Jungeltur i Amazonas

Vi startet i La Paz i Bolivia og tok bussen i tyve timer til en liten jungelby, Rurrenabaque, eller Rurre som den kalles. Nå var det tid for jungeleventyr og pampasopplevelser!Av: Cecilie Løberg

Vi skal oppleve jungelen og startstedet er jungelbyen Rurrenabaque. Veien dit går fra snødekte fjell rundt La Paz ned ”verdens farligste vei”, der det er plass til en buss om gangen og knapt nok det… Langs veien er det mange små kors til minne om alle de som har kjørt utfor her. Vel fremme i Rurre, som byen kalles, bor man meget enkelt mens man venter på å dra på jungeltur. Det er ikke så mye å gjøre, men det finnes et svømmebasseng som koster en bagatell å benytte, og man kan være der en hel dag.

Mygg og andre farlige dyr

Det de fleste gjør er å kombinere jungel og pampas. Vi valgte tre dager på hvert sted, og startet med jungelen. Vi var fem norske (ikke tilfeldig), en tysker og en jøde. Vi ankom leiren etter to timers båttur, og programmet er gåturer i regnskogen, fisking, krokodillejakt på kvelden og ikke å forglemme myggjaging i ordets rette forstand…det er vanvittig mye mygg og vanlig spray hjelper ikke, føles det som.

Amazonas og krokodiller hører sammen... Vis mer

Det er veldig interessant, selv om det ble litt vel interessant for den kvinnelige (og smarte?) delen av selskapet da vi på krokodilleturen om kvelden først så lysende krokodilleøyne på den andre siden av bredden og senere så krokodillespor på vår side av bredden. Det blir ikke bedre av at guidene forteller oss at det er ikke farlig, fordi krokodillene holder seg i vannet om natten fordi de er så redde for jaguar. Jaguar så vi aldri, derimot aper, papegøyer, skilpadder, dådyr og selvfølgelig mygg. Det er morsomt å fiske, selv om vi ikke får noe. Et høydepunkt er da noen av oss ser en grønn, liten slange som visstnok er veldig giftig, guidene blir i hvert fall meget opphisset.

Uten beskyttelse

Pampasturen begynner med en tretimers kjøretur i jeep fra Rurre. Vi ankommer den faste leiren på formiddagen, vi skal sove der den siste kvelden. Nå skal vi oppover elven, og ser etter krokodiller på veien. Vi ser mange, noen på så kort avstand at Asaf, den jødiske turdeltakeren, får det for seg at han skal klappe den. Han rekker å strekke ut armen og da kaster guidene seg over ham samtidig som krokodillen kaster seg rundt og forsvinner, og alle lærer at spise på spansk er comer. Guidene bruker litt tid på å forklare Asaf at krokodillen kunne ha spist armen hans!

Det tar oss tre timer før vi ankommer en ny leir, hvor vi skal sove en natt. Her er det om mulig enda flere mygg, og det er bare å kle på seg og stå inntil leirbålet og være i bevegelse og for all del ikke gå på do. Om kvelden kjører vi sakte langs bredden for å lyse etter krokodiller. Det er en ganske mystisk opplevelse å være langt fra sivilisasjonen og se lysende øyne under elvekrattet og vite at man faktisk ligger og sover uten noe beskyttelse mellom seg og disse dyrene.

Slangejakt!

Dagen etter skal vi på anakondajakt. Vi kjører et stykke oppover elvebredden før vi stopper og begynner å gå ut på pampasen, der det er vi blir fulle av våt leire til knærne, fordi det nettopp har regnet masse. Midt ute på sletten ser vi alligatorer ute i en liten dam, og det er ikke noe gjerde mellom dem og oss. Dette er (den eneste) grunnen til at vi bestemmer oss for å bli med når guiden spør om vi vil stå og vente på ham, eller bli med for å prøve å oppspore en grønn anakonda. Så vi trasker videre, men blir verken spist av alligatorene eller anakondaene, som tydeligvis ikke vil bli fanget akkurat i dag.

Norske helter


Vel tilbake i leiren pakker vi sammen og drar tilbake til den første leiren vi var innom. Der skal vi sove den siste natten. Den kvelden reiser vi inn til en liten by som heter Santa Rosa, hvor guidene tar oss med til det lokale diskoteket, hvor de viser film og spiller åttitalls-musikk samtidig. Selvfølgelig spiller de a-ha.

Dagen etter skal vi fiske piraia, og vi fanger faktisk et par også, som vi steker til lunsj. De er kjempegode. På ettermiddagen er vi tilbake i Rurre, og etter jungelopplevelsene tør vi faktisk å ta bussen opp til La Paz også.