Kremer, klær, briller og plaster: Slik beskytter du barna

Klær og skygge er den beste beskyttelsen du kan gi barna mot skadelig UV-stråling. Men ubeskyttet hud bør alltid beskyttes med en solkrem.

Solhatt og fargerike klær gir god beskyttelse mot UV-stråler.
Solhatt og fargerike klær gir god beskyttelse mot UV-stråler. Vis mer

Barnas solvettregler

  1. UVA, UVB, filter og faktor: Hva betyr det?
  2. Kremer, klær, briller og plaster: Slik beskytter du barna


Nyt solen, uten å bli solbrent, heter det i oppfordringen fra Kreftforeningen, som følges av fire solvettregler:

1. Ta pauser fra solen, spesielt mellom 12 og 15.
2. Bruk klær, solhatt og solbriller som beskyttelse.
3. Bruk solkrem med faktor 15 på ubeskyttet hud.
4. Bruk av solarium øker risikoen for hudkreft.

- Barn søker naturlig til skyggen, men med utgangspunkt i at barn oppholde seg i solen, bør man beskytte dem med luftige, fargerike klær, og rikelig med krem med høy faktor på ansikt og armer som gjerne er ubeskyttet hud. Husk rikelig med krem, og høy solfaktor - minst faktor 30 på små barn, sier Ellen Beccer Brandvold, fagsjef i Kreftforeningen.

Klær

Klær og skygge er den viktigste beskyttelsen mot UV-stråling og solbrenthet. Bade- og leketøy med solfaktor er det nyeste innen solbeskyttelse for barn her til lands, selv om det har vært på det australske markedet i ganske mange år. Du kan få klær med opp til SPF 50, som synker til beskyttelse 40-45 når tøyet blir vått. Det er flere butikker som selger slikt tøy: sunwear.no, oggiwear.no, sologvann.no, sunmate.se og activefamily.se. Les mer om tøy med solfaktor i denne artikkelen.

Men det er greit å huske at det også er god solbeskyttelse i vanlige klær, og da varierer beskyttelsesgraden med tykkelse på tøyet og farge på klærne. Ifølge Kreftforeningen har en hvit t-skjorte en beskyttelse som tilsvarer en UV-indeks på mellom 5 og 8. En rosa, tynn bomullsskjorte har en beskyttelsesfaktor på 25, gul bomull på 30 og rød på over 50.

Solbriller

Billige solbriller yter like god beskyttelse som dyrere briller, viser en undersøkelse fra i fjor sommer, av det danske bladet "Tænk & Test". Det som er viktigst, er ikke glassets egenskaper, men heller at brillen sitter godt og skjermer øynene både fra siden og ovenfra. Hvis brillen ikke sitter godt, eller ikke er behagelige å ha på, er sannsynligheten dessuten stor for at barnet ikke vil ha brillen på i det hele tatt.

Det kan være en utfordring å finne briller til barn, og da spesielt små barn. De har ikke noe nesebein som brillen kan hvile på, og det kan være vrient å finne en brille som vil sitte godt. Det kan være lurt å gå til en optiker som kan ha briller som kan bøyes til riktig lengde bak øret, eller du kan gå for strikkvarianten som også fås kjøpt på apotek og barneutstyrsforretninger. Strikken er justerbar, og brillen er avrundet etter hodefasongen, så her bør det være mulig å få en god og behagelig passform.

Les mer om barnebrilletesten her.

Solkrem

Ubeskyttet hud bør alltid påføres solkrem, og smøringen bør gjentas hver annen time. Selv om det heter seg at man med eksempelvis solfaktor 20 kan oppholde seg 20 ganger lengre i sola, enn man kunne gjort uten solkrem, så bør man faktisk ikke oppholde seg lenger i sola med enn man ville gjort uten solkrem. Barns hud er tynnere og mer sårbar for skadelige solstråler, så beskytt huden godt med krem, klær og skygge.

Fysiske eller kjemiske filter?
En svensk undersøkelse fra 2004 antydet at solkremer med kjemiske filter inneholder farlige, hormonhemmende stoffer som kan være spesielt skadelig for barn, fordi stoffene opptas lettere gjennom sart barnehud. Dette er stoffer som 3-Benzylidene Camphor (3-BC) og 4-Methylbenzylidene Camphor (4-MBC). Solkremer med fysiske filtre reflekterer solstrålene, og anbefales gjerne på små barn. Dette er kremer som inneholder stoffer som for eksempel titaniumdioksyd, sinkoksyd og jernoksyd. Det er imidlertid ikke bevist at stoffene i kremene med kjemiske filtre, er skadelige.

Ifølge Mattilsynet, som er det statlige organet som overvåker kosmetikkprodukter, har vi i Norge en liste på 26 forskjellige filter som det er lov å ha i solkrem. Alle kremer som selges i Norge, må rette seg etter denne listen, som for øvrig er nesten den samme som i EU - bare litt strengere på noen punkter. Vær oppmerksom på at det er et litt annet regelverk for USA og Kina.

Les mer i artikkelen: Farlig solkrem?

Ekstern lenke: Grønn hverdag testet i fjor solkremer for barn, på jakt etter miljøskadelige stoffer. Åtte av tolv kremer fikk karakteren "dårlig" eller verre. Klikk her for å lese hele testen .

Klissete = bedre solbeskyttelse?
De fleste som har prøvd solkremer for barn, har opplevd at noen kremer er mye mer klissete og seige enn andre. Kremer som inneholder fysiske filter vil ofte føles mer klissete og være vanskeligere å smøre ut, enn de med kjemiske filter. Men dette er også avhengig av merke og de øvrige ingrediensene i kremen i tillegg til filtrene. Så klissete betyr ikke nødvendigvis bedre solbeskyttelse, men det er ofte samsvar mellom filtertype og klissethet.

Kan du stole på solfaktoren?
Kan du stole på at solfaktoren angitt på flasken, tilsvarer beskyttelsen på produktet i flasken? Mattilsynet gjennomførte i fjor en test av solkremers solfaktor, hvor de altså sjekket om produktene holder det de lover. Resultatene viste at sju av åtte produkter hadde den beskyttelsen de lovet mot UVB-stråler, og de fleste produktene hadde god beskyttelse mot UVA-stråler.

Her kan du lese mer om testen

Det jobbes imidlertid med en revidering av hele solfaktor-merkingen, hvor man ønsker at SPF blir erstattet av en enklere merking av beskyttelsesgraden som går fra ekstra høy beskyttelse til høy, middels og lav beskyttelse. I kombinasjon med dette vil det være tabeller med anbefalinger for forskjellige hudtyper. Forslaget skal opp til behandling i Europarådet og EU, og man håper at vedtaket blir klart så vi får se den nye merkingen på neste års solkremer.

Vannfast
Det er anbefalt å bruke en vannfast solkrem for barn, både fordi disse kremene sitter bedre, og fordi de tåler endel bading uten å forsvinne. Men husk at det ikke er en rustning, og at noe av beskyttelsen uansett vil forsvinne ved bading og tørking.

Husk utløpsdato
Solkrem blir også gammel, og den taper seg raskere jo mer den oppbevares i sol og varme. Husk derfor å legge den i vesken eller sekken, i stedet for å ha den liggende i direkte sollys. Ettersom kremen blir gamlere, virker ikke filtrene like godt og faktoren synker.

Sjekk holdbarhet på flasken. Alle kremer skal være merket enten med utløpsdato eller med informasjon som angir kremens varighet etter at flasken er åpnet. Ett år er en grei levetid for en solkrem. Etter det bør du investere i ny.

Finner du ikke dato noe sted, og aner ikke hvor gammel kremen er? Kast kremen og kjøp ny - det er bedre å være sikker på at kremen gir den beskyttelsen den skal, enn å "spare" en 100-lapp.

UV-varsling

UV-stråling er som tidligere nevnt, sunt i begrensede doser, men kan bli helseskadelig om strålingen blir for sterk. Det er flere faktorer som er med på å bestemme strålingens styrke; den påvirkes av skyer, tykkelsen på ozonlaget, høyde over havet, solhøyde (tid på dagen, årstid) og snø. Det er også sterkere stråling jo nærmere ekvator du kommer. Mens man sommerstid i Sør-Norge har en UV-indeks på 6 til 7, har man på samme tid en UV-indeks på 10-11 rundt Middelhavet.

Siden 1994/95 har Statens strålevern og Norsk institutt for luftforskning (NILU) målt, registrerert og varslet om UV-stråling på faste stasjoner i Norge. Du finner UV-varsler for Norge og resten av verden på nettsiden Luftkvalitet.info (du kommer til en ekstern nettside hvis du klikker her). Hva betyr UV-indeksen i praksis? Sjekk UV-tabellen her.

UV-plaster

UV-plaster eller UV-varsler har vært på det norske markedet et par år. Det består av et plaster som skifter farge fra blå-lilla til lysebrunt etter hvert som den blir utsatt for UV-stråler, og når plasteret blir lysebrunt er det på tide forlate solen. Da har du fått nok stråling, og det er fare for å bli brent. UV-plasteret kan festes på badebuksen, solhatten eller magen om du vil, og den skal smøres inn med samme mengde krem som du smører inn kroppen med. Plasteret fås kjøpt på helsekostforretninger og apoteker.

Kreftforeningen mener at det kan være fornuftig med personlig UV-varsler:

- Vi er positive til personlige UV-varslere, men det er viktig å vise solvett og ikke bruke dette som eneste solbeskyttelse. Den kan brukes sammen med andre hjelpemidler som solkrem, UV-varsler, T-skjorter og andre klær som beskytter mot sola, samt ta pauser fra solen når den er på det sterkeste, sa Ole Alexander Opdalshei, konstituert avdelingssjef i Kreftforeningen til helsenettstedet Mozon i fjor sommer (2006).

>> UVA, UVB, filter og faktor: Hva betyr det egentlig?

Denne artikkelen ble første gang publiser i juli 2005