Man får fort venner når man er seks år og leker på stranden. Emil (med t-skjorte) studerer fangsten, en kråkebolle.<br />
Foto: Inga Ragnhild Holst Foto: Inga Ragnhild Holst
Man får fort venner når man er seks år og leker på stranden. Emil (med t-skjorte) studerer fangsten, en kråkebolle.
Foto: Inga Ragnhild Holst Foto: Inga Ragnhild HolstVis mer

Med barn som døråpnere

På stranden møter vi Alfredo. Han spretter rundt i havet og rir på bølgene. Det er søndag og fridag i Den Dominikanske republikk.

Snart gir han oss sisten og leken er i gang. Dagen etter treffer vi han sent om kvelden med skopusser-kofferten over skulderen. Han har ikke vært på skolen i dag. Han tar oss pent i hånden.

- Como està usted? "Hvordan har De det?" Han presenter oss for kameraten Manuel. Begge arbeider som skopussere i turistbyen Cabarete på nordkysten. Ingen av dem har vært på skolen denne dagen. Gjennom min seks år gamle gutt, Emil, som er med på tur til den Dominikanske Republikk, kommer jeg svært lett i kontakt med barna her. (9330>Her kan du lese mer om den Dominikanske Republikk.)

Dårlig dag

- Mamma har ingen penger nå. Jeg måtte jobbe i dag, men jeg skal på skolen i morgen, sier Manuel. Han forteller at han bor sammen med mor og to søsken. Faren er forsvunnet. Manuel er den eneste som arbeider i familien.

Begge guttene er spøkefulle og lærer gjerne bort noen spanske fraser til turistene. De ler godt når vi hermer etter dem og ber dem gjenta. Men klokken er snart ni og jeg sier at bør kommer seg hjemover, hvis han skal klare følge med på skolen dagen etter.

- Jeg vet det, men det har vært en så dårlig dag. Jeg har ikke tjent noe særlig og jeg kan ikke gå hjem med så lite. Jeg tror jeg skal prøve litt til, sier Manuel. Men som gutter flest glemmer han seg lett bort og virker mer interessert i å henge over en gren på stranden og småprate. Og ingen av dem spør turistene om penger, annet enn når de har pusset et par sko.

Lave lønninger

Emil bygger sandslott på stranden.
Foto: Inga Ragnhild Holst Foto: Inga Holst
Emil bygger sandslott på stranden.
Foto: Inga Ragnhild Holst Foto: Inga Holst Vis mer

Alfredo og Manuel er noen av de mange barna vi blir kjent med. Når vi reiser videre langs den vakre nordøstlige kystlinjen på den karibiske øya, treffer vi mange andre barn; Skopussere, peanøttselgere, vaskehjelper og frisører. Det later til at de fleste er i arbeid før og etter skolen, og i den lange pausen midt på dagen.

Selv om den dominikanske økonomien har eksplodert siden 1996 er likevel gjennomsnittslønnen på knappe 1600 amerikanske dollar.

Flykter

Mange dominikanere prøver hvert år å ta seg over til nabolandet Puerto Rico med større eller mindre hell. Gjennomsnittslønnen der er ca åtte tusen amerikanske dollar. Nylig sank en 23 fots båt fullpakket med illegale flyktninger på vei til Puerto Rico. Ti ble funnet druknet og 37 er savnet etter forliset. En av de overlevende, en ung kvinne fra et fattig jordbruksdistrikt nær grensen til Haiti, sier til Miami Herald at hun hadde forlatt mann og to barn for å søke arbeid som husholderske i Puerto Rico.

- Min mann måtte brenne hele avlingen fordi det ikke var noen kjøpere, forteller hun til Miami Herald.

Tinnsoldater og Tarzan

Med barn som døråpnere

  1. Fakta om den Dominikanske Republikk

Emil, seks år, fra Oslo, er på ferie har tatt med seg badeball, plastdinosauruser og tinnsoldater som han tar frem på gaten for å leke med. Ungene i den søvnige småbyen Rio San Juan strømmer til. De setter fra seg kofferter med skokrem og baljer med saltede nøtter og appelsiner. De titter nysgjerrig på Emils leker og diskuterer høylydt seg i mellom. Når oslogutten drar frem Tarzan stiger stemningen ytterligere. Mange har hørt om filmen og noen har sett Tarzan på TV. Rundt bordet er det nå en hel skokk smågutter som kaster seg inn i leken. De glemmer for et øyeblikk den sedvanlige høfligheten, og går over til å bli små tinnsoldater i kamp. Noen finner en ølflaske som blir brukt som racerbil.

Emil skjønner raskt at her i byen er det langt mellom lekene. Det hele ender med at han lar San Juan-guttene overta lekene.

- De likte dem jo så godt og da har de noe å slappe av med når de arbeider, sier han ettertenksomt.

Noen dager senere kommer en av de små skopusserne løpende etter oss på gaten. Smågutten gir den norske gutten et armbånd med en liten bjelle. For Emil er leken i Rio San Juan annerledes enn hva han var vant til.

Lærer takt og tone

Hektisk i Cabarete: Her selger man det som er, også motivet av seg selv. Gutten viser frem en iguana. De finnes i mange farger og størrelser, og piler rundt i gater, hager, på trær og i husene.
Foto: Inga Ragnhild Holst Foto: Inga Ragnhild Holst
Hektisk i Cabarete: Her selger man det som er, også motivet av seg selv. Gutten viser frem en iguana. De finnes i mange farger og størrelser, og piler rundt i gater, hager, på trær og i husene.
Foto: Inga Ragnhild Holst Foto: Inga Ragnhild Holst Vis mer

Ungene er svært velstelte; Guttene har shortser og t-skjorter og alle småjentene har delt håret inn i flere partier med fletter. Flettene er festet med hårstrikker med kuler, hjerter og stjerner i blått, turkis, rødt og gult. De går rette og ranke, med både en og to småsøsken på slep. Surmulende oppsternasighet og saggebukser er fraværende. De hilser pent og tar både hverandre og folk de møter i hånden. Oslogutten er ikke vant til slikt, men etter noen dager i dominikanske småbyer, har også han lært å håndhilse. Av skopusserguttene, Jaìme og Juan Carlos, som har tatt en pust i bakken sammen med oss på stranden.

Adoptere?

Fattigdommen er påtakelig, og virker skremmende der den åpenbarer seg med små skur og søppel i gatene. Mange som treffer de blide barna i den Dominikanske Republikk skulle vel ønske å ta dem med seg tilbake til Skandinavia hvor barna har egne værelser, PC og mye fritid. Allikevel virker barna langt mer harmoniske og trygge der de slentrer lekende langs strandkanten og i de fortausløse gatene, enn mange norske barn.

Kelnere og butikkinnehavere stikker hodene sine ut og kaller på ungene med kjælenavn; "Hola, mi amor", hei, min kjæreste. Og når den bortskjemte norske gutten, Emil, i sin sløvhet glemmer spade og bøtte på stranden, så blir hjertene våre knust av en annen seksåring. Den delvis tannløse Miguelito:

-Señora, Dere glemte lekene, roper han og kommer spurtende etter for å gi dem til oss.

-Hasta luego, amigito, sier han blidt til Emil. Ser deg senere, lille venn.