Matmarked i SaPa - alt kan prutes på. Foto: Kristin M. Bjerkestrand
Matmarked i SaPa - alt kan prutes på. Foto: Kristin M. BjerkestrandVis mer

Shopping i Østen

Det er ganske uforståelig hvor mange mindre nyttige ting man velger å drasse med seg hjem etter fire ukers ferie. Vi har vært på shopping i Vietnam.Tekst og bilder: Kristin M. Bjerkeland

Selv er jeg en aktiv souvenirshopper, og kommer stadig drassende med festlige rariteter hjem fra tur. Noe av det mest fascinerende med å være souvenirshopper, er at jeg aldri klarer å lure selgerne til å tro at jeg slettes ikke er interessert. De avslører meg lenge før jeg har kommet opp til salgsbodene deres, og angriper etter alle kunstens regler.

Spillet

Heldigvis har jeg lært prutingens kunst. Jeg må innrømme at det gikk ganske så trått i begynnelsen, med mye ”nord-sør/fattig-rik”-tanker svirrende rundt i hodet mitt. For visst er det vanskelig. På den ene siden kjøper du en vare som har en viss pris eller verdi, ut fra økonomiske lover om tilbud og etterspørsel, og ut fra hva det koster å produsere den. Og ser man det slik, skal jeg selvsagt ikke betale mer for varen enn noen andre, inkludert de fastboende. På den andre siden vet jeg inderlig vel at en middag for meg på en (ikke særlig fin eller dyr) restaurant tilsvarer en månedslønn for de fleste av landets innbyggere. At selgeren i tillegg knapt har nådd tenårene, gjør ikke saken bedre.

Til tross for en nagende samvittighet, blir det forventet at jeg skal prute og jeg kaster meg uti det. Når jeg kommer i gang, viser det seg å være riktig så morsomt. Temperaturen stiger, jeg kjører meget harde forhandlinger (mens jeg i det stille tenker at en karriere i diplomatiet muligens er innen rekkevidde), og havner på rundt halve prisen av det opprinnelige. Godt fornøyd tar jeg dagens fangst og rusler videre – nok en festlig souvenir rikere.

Samarbeid

Skal jeg prute nå? Foto: Kristin M. Bjerkestrand
Skal jeg prute nå? Foto: Kristin M. Bjerkestrand Vis mer

Det er imidlertid ikke alle som behersker kunsten like godt som meg selv. En venninne i reisefølget synes det er aldeles hjerteskjærende å prute. Så hun lar være. Med en del morsomme historier i kjølvannet. Blant annet inngikk vi en avtale om at dersom begge så noe som måtte bli med i sekken hjem, fikk jeg alltid kjøpe først. Jeg starter med å studere varene inngående, ber om pris, og kvitterer med ”nei takk – det er da aaaltfor dyrt”. Og ender opp med å forhandle meg fram til en brukbar pris til slutt. Deretter kjøper min venninne nøyaktig samme vare – til prisforlangende. Hun klarer bare ikke å prute.

Adoptivselgere med sjarm

En morsom episode hendte i en landsby i fjellene nord i Vietnam. Ved ankomst til denne landsbyen, får hver turist sin egen lille selger som ”adopterer” sin turist og følger opp vedkommende etter alle kunstens regler de neste dagene. Adoptivselgerne er stort sett jentunger mellom sju og tretten år, kledd i fargerike drakter og med utgåtte sandaler på beina. Venninna mi ble adoptert av lille Mo – en elskelig sjuåring som hadde lært seg at sjarm har en markedsverdi. En dag ville hun selge tøybånd til å ha rundt håndleddet. Min venninne drog litt på det, men endte opp med å spørre etter prisen. ”20.000 dong”, svarer lille Mo (rundt ti norske kroner). Venninna drar på det. Jeg ser at hun prøver å prute, men ikke får det til. ”Det var da litt dyrt, men ok”, sier hun, og lille Mo stråler. Venninna mi tar med det fargerike tøyarmbåndet (som hun har kjøpt for om lag ti ganger gjeldende markedspris) og rusler nedover veien. Etter ti sekunder kommer lille Mo springende etter henne: ”Vent, vent” roper hun og rekker fram et armbånd til. Venninna mi stålsetter seg og sier at det er nok med ett, og jeg tror nok ikke jeg skal ha flere. Men hun har misforstått. Lille Mo gir henne et ekstra armbånd med beskjed om å gi det til meg. Fordi hun har skjønt at hun har gjort tidenes beste handel.

Neste dag treffer vi på lille Mo igjen. Hun lurer først på om vi trenger flere armbånd. Vi takker høflig nei, og legger til at de vi allerede har er mer enn fine nok. Hun gir seg ikke – ”hva med denne, da” sier hun mens hun rekker fram en metallsommerfugl som hun har festet i hodeplagget. Jeg smiler, og meddeler reisefølget at hun nok har opparbeidet seg rykte som landsbyens minibank. Lille Mo gir imidlertid ikke opp. Hun rekker oss en fargerik tingest som vi ikke skjønner hva skal forestille. Vi spør hva den skal brukes til, og hun demonstrerer. Det er en slags enkel munnharpe, godt skjult inne i et fargerikt, brodert etui. Brodert munnharpe – det hadde virkelig vært noe å ta med hjem.

Kaos og kopier

Noen dager senere befinner vi oss i Hanoi. En støyende, men svært sjarmerende by. Og for en ferieshopper har den det meste å by på. Handelen er klokt organisert, med all mulig utnytting av økonomisk markedsteori. Her er skogater (der det utelukkende selges sko), veskegater og selvsagt silkegater. Av de mer eksotiske innslagene kan jeg nevne gravmonumentgata, hageredskapsgata, leketøysgata, baderomsinnredningsgata, og så videre. I tillegg har Hanoi maaange CD-sjapper. Uten en eneste originalinnspilling. Alt er piratkopier fra Vietnam, Taiwan eller Kina (i følge ekspertene er visst de kinesiske best). Kvaliteten er varierende (det er litt kinkig å finne ut av om dette skyldes innspillingen, forsterkeren eller høytaleren), men utvalget stort (vi fant for eksempel både Lene Marlin og Kari Bremnes). Og når prisene varierer mellom 8 og 18 kroner for en enkel CD, spiller resten i grunnen svært liten rolle.

Ellers er det svært så populært blant turister å kjøpe silkeklær, eller eventuelt å få sydd klær etter mål. Vi vil ha kjoler. De koster 200 kroner og handelen rettferdiggjøres med at nå er det snart bryllupssesong, dere, selv om jeg ikke kan komme på noen jeg skal i. Venninna mi kjøper til og med to, og blir behandlet som en dronning i butikken. Jeg er på nippet til å ta en ekstra selv. Men tanken på hvor souvenirer og festlige kjøp fra ferieturer gjerne havner, får meg til å la være. I stedet kjøper jeg ti ekstra CDer for å bruke opp de siste slantene.

Reiselysten

I vår oppdaterte restplassoversikt finner du de siste og billigste reisene fra både store og små charterarrangører. Ta en titt i Din Reiseguide og se hva andre synes om ditt reisemål. Her kan du også legge inn karakterer selv eller skrive et reisebrev.