Inga Holst, journalist i DinSide. Foto: Andres Angeles
Inga Holst, journalist i DinSide. Foto: Andres Angeles Vis mer

Når goddag er fy

SKRÅBLIKK: Nordmenn kan ikke hilse goddag eller danse en sving. Kanskje det er derfor vi hiver oss på første fly til heitere kommunikasjonsformer i Buenos Aires og Barcelona?

Publisert
Sist oppdatert

- Jeg er ingen poet, men jeg har likevel skrevet en tango for deg. Den heter Arrebatada rubia pasional - tango for en ubetenksom blondine, sier min venn Ivan fra Mataderos i Buenos Aires på frokostbaren.

Han gliser og tar en slurk mate.

- Men du må ha på kjole, strømper med søm og høye hæler.

- Jeg formoder at gauchoen som danser denne tangoen med meg har stilig dress og elegante sko, che.

- Nei, her er ingen gaucho. Han dro. Det er derfor du er trist og danser tango. Du tenker på alt som var.

Akkurat da kommer en tango av Ángel Vargas på radioen, og Ivan byr opp. Mellom bord sju og åtte på Bar Simpatía, danser vi de bittersøte trinnene han mener jeg kommer til å danse når gauchoen drar sin vei.

- Det vil alltid vente en tango, sier Ivan.

Anh Nga Longva, sosialantropolog ved Universitet i Bergen, skriver i en kronikk i Aftenposten, at nordmenn ikke behersker kunsten å omgås fremmede. En homogen befolkning overflødiggjør behovet for en avvæpnende omgangsform - høflighet. Hun mener høflighet er en olje i det sosiale maskineriet; høflighet brukes til å avvæpne og som sosial kontrakt: Behandler man de fremmede godt vil de bli moralsk forpliktet til å gjengjelde godheten. Videre viser hun til en antropologkollega, Nina Witoszek, som mener nordmenn er kommunikativt gjerrige. Vi tolker høflighetsfraser som falske, og underkjenner følgelig formen. Tausheten anser vi som mer ekte.

Jeg tror dansen har den samme funksjonen som høflighet: Den bidrar til avvæpning og som sosial smøring. Og den forteller om det reportoaret av følelser man som menneske kan møte.

- Dansen blir enkelte steder brukt til å skremme vettet av fiendene eller kurtisere, sier en diplomatisk utsending fra Sør-Amerika. - Dansen er viktig i sosialiseringen.

Men det gjelder altså der han kommer fra - hvor demografien er et lappeteppe av fjerne opphav og hvor så mye avhenger av formen - og ikke her i Norge hvor vi stort sett er nordmenn. Den norske folkedansen er en ringdans som danses på Norsk Folkemuseum, i verste fall noen vrikk etter fjorten øl på Smuget.

Når radiojingelen for tyggegummi avbryter Ángel Vargas, setter vi oss.

- Che, dette var litt trist. Kan vi ikke lure inn en liten karibier i den tangoen?

- Rubia, du er uforbederlig.

Men radioen kommer til unnsetning med festsalsa full av karibisk lyrikk: Donde está la rumba? - hvor er festen?

Med all sitt kommunikative overskudd, selv i en enkel, av og til imbesil form, er det kanskje ikke rart at vi legger igjen hjerteavleggere i Latin-Amerika og andre steder hvor en vet å sette pris på et god-morgen! og en tango. Gi meg en billett til Buenos Aires eller Barcelona, takk!

Mer:
Ta tilbake all-inclusiven
Små terrorister på tur
Min store, herlige imaginære familie
Postkort fra ferieparadiset
Ola Dunk på høye hæler
Lureri og jåleri
Den aller siste sovjetstaten
Sommeren angriper
Naturdiktatorene råder
Når ble norsk godt?
Gay mat
Krigen i døren
Ferien: et gjør-det-selv-helvete
Enden nær for synd, sigg og gin tonic
Kort, kortere, miniskjørt
Fra macho til metroseksuell
Kjærlighet og geriljakrig
Fiesta med forviklinger
Rumpespesial
Storbystrategi
Gid jeg var homo
Du skal ikke sove bort natta
Amor, utroskap og mat
Nordmenn - verdens minst høflige folk?
Rettferdig byttehandel
Mordere, pederaster og lommetjuver
Du får som fortjent
Kunsten å nedlegge damer
Farlig fet middelhavsmat
Byen der jakkene gråter
Caviar, baby
Dødelig kjedelige fossefall

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer