Nordmenn - verdens minst høflige folk?

KOMMENTAR: Få steder merker vi det så godt som når vi besøker USA. Nordmenn er sannsynligvis et av verdens minst høflige folkeslag.

Karoline Brubæk, redaktør, <br />
DinSide Reise.
Karoline Brubæk, redaktør,
DinSide Reise. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Å, nei! Det er vår første tanke idet vi uforvarende skumper borti en av gutta på undergrunnen i New York. Å, nei! En av gutta er absolutt en av dem vi minst ønsker å komme i konflikt med. Den store mannen med den enorme boblejakken, den knelange baskettrøya, det uniformsaktige hodetørklet med caps over, de tykke gullenkene og de dype saggebuksene ser ikke ut som svigermors drøm, og er vel den typen person vi på forhånd minst ønsket å tirre i rushtrafikken i en av verdens største byer. For vårt indre øye danser springkniver og knyttede never polka, og vi prøver å huske om vi har betalt reiseforsikringen i år.

Men så skjer det vi minst forventer.

- Sorry, excuse me, sier den store mannen høflig, og stresser videre.

Høflighetens kunst

Straks vi har passert sikkerhetskontroll nummer ørten før ankomst USA, og straks vi ikke lenger må forholde oss til amerikanere som for lengst har gått lei av uhøflige turister, oppdager vi det. Vi er definitivt ikke på Tøyen t-banestasjon nå, vi er et sted der god folkeskikk fortsatt praktiseres til hverdags.

I en by der millioner av mennesker daglig reiser til og fra, og der hundretusener av turister gjør sine uøvede sightseeingskritt, er det lett å se for seg et virvar av små konflikter straks noen trår andre for nært, det være seg fysisk eller psykisk. Men små unødvendige personstrider løser seg opp som støv i vinden på Manhattan. For her praktiseres høflighetens kunst og alle har lært seg betydningen av de små ordene unnskyld, beklager, vær så snill, værsågod og takk.

Selv om det kan være trangt på undergrunnen i New York, råder høfligheten på tvers av bakgrunn og stil.
Selv om det kan være trangt på undergrunnen i New York, råder høfligheten på tvers av bakgrunn og stil. Vis mer


Hvor avvæpnende er det ikke å bli møtt av et høflig unnskyld når noen må trenge seg forbi deg i trappen, eller uforvarende dulter deg i gatekrysset? Høflighetene er mer enn små, fjollete ord. De innebærer en overlevelsesstrategi i et samfunn der menneskene lever tett på hverandre døgnet rundt. Om alle skulle skru opp adrenalinet og knyttnevene hver gang man blir skumpet borti på vei inn i heisen eller undergrunnsvognene i millionbyen, ville kaos vært like rundt hjørnet. Så vårt redde og sinte norske sinn blir fort mykt; vi lærer oss de kjappe frasene, og vi lærer oss raskt å ta ørlittegranne hensyn som alle gode newyorkere gjør. Først prøver vi å unngå å komme i veien for andre, om det ikke går sier vi excuse me, sorry og thank you. Og responsen kommer, så vel utenfra som innenfra. Vi tar hensyn, andre tar hensyn til oss, og vi føler oss vel både ved å motta små unnskyldninger og ved å gi dem til andre.

Hjem, kjære hjem?

Vel tilbake i Norge slipper vi fortsatt ut våre små beklager og unnskyld meg idet våre medborgere ramler forbi oss i rulletrappen eller dytter kofferten inn i leggen vår i taxikøen. Men vanen dør raskt på vei ut i møte med skulende blikk, olme fjes og sinte grynt. Vi er definitivt hjemme igjen ...

Flere kommentarer og skråblikk på verden:
Rettferdig byttehandel
Mordere, pederaster og lommetjuver
Du får som fortjent
Kunsten å nedlegge damer
Farlig fet middelhavsmat
Byen der jakkene gråter
Caviar, baby

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!