På høye hæler i Amazonas

- Hopp opp på steinen, hvisker mitt peruanske reisefølge bestemt.Jeg hopper opp på steinen og ser en middels stor tarantell krysse stien.

DYRELIV: Peru er velsignet med 14.712 registrerte dyrearter. Dette ifølge PeruTravelNet.com
DYRELIV: Peru er velsignet med 14.712 registrerte dyrearter. Dette ifølge PeruTravelNet.com Vis mer
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Ifølge Thomas Bobergs reiseskildring Americas fra 1999 hopper de peruanske edderkoppene som frosker, og jeg ser for meg tittelen nekrologen; Hun døde på sin post.

Jeg har tatt turen til den spektakulært vakre fossen Vayoz som gjemmer seg dypt inne i jungelen, vel halvannen timers kjøring fra La Merced, hovedstaden i fylket Junín. Landet er Peru og skogen er en del av Amazonas.

Humørsyke klapperslanger

Etter møtet med tarantellen, vil jeg ikke være i nærheten av bakken. Jeg vil heller ikke støtte meg til verken steiner eller grener. Jeg kommer også på at i nevnte danske reiseskildring står det noe om at slangene her er humørsyke og blir om mulig enda mer hysterisk. Dette medfører problemer i forhold til å komme seg ned de klippene jeg faktisk har klatret opp på. Det er simpelthen umulig å forsere flere meter høye klipper og tett skog uten berøring.

- Mierda - faen, sier sier jeg, i håp om at Gud ennå ikke har lært seg spansk.

Mitt følge er utålmodig, han vil rekke tilbake til landsbyen før det mørkner fordi det er vanskelig å kjøre på veiene som er uten autovern og belysning.

- Du skal få en premie når du kommer ned, sier han.

- Ja, jeg vil ha leche flan - karamellpudding - og kaffe fra ordentlig espressomaskin, snufser jeg.

FOSSEFALL: Vayoz er berømt i området for sine mange fall fra et punkt mange titalls meter opp.
Foto: Inga Ragnhild Holst
FOSSEFALL: Vayoz er berømt i området for sine mange fall fra et punkt mange titalls meter opp.
Foto: Inga Ragnhild Holst Vis mer

Kaffemaskiner finnes kun på de mest sofistikerte serveringsetablissementene i Limas bedre bydeler, vel 350 kilometer unna de brusende fossefallene.

- Så, rolig nå, hold deg fast i trinnet, sier han.

- Nei. Jeg vil hjem, sutrer jeg.

- Jeg er like bak deg, hold deg fast i steinen, og ta et trinn ned. Hvis du faller nå, faller jeg også, sier han oppmuntrende.

Under oss er det tre meter ned til stien som raser ned i fossen enda flere meter ned. Jeg innser at jeg har valget mellom å bli etterlatt i jungelen, kun utstyrt med en hårspenne, eller å våge å ta på klippen - og risikere å støte på en pelskledt edderkoppdjevel. Fornuftig som jeg er bestemmer jeg meg for sistnevnte.

- Tenk vi har faktisk karamellpudding i Norge også. Klarer du å si det, k-a-r-a-m-e-l-l-p-u-d-d-i-n-g, spør jeg tåpelig, mens jeg kravler nedover klippen.

- Karamelpoodi, gjentar han, og får meg til å våge å sette foten på en stein som er like ved et stort buskas.

Jeg kommer meg ned, og bruker resten av dagen på å roe ned nervene.

Husdyr

Tilbake i landsbyen San Ramòn har jeg tatt inn på Albergue El Refugio, distriktets eneste luksushotell. Hotellet består av flere bungalower i en stor, vakker have hvor blomstene spruter ut i sjokkrosa, rødt, gult, oransje og lilla. Her er det heldigvis bare fem små edderkopper på badet hvorav en død, og jeg klasker dem vilt med en samleeske med miniatyrparfymer fra Calvin Klein. Og jeg når jeg vandrer på den hellelagte stien tilbake til bungalowen sent på natten, vurderer jeg å skifte ut mine høyhælte åpne sandaler til fordel for insektssikkert fottøy slik det står å lese i reiseguidene. Men det blir selvfølgelig bare med tanken.

Asháninka

ASCHÀNINKA-JENTER: Denne minoriteten lever i flere små landsbyer i dette området av peruansk Amazonas.
Foto: Inga Ragnhild Holst
ASCHÀNINKA-JENTER: Denne minoriteten lever i flere små landsbyer i dette området av peruansk Amazonas.
Foto: Inga Ragnhild Holst Vis mer

Ikke langt unna San Ramón lever en minoritetsgruppe, Asháninka-stammen. Jeg tar turen ut i til denne landsbyen To barbeinte småjenter i lange kjortler setter på meg fem armbånd og tre halssmykker, laget av frø som jeg skal få for en sol, cirka 3,50 omregnet i norske kroner. De bor i hytter laget av tømmer – ofte satt opp i trærne – og lever hovedsaklig av jorda og husdyrhold.

- Men i påsken og i august kommer det mange turister hit, både fra Lima og Europa, sier moren til en av jentene.

Jeg spør om hva hun heter og hun heter noe så prosaisk som Veronica. Hun gir meg tillatelse til å fotografere småjentene.

Nå holder de på å sette opp et hus til turister som vil overnatte i tillegg til det vesle utsalget av pil-og-buer, smykker og dekorasjoner.

Kur mot kjærlighetssorg og dårlig hell

Tuk-tukene humper rundt i småbyen San Ramón. Det koster 50 centavos å bli fraktet fra den ene enden av landsbyen til den andre, akkompagnert av merengue fra sprakende høytalere. Det bor 10.000 mennesker i småbyen som på spansk blir kalt El puerto de oro de la selva - gullporten til skogen. I området produseres det frukt, kaffe og tømmer som transporteres til Lima, og ofte eksporteres til andre land. Men synkende kaffepriser rammer samfunnet. Arbeidsledigheten er stor. I San Ramón treffer jeg en ingeniør som lever langt bedre enn de andre av småbyens innbyggere. Likevel vil han til Europa.

KLAPPERSLANGER: Culebron skal ifølge lokalbefolkningen hjelpe på det meste.
Foto: Inga Ragnhild Holst
KLAPPERSLANGER: Culebron skal ifølge lokalbefolkningen hjelpe på det meste.
Foto: Inga Ragnhild Holst Vis mer

- Jeg får lønn, men hva gjør jeg på jobb? Ingenting! Her finnes ingen oppdrag, og det er heller ingen fremtid, sier ingeniøren.

Butikksortimentet i forretningene dekker alle behov – en ordentlig butikk selger blant annet hårfarge, bildeler og gynekologisk rekvisita. Her finnes også apotek, og butikker som selger cocablader i løsvekt, culebrón - nedlagte klapperslanger i urtebrennevin, og remedier mot all verdens plager. Folket i landsbyen forteller at finnes såkalte curanderors som i tillegg til å kurere influensa og magebesvær, også kurerer mer komplekse sykdommer som kjærlighetssorg, dårlig hell og sjelelige problemer. Betaler du dem ekstra sørger de for at forelskelsen din blir gjengjeldt eller de løser opp i ekteskaplige floker.

- Hasta la vista, fastlege, tenker jeg og planlegger et liv fritt for komplikasjoner.

Det finnes også boutiques som fører spray-on-jeans og miniskjørt med makslengde på 30 centimeter. Selv smeller jeg til på et itzy-bitzy miniskjørt – spray-on og med 30 centimeters lengde - og en peruansk knytetopp, under sterkt press fra salgsdamen. Iført dette antrekket glir jeg inn blant de andre kvinnene på kveldens fest hvor vi spiser anticucho – grillet oksehjerte – med poteter, salsa og drikker en coctail med chuchowawa, et brennevin brygget på bark.

Fiesta

Mitt peruanske reisefølge guide titter fornøyd opp på de to jentene som danser i ørsmå miniskjørt. For hver piruett eksponerer de små svarte tangatruser. Orkesteret spiller chicha, en kombinasjon av tradisjonell andes-musikk og den søramerikanske rytmen cumbia. De synger om at den kjærlighet de trodde var sann, viste seg å være falsk. Nå verken spiser eller sover de som følge av den tapte kjærlighet. Jentene danser energisk til de melankolske rytmene.

- Hvis det ikke er jenter i miniskjørt som danser på festen, har den absolutt ingen verdi, sier reisefølget mitt, og legger til at de får betalt for å danse hele natten.

Vi har fått invitasjon til promoción: Den store avslutningsfesten etter fullført treårig videregående skole. Salen er full: Her danses det i gallakjoler, mens mødrene følger med fra sidelinja i sin struttende skjørter med forklær og toppluer. Eller i sine små propre bluser og knekorte skjørt. På bordene står frodige oppsatser av salater, frukt, kaker og annen festmat. Mennene sitter på tribunen spretter en stor flaske Cerveza Cristal og sender glasset rundt – her drikker man i fellesskap av samme glass og kun etter det tilhørende salud. Kvinnene drikker helst Inca Cola, en søt, grønn brus – som peruanerne elsker - og jeg avfinner meg med min skjebne som brusdrikkende i en gruppe kvinner med småbarn. Dersom en kvinne drikker alkohol kun i selskap med sine venninner, er hun svært moderne og dristig, og risikerer å bli stemplet som promiskuøs. Men bevares, menneskene er generøse og har forståelse for utlendingers sære vaner.

- Jeg fikk besøk av en gruppe nordmenn i fjor. Da de skulle spise, bestilte alle flaske etter flaske med øl, og de drakk rett fra flasken. Så barbarisk! Men de betalte og var greie, og da var jeg fornøyd, sier eieren av ett av hotellene i San Ramón.

Og det er kanskje denne blide og overbærende generøsiteten som får meg til å angre at jeg ikke oppsøkte en heksedoktor som kunne besverge gjensyn med den peruanske jungelen. For i august er det fest i landsbyene og alle som har reist herfra vender tilbake for å feste. Da vil også jeg være her.

Mer om Peru

  • Her er Chanchamayo
    - kart over Peru

  • Om Peru og Chanchamayo
    - valuta, flyselskaper og turistinformasjon

  • Mat, drikke og overnatting i Chanchamayo
    - Marsvin, culebrón og nyttige adresser

  • Aktiviteter i Chanchamayo
    - trekking og severdigheter

  • Rusa på høyde i Andesfjellene
    - Fra Lima til Amazonas over Andesfjellene – med høyeste punkt 4.818 meter over havet.

  • Rocka ferd i Amerika
    - les omtalen av Thomas Bobergs bok Americas

  • PeruTravelNet
    - oversikt over nasjonalparker, vernede områder og attraksjoner i Peru.

  • Latin American Informacion Center
    - side med linker til universiteter, aviser, tidsskrifter og myndigheter.