Giftige fisker i Norge

- Kan være dødelig for enkelte

Tråkker du på denne mens du bader kan du bli alvorlig forgiftet. Her trives Norges «sjømonster» best.

GIFTIG FJESING: Fisken lever langs norskekysten opp til Trondheimsfjorden. Tråkker du på den, kan det bli en svært smertefull opplevelse. For enkelte kan giften fra fjesingen være livstruende. Foto: NTB Scanpix / Stein Johnsen.
GIFTIG FJESING: Fisken lever langs norskekysten opp til Trondheimsfjorden. Tråkker du på den, kan det bli en svært smertefull opplevelse. For enkelte kan giften fra fjesingen være livstruende. Foto: NTB Scanpix / Stein Johnsen. Vis mer

- I Norge har vi ingen fisker eller sjødyr som betrakter oss mennesker som byttedyr. Men vi har en del giftige fiskearter som kan gi oss sterkt ubehag dersom vi kommer i kontakt med dem, sier Anders Jelmert, forsker ved Havforskningsinstituttet.

For noen mennesker kan kontakt med Norges gift-fisker i verste fall være dødelig, ifølge forskeren.

«Sjømonster» langs norskekysten

- Det finnes jo en del personer som er særskilt følsomme for forskjellige påvirkninger som allergener og gifter. Og påvirkninger som er ubehagelige for «normalbefolkningen» kan være dødelig for enkelte, forteller Jelmert.

Den giftigste fisken i norske farvann er fjesing. Den lever langs norskekysten opp til Trondheimsfjorden.

Hvert år utsettes fiskere og badende langs norskekysten for fjesingstikk. Vanligvis skjer dette ved håndtering av fisken eller ved at man trår på fisk som ligger delvis nedgravd i sanden, opplyser Helsenorge.

Fjesing er en 30-40 centimeter lang fisk, grønnlig gyllen med brungrønne striper.

NEDGRAVD I SANDEN: Fjesing liker seg på sandbunnen. Foto: NTB Scanpix / Stein Johnsen.
NEDGRAVD I SANDEN: Fjesing liker seg på sandbunnen. Foto: NTB Scanpix / Stein Johnsen. Vis mer

- Fjesingen har en ganske kraftig gift, og den kan gi svært ubehagelige stikk. Den har en giftpigg foran på ryggfinnen, og en giftpigg rettet bakover fra hvert av gjellelokka, forteller Jelmert.

Piggene til fjesingen er ganske robuste. Det er sjelden de brekker av og sitter igjen, skriver Helsenorge videre. Piggene er imidlertid dekket med et hudlag som kan bli igjen i såret etter stikk. Giften utløses mekanisk ved trykk. Hvis piggen og bindevev/kjertelvev rundt utsettes for trykk, presses giften ut langsetter piggen og inn i stikkanalen.

Ifølge Jelmert gir fjesinggift sterke smerter.

- Med mindre man er overfølsom mot giftstoffer, for eksempel reagerer kraftig på vepse- og bistikk, vil stikk fra fjesingen gi smertefullt ubehag i noen timer etter, sier han.

Behandling ved fjesing-stikk

Er du uheldig og blir stukket av fjesing, bør det såre hudområdet behandles så snart som mulig.

- Den vanligste kjente behandlingen mot fjesingstikk er å varme opp det rammede hudvevet i så varmt vann man klarer, så lenger man klarer, råder Jelmert.

«Teorien» er at kraftig varme skal inaktiverer blandingen av giftstoffer som er i fjesinggiften.

- En mulig forklaring på effekten av varmebehandling kan være at nervesignalene fra skadestedet blir svekket, legger forskeren til.

Giftige nesledyr

Andre fisker i norske farvann som kan gi forgiftninger ved stikk er blant andre skate og havmus.

Elisabet Forsgren, forsker ved Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), forteller imidlertid at det ikke er sannsynlig for mennesker å bli stukket av disse.

- De lever på dypere vann, spesielt havmus, sier hun.

I norskehavet har vi også giftige nesledyr, kanskje bedre kjent som maneter. Badenymfen i oss vil nok svømme raskt av gårde dersom vi observerer en brennmanet i nærheten, som det finnes både røde og blå av. De er ikke farlige for mennesker, men kan som kjent svi ganske ille dersom vi kommer i kontakt med dem.

- I tillegg til disse kan vi kanskje i nær fremtid få den lille klokkemaneten «Pelagia noctiluca». Den kan lage morild om natten, og har nesleceller rundt hele kroppen, også oppe på klokken - i motsetning til andre maneter, forteller Jelmert.

En annen giftskapning som nylig har flyttet inn i norske farvann er «Snakelocks anemone». Den er ikke farlig for mennesker, men nærkontakt med denne sjøanemonen kan gi runde blemmer og sår, og svi på lik grad med brennmanet, opplyser Havforskningsinstituttet.

Når det gjelder sjansen for at man skader seg eller blir og forgiftet av fisk, maneter eller anemone i forbindelse med bading, tror Forsgren at er liten.

- Jeg tror egentlig at den største risikoen for skader ved bading er at man kutter seg på rur eller sklir på alger på badeklippene, avslutter hun.

Lyst til å diskutere?

Besøk vårt debattforum!