På pornokino i Peru

Voksenfilmene dundrer over lerretet, og kinosalen er smekkfull av menn. Bli med på machokino i Lima.

- Jeg blir ikke med, sier Andreas Ohm. Jeg ser på ham med store øyne. Unge herr Ohm, min evige reisekompis, blir som regel med på det meste. Han tar ikke seg selv så høytidelig. - Men det er en kulturell opplevelse. Du elsker sånt, sier jeg. - Det kan være farlig, sier han. Jeg tror ikke mine egne ører.

Film noir

Senere samme kveld forstårr jeg hva han mener. På dagtid virker det livlig og trygt i denne delen av Limas sentrum. Gatene som fører til kinoen Scala gir imidlertid dårlige vibber. Perus hovedstad er kjent for høy kriminalitet.

Dagen før hadde en gategutt forsøkt å rive klokka av armen min. De skremte, harde barneøynene satt fast i hjernen min. Og her er det som lovbruddene sitter støpt i den sprukne asfalten. Gatelysene er mørke. Villkattene freser i søppelkassene. Et par smågutter skuler på meg fra et portrom.

Jeg føler meg hensatt til en amerikansk ”film noir” fra 60-tallet. Engstelig stirrer jeg hyppig bakover og inn i alle sidegater for å unngå overfall. Småjoggende kommer jeg frem til kinoen.

Nysgjerrig

Illustrasjonsfoto, montasje
Illustrasjonsfoto, montasje Vis mer


Billetten koster fem kroner. Den middelaldrende dama som selger den, ser knapt på meg. Voksenkino er ikke uvanlig i Peru. Det samme gjelder andre land jeg har besøkt, som Tyrkia og Tyskland. Jeg, som prøver å fylle livet med hendelser jeg vil huske resten av livet, er nysgjerrig.

Hvorfor oppsøker menn slike steder? Hvilke menn? Hva foregår egentlig?

Foajeen ser ut som andre kinofoajeer - rød plysj, polstrede klappstoler langs veggene og en nesten tom brusautomat. Kun de svake lydene fra kinosalen avslører at dette ikke er en kino som viser Sound Of Music.

Nølende sniker jeg meg gjennom forhenget inn til salen. Synet som møter meg vil sitte i hjernebarken for resten av livet. Ikke at det er perverst, men heller at det er så annerledes enn alt annet jeg har sett før.

Tilbakelent

Salen er litt over halvfull av menn. De sitter uvanlig godt tilbakelent i setene, og jeg legger merke til at det er minst et tomt sete mellom de fleste mennene.

Alle stirrer på lerretet, der ”skuespillerne” bedriver unevnelige aktiviteter i sjokkerende stort format. Pornolydene er høye - mennene er stille. Jeg finner meg et sete på en rad der det er to tomme seter mellom meg og sidemannen. Det er varmt og luktet støv.

Lyset fra lerretet er nok til å lyse opp deler av salen. Jeg ser meg nøyere rundt. Ingen onanering eller seksuelle aktiviteter i salen, gjestene sitter rolig. Det virker som de er i alle aldre. Foran meg sitter en bestefar. Bortenfor meg et par tenåringskompiser. Middelaldrende menn er i flertall.

Ingen damer å se, selvsagt. Etter et par måneder i Latin-Amerika var vi vant til synet av kvinner som jobbet og menn som hygget seg. Hit har mannfolka kommet for å hygge seg.

Offentlige rom

På mange måter er det et trist syn. Tomme blikk. Brustne illusjoner. Mangel på kjærlighet. Drømmer i stedet for virkelighet. Ensomhetens teater. Likevel er dette virkelighet. Kinoen er en del av det peruanske samfunnet.

Jeg er i et katolsk land, og tilgangen på porno på video og Internett er muligens ikke så stor som i Norge. Dermed er det etterspørsel etter en kino som denne. Porno er, enten vi liker det eller ikke, en del av de fleste samfunn. Det spesielle her er at dette faktisk er en offentlig arena.

Jeg vet selvsagt at live-sex foregår på scener i nattklubber i mange land, men jeg har ikke besøkt noen av disse. Derfor er det hele svært uvant. Jeg er ikke komfortabel. Karen som sitter to seter bortenfor meg hoster. "Skuespillerne" på lerretet er av den støyende sorten. Filmen er gammel, antagelig produsert i USA på 70-tallet, og lite fysisk eggende.

Helaften

En ny film begynner. Nesten ingen av de besøkende går. Ingen billettør kommer. Her kan man sitte en hel kveld hvis man vil. Filmen viser en serie ulike sexscener, sannsynligvis klippet fra flere filmer. De få ordene aktørene ytrer avslører at de snakker portugisisk og spansk.

Jeg går på do. En eldre dame tar i mot myntene mine, og gir meg toalettpapir. Hun sier ingenting. Toalettene er som toaletter flest i denne delen av verden. De er ikke pusset opp på en stund, og lukter en tanke stramt.

Artikkelforfatteren:
En ny mann...
Artikkelforfatteren:
En ny mann... Vis mer


Da jeg vasker hendene, hører jeg lyder fra et av avlukkene hvor låsen fungerer. Det kan vel ikke være... Egentlig er jeg aldri i tvil. Jeg hører lyden av en mann som tilfredstiller seg selv. Greit nok. Ærlig sak, tenker jeg. Likevel forlater jeg rommet raskt.

På vei ut kikker jeg inn i salen igjen. Filmen er den samme, og mennene later til å være de samme. Men jeg er ikke lenger helt den samme.

  • Lima: Verdens styggeste by?

  • Les også om Dags opplevelser med høydesyke i Bolivia
  • Verktøy for reiselyst


    Skiguiden gir deg lesernes egne karakterer, vurderinger og opplevelser fra norske skisteder. Du kan også avlegge egne stemmer og skrive artikler. Restplasslisten er stedet for deg som er ute etter billige reiser. Her finner du charterselskapenes restplasser på ett sted. Reiseguiden gir deg tips og råd til ting å se, godt å spise og steder å besøke – eller ikke besøke. Rådene kommer fra de som kjenner stedene best, nemlig turistene selv. Fergeguiden er for deg som skal vannveien til Danmark, Tyskland eller Storbritannia. Her kan du finne ut hvem som seiler hvor, og til hvilken pris. Valutakalkulatoren gjør de vanskelige regnestykkene for deg.