Kan solkremer med samme oppgitte faktor gi ulik beskyttelse? Svaret er ja! Det finnes nemlig ikke en standardisert metode for å teste solbeskyttelse på solkrem.
Det at det brukes ulike metoder for UV-analyser, er ingen god nyhet for deg og meg.
For hvilken metode man velger er avgjørende for hvilket resultat man får. I tillegg viser det seg at resultatene på tester med samme metode, varierer med laboratorium og utstyr.
– Testing av produkter med tilstrekkelige gode og like metoder er viktig av hensyn til brukerne, meldte Standard Norge i fjor.
De har satt i gang et prosjekt der målet er å få et likere system over hele verden.
Les også: 10 spørsmål om solkrem
Hva er forskjell på UVA og UVB?
Lurt med likt system
– Når det gjelder solkrem kjøper vi gjerne denne når vi et ute på reise, og det vil derfor være fordelaktig med et likt system internasjonalt. For å få til et likt system over hele verden er det satt i gang et internasjonalt standardiseringsarbeid for å få utarbeidet standardiserte metoder, sa prosjektleder i Standard Norge, Marianne T. Werner.
Det er Standard Norge som sørger for at det lages norske standarder der det er behov i bransjene, hos myndighetene eller andre aktører.
Målet med systemet er at det skal bli mer forutsigbart og at standarden skal være lik uansett produsent og opprinnelsesland.
Det er imidlertid frivillig å bruke standardene. Så om slike standarder tas i bruk avhenger helt og holdent av markedet.
Hva gjør vi?
– Hva er deres råd til forbrukerne i mellomtiden?
– Vi er ikke fageksperter på solkrem, men som forbrukere er det få om noen annen mulighet enn å forholde seg til de opplysningene som gis fra produsenten, sa Standard Norge til DinSide i fjor.
Rådet fra Mattilsynet er å bruke produkter som beskytter godt mot både UVA og UVB, å påføre produkt i rikelig mengde (cirka seks fulle teskjeer på hele kroppen for en voksen) og gjenta påsmøringen ofte.
Dessuten bør man følge Kreftforeningens solvettregler.
Ikke bli en av disse: Her havner solbrentofrene ...
Deler av artikkelen ble første gang publisert sommeren 2011.