Malaria – sykdomsforløp og forebygging

300-500 millioner mennesker blir årlig smittet av malaria. Mellom en og to millioner mennesker dør hvert år som følge av sykdommen. Malariamedisinen er heller ikke ufarlig.

Malaria smitter ved myggstikk. Hvis en mygg stikker et infisert menneske kan den bringe smitten videre til andre mennesker.
Malaria smitter ved myggstikk. Hvis en mygg stikker et infisert menneske kan den bringe smitten videre til andre mennesker. Vis mer
[Ugjyldig objekt (NAV)]

- Risken for å oppleve bivirkninger er mindre enn risikoen for å få en vanskelig malaria, sier legene Bengt Normann og Gunnar Briheim til svenske Aftonbladet på nett.

Malaria er en smittsom sykdom, som finnes i tropiske og subtropiske områder av Afrika, Asia, og Sør-Amerika. Sykdommen skyldes en parasitt som overføres til mennesker ved bitt av malariamyggen. Det er kun hunmyggen som stikker. Det finnes fire typer parasitter: Plasmodium malariae, Plasmodium ovale, Plasmodium vivax og Plasmodum falciparum. Dersom en mygg stikker et menneske som har parasitten i blodet, kan myggen oppta parasitten og smitte et annet menneske. Det finnes ingen vaksine mot sykdommen.

Hva skjer når du blir stukket?

Når parasitten blir overført til mennesket går den via blodbanen til leveren. Der formerer den seg. En til to uker etter trenger den tilbake i blodbanen og inn i de røde blodlegemer hvor den fortsetter å formere seg. Formeringen i røde blodlegemer fører til at disse sprenges og ødelegges. Dette gir blodmangel og febertokter etter hvert som parasittene formerer seg.

Barn, gravide og personer med nedsatt immunforsvar som kommer fra ikke-malariaområder er særlig utsatt. Barn som kommer fra malariaområder er også utsatt. Anslagsvis en million barn dør hvert år som følge av sykdommen.

Mennesker som lever i malariaområder opparbeider seg immunitet mot parasitten. Men immuniteten må vedlikeholdes gjennom kontinuerlig infisering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sykdomsforøpet

I starten gir malaria influensalignende symptomer; Frostrier, muskelsmerter, hodepine, diaré, slapphet, svettetokter og frostrier. Symptomene forsterker seg med tiden. Frostriene tiltar og feberen stiger opp til 40-41. Feberanfallene er verst hver andre og til tredje dag. Innimellom kan dagene være feberfrie. Med riktig medisinsk behandling er man imidlertid raskt på beina igjen.

Forebyggende medisin

Det finnes tre ulike medisiner:

  • Paludrine: Kombinasjon av klorikin og proguanil. Det er observert sjeldne tilfeller av psykoser som følge av klorikin. Proguanil kan gi sår i munnen, noe som er ubehagelig men helt ufarlig. Produsentens produktbeskrivelse finner du her.

  • Lariam: Innholder meflokin. Det er observert noen tilfeller av psykoser. Videre kan bivirkningene gi seg utslag i søvnløshet og mareritt. Dette nettstedet har pekere til flere artikler om legemiddelet.

  • Malarone: Inneholder atovkvon/proguanil. Kan gi magebesvær, hodepine og hoste. Malarone er et nytt preparat. Svenske Aftonbladet skriver at fordi preparatet har vært så nytt, bør det ikke gis mer en fire uker sammenhengende. Folkehelsa har en artikkel om Malarone som du finner her.
  • Myggkverk

    Forebygg myggbitt:

  • Kle deg med lange bukser og langermede gensere/skjorter.

  • Smør inn huden med myggmiddel. Det bør innholde dietyltoluamid. (DEET) Spray også klær, myggnett, sko og telt.

  • Sov med myggnett. Rom med air condition er bedre beskyttet, myggen liker nemlig ikke kald trekk. Myggen holder til lavt, sover du noen etasjer opp er du tryggere. Myggen er mest aktiv på kvelden.
  • Helse på reisen.

    Kilde: Reiseguide/GlaxoSmithKline og Aftonbladet.se