Naxi-folket

Naxifolket er et minoritetsfolkeslag i Kina med lang historie og en rik kulturarv.Tekst og bilde: Kristin M. Bjerkeland

Naximusikk spilles av eldgamle menn i tradisjonelle drakter. Vis mer
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Naxifolket er etterkommere etter shiqiangfolket – et tibetansk nomadefolk som holdt til i de nordvestre fjellstrøkene i Kina, og som slo seg ned i Lijiang for å dyrke jorda og holde husdyr. Deres tilholdssted er hovedsakelig i og rundt byen Lijiang i provinsen Yunnan i det sørvestlige Kina, opp mot Tibet. Ulike kilder sier at naxifolket teller mellom 250.000 og 280.000 mennesker.

De fleste naxiene livnærer seg som bønder, men en del jobber også som kremmere og selger ulike typer håndarbeid i gamlebyen i Lijiang. De har et eget språk som er en blanding av tibetansk og burmesisk. Skriftspråket er verdens eneste levende piktografiske skriftsystem (dvs billedspråk), og er over tusen år gammelt.

Deres tradisjonelle religion er Dongbaisme (en blanding av lamaisme og buddhisme). Den har ingen systematisk doktrine, og verken templer eller presteskap. Dongba-sjamanen har ingen spesielle privilegier bortsett fra retten til å lede religiøse seremonier. Naxiene tror at alt som er naturens verk har sjel, og de tilber naturen, ånder og forfedrene sine. Fram til 1949 (til inntoget av kommunismen) levde naxiene i et matriarkalsk system, der barna tilhørte mor og arveretten fulgte kvinnene.

Siden 1997 har Lijiang stått på UNESCOs liste for vern av verdens kulturarv.