

    Jeg hadde jo hørt diverse historier om sleipe gateselgere i Hellas, Tyrkia og andre land, men tenkte at JEG skulle i hvert fall ikke la meg lure. For videokameraer hadde jeg peiling på. Som støtte hadde jeg med meg to kollegaer fra jobben med god teknisk innsikt, som også kikket på kameraet og syntes det så meget bra ut. Da tenkte jeg at jeg skulle prute ned prisen litt. Og det gikk overraskende lett. Cirka 1.200 norske kroner endte prisen på. Han fulgte etter meg til en minibank. Jeg tok ut endel euro, og ga ham pengene han forlangte. Vi tok hverandre i hånda, og han gikk nedover gaten.

    Jeg tenkte jeg skulle være helt sikker på at jeg ikke hadde blitt lurt, og rev raskt av plasten og brettet ut skjermen som mange av disse kameraene har. Hva tror du jeg så: Lcd-skjermen var
    ikke der. Det var bare PLAST! Jeg kikket opp for å løpe etter fyren, men han var jo forduftet som dugg for solen, selv om jeg hadde brukt maks ti sekunder på å pakke opp kameraet. Jeg gikk bort til mine kollegaer som satt og drakk en utepils, og satte meg ned hos dem. Jeg viste dem kameraet og vi fikk oss alle en god latter. Det var nesten verdt pengene likevel ... Enda mer komisk var det at han ene av mine kollegaer ble spurt om å kjøpe et makent kamera bare en halv time etterpå. Den selgeren hadde faktisk akkurat samme pose også. Den stod
    det "Thank you" på. Så de takket i hvert fall pent for seg, selv om de var aldri så sleipe ..."

Har du opplevd sleipe salgstriks på utenlandsreisen? Send din historie til denne e-postadressen

Relaterte artikler:

  • Advarer mot sleipe salgstriks

  • Våre verste svindelhistorier

  • De sleipeste tyvtriksene

  • Vokt deg for svindlernes triks

  • Ut å reise?

    Vi har hjelpemidlene som gjør reiseplanleggingen lettere:

  • Billige reiser: Let opp de billigste charterreisene med vår restplassliste. Du kan også få restplassvarsling til din mobiltelefon, les mer om dette her.
  • Lesernes reisetips og meninger: Les drøye 700 artikler og nesten 10.000 vurderinger av reisemål verden rundt – og skriv inn dine tips og reiseskildringer.
  • Skitips: Sjekk Skiguiden for beste norske skisted. Finn det beste anlegget for ditt behov, vurdert av leserne selv.
  • Vrien valuta? La valutakalkulatoren gjøre de vriene regnestykkene for deg.
  • Når er skoleferien? Sjekk når barna har ferie, eller hvilke perioder du uten barn bør ligge unna for å unngå pristoppene.