IKKE SYDEN: Her har en gruppe russisktalende turister ikledd seg fullt beskyttelsesutstyr utenfor skiltet som ønsket Tjsernobyl-arbeider velkommen til Pripjat. Neppe nødvendig, men artig på bilder. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
IKKE SYDEN: Her har en gruppe russisktalende turister ikledd seg fullt beskyttelsesutstyr utenfor skiltet som ønsket Tjsernobyl-arbeider velkommen til Pripjat. Neppe nødvendig, men artig på bilder. Foto: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

Katastrofeturist i Tsjernobyl

Et par flytimer unna Oslo ligger Tsjernobyl. Det bør du utnytte.

– Stråling er som kjærlighet: Det er overalt rundt oss.

LES OGSÅ:

Vi sitter i en minibuss i Ukraina, på humpete veier i 120 km/t, mens guiden forsøker å roe oss ned. På snedig vis.

– Det er masse bjørn og ulver der. Og det er ikke lov å gå inn i noen bygg, fortsetter guiden.

– Ikke sett noe ned på bakken. Dere blir ikke selvlysende. Men om noen brekker en del av kroppen, finnes det sykehus der.

Guiden skisserer en rekke måter vi kan dø på. Man vet jo aldri. For vi er på vei til et sted som for mange bare eksisterer i filmer, spill og myter, men i virkeligheten bare ligger et par timer unna med Norwegian.

Vi er på vei til Tsjernobyl.

DinSide i 2010: Åpner Tsjernobyl for turister!

En global katastrofe

Natt til 26. april 1986 ville teknikerne på kjernekraftverket Tsjernobyl se nøyaktig hvor farlig et uhell kunne være. Og akkurat det fikk sikkerhetstesten vist tydeligere enn noen hadde hatt mareritt om: Kraftverket eksploderte, og kjernefysisk materie fikk fritt spillerom. Forurensningen spredte seg i hele Europa, inkludert Norge. Kjøtt fra 100.000 norske sauer ble den første tiden etter ulykken ikke godkjent som menneskemat. Og norske dyr må den dag i dag fôres med ikke-radioaktivt fôr før slakting, såkalt nedfôring, for at de ikke skal være farlige å spise. Men Norge slapp billig unna.

Artikkelen fortsetter under annonsen

STRÅLENDE: Tsjernobyl-kraftverket stråler fortsatt. Men det skal være helt trygt for turister.  Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
STRÅLENDE: Tsjernobyl-kraftverket stråler fortsatt. Men det skal være helt trygt for turister. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

I Ukraina døde to personer av selve eksplosjonen og rundt 50 under eller kort tid etter det umiddelbare opprydningsarbeidet. Men nøyaktige tall på dødsfall i Tjsernobyl-ulykken er vanskelig, om ikke umulig, å finne. Effekten av strålingen er nemlig vanskelig å bli klok på, og områdene rundt Tsjernobyl plages fra før av mye helseproblemer og kreft, blant annet på grunn av mye alkohol og tobakk. Det totale dødstallet varierer derfor kraftig avhengig av kilde. Tall på alt fra rundt 50 til flere hundre tusen dødsfall verserer.

Det som langt enklere kan stadfestes, er alle de tusener som mistet sine hjem, jobber og gårder etter ulykken. Fra 1986 til år 2000 ble over 350.000 mennesker evakuert fra områdene rundt Tsjernobyl-kraftverket. 49.000 av dem fra den da nye arbeiderbyen Pripjat, resten fra byen Tsjernobyl og landsbyene rundt. I dag er "eksklusjonssonen" – området hvor ingen får lov til å bo – 2.600 kvadratkilometer stort. Større enn Vestfold fylke.

Og selv om det høres ut som en forferdelig ting å si: Det er her det åpner seg en helt unik opplevelse for eventyrlystne turister.

I denne bildeserien kan du lese og se hvordan sonen tar seg ut:

Skiltet som ønsker deg "velkommen" til sonen. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Landsbyene utenfor Tsjernobyl, som ikke ble revet, har grodd igjen. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Gassmasker ligger strødd overalt. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Noen bor fortsatt i sonen, som denne gamle kvinnen. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Husene i landsbyene blir nå spist opp av naturen. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
En barnehage. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
SKUMMELT: I en barnehage utenfor Tsjernobyl har denne dukken ligget siden 1986, uten noen å leke med. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Denne dukken har hengt seg. Slike scener er trolig et resultat av fotografer som har tatt seg sine friheter i jakten på gode motiver. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Ville hester løper rundt i sonen. Vi var så heldige at vi møtte dem på vei til Pripjat. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
STRÅLENDE: Tsjernobyl-kraftverket stråler fortsatt. Men det skal være helt trygt for turister. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
IKKE SYDEN: Her har en gruppe russisktalende turister ikledd seg fullt beskyttelsesutstyr utenfor skiltet som ønsket Tjsernobyl-arbeider velkommen til Pripjat. Neppe nødvendig, men artig på bilder. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
GRØNT: Byen Pripjat ble satt opp i forbindelse med Tsjernobyl-kraftverket, og huset 49.000 folk. Nå har naturen tatt over den tidligere betongjungelen. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Pripjat er stor, men skjules på sommeren av grønne trær. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Her ser du hvorfor myndighetene ikke vil at du skal gå inne i byggene. Dette var en skole. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Her er Pripjats store svømmehall. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Hotellet. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Scener fra et sykehus i Pripjat. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Scener fra et sykehus i Pripjat. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Naturen har tatt fullstendig over Pripjat, og det er overraskende vakkert. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Sovjet lever i beste velgående i tidskapselen Pripjat. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Denne digre dammen ble laget for nedkjølingen av atomreaktorene. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Pariserhjulet er selve symbolet på Pripjat, og kan sees over store avstander. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
FORNØYELSE: Pripjat var en stor by som hadde alt store byer skulle ha, som dette tivoliet. Er du fotointeressert, er dette et mekka. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Dette var en idrettsstadio. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Her er Pripjats kino. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
Disse gassmaskene er laget for barn, og ligger nå på gulvet i en skole. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
På vei ut av sonen må du sjekkes for stråling. Lyser det rødt, må du vaskes ned. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
I en kantine i byen Tsjernobyl spiser de som arbeider i sonen, og turistene. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke

En grønn oase

Tsjernobyl-turisme er nemlig en høyst levende industri, og bør være aktuelt for nordmenn. Det er bare å booke en guidet tur, hoppe på et Norwegian-fly fra Oslo til Kiev, møte opp ved togstasjonen i byen tidlig på morgenen og etter to timer på buss møte skiltene som på dårlig engelsk taler et tydelig språk: "CARE! Radiatin effected area, Chernobyl zone, restricted territory, unothorized entry BANNED".

GRØNT: Byen Pripjat ble satt opp i forbindelse med Tsjernobyl-kraftverket, og huset 49.000 folk. Nå har naturen tatt over den tidligere betongjungelen.  Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
GRØNT: Byen Pripjat ble satt opp i forbindelse med Tsjernobyl-kraftverket, og huset 49.000 folk. Nå har naturen tatt over den tidligere betongjungelen. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

Velkommen til sonen. Hit kommer du ikke inn uten en myndighetsgodkjent guide. Det finnes flere aktører, mange ulike guider og turene varer fra én til tre dager, så oppleggene varierer. Men slik var vår:

Dagsturen begynner med en liten, forlatt landsby, som viser seg å ikke være så forlatt likevel. For i enden av gaten bor en liten, gammel dame: En av de rundt 200 personene som nekter å flytte.

Tsjernobyl, Dzerzinsk og Norilsk – her er verdens mest forurensede områder

Høydepunktet kommer i mer urbane omgivelser, i den forlatte byen Pripjat. Her bor det ingen, og det som tidligere var en grå, sovjetisk betongjungel er nå en grønn oase. Den tidligere fotballbanen er en stor krattskog med spor etter gravende bjørner, de digre boligblokkene som tidligere huset tusenvis av arbeidere skjules bak grønne løvtrær og det som for 27 år siden hadde vært en bytur fortoner seg nå som en skogstur.

Det er strengt ulovlig å gå inn i Pripjats mange betongbygg, for de er allerede i full gang med å rase sammen. Men får du tatt en gløtt innenfor de knuste vinduene finner du storslått sovjetpropaganda, vanntomme svømmehaller, bekmørke kinoer, sykehus og de evakuertes eiendeler som ennå ikke er stjålet eller ødelagt av "stalkere" og turister.

Men stillhet og ettertanke kunne vi bare glemme. Det sørget overivrige guider, pipende strålingsdosimetere og et ekstremt tempo for. Hvor absurd og trist det hele egentlig er, forstod vi først da vi kom hjem og så på bildene.

SKUMMELT: I en barnehage utenfor Tsjernobyl har denne dukken ligget siden 1986, uten noen å leke med. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
SKUMMELT: I en barnehage utenfor Tsjernobyl har denne dukken ligget siden 1986, uten noen å leke med. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

En (relativt) trygg tur

Selv om Tsjernobyl-området bare er noen timer unna Norge, er ikke post-apokalyptiske helgeturer det du ser mest av på Facebook. Sannsynligvis fordi mange ikke kjenner muligheten, men også fordi mange synes det høres farlig ut.

Så er det egentlig farlig å reise til Tsjernobyl? Tja.

Du går rundt i et område som ikke har vært bebodd på 27 år. Glasskår, rustne spiker, råtne gulvplanker og kollapsende kjempeblokker venter rundt hvert gatehjørne og bak hver dør. Så selvfølgelig er det farligere enn å gå tur i Vigelandsparken. Det er en grunn til at du nektes å være med om du virker fyllesyk, og myndighetene nekter deg å gå innendørs.

Tsjernobyl er én av dem – her er andre av verdens rareste ferier

Selv om det kan være vanskelig å tro alt guidene hevder om hvor lite farlig strålingen i Tsjernobyl er, er det faktisk et poeng det guiden sa helt i begynnelsen av denne artikkelen: Radioaktiv stråling er rundt oss hele tiden. Det er langt mer i Tsjernobyl, såklart, men den totale strålingsmengden vi ble utsatt for var omlag 0,004 millisievert. Og med tanke på at et røngtenbilde hos tannlegen gir deg rundt 0,05 millisievert, er vi ikke altfor bekymret. Dessuten jobber det tusenvis av mennesker i sonen hver eneste dag.

I våre øyne utgjør derfor gamle bygg og skrot en langt større fare for turister i Tsjernobyl-området enn strålingen.

FORNØYELSE: Pripjat var en stor by som hadde alt store byer skulle ha, som dette tivoliet. Er du fotointeressert, er dette et mekka. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
FORNØYELSE: Pripjat var en stor by som hadde alt store byer skulle ha, som dette tivoliet. Er du fotointeressert, er dette et mekka. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

En unik fotosafari

– Det var mest spennende å følge med på strålingen! smiler en begeistret amerikaner.

Vi sitter på bussen på vei tilbake til Kiev. Både turistene og bussen har blitt skannet for stråling, og vi slapp ut, like hele. Til tross for at flere allerede har sovnet, må alle deltakerne nå motvillig ta mikrofonen og fortelle hva de likte aller best med turen.

– Selv var jeg mest interessert i historien bak, sier en brite.

– Det var gøy å se det jeg tidligere bare har sett i Call of Duty, forteller en kineser.

Selv var vi mest begeistret for det rent visuelle. Halvveis på turen gikk vi derfor tom for strøm på kameraet, og det opplevdes som en mikroskopisk krise i et allerede kriserammet område.

Er du fotointeressert, er turen til Tsjernobyl en av de mest unike fotosafariene i verden. Er du historieinteressert, er Tsjernobyl et av de få stedene hvor tiden har stått stille siden sovjettiden. Og er du bare interessert i en annerledes opplevelse, er en Tsjernobyl-tur noe du fint kan skryte litt av under lønningspilsen. Om du takler alle "strålende tur?"-, "trenger du ikke nattlampe lenger?"- og "så du har ikke lyst på barn?"-spørsmålene.

Og kanskje bør du ta turen så snart som mulig. Tsjernobyl har allerede vært stengt for turister i perioder tidligere, og kan bli det igjen.