Knus ryggsekkelskerne

SKRÅBLIKK: Ryggsekken er et bondeprodukt som hører hjemme i fjellheimen, ikke på Charles de Gaulle og Heathrow.

Inga Holst, journalist i DinSide. Foto: Andres Angeles
Inga Holst, journalist i DinSide. Foto: Andres Angeles Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KOMMENTAR:-- Her er Deres bagasje, madame, smiler kontrollvakten på Charles de Gaulle, og leverer tilbake trillekofferten som har blitt skannet.

Solen skinner og det er to timer igjen til man er hjemme. Eller kanskje bare et sekund....? For inn i sikkerhetsslusa kommer det en frikar, kraftig om bringa, rød i kinnene og med vannblått alltid-freidig-hvor-du-går-blikk. Han slenger på seg ryggsekken i den smale kontrollslusen. Borrelåsen på ryggsekken hans skraper opp nesa mi og tar med seg trådene i skjerfet mitt i det han forsvinner ut slusen. Excuse-moi, nei, ikke en gang et om forlatelse.

Den italienske diplomaten Enrico Altavilla skrev i 1967, etter et møte med det svenske samfunnet og det svenske kjærlighetslivet, en høyst uvitenskaplig, men tatt-på-kornet-skildring av det skandinaviske samfunnet. I boka som på norsk vil hete Sverige, himmel og helvete, skriver han at for den italienske mammaen er eleganse en dyd, mens mamma Karin kler opp barna til et mulig møte med alle typer vær. Livets store dilemmaer kan løses ved hjelp av litt praktisk sans og en ordentlig jakke. Jeg fortsetter der Enrico Altavilla slipper: Det skandinaviske livsprosjektet materialiserer seg i ryggsekken. For nordmannen er livet en serie uforutsette problemer, men disse problemene kan unngås hvis man har turutstyret i orden, har riktig ryggsekk og bruker hjelm, også når man har sex.

For eksempel kan man bli deprimert, men en skikkelig tur ute i frisk luft forebygger eksistensielle kriser. Ute i verden kan man møte på mange skumle typer som er ute etter pengene dine (problemet kan forebygges med shorts med hemmelig pengerom i sømmene, og dermed blir de langfingrede tjuvene lurt). Man kan få gnagsår (remedium: med hightechplaster forebygger man vonde blemmer). Det kan være vanskelig å få tak i plasteret i utenlandske apoteker (ta plaster med hjemmefra så slipper du å ergre deg over apotekteknikere som ikke forstår engelsk, antakelig fordi de drikker for mye vin til lunsj). Italienere er fæle til å flørte med ukjente kvinner (si bestemt: besinn Dem!). Det kan ofte være over 25 grader langt hjemmefra (bruk ryggsekk i pustende materialer). Turutstyr og ryggsekk er for nordmannen hva psykoterapien er for tyskeren, hva operaen er for italieneren, filosofien, vinen og erotikken er for franskmannen.

Ryggsekken er et produkt som rommer alle de remedier en trenger for å løse de oppgaver og problemstillinger det å være menneske medfører. Ryggsekken har rom for plaster, filofaks, vannrensestabletter. Den har skjult, låsbart rom til det aller helligste, lommeboka, amen. Og ikke minst er den så sabla kjekk å bære selv om man bare skal ta 20-bussen til jobben og slett ikke skal trekke oppe blant condorene i Andesfjella eller vandre i Rondane, slik kanskje en italiener vil tenke at en skal når man har en villmarksveske på ryggen. I en skikkelig vanntett 80 liters sekk med goretexfor er det plass til hele den norske sjela. Eleganse, om forlatelse og trillekofferter er, for mange fra dalstrøka innafor, et slimete romansk prosjekt, for katolikkene og for folk med jålete sjeler. Med en ryggsekk trenger man ikke Aristoteles og Jean Paul Sartre, ikke en gang Arne Næss. Man trenger ikke fredsforhandlinger, FN, eller Verdens matvarefond. Det er et sant under at man har bygget Forum Romanum, Eiffeltårnet og Macchu Pichu uten Bergans i vanntett polyester.

Med uplastret skrubbsår på nesa og frynsete skjerf triller jeg trillekofferten inn i butikkområdet på Charles de Gaulle. Inne i taxfree-avdelingen er det noe som glimter som en fjellbekk i Jotunheimen. Det er odelsguten som synes det er gildt å gå på tur i Frankrike, bare man vet å ta med seg riktige utstyret i ryggsekken; kulltabletter, kompass og ørepropper til å stenge ute støyen. Og som synes det er fint å skrape opp nesene til kvinner. I det odelsguten tar et skritt bakover, skyter jeg ut trillekofferten, og voilà, han velter mellom Armagnac og Cabernet Sauvignon. Ryggsekken river ned alle de flaskene han ikke får med seg i fallet. Eleganse og om forlatelse er for oss fra dalstrøka innafor et slimete romansk prosjekt, men likevel tenker jeg:

- Du verden så bra det jålete utstyret fungerer når det virkelig gjelder.

Mer:
Flykaprer med fransk manikyr
Ikke helt etter boka
Da landbykulturen kom til byen
Egoister flyr best
Den store dobløffen
På dass i Kina
Født med plaskort i hendene
Ta tilbake all-inclusiven
Små terrorister på tur
Min store, herlige imaginære familie
Postkort fra ferieparadiset
Ola Dunk på høye hæler
Kardemommevakt på norske flyplasser
Ekstra inntjening i turistnæringa
Lureri og jåleri
Den aller siste sovjetstaten
Sommeren angriper
Krigen i døren
Ferien: et gjør-det-selv-helvete
Enden nær for synd, sigg og gin tonic
Kort, kortere, miniskjørt
Fra macho til metroseksuell
Fiesta med forviklinger
Rumpespesial
Storbystrategi
Gid jeg var homo
Du skal ikke sove bort natta
Amor, utroskap og mat
Nordmenn - verdens minst høflige folk?
Rettferdig byttehandel
Mordere, pederaster og lommetjuver
Du får som fortjent
Kunsten å nedlegge damer
Farlig fet middelhavsmat
Byen der jakkene gråter
Dødelig kjedelige fossefall


Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!