Rottekult i Amsterdam

Klokka er halv ett vår første kveld i Amsterdam, og vi tar et glass vin på nærmeste kro. I øyekroken ser jeg plutselig noe bevege seg bak vinduene inn mot kjøkkenet. Iiiiiiik! En rotte romsterer rundt mellom frityrgrytene. Velkommen til Amsterdam!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
image: Rottekult i Amsterdam

Rottekult i Amsterdam

  1. BILDER fra Amsterdam


Takk og lov for at vi ikke bestilte noe å spise, sier vi, og heller i oss resten av vinen før vi piler ut. Vi kan ikke annet enn å flire. Og faktisk blir vi enda mer inspirert til å stikke innom Rijksmuseum neste dag, for å få vite mer om Amsterdam, som hadde sin storhetstid på 1600-tallet, Gullalderen, den gang det sikkert krydde av rotter på kroene og i byen forøvrig.

Feite mesterverk

Tidlig neste formiddag er det tid for museumsbesøk, i dette stooore museet som huser en imponerende kolleksjon av kunstgjenstander og malerier. Under vårt besøk er bare en liten del av museet åpent, fordi det restaureres, men utstillingen er stor nok til at vi får mettet nysgjerrigheten. Spesielt morsomt er det å se de detaljerte dukkehusene rikmannsfolket hadde. De er tro kopier av de velståendes kanalhus, og fulle av vakre miniatyrmøbler, gardiner og serviser.

En av Rembrandts elever malte et portrett av en smellfeit rikmannssønn.
En av Rembrandts elever malte et portrett av en smellfeit rikmannssønn. Vis mer


I rommet som viser noen av Rembrandts og hans elevers bilder, henger et portrett av en av Amsterdams rike handelsmenns sønner. En bleikfeit pudding av en 20-åring, som ikke ser ut som om han er mer enn 12 år, ser dorskt på oss fra veggen. Den gang var det in å være på den lubne siden, for da viste du at du var rik nok til å stappe i deg med alskens godsaker og ellers slenge på sjeselongen hele dagen.

Klokka er blitt rundt 12, og utenfor museet har køen av turister hopet seg opp. Et godt tips er altså å legge museumsbesøket til formiddagen, gjerne før 11, slik at du slipper å stå i kø.

En gal manns verker

Nå skal van Gogh museet like ved besøkes. I motsetning til det vakre Rijksmuseum, ligger van Gogh-museet i en mindre pen 70-tallsbygning. Men inni er lokalene fine, og vi tar pliktskyldigst runden for å se på den geniale gærningens verker. Dessverre er et av malerens mest kjente malerier, selvportrettet, lånt bort til Tokyo. Men solsikkene og mandeltreet henger her. Det er bare det at besøket på Rijksmuseum allerede har tæret litt på kreftene og entusiasmen. Hva er det med museer som gjør at det er så lett å begynne å gjespe? Vi skulle definitivt ha satset på en audiotour, så slapp vi å vente for å få plass foran de små tekstene ved bildene.

Vel nede ved inngangen durer vi inn i museumsbutikken for å kjøpe plakater. En typisk turisthandling, men det blir sikkert flott når det turkise bildet av mandelgreinen i blomst henger på veggen hjemme.

Byens grønne lunge

Det er tid for å besøke nærliggende Vondelpark for å se på livet, og kanskje finne noen tulipaner som fortsatt blomstrer. Det er begynnelsen av mai, så det er glissent med tulipaner i byen. Midt inne i parken står det et stort bed fullt av rosa tulipaner. De synger på siste verset, men da får vi i hvert fall et tulipanbilde på filmrullen. Amsterdammere tar gjerne en kaffe og muffins på en av kaféene i Vondelpark. Den runde og blå kafeen midt i parken er tydeligvis populær. Her er bikkjer, barn, avislesende kaffedrikkere og studenter. Her serveres også varme lunsjretter, og prisene er ikke så verst.

Ellers brukes parken flittig av mosjonistene, enten de sykler, jogger, eller går på rulleskøyter. Det er ikke mye plass å boltre seg på i Nederland, her er tross alt over 16 millioner mennesker presset sammen på litt under 34.000 kvadratkilometer. En stor kontrast til oss nordmenn, som har all den boltreplassen vi kan tenke oss med bare 4,6 millioner mennesker fordelt på omtrent 308.000 kvadratkilometer.

Fra Art Deco til tekno

På baren underholder danserne gjestene på Cineac. Foto: Cecilie Løken
På baren underholder danserne gjestene på Cineac. Foto: Cecilie Løken Vis mer


Det er blitt fredag kveld, og i restaurant og loungebar Cineac begynner bordene å fylles opp. Bygningen er fra 1930-tallet, og interiøret holder samme stil. Tunge mørkerøde plysjgardiner, myke sofaer, mørke trebord og fire etasjer, et par av dem med åpen utsikt ned over den ovalformede baren i første etasje. Kjøkkenet er kontinentalt (og forhåpentligvis rottefritt), og drinkene gode. Maten smakte vi torsdag kveld, men da var det ganske dødt her. Fredag og lørdag er det mer liv. Etterhvert stimler folk sammen rundt baren, og musikken blir høyere. Hit kommer både amsterdammere og utlendinger som jobber i byen, for å more seg.

Vi blir kjent med gutta bak baren, og de tar oss med til en bortgjemt klubb like rundt hjørnet når Cineac stenger i tretida. Inn en anonym dør, gjennom en lang korridor, opp en trapp, og så er vi inne i klubben. Her danser folk seg svette til teknomusikken. Vi holder ut til rundt fem, men da har vi fått nok av den høye musikken. Neste stopp er en hamburgersjappe, så bærer det hjem til hotellet. Avstandene i Amsterdam sentrum er så korte at vi tar beina fatt. Deilig å få klarnet hodet etter en kveld i røykfulle lokaler. Hadde nesten glemt hvordan det var.

>>Se bildene fra helgen i Amsterdam

Merkelig skatt

I det jødiske kvarteret ligger spennende second-hand butikker.
I det jødiske kvarteret ligger spennende second-hand butikker. Vis mer


Lørdagen benyttes til å utforske de mange kanalene i byen, og selvfølgelig titte innom de rare småbutikkene i området 9 Straatjes, og i det jødiske kvarteret. Her er antikvitetsbutikker og second-hand sjapper som selger alt mulig rart. De karakteristiske og smale kanalhusene er vakre å se på, men mon tro hvordan det er å bo i et? Antageligvis blir det mye trappevask, og det er sikkert vanskelig å baksere møblene på plass. Men det er derfor mange av de gamle husene har en krokheis helt øverst ved taket. Den ble - og blir - brukt til å heise møblene opp og få dem inn gjennom de store vinduene. Husene er så smale fordi før i tiden ble byggeskatten regnet utfra hvor stor husets fasade mot gata var. Dermed ble husene bygget med så smal fasade som mulig, men de er ganske dype, så boarealet er likevel ikke så lite.

Vi har lyst til å besøke Anne Franks Huis også, men en milelang kø som slynger seg rundt hjørnet av kvartalet tvinger oss til å droppe det. Dårlig planlagt. Her gjelder det altså å troppe opp så tidlig som mulig, eller kanskje komme rett før stengetid. Da slipper du muligens køen.

Mett på småretter

Å smake på rijsttafel er et must når man er i Amsterdam. Rijsttafel er indonesiske småretter, og denne mattradisjonen kom til Nederland da Indonesia var en nederlandsk koloni. På Kantjil & de Tijger i sentrum serveres uvante og smakfulle småretter av alle slag. Her er fisk, kjøtt, grønnsaker, scampi, sauser, ris og mye mer. Menyen er helt gresk, men servitørene er hjelpsomme og viser hva nybegynnerne bør prøve seg på. Vi skyller ned med wietbier, og blir selvfølgelig altfor mette av alle smårettene.

Alle snakker om Supper Club, en kjent restaurant og nattklubb, og skal du ha bord her, må du bestille tidlig. I det hvite lokalet serveres asiatiskinspirerte retter, og du kan ligge på puter og spise mens en DJ snurrer plater. Prisene er ganske høye, men det skal være en kul opplevelse. Vi var for sent ute, og fikk ikke bord, men tar likevel en tur til baren i kjelleren.

- Verdens verste dritthotell

Der treffer vi Gary, en kar fra Nord-England, som forteller om hvor forferdelig han har hatt det i Amsterdam. Han har nemlig dratt med sine to venner og deres kjærester, og er altså virkelig femte hjul på vogna. Bedre ble det ikke da han fikk ansvaret for hotellbestillingen, og klarte å bestille rom på det verste hølet av et hotell i Amsterdam.

- It's the shittiest hotell in the world, klager Gary, og forteller om skittent sengetøy, knøttsmå rom og møkkete bad.

- Har dere sett filmen Trainspotting? Hotellet er like jævlig som dassen hovedpersonen dykker ned i, erklærer Gary.

Det er lett å tenke seg hvor sure de to jentene i følget er på ham etter at han først ødelegger den romantiske parturen ved i det hele tatt å bli med, og så klarer å bestille et rottereir av et hotell. Heldigvis skal de bytte hotell i morgen, men Gary er dypt ulykkelig for det. Han husker ikke helt hva hotellet heter, men sier at det ligger rett ved van Gogh museet, og heter et eller annet med van Gogh. Da vet vi det.

Det skal mye til for å ha en så kjip amsterdamtur som stakkars Gary tydeligvis har hatt. Amsterdam er intim, hyggelig og har en avslappet atmosfære. Tre dager i kanalbyen blir altfor kort, vi rekker ikke se alt den har å by på. Men det gjør ikke så mye. Vi skal tilbake en gang. Definitivt.

>>Se bildene fra helgen i Amsterdam

Eksterne lenker:
Rijksmuseum
262106
Van Gogh Museum

Cineac
Kantijl & de Tijger
Supper Club

Relaterte artikler:
Storbyguide: Amsterdam
Gratis i Amsterdam
Billig og bra i Amsterdam
Dypdykk i Amsterdam
Amsterdam i ekspressfart

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!