Laksefiske, lavvuliv og hjemmebrent

DinSide Reise fulgte peruanske Andrés Angeles Pérez på sin aller første tur til den andre siden av jorda, Finnmark.

Andrés Angeles kjøper kniv hos knivsmed Strømeng i Karasjok.
Foto: Inga Holst
Andrés Angeles kjøper kniv hos knivsmed Strømeng i Karasjok.
Foto: Inga Holst Vis mer
[Ugjyldig objekt (NAV)]

Moroa starter allerede på flyplassen i Tromsø: Latinamerikanske Andres Angeles løper ut og trekker inn den arktiske sommerlufta. Det er august og det er et snev av is i vinden. Han er på ferie i Norge, og skal se det nordligste fylket

- Que fantastico, utbryter han. – For en luft, for en natur, jeg tror nesten ikke det er sant at jeg her så langt nord, på samme breddegrad som Sibir. Jeg er jo faktisk på den andre siden av jorda.

Angeles er oppvokst i Perus del av Amazonas, og som han selv sier; Like nært sydpolen som Finnmark er nært Nordpolen. På vei fra Tromsø til Alta er flyværet strålende. Under ligger spisse fjell og nakne knauser, her og der pyntet med hvite flekker.

- Landskapet minner om Andesfjellene, sier Angeles.

  • Turist i Finnmark – se bildene.
  • Laks på kroken

    Vel fremme i Finnmark blir Angeles invitert på laksefiske i Kárášjohka. Han aldri prøvd seg på fluefiske, men Per Person Gaup lærer villig fra seg. Første gang Angeles kaster plasker flua sørgelig i vannkanten, men etter et par kast er han i gang:

    - Hø, dette var enkelt, gliser han.

    Timene går, men det later ikke til at fisken er interessert i Angeles` tilbud. Men så: Når det seg nærmer seg tiden før ukefredningen trår i kraft, røsker det friskt i Gaups snøre.

    - Den er vel cirka to kilo, sier Gaup treffsikkert. – Men jeg må nok la den slite seg ut før jeg kan trekke den opp. Først etter flere minutter smeller Gaup en stein i hodet på laksen.

    Det blir ingen fisk på Angeles, selv om han er klar til å fiske til det biter. Fiskerestriksjonene i Finnmark begrenser imidlertid entusiasmen: Ifølge Karasjok lensmannskontor er det tillatt å fiske daglig med unntak av et ukentlig fredningsdøgn som starter søndag kl 1800 og løper fram til mandag kl 1800. Gaups fisk får bli med i frossen tilstand til Barcelona, hvor Angeles er bosatt. Men ut på tur så snart restriksjonsdøgnet er over, det skal han helt sikkert.

    Lavvu-cuisine

    Øvelse gjør mester. Angeles lærer å kaste med stang.
Foto: Inga Holst
    Øvelse gjør mester. Angeles lærer å kaste med stang.
    Foto: Inga Holst Vis mer

    Angeles blir invitert på middag i en lavvu. Han blir høvelig plassert på mannsplassen i lavvuen, mens han venter på at kvinnene gjør i stand det røykte reinkjøttet.

    - He, he, det jo som jeg er vant til fra Latin-Amerika: Ekte macho-kultur!

    En skokk unger krabber inn og ut, dytter kjøttet på egenspikkede pinner, og gumler i seg maten med hendene. Her er det ingen formaninger om verken varme eller skarpe kniver. Ungene kan lavvuliv. De kikker forsiktig på Angeles, og krøller seg sammen av latter ved det blotte synet av den søramerikanske turisten.

    Kjøttet er mørt, saftig, kraftig. Angeles synes det er fantastisk, himmelsk, vidunderlig.

    - Ellers i verden er kjøttet dyttet fullt av hormoner, det er ikke til å tro at reinen er slaktet i buskaset og røykt om stueveggen til reindriftsfamilien.

    Maten skylles ned med solbærsaft på flaske og potesalat fra samvirkelaget. Sjelden smaker mat så godt som i lavvu. Men hvordan takker man for maten?

    - Ollu gittu, sier Anne Sara Gaup.

    - Hola, tio, gauler Angeles, som fritt oversatt fra spansk blir hei, kompis , og som for et utrenet øre ligner det samiske takk.

    Full av velvilje etter et skikkelig måltid kommer det samiske takk lett som bare det, med kun et ørliten spansk aksent.

    Finsk fjernsynsteater

    Lavvuen er stadig i bruk, men dagens modeller er langt mer moderne enn denne.
Foto: Inga Holst
    Lavvuen er stadig i bruk, men dagens modeller er langt mer moderne enn denne.
    Foto: Inga Holst Vis mer

    Angeles vil gjerne over grensen til Finland, bare en mil fra Karasjok. Ved grensen er det ikke et menneske å se. På kroa i Garigasniemi er det søndagsfylla som gjelder. Her gauler fulle samer i kofte og tørkle på karaokeanlegget, seksdesiliters glass med øl helles ned ifølge med vodkashots og blankt på lerke, og de færreste er i stand til å stå på beina. Folk forklarer likevel at det er stille og rolig denne dagen, fordi to menn skal være skutt ned og drept like ved.

    - Oj, oj, oj, er det trygt her? Undrer Angeles seg. – Men er dette fest? Jeg trodde det skulle bli musikk og dans og jenter, jeg, sier Angeles, som likevel ikke er skuffet over at det lappiske selskapslivet ikke helt svarer til hans forventninger.

    – Det er sånn det er her, og det er jo moro å se det, sier han gyver innpå en Jägermeister.

    I samme øyeblikk har en finsk, svært påseilet kvinne, lagt sin elsk på den latinamerikanske turisten. Hun peker på ham fra den andre enden av kroa, mens hun liksom myser småfrekt, og vrikker langsomt – skjønt den dårlige balansen gjør gulvkryssingen vanskelig – mot hans benkeplass. Hun slenger skinkene ned i fanget hans og ser ham inn i øynene. Hadde hun ikke vært så full av vodka og øl, hadde hun kanskje fått sagt ham hvor mye han var ment for henne. Angeles kan styre seg for den kvinnelige beileren og sender damen videre til neste fang. Hun later ikke til å ha noen innvendinger, og finner fort en ny prins som mer enn gjerne vil ha selskap for kvelden.

    Dagen etter meldes det i NRK Sámi Radio at en mann er funnet død, og at obduksjonen viser at det ikke har skjedd noe kriminelt. En død mann ble i det vesle samfunnet til to skutte menn, også noe Angeles synes er en lettelse.

    Nordkapp neste

    I atlaset ser Angeles hvor langt nord han egentlig befinner seg. Og hvilke andre fristelser som ligger i umiddelbar nærhet, skjønt så langt nord er forholdet til avstander tidvis nokså relativt.

    - Hadde jeg hatt mer tid, skulle jeg reist til Nordkapp. Tenk, det er den siste post i Europa. Og det er jo bare noen timers kjøring til Kirkenes og russergrensa. Var det ikke like i nærheten Kursk gikk ned?

    Angeles har bestemt seg for å reise tilbake, og nye venner drar mer enn gjerne på fisketur til neste år. I kofferten på vei til Spania har han med seg røykt kjøtt, laks, skinn og horn.

    - Hola, tio og ollu gittu, vi sees til neste år, amigos.

  • Slik kommer du deg til Finnmark