På fottur i Grand Canyon

Usikten som møter meg når jeg trår frem på kanten av Grand Canyon for første gang, beskrives best med et mye brukt amerikansk uttrykk: breathtaking! For det tar virkelig pusten i fra meg. Kanten av stupet, ja for man må nesten kalle det for et stup, er nesten usikret, og jeg ser direkte ned i fjellkløften – ett loddrett fall på nesten 900 meter!Tekst: Stein Vidar Loftås, Bilder: Bjørn Eirik og Stein Vidar Loftås

Fra South Rim. Bright Angel Trail skimtes i bunnen. Foto: Loftås
Fra South Rim. Bright Angel Trail skimtes i bunnen. Foto: Loftås Vis mer


Få steder er mer sagnomsust og omtalt enn Grand Canyon. Og det med rette. For et besøk i dette naturens underverk byr på naturopplevelser og sanseinntrykk som setter varige spor. Er du på jakt etter opplevelsesferie bør en tur hit settes høyt oppe på lista di.

Her finner du reisetipsene for en tur til Grand Canyon

Se bilder fra vår tur i Grand Canyon

Kjempesprekk

Grand Canyon er, som overskriften indikerer, en enorm kløft i den sørlige delen av Colorado-platået. Selve platået ligger på opptil 3.000 meters høyde, og Grand Canyon skjærer seg faktisk mer enn 1.500 meter ned i dette platået. På det bredeste er kløften nesten 3 mil, og den er mer enn 44 mil lang – så her snakker man om enorme dimensjoner. I bunnen av fjellkløften renner Colorado River på sin vei mot Stillehavet – slik den har gjort det i mer enn seks millioner år, og med det vært hovedarkitekten bak dette naturfenomenet.

To kanter

Turer i Grand Canyon startes enten fra North Rim, eller South Rim. Rim betyr kant, og man snakker da altså om den nordre eller den søndre kanten av selve fjellkløften. I luftlinje er det knappe 10 kilometer mellom de to, på klare dager skal det sågar være mulig å se fra den ene siden til den andre, men du bør bestemme deg på forhånd for hvilken kant du velger - langs landeveien er det nemlig bortimot 50 mils kjøring mellom de to.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det bør også nevnes at North Rim ligger vesentlig høyere enn South Rim. Klimaet er derfor barskere, og det fører ofte til at veiene kan være stengt til langt ut i mai. Så de fleste turister, faktisk mer enn 90 prosent av de cirka fire millioner årlig besøkende, velger South Rim, som er åpent for turister året rundt.

Først ned, så opp

Når du skal dra på fottur i Grand Canyon, så gjør du det omvendte av en typisk fjelltur; først går du ned, så opp. Vi ankommer parken på ettermiddagen, og siden vi ikke skal legge ut på fottur før neste dag, benytter vi ettermiddagen og kvelden til å gjøre oss kjent med fasilitetene i området. Vi tar oss også tid til å nyte utsikten fra kanten, og sørger for å få med oss solnedgangen over naturfenomenet – et malerisk fargespill så vakkert at det ikke kan beskrives med ord. Hadde vi vært morgenfugler ville vi også sørget for å få med oss soloppgangen – som om mulig skal være enda vakrere, men så er det bare det at det er så deilig å strekke seg om morgenen. Det får bli neste gang.

Bright Angel Trail

For førstegangsbesøkende til Grand Canyon er det en trail, eller tursti, som anbefales fulgt. Den kalles Bright Angel Trail, og er faktisk en gammel sti som ble brukt av indianerne i årtusener før de hvite kom hit. Stien kan følges langt, faktisk kan du gå helt til North Rim – dersom du er på langtur. Men de langt fleste går bare kortere turer. Bright Angel Trail passer godt til dette formålet, med innlagte vann- og toalettstasjoner langs stien. Dessuten er det rikelig med skygge på turens første kilometer – noe som kommer godt med i til dels ekstrem varme.

Bright Angel Trail snor seg nedover fjellsiden. Foto: Loftås
Bright Angel Trail snor seg nedover fjellsiden. Foto: Loftås Vis mer


Vi bestemmer oss for å følge Bright Angel Trail frem til Platou Point, punktet der du kan se direkte ned på Colorado River. Denne turen er på knappe to mil.
Etter frokost legger vi i vei. Lettkledd i shorts og t-shirts, og med caps, solbriller og solfaktor, og rikelig med drikke i sekkene våre, begynner vi nedstigningen. Ganske raskt merker vi at dette er annerledes enn fjellturer hjemme. Varmen og støvet er som en vegg rundt oss, og noen i gruppa mener sågar de kan føle høyden på at luften er tynnere enn ellers.

Betenkte rangere

Langs stien treffer vi stadig på squirrels, en ekorn-art mange ganger større enn våre, samt øgler av forskjellige arter og størrelser. Dessuten blir vi stadig, på skilts form, minnet om å se opp for klapperslanger! Flere kaktusarter er i blomstring, med vakre farger i mange nyanser. Det er underlig at planter kan blomstre så vakkert i så tørre omgivelser.

Et stykke nede langs stien treffer vi tre av parkens rangers. Dette er parkvoktere, som i tillegg til å påse at folk ikke tar med seg så mye som en stein ut av parken, også gir råd, og sørger for medisinsk assistanse til de som måtte trenge det. Da de får høre at vi har tenkt oss frem til Platou Point og tilbake, blir de betenkte.

- Dette er alt for langt på bare en dag. Husk at turer i disse omgivelsene ikke kan sammenlignes med turer andre steder, formaner de. Rangerne mener at belastningen ved oppstigning på slutten av dagen blir for stor. De anbefaler oss derfor å snu i Indian Garden.

– Det er ikke så rent sjelden at folk må hentes ut av parken ved hjelp av muldyr eller helikopter. Ofte på grunn av utmattelse og dehydrering i den sterke varmen, forteller de.

Indian Garden


Vi bruker drøye to timer på å ta oss ned til Indian Garden. Dette er en liten oase som ligger 7,4 kilometer fra startpunktet. Her er det grønt og frodig midt i alt det ørkenaktige, på grunn av en kilde som kommer opp av bakken. Litt rart er det å tenke på at akkurat her dyrket de innfødte mais og andre grønnsaker allerede for flere tusen år siden. Etter en matpause i nydelige omgivelser velger undertegnede å fortsette alene mot Platou Point, mens de andre tre starter på returen - som ifølge parkvaktene vil ta dobbelt så lang tid som nedstigningen.

Endelig Platou Point. Colorado River i bakgrunnen. Foto: Loftås
Endelig Platou Point. Colorado River i bakgrunnen. Foto: Loftås Vis mer


Fra Indian Garden til Platou Point er det i overkant av 2 kilometer. Selv om ruten er nokså flat på dette partiet, er varmen påtrengende. Her er ingen skygge å finne, og med vindstille og brennende sol er jeg glad for at distansen er kort.

Å stå på Platou Point og skue ned på irrgrønne Colorado River er et øyeblikk man vil huske for livet. Fra utkikkspunktet og ned til elva er det nesten 700 meter – rett ned. Ubeskrivelig vilt og vakkert, og så definitivt verdt hver svettedråpe!

Opptur blir opptur

Med parkvokternes formaninger friskt i minne er jeg er litt nervøs for hva returen til toppen vil kreve. Men oppturen blir nettopp det – en opptur! Sannsynligvis er advarslene mer myntet på overvektige og utrente amerikanere enn på fjellvante nordmenn. Varmt og bratt, ja vel, men med storslagen natur, nok vann og hodet vidunderlig fullt av inntrykk går det helt fint. Først på de siste par hundre meterne begynner jeg å kjenne de to milene i beina. Når jeg igjen kan se over kanten vet jeg at dette er noe jeg kan leve lenge på.
Så er du i brukbar form skal du ikke være redd for å strekke dagsturen helt ut til Platou Point – ta tiden til hjelp, det er verdt det!

Se bilder fra vår tur i Grand Canyon

Her finner du reisetipsene for en tur til Grand Canyon

Denne saken ble første gang publisert i april 2005.

Mer fra USA